Helt utkjørt av 2-årstrass

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Anerkjenner du? Sier du "ville du så gjerne fylle hele baderomsgulvet med vann? Og så ble du så lei deg for at mamma sa nei"? Det er som oftest det som når inn. Du skrur av det limbiske systemet (hylskrikingen) og skrur på prefrontale cortex igjen, noe som gjør at du når inn til barnet.
Norske foreldre anerkjenner på en absurd måte ved å si "Jeg forstår at du ville fylle hele baderommet med vann, men det kan du ikke" - og det er jo bare løgn. Det er overhodet ikke forståelig og gir ikke barnet noen støtte i følelsene den står i.

 

Utover anerkjennelse må du la barnet føle det har noe makt. Barnet merker at du er irritert og sint. Så det stresser nok ungen din også, han sutrer og hyler for å få kontakt med deg. Er du mye på skjerm? Tar du deg tid til å lese en bok? Lar du han bestemme småting eller prøver du å kontrollere alt? Er det så viktig om han dytter brødskiva si oppi vannglasset sitt (Han utforsker) etc. 

Anonymkode: 8724a...9a8

Helt enig med deg! 100%!

Har noen bokanbefalinger av enormt stor verdi: "Hvordan snakke så barn lytter, og lytte så barn snakker" (eventuelt den engelske enda mer relevante "how to talk so little kids will listen"). Fullstendig gamechangers av noen bøker!

Og deretter the gentle dicipline book (og egentlig alle i "the gentle..." serien - per tema også - like gull).

Og selvsagt Hedvig Montgomerys bøker, enten Foreldremagi, eller enda bedre de aldersspesifikke bøkene, her da relevant med "Barnehageårene". 

Les disse tre, og gjør det som anbefales. Jeg leste slike bøker da min eldste var rundt ett år, og det var fullstendig genialt. Vi har kommet gjennom småbarnsårene med bare unntaksvise raserianfall og sammebrudd, og de som har vært har til dels vært både forventet og nødvendige (man skal jo ikke unngå de store følelsene, de skal jo lære å håndtere de, det er jo målet).  Og spør du meg er den første boka jeg nevner den viktigste. For barn er virkelig bare små mennesker med litt underutviklede hjerner. Behovene deres for å forstå og bli forstått er faktisk rimelig like våre egne. Så når man skjønner hvordan små barn tenker, hva deres behov egentlig er, og finner veien til å kommunisere med dem på deres nivå, så forandrer absolutt alt seg. Og det er skikkelig GØY! Da kan man lære, veilede, oppdra og samtidig ha det for det aller meste fint sammen    

 

Anonymkode: 88ea1...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

"TaR dU dEg TiD tIl Å lESe En BoK" 🙄 

 

altså. Du har mange gode poeng, jeg er egentlig enig med deg. Men den setningen der var bare unødvendig. lese bok? Med en sånn toåring?

Anonymkode: cbfdc...d81

Seriøst?

Bok i fanget er GENIAL tid sammen med barn i denne alderen! Det har vært mine døtres favoritt! 7-åringen, hvis hun er skikkelig lei seg, så vil hun fortsatt at jeg leser for henne i senga. Hennes favoritt-trøst. Det er perfekt for å roe ned, det er fysisk kontakt samtidig, det er TID bare forelder og barn sammen, og et eget lite eventyr for bare oss akkurat nå. Når følelsene har vært store og vanskelige er det et flott anker og vei ut av dem (det vi kaller avledning). Det er GULL!

Så hva i alle dager snakker du om... 

Anonymkode: 88ea1...b0d

[Gjest Abra]

Ta ungen med ut for litt frisk luft. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt mange barn. Det jeg merker er at når de yngste ble 2-3 år og styret på som mest, så hadde jeg ikke så mye tid til å "dukke ned i det". Jeg  hadde andre som skulle ha oppmerksomheten, så da tok jeg to-åringen under armen og gjorde alt det andre. Jeg ga det rett og slett ikke så mye oppmerksomhet. De andre ungene hjalp jo på en måte til, ved at de blir forbilder. Når alle sitter fint ved bordet, og den ene hyler, så får han litt sånn sukk og stønn av de eldre. Litt avledning blir det også. 

Se i barnehagene der de sitter på rekke og rad og oppførerer seg alle 2 åringer. 2 åringen VET at du oller rundt med den, og gir all oppmerksonhet. Bare slutt med det, så blir det raskt en bedre oppførsel. Vær bestemt, snakk med barnet, sett rammer og ikke gi dårlig oppførsel for mye spillerom. 

Anonymkode: 85afc...105

Det handler ikke om dårlig oppførsel men om behovet for regulering fra omsorgspersonene sine. 
I barnehagen er de ikke omgitt av sine tilknytningspersoner, og undertrykker dette behovet til de igjen er sammen med sine.

Jeg sier ikke at du har gjort feil, og ofte så må man bare velge den letteste utveien selv om det kanskje går litt på bekostning av ungens behov. Folk blir det av de fleste uansett😅

[Runnah]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Trekk pusten. 
 

det går over. Og så må du gjøre alt du orker i mellomtiden for å holde ut. Jeg skrek litt i puter. Og turer ut. 
 

hvor er far? Han bør ta like mye støyt som deg. 

Anonymkode: cbfdc...d81

Kan være at han tar mer av jobben enn TS.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig med deg! 100%!

Har noen bokanbefalinger av enormt stor verdi: "Hvordan snakke så barn lytter, og lytte så barn snakker" (eventuelt den engelske enda mer relevante "how to talk so little kids will listen"). Fullstendig gamechangers av noen bøker!

Og deretter the gentle dicipline book (og egentlig alle i "the gentle..." serien - per tema også - like gull).

Og selvsagt Hedvig Montgomerys bøker, enten Foreldremagi, eller enda bedre de aldersspesifikke bøkene, her da relevant med "Barnehageårene". 

Les disse tre, og gjør det som anbefales. Jeg leste slike bøker da min eldste var rundt ett år, og det var fullstendig genialt. Vi har kommet gjennom småbarnsårene med bare unntaksvise raserianfall og sammebrudd, og de som har vært har til dels vært både forventet og nødvendige (man skal jo ikke unngå de store følelsene, de skal jo lære å håndtere de, det er jo målet).  Og spør du meg er den første boka jeg nevner den viktigste. For barn er virkelig bare små mennesker med litt underutviklede hjerner. Behovene deres for å forstå og bli forstått er faktisk rimelig like våre egne. Så når man skjønner hvordan små barn tenker, hva deres behov egentlig er, og finner veien til å kommunisere med dem på deres nivå, så forandrer absolutt alt seg. Og det er skikkelig GØY! Da kan man lære, veilede, oppdra og samtidig ha det for det aller meste fint sammen    

 

Anonymkode: 88ea1...b0d

Bare man er klar over at det ikke nødvendigvis fungerer før barnet er ute av den fasen. Og det betyr ikke at man gjør noe feil som forelder. Et av mine barn bet ikke noe på, hun måtte rett og slett vokse det av seg. Rundt 2-3 år og 5-6 år var heftige perioder. 

Anonymkode: 80a3e...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bare man er klar over at det ikke nødvendigvis fungerer før barnet er ute av den fasen. Og det betyr ikke at man gjør noe feil som forelder. Et av mine barn bet ikke noe på, hun måtte rett og slett vokse det av seg. Rundt 2-3 år og 5-6 år var heftige perioder. 

Anonymkode: 80a3e...89a

Hva mener du? Ingenting skal bite på ungene. Du skal ikke trylle det vekk. Du skal bare stå i det og vise empati og kjærlighet. 

Anonymkode: 8724a...9a8

[AnonymBruker]

Føler med deg. Trassen startet for oss da han var 2 år, holdt på å knekke med helt i fjor høst da det var meltdowns hele dagen lang. Kunne hyle i 40 minutter i strekk og ingenting hjalp. Han har enda ganske heftige utbrudd ett år senere så vi er enda ikke over, men det er litt bedre nå.

Det som funket best for oss er rutiner, rutiner, rutiner. Det der Hedvig Montgomery greia med å la dem velge "vil du ha den gule eller blå koppen" fungerer overhodet ikke på vårt barn. Får han valg blir det altså så mye styr. Kjipt å måtte være så rigid, men det er eneste måten å komme oss gjennom dagen på er å ikke la ham få noen valg når det kommer til det praktiske i hverdagen.

Det er stor forskjell på barn og jeg har følt meg så mislykka når jeg har vært helt på felgen og andre bagatelliserer situasjonen med at det er normalt og "alle barn går gjennom dette", men noen barn har mye større og voldsomme utbrudd enn andre. En venninne av meg fikk nesten hakeslepp da hun "endelig" var vitne til et utbrudd. Da unnskyldte hun seg fordi hun ikke hadde skjønt hvor voldsomme utbruddene var. 

Hold ut og gjør det som funker. Vi pratet litt med helsesykepleier og fikk noen konkrete råd.

Anonymkode: 6621d...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva mener du? Ingenting skal bite på ungene. Du skal ikke trylle det vekk. Du skal bare stå i det og vise empati og kjærlighet. 

Anonymkode: 8724a...9a8

Selvfølgelig vet jeg det. 

Anonymkode: 80a3e...89a