Helt utkjørt av 2-årstrass

[AnonymBruker]

Hva gjør dere andre for å beholde roen??

Jeg er så sliten av å være irritert og sint hele dagen. Og forsøke å ikke vise det til toåringen, men sette grenser og avlede. For han gjør Jo bare ting han ikke har lov til non stop! Og sutrer og hyler. Sutrer og hyler hele dagen og oppfører seg ikke bra. Jeg føler det er aldri fem minutter med fred og ro og å få samlet seg før han maser om å gjøre noe han ikke skal, sånn at jeg må si nei IGJEN og hylinga begynner. Noen tips???

Anonymkode: aa8d2...55a

[AnonymBruker]

Trekk pusten. 
 

det går over. Og så må du gjøre alt du orker i mellomtiden for å holde ut. Jeg skrek litt i puter. Og turer ut. 
 

hvor er far? Han bør ta like mye støyt som deg. 

Anonymkode: cbfdc...d81

[Durancell]

Det er en slitsom fase, som de de fleste andre aldre på ungene🤪 Hold ut. Prøv å lad opp mens ungen er i barnehagen. Er han ikke der, så er det på tide. Få avlastning av besteforeldre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også ryddet unna mye, altså rett og slett barnesikret huset. Ikke la ting han kan ødelegge stå fremme. 
 

ta bort stoler om han klatrer opp. Sperr av trappen. Fjern veden om han tygger på den. Steng av kjøkkenskuffer om han vil leke med kniver. Lås dørene om han prøver gå ut. Her hadde vi en periode med sofaputene mye på gulvet. Der kunne han hvert fall herje. Og så var vi MYE ute. Kom deg ut, du kan ikke sitte inne en hel dag med en toåring. Skaff deg ordentlig regntøy og bli med ut. 

Anonymkode: cbfdc...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva gjør dere andre for å beholde roen??

Jeg er så sliten av å være irritert og sint hele dagen. Og forsøke å ikke vise det til toåringen, men sette grenser og avlede. For han gjør Jo bare ting han ikke har lov til non stop! Og sutrer og hyler. Sutrer og hyler hele dagen og oppfører seg ikke bra. Jeg føler det er aldri fem minutter med fred og ro og å få samlet seg før han maser om å gjøre noe han ikke skal, sånn at jeg må si nei IGJEN og hylinga begynner. Noen tips???

Anonymkode: aa8d2...55a

Anerkjenner du? Sier du "ville du så gjerne fylle hele baderomsgulvet med vann? Og så ble du så lei deg for at mamma sa nei"? Det er som oftest det som når inn. Du skrur av det limbiske systemet (hylskrikingen) og skrur på prefrontale cortex igjen, noe som gjør at du når inn til barnet.
Norske foreldre anerkjenner på en absurd måte ved å si "Jeg forstår at du ville fylle hele baderommet med vann, men det kan du ikke" - og det er jo bare løgn. Det er overhodet ikke forståelig og gir ikke barnet noen støtte i følelsene den står i.

 

Utover anerkjennelse må du la barnet føle det har noe makt. Barnet merker at du er irritert og sint. Så det stresser nok ungen din også, han sutrer og hyler for å få kontakt med deg. Er du mye på skjerm? Tar du deg tid til å lese en bok? Lar du han bestemme småting eller prøver du å kontrollere alt? Er det så viktig om han dytter brødskiva si oppi vannglasset sitt (Han utforsker) etc. 

Anonymkode: 8724a...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva gjør dere andre for å beholde roen??

Jeg er så sliten av å være irritert og sint hele dagen. Og forsøke å ikke vise det til toåringen, men sette grenser og avlede. For han gjør Jo bare ting han ikke har lov til non stop! Og sutrer og hyler. Sutrer og hyler hele dagen og oppfører seg ikke bra. Jeg føler det er aldri fem minutter med fred og ro og å få samlet seg før han maser om å gjøre noe han ikke skal, sånn at jeg må si nei IGJEN og hylinga begynner. Noen tips???

Anonymkode: aa8d2...55a

Omstilling i ditt eget hode. 

Det er en sunn utvikling for selvstendighet. Velg ut viktige grenser og vær konsekvent. Tål barnet ditt. Se om du forventer for mye, kanskje la barnet bestemme noe. 

Hilsen mor med 3 sønner 1.5 år - 8 år

Anonymkode: 67927...e54

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anerkjenner du? Sier du "ville du så gjerne fylle hele baderomsgulvet med vann? Og så ble du så lei deg for at mamma sa nei"? Det er som oftest det som når inn. Du skrur av det limbiske systemet (hylskrikingen) og skrur på prefrontale cortex igjen, noe som gjør at du når inn til barnet.
Norske foreldre anerkjenner på en absurd måte ved å si "Jeg forstår at du ville fylle hele baderommet med vann, men det kan du ikke" - og det er jo bare løgn. Det er overhodet ikke forståelig og gir ikke barnet noen støtte i følelsene den står i.

 

Utover anerkjennelse må du la barnet føle det har noe makt. Barnet merker at du er irritert og sint. Så det stresser nok ungen din også, han sutrer og hyler for å få kontakt med deg. Er du mye på skjerm? Tar du deg tid til å lese en bok? Lar du han bestemme småting eller prøver du å kontrollere alt? Er det så viktig om han dytter brødskiva si oppi vannglasset sitt (Han utforsker) etc. 

Anonymkode: 8724a...9a8

"TaR dU dEg TiD tIl Å lESe En BoK" 🙄 

 

altså. Du har mange gode poeng, jeg er egentlig enig med deg. Men den setningen der var bare unødvendig. lese bok? Med en sånn toåring?

Anonymkode: cbfdc...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

"TaR dU dEg TiD tIl Å lESe En BoK" 🙄 

 

altså. Du har mange gode poeng, jeg er egentlig enig med deg. Men den setningen der var bare unødvendig. lese bok? Med en sånn toåring?

Anonymkode: cbfdc...d81

Kødder du? Er dette et trolleinnlegg? 

Anonymkode: 8724a...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

"TaR dU dEg TiD tIl Å lESe En BoK" 🙄 

 

altså. Du har mange gode poeng, jeg er egentlig enig med deg. Men den setningen der var bare unødvendig. lese bok? Med en sånn toåring?

Anonymkode: cbfdc...d81

Det finnes masse bøker for barn i 1-2-årsalderen. Våre barn har elsket nærheten og roen ved å sitte inntil oss og lese bøker siden de var små. Tror du ikke man kan lese bøker for en 2-åring? Dette er det rareste innlegget jeg har sett. Jeg er faktisk helt satt ut og paff over hvor nedlatende du ble og over at du ikke kan ha sett for deg at man kan lese bøker for så små?

Vi har hatt go'boken-abonnement på de minste fra 1 år, det var stor stas da bøkene kom i posten. Fra de var babyer til litt over 1 år satt de urolig og slo igjen boka og ville mest røre boka. Men fra 1,5-2 års alder har de fått utrolig god nytte av å kunne få ro og fred ved å lese bøker, man får en fin stund sammen, barnet roer seg. Vi har lest bøker på f.eks. bussen da barnet var 1,5 år, når reisen har vært for lang etc. 

Utrolig trist og nedverdigende svar du skrev. Siden du ikke har startet tråden engang så skjønner jeg ikke hvorfor du skriver det der.
Det sier jo så klart mer om deg, men allikevel. Trist for dine eventuelle barn å ikke ha en mor som leser for dem.

Anonymkode: 8724a...9a8

[frøkna]

Små barn er lette å avlede til noe annet, gjør barnet oppmerksom på noe annet rundt dere. 

[AnonymBruker]

Det er sinnsykt slitsomt. Er alene, og det var vanvittig krevende i den alderen. Var ikke alltid den beste mammaen. Trøsten jeg brukte var at det er veldig sunt å være viljesterk. Hun lærte masse. Men hun hadde ofte meltdowns på opp til 1 time fordi jeg sa nei til noe. Det mest krevende er å regulere seg selv! Jeg lærte masse om selvregulering i den perioden, og det har hjulpet meg videre i foreldreskapet. Nå har jeg flere teknikker for å ha sinnet mitt under kontroll. Går og tar et glasss vann og puster sakte (umulig når ungen springer etter deg, hyler og klamrer seg fast i deg). Det aller beste var å si ut høyt at jeg var sint. "Nå er jeg så sint at jeg må gå ut littegrann". Etterhvert begynte jeg å "riste" ut sinnet. Riste på hodet og hele kroppen. Da blir det plutselig litt morsomt og sinnet føles ikke så stort. 

Men ja, jeg har vært der at jeg har sittet og hulkegrått på kjøkkengulvet i fortvilelse, mens ungen hyler i et annet rom. 

Mantraet må være at dette ikke er for alltid. Det er helt normalt, og du trenger ikke å være redd for at ungen din skal oppføre seg sånn når han blir stor. Nå er min nettopp fylt 4 og det er lenge siden jeg har følt meg så fortvila. Min unge blir fortsatt sint, har kjempevilje, men hun tåler bedre nei og har ikke timelange meltdowns lenger. Det er mye lettere å trøste henne også. 

Anonymkode: 7b74d...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det finnes masse bøker for barn i 1-2-årsalderen. Våre barn har elsket nærheten og roen ved å sitte inntil oss og lese bøker siden de var små. Tror du ikke man kan lese bøker for en 2-åring? Dette er det rareste innlegget jeg har sett. Jeg er faktisk helt satt ut og paff over hvor nedlatende du ble og over at du ikke kan ha sett for deg at man kan lese bøker for så små?

Vi har hatt go'boken-abonnement på de minste fra 1 år, det var stor stas da bøkene kom i posten. Fra de var babyer til litt over 1 år satt de urolig og slo igjen boka og ville mest røre boka. Men fra 1,5-2 års alder har de fått utrolig god nytte av å kunne få ro og fred ved å lese bøker, man får en fin stund sammen, barnet roer seg. Vi har lest bøker på f.eks. bussen da barnet var 1,5 år, når reisen har vært for lang etc. 

Utrolig trist og nedverdigende svar du skrev. Siden du ikke har startet tråden engang så skjønner jeg ikke hvorfor du skriver det der.
Det sier jo så klart mer om deg, men allikevel. Trist for dine eventuelle barn å ikke ha en mor som leser for dem.

Anonymkode: 8724a...9a8

Herregud! 😂 det var jo ikke snakk om å lese FOR toåringen, men at hun som mor ikke skal sitte på skjerm men heller lese en bok ved siden av en turbo-toåring! 

 

jeg går selvfølgelig ut fra at hun leser bøker for toåringen sin!!!

Anonymkode: cbfdc...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud! 😂 det var jo ikke snakk om å lese FOR toåringen, men at hun som mor ikke skal sitte på skjerm men heller lese en bok ved siden av en turbo-toåring! 

 

jeg går selvfølgelig ut fra at hun leser bøker for toåringen sin!!!

Anonymkode: cbfdc...d81

Så du misforstod fullstendig. 

Anonymkode: 8724a...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sinnsykt slitsomt. Er alene, og det var vanvittig krevende i den alderen. Var ikke alltid den beste mammaen. Trøsten jeg brukte var at det er veldig sunt å være viljesterk. Hun lærte masse. Men hun hadde ofte meltdowns på opp til 1 time fordi jeg sa nei til noe. Det mest krevende er å regulere seg selv! Jeg lærte masse om selvregulering i den perioden, og det har hjulpet meg videre i foreldreskapet. Nå har jeg flere teknikker for å ha sinnet mitt under kontroll. Går og tar et glasss vann og puster sakte (umulig når ungen springer etter deg, hyler og klamrer seg fast i deg). Det aller beste var å si ut høyt at jeg var sint. "Nå er jeg så sint at jeg må gå ut littegrann". Etterhvert begynte jeg å "riste" ut sinnet. Riste på hodet og hele kroppen. Da blir det plutselig litt morsomt og sinnet føles ikke så stort. 

Men ja, jeg har vært der at jeg har sittet og hulkegrått på kjøkkengulvet i fortvilelse, mens ungen hyler i et annet rom. 

Mantraet må være at dette ikke er for alltid. Det er helt normalt, og du trenger ikke å være redd for at ungen din skal oppføre seg sånn når han blir stor. Nå er min nettopp fylt 4 og det er lenge siden jeg har følt meg så fortvila. Min unge blir fortsatt sint, har kjempevilje, men hun tåler bedre nei og har ikke timelange meltdowns lenger. Det er mye lettere å trøste henne også. 

Anonymkode: 7b74d...4a3

Det er ikke vanlig med meltdowns opptil 1 time. Vi som foreldre må gi barna våre verktøy til å også komme seg ut av følsenene de står i. Anbefaler å lese boka Hjerteforeldre av Gottman. 

Anonymkode: 8724a...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke vanlig med meltdowns opptil 1 time. Vi som foreldre må gi barna våre verktøy til å også komme seg ut av følsenene de står i. Anbefaler å lese boka Hjerteforeldre av Gottman. 

Anonymkode: 8724a...9a8

Jeg har lest masse og oppsøkt eksperter pga av dette. 

For mitt barn var det knytta til smokken. Når hun slutta med smokk slutta også de lange meltdowns etter noen uker uten. Hun måtte lære å regulere seg uten smokken. Hun var ikke mottakelig for trøst, fysisk kontakt eller noen form for kontakt under disse meltdowns. Sa jeg et ord eller rørte jeg henne, ble det bare enda verre. Det minner om det som kalles affektanfall. Heldigvis får hun ikke det nå lenger. 

Anonymkode: 7b74d...4a3

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hva gjør dere andre for å beholde roen??

Jeg er så sliten av å være irritert og sint hele dagen. Og forsøke å ikke vise det til toåringen, men sette grenser og avlede. For han gjør Jo bare ting han ikke har lov til non stop! Og sutrer og hyler. Sutrer og hyler hele dagen og oppfører seg ikke bra. Jeg føler det er aldri fem minutter med fred og ro og å få samlet seg før han maser om å gjøre noe han ikke skal, sånn at jeg må si nei IGJEN og hylinga begynner. Noen tips???

Anonymkode: aa8d2...55a

Det du må endre på, er først og fremst egen innstilling. 
Hvorfor går du rundt og er irritert og sint konstant?  
Jobben din er å samregulere barnet ditt. Det har en hjerne under utvikling, og toåringer styres stort sett av følelser og veldig lite fornuft. 
Det har absolutt ingenting med deg å gjøre i det hele tatt. 
Du skal regulere barnets følelser slik at det gradvis lærer å håndtere disse. 
Du skal sette rammene, og være en bestemt men rolig voksen. 
Når barnet får emosjonelt sammenbrudd, så roer du ned barnet først. Hold det, trøst det. 
Når barnet er roligere, kan du anerkjenne. 
«Jeg skjønner at du ville sånn og sånn. Men da blir det sånn og sånn.» Så avleder du og tar styringen- « Nå skal mamma hjelpe deg med dette, så skal vi sette oss i bilen og kjøre. Vil du holde meg i handa?»

Du kan finne mange gode råd både i bøker og på nett i hvordan håndtere småunger. Det vil hjelpe både deg og barnet. 
Lykke til 🤞🏻 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er sinnsykt slitsomt. Er alene, og det var vanvittig krevende i den alderen. Var ikke alltid den beste mammaen. Trøsten jeg brukte var at det er veldig sunt å være viljesterk. Hun lærte masse. Men hun hadde ofte meltdowns på opp til 1 time fordi jeg sa nei til noe. Det mest krevende er å regulere seg selv! Jeg lærte masse om selvregulering i den perioden, og det har hjulpet meg videre i foreldreskapet. Nå har jeg flere teknikker for å ha sinnet mitt under kontroll. Går og tar et glasss vann og puster sakte (umulig når ungen springer etter deg, hyler og klamrer seg fast i deg). Det aller beste var å si ut høyt at jeg var sint. "Nå er jeg så sint at jeg må gå ut littegrann". Etterhvert begynte jeg å "riste" ut sinnet. Riste på hodet og hele kroppen. Da blir det plutselig litt morsomt og sinnet føles ikke så stort. 

Men ja, jeg har vært der at jeg har sittet og hulkegrått på kjøkkengulvet i fortvilelse, mens ungen hyler i et annet rom. 

Mantraet må være at dette ikke er for alltid. Det er helt normalt, og du trenger ikke å være redd for at ungen din skal oppføre seg sånn når han blir stor. Nå er min nettopp fylt 4 og det er lenge siden jeg har følt meg så fortvila. Min unge blir fortsatt sint, har kjempevilje, men hun tåler bedre nei og har ikke timelange meltdowns lenger. Det er mye lettere å trøste henne også. 

Anonymkode: 7b74d...4a3

Jeg har en gutt (som er stor nå) som alltid har vært veldig rolig, så jeg tror jeg ville blitt livredd hvis jeg hadde fått en som dette! Det høres ut som altfor mye sinne 😱

Anonymkode: 4566b...eca

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange barn. Det jeg merker er at når de yngste ble 2-3 år og styret på som mest, så hadde jeg ikke så mye tid til å "dukke ned i det". Jeg  hadde andre som skulle ha oppmerksomheten, så da tok jeg to-åringen under armen og gjorde alt det andre. Jeg ga det rett og slett ikke så mye oppmerksomhet. De andre ungene hjalp jo på en måte til, ved at de blir forbilder. Når alle sitter fint ved bordet, og den ene hyler, så får han litt sånn sukk og stønn av de eldre. Litt avledning blir det også. 

Se i barnehagene der de sitter på rekke og rad og oppførerer seg alle 2 åringer. 2 åringen VET at du oller rundt med den, og gir all oppmerksonhet. Bare slutt med det, så blir det raskt en bedre oppførsel. Vær bestemt, snakk med barnet, sett rammer og ikke gi dårlig oppførsel for mye spillerom. 

Anonymkode: 85afc...105

[Uanonym bruker]

Hvordan ser hverdagene deres ut? Både for lite (kjeder seg) og for mye aktiviteter (overstimulert) kan skape slik oppførsel hos barna. Det gjelder å finne en balanse. Mange foreldre i dag har et voldsomt program i hverdagen, både for seg selv og barna sine, med både lekeavtaler og fritidsaktiviteter helt fra barna er bittesmå, og trening, venner og hobbyer for seg selv, gjerne samtidig som de jobber fullt og pusser opp huset  Er du en av disse, bør du vurdere å roe ned et hakk eller ti. Småbarnsperioden er kort, den varer ikke evig, og det er helt greit å ikke ha fullt fokus på trening eller selvrealisering akkurat nå. 

[AnonymBruker]

Det går heldigvis over. Tålmodighet er en dyd. Jeg vet det ikke hjelper, men i fremtiden er sjansen stor for at du kommer til å savne den fasen.

Anonymkode: 68c77...d97