kjernejournal - nekter helsehjelp

[AnonymBruker]

Han vil selv bestemmer over egen kropp og behandling, jeg ser virkelig ikke et problem her.

Anonymkode: 13d8a...f12

[AnonymBruker]

Hadde vurdert det som skremmende at mannen min var så lite rasjonell at han tok én person sin erfaring som fasit på alt her i livet, uten å ta høyde for hvor mye godt disse tiltakene kan gjøre. En enkel sjel dette her. 

Anonymkode: 4b572...b1d

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme. Men min var i en alvorlig ulykke. Han ble hastet inn på sykehuset og ble innlagt. Når jeg kom på sykehuset så nektet han epidural. Legen ønsket å sette inn det slik at dem kunne gi han lettere smertelindring. Når legen gikk ut så sa jeg hvorfor i allverden vil du ikke ha det? Du er helt knust på hele siden. Masse brudd. Punktert lunge. Nei han så hvordan jeg hadde det når jeg skulle ha keisersnitt. Den funka ikke og han ville ikke ha det slik som jeg hadde det. Men kjære deg. Dette er noe helt annet. Til meg så var det hast. Dem hadde det travelt. Legene ble litt stresset. Ikke lik situasjon i hele tatt. Hver så snill og ta i mot hjelp no. Du kommer deg mye fortere enn hvis du skal ligge her og ha det så vondt. Det gikk opp for meg at herregud. Fødselen var jo dramatisk for oss begge. Vi har aldri snakket om hvordan han hadde det oppi det. Bare ungen. For meg så var jeg jo ikke så til stede så ingen dramatikk for meg. Men for han som sto å så at jeg svevde mellom liv og død. Men også ungen som svevde. Vi snakka endelig ut om det.  Dette hadde han sittet med i 20 år. Han tok imot hjelp da. Det løste en del ting i hans hode da. Så jeg tenker hvis han har en erfaring med ene kompisen så forstår jeg at han kanskje har fått slike tanker. Trur dere må bare snakke og snakke sammen. Mange ganger. Slik at han forstår litt mere

Anonymkode: 883df...2d7

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er glad i han og derfor ønsker legene skal gjøre alt i sin makt for at han skal overleve om det skulle skje noe. Men det er faktisk rettslig slik at han selvsagt kan velge selv om han ønsker livreddende behandling eller ei. Det skal du respektere og iallefall ikke ta kontakt med legen hans som kun har utført akkurat det han skal, nemlig å sørge for at pasienten får det slik han ønsker dersom det skulle komme til stykket..

Anonymkode: c6222...26c

[AnonymBruker]

Dette er så klink irrasjonelt og over i det (psykisk) sykelige at jeg tviler på at helsepersonell hadde strevet særlig med å vurdere for og imot. Han hadde fått nødvendig hjelp og ingen hadde i ettertid konkludert med at det var galt. Så er det selvfølgelig leit at han da ville ønsket å sultestreike seg til døde i våken tilstand, men mannen er jo åpenbart alvorlig psykisk syk fremfor bare sta, så spørs om man ikke hadde overstyrt det ønsket også. 

Anonymkode: f91e9...1f2

[AnonymBruker]

Synes egentlig det er litt vanskelig å skjønne hva mener. Forstår jeg rett at hvis noe tilstøter han så vil han dø? Selv om han kunne overlevd uten men. Og hvis han våkner opp så skal han sultestreike seg til døde. Det er jo isåfall en veldig uvanlig mening.

Synes det er et voldsomt oppheng i urinkateter som egentlig er en bagatell i den store sammenhengen. Urinretensjon er nevnt, det brukes også som monotereing av diurese som er et viktig parameter på en intensivavdeling. 
 

Jeg ville gått i dybden på dette. Oppsøker aldri lege, helseangst? Uforholdsmessig frykt etter hørt historie fra venn ? 

Anonymkode: f6c98...e5a

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det høres ut som en psykisk syk person som går til legen for at dette skal skrives i kjernejournalen.

Anonymkode: 5fa47...fde

[AnonymBruker]

Jeg har brukt litt tid innimellom arbeidet mitt i løpet av dagen i dag til å søke litt på nett om dette med å nekte blodoverføring, og kom over blant annet noe om en tilsynssak fra helsetilsynet. Jeg har lagt ved link til saken om andre vil lese selv. Der står det blant annet at helsepersonell i utgangspunktet ikke har anledning til å overprøve pasientens beslutning. Det står også at ved akutte hendelser hvor pasienten er bevisstløs og der finnes opplysninger om at pasienten nekter blod, så skal dette etterfølges. Videre skriver helsetilsynet at det sentrale for helsepersonellet er at helsehjelpen planlegges slik at det så langt som mulig unngås at man havner i en situasjon hvor blodoverføring er eneste utvei for å redde liv. 

Jeg klarte ikke å finne noe særlig om dette med å nekte å bli lagt i koma. Men jeg ser jo i den tilsynssaken at de også skriver at helsehjelp som blir gitt uten samtykke i utgangspunktet ikke er tillatt, og siden mannen min har det i kjernejournalen at han ikke skal legges i koma uansett hva så blir det vel gjerne ulovlig å gjøre det.

Det med at mannen min ikke vil ha selve urinkateteret uten han selv har samtykket er det minste av problemene slik jeg ser det. For før eller senere så kommer det vel ut på en eller annen måte, og hvis ikke så kan jeg jo be dem ta på ham en bleie og så kan jeg presse ham hardt på magen 🙂 

Jeg tenker jeg skal forsøke så godt jeg klarer i helgen når vi begge har fri å pense en eller annen samtale inn i riktig retning slik at det på en måte blir litt naturlig å snakke om valgene han har tatt. 

https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/tilsynsmelding/2013/retten_pasientar_har_nekte_behandling.pdf

Anonymkode: e81b9...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2025 den 17.39):

Han vil selv bestemmer over egen kropp og behandling, jeg ser virkelig ikke et problem her.

Anonymkode: 13d8a...f12

Ja, du tenker at mannen til TS eksisterer i et vakuum? Han gjør jo ikke det. Det er ikke så enkelt at alle som har partner som de deler livet sitt med bare kan gjøre hva som helst de vil fordi de bestemmer over egen kropp og partner ikke skal bry seg noen ting om det. Det har stor påvirkning på dem og deres liv sammen, ikke sant. Det er ikke et ikke-problem. Man har et visst ansvar ovenfor den man velger å dele livet med.

Anonymkode: 7f016...bbf

[AnonymBruker]

Høres ut som han har paranoid eller religiøs.

Anonymkode: b9f8f...94f

[AnonymBruker]

Dere må jo snakke om det. 

 

Jeg for min del, dersom standpunktet ikke hadde endret seg, hadde nok valgt å gå fra ekteskapet, da vi hadde hatt såpass forskjellige verdier i forhold til å kjempe for hverandre/ville leve. Men det er meg og mitt standpunkt i det hele. 

Ja, mannen til ts bestemmer absolutt over seg selv. Men så er man to i et ekteskap da. 

Anonymkode: fe072...5e2

[Biloba]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2025 den 18.12):

 men mannen er jo åpenbart alvorlig psykisk syk fremfor bare sta, så spørs om man ikke hadde overstyrt det ønsket også. 

Anonymkode: f91e9...1f2

Han er ikke åpenbart alvorlig psykisk syk, selv om avgjørelsene hams fremstår irrasjonelle.

Legen må ha vurdert om han hadde samtykkekompetanse da disse beslutningene ble ført i kjernejournal. 

[Biloba]

Ts, han er ganske langt utpå viddene. Han skal sultestreike seg til døde i etterkant på trass hvis livet hans har blitt reddet?

Ved f.eks overlevd hjertestans er det ofte nødvendig med nedkjøling og kunstig koma for å redusere hjerneskade etter oksygenmangel. Skal han da ligge der uten best mulig behandling og få en dårligere hjernefunksjon fordi han nekter å få en gummislange i urinrøret? Og forverre skade ytterligere ved å ikke få nødvendig blodoverføring (f.eks etter ulykke), slik at han har halv blodmengde til å forsyne hjernen og andre viktige organer med oksygen og næringsstoffer?

Å ikke ta imot best mulig behandling i en akuttsituasjon kan fort bli å bli behandlingstrengende og/eller pleietrengende resten av livet. 

Her er det bare å prøve å realitetsorientere på hva som er det minste ondet i alvorlige helsesituasjoner.

De innskrenkningene hans hadde vært en dealbreaker for meg, rett og slett. Hans valg, ja, men likefullt valg som diskvalifiserer til å være livsledsager og far til mine barn. 

[AnonymBruker]

Klarte å få samtalene inn på temaet litt her og litt der gjennom helgen. Det var praten med kameraten hans som hadde satt ham på ideen om dette, men at han hadde fått fastlegen sin til å legge inn det han selv ønsket og ikke det kameraten hadde gjort. Arbeidsulykken til kameraten hadde sendt ham til sykehuset hvor han hadde endt opp med å bli lagt i koma, og ut fra det mannen min forteller hadde han forsøkt å yte motstand uten å få gehør for det. Men det var i år, ikke for mange år siden som jeg trodde, at han hadde fått legen sin til å legge inn ønskene sine i kjernejournalen. Slik mannen min sa det så hadde kameraten fått noen tips om hvordan han kunne forsøke å hindre dette fra å hende igjen. For mannen min sin del, slik han ordlegger seg selv, er der ingen dramatikk i at han aldri går til lege. Han har aldri følt på seg at der var noe behov for å gå til lege sier han.

Mannen min ønsker ikke å dø før tiden men han ønsker heller ikke å ende opp som handikappet, pleietrengende eller noe slikt om noe skulle hende, så derfor ønsker han å kunne ha en bakdør ut av det om så skulle være og at dette gir ham en form for ro i kroppen. Han trodde at jeg hadde forstått det slik som han tenkte det når han viste meg kjernejournalen sin og forklarte. Å bli lagt i koma uten selv å si ja til det, ønsker han ikke. Han vil ha mulighet til å bestemme over seg selv og hva som skjer. Å nekte urinkateter, og i tillegg nekte blodoverføring hvis han blir lagt i koma eller får urinkateter, sier han er buffere opp mot "bakdøren" han snakker om. Selv om han har sagt nei til kateter så tar han det for gitt at dette vil bli sett bort fra. I tillegg så kan sykehus også starte med blodoverføring selv om dette gjøres slik at det går imot det han har skrevet i kjernejournalen. Sykehuset kan velge å tvile på hans overbevisning siden nektelsen kun gjelder for noen ting. Hvis sykehuset gjør disse tingene, så kommer de nok også til å se bort fra det som han har fått skrevet om at han da nekter å motta næring og væske. Det blir visst da nøkkelen til bakdøren hans som han sa nesten litt triumferende. Så hvis hans framtidige utsikt da er å bli handikappet, pleietrengende eller noe slikt, så kan han gå i gang med sultestreik hvor han nekter å få næring og væske. Sykehuset har da ingen rettslig mulighet til å nekte ham dette ut fra hva som allerede står i kjernejournalen og som de selv "overkjørte" ham på. På grunn av smertestillende medikamenter så vil han heller ikke kjenne smerter og uten væske vil han sovne inn raskt siden sykehuset ikke har lov til å gripe inn i en pågående sultestreik. Han er enig i at måten dette står på i kjernejournalen virker temmelig brutal og fælt. Men det var hensikten. Jo mer brutalt, jo bedre er det for å få det til å framstå slik han ønsker hvis bakdøren trengs. Men, han innrømmer at valgene hans også kan få utilsiktete konsekvenser. Utover koma er det derfor lagt opp til at forutsetningen er at han er bevisst.   

På en måte blir jeg litt beroliget, men på annen måte ikke. Vanskelig å forklare. Jeg er jo glad for at han ikke har tenkt å legge seg ned å dø hvis han brekker et bein eller må ha en operasjon. Det som bekymrer meg er jo om hva som skjer hvis han havner akutt på sykehuset og dette egentlig ville gått bra, men så blir han fly forbannet på sykehuset, hva kommer til å hende da. 

PS: har ingen tanker om å gå fra mannen min selv om vi har forskjellig syn på dette  

 

Anonymkode: e81b9...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klarte å få samtalene inn på temaet litt her og litt der gjennom helgen. Det var praten med kameraten hans som hadde satt ham på ideen om dette, men at han hadde fått fastlegen sin til å legge inn det han selv ønsket og ikke det kameraten hadde gjort. Arbeidsulykken til kameraten hadde sendt ham til sykehuset hvor han hadde endt opp med å bli lagt i koma, og ut fra det mannen min forteller hadde han forsøkt å yte motstand uten å få gehør for det. Men det var i år, ikke for mange år siden som jeg trodde, at han hadde fått legen sin til å legge inn ønskene sine i kjernejournalen. Slik mannen min sa det så hadde kameraten fått noen tips om hvordan han kunne forsøke å hindre dette fra å hende igjen. For mannen min sin del, slik han ordlegger seg selv, er der ingen dramatikk i at han aldri går til lege. Han har aldri følt på seg at der var noe behov for å gå til lege sier han.

Mannen min ønsker ikke å dø før tiden men han ønsker heller ikke å ende opp som handikappet, pleietrengende eller noe slikt om noe skulle hende, så derfor ønsker han å kunne ha en bakdør ut av det om så skulle være og at dette gir ham en form for ro i kroppen. Han trodde at jeg hadde forstått det slik som han tenkte det når han viste meg kjernejournalen sin og forklarte. Å bli lagt i koma uten selv å si ja til det, ønsker han ikke. Han vil ha mulighet til å bestemme over seg selv og hva som skjer. Å nekte urinkateter, og i tillegg nekte blodoverføring hvis han blir lagt i koma eller får urinkateter, sier han er buffere opp mot "bakdøren" han snakker om. Selv om han har sagt nei til kateter så tar han det for gitt at dette vil bli sett bort fra. I tillegg så kan sykehus også starte med blodoverføring selv om dette gjøres slik at det går imot det han har skrevet i kjernejournalen. Sykehuset kan velge å tvile på hans overbevisning siden nektelsen kun gjelder for noen ting. Hvis sykehuset gjør disse tingene, så kommer de nok også til å se bort fra det som han har fått skrevet om at han da nekter å motta næring og væske. Det blir visst da nøkkelen til bakdøren hans som han sa nesten litt triumferende. Så hvis hans framtidige utsikt da er å bli handikappet, pleietrengende eller noe slikt, så kan han gå i gang med sultestreik hvor han nekter å få næring og væske. Sykehuset har da ingen rettslig mulighet til å nekte ham dette ut fra hva som allerede står i kjernejournalen og som de selv "overkjørte" ham på. På grunn av smertestillende medikamenter så vil han heller ikke kjenne smerter og uten væske vil han sovne inn raskt siden sykehuset ikke har lov til å gripe inn i en pågående sultestreik. Han er enig i at måten dette står på i kjernejournalen virker temmelig brutal og fælt. Men det var hensikten. Jo mer brutalt, jo bedre er det for å få det til å framstå slik han ønsker hvis bakdøren trengs. Men, han innrømmer at valgene hans også kan få utilsiktete konsekvenser. Utover koma er det derfor lagt opp til at forutsetningen er at han er bevisst.   

På en måte blir jeg litt beroliget, men på annen måte ikke. Vanskelig å forklare. Jeg er jo glad for at han ikke har tenkt å legge seg ned å dø hvis han brekker et bein eller må ha en operasjon. Det som bekymrer meg er jo om hva som skjer hvis han havner akutt på sykehuset og dette egentlig ville gått bra, men så blir han fly forbannet på sykehuset, hva kommer til å hende da. 

PS: har ingen tanker om å gå fra mannen min selv om vi har forskjellig syn på dette  

 

Anonymkode: e81b9...a70

Han har på ingen måte etter min mening klart å formidle dette i kjernejournalen. Det er mange ulike scenarioer som kan ende i bevisstløshet og behov for akutt behandling, operasjon og intensivbehandling. Hjertestans, hjerneblødning, trafikkulykke osv. Han tar ikke høyde for at det faktisk kan gå bra, men har satt svært store begrensinger på sin egen behandling. Når essensen egentlig er at han ikke vil ende opp pleietrengende på et sykehjem, forståelig nok. 

Anonymkode: f6c98...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Klarte å få samtalene inn på temaet litt her og litt der gjennom helgen. Det var praten med kameraten hans som hadde satt ham på ideen om dette, men at han hadde fått fastlegen sin til å legge inn det han selv ønsket og ikke det kameraten hadde gjort. Arbeidsulykken til kameraten hadde sendt ham til sykehuset hvor han hadde endt opp med å bli lagt i koma, og ut fra det mannen min forteller hadde han forsøkt å yte motstand uten å få gehør for det. Men det var i år, ikke for mange år siden som jeg trodde, at han hadde fått legen sin til å legge inn ønskene sine i kjernejournalen. Slik mannen min sa det så hadde kameraten fått noen tips om hvordan han kunne forsøke å hindre dette fra å hende igjen. For mannen min sin del, slik han ordlegger seg selv, er der ingen dramatikk i at han aldri går til lege. Han har aldri følt på seg at der var noe behov for å gå til lege sier han.

Mannen min ønsker ikke å dø før tiden men han ønsker heller ikke å ende opp som handikappet, pleietrengende eller noe slikt om noe skulle hende, så derfor ønsker han å kunne ha en bakdør ut av det om så skulle være og at dette gir ham en form for ro i kroppen. Han trodde at jeg hadde forstått det slik som han tenkte det når han viste meg kjernejournalen sin og forklarte. Å bli lagt i koma uten selv å si ja til det, ønsker han ikke. Han vil ha mulighet til å bestemme over seg selv og hva som skjer. Å nekte urinkateter, og i tillegg nekte blodoverføring hvis han blir lagt i koma eller får urinkateter, sier han er buffere opp mot "bakdøren" han snakker om. Selv om han har sagt nei til kateter så tar han det for gitt at dette vil bli sett bort fra. I tillegg så kan sykehus også starte med blodoverføring selv om dette gjøres slik at det går imot det han har skrevet i kjernejournalen. Sykehuset kan velge å tvile på hans overbevisning siden nektelsen kun gjelder for noen ting. Hvis sykehuset gjør disse tingene, så kommer de nok også til å se bort fra det som han har fått skrevet om at han da nekter å motta næring og væske. Det blir visst da nøkkelen til bakdøren hans som han sa nesten litt triumferende. Så hvis hans framtidige utsikt da er å bli handikappet, pleietrengende eller noe slikt, så kan han gå i gang med sultestreik hvor han nekter å få næring og væske. Sykehuset har da ingen rettslig mulighet til å nekte ham dette ut fra hva som allerede står i kjernejournalen og som de selv "overkjørte" ham på. På grunn av smertestillende medikamenter så vil han heller ikke kjenne smerter og uten væske vil han sovne inn raskt siden sykehuset ikke har lov til å gripe inn i en pågående sultestreik. Han er enig i at måten dette står på i kjernejournalen virker temmelig brutal og fælt. Men det var hensikten. Jo mer brutalt, jo bedre er det for å få det til å framstå slik han ønsker hvis bakdøren trengs. Men, han innrømmer at valgene hans også kan få utilsiktete konsekvenser. Utover koma er det derfor lagt opp til at forutsetningen er at han er bevisst.   

På en måte blir jeg litt beroliget, men på annen måte ikke. Vanskelig å forklare. Jeg er jo glad for at han ikke har tenkt å legge seg ned å dø hvis han brekker et bein eller må ha en operasjon. Det som bekymrer meg er jo om hva som skjer hvis han havner akutt på sykehuset og dette egentlig ville gått bra, men så blir han fly forbannet på sykehuset, hva kommer til å hende da. 

PS: har ingen tanker om å gå fra mannen min selv om vi har forskjellig syn på dette  

 

Anonymkode: e81b9...a70

Det er på ingen måte sikkert at han vil “sovne inn raskt” hvis han velger å gjennomføre en sultestreik. 
Jeg har hatt døende pasienter på 100år +, som knapt har fått næring på flere måneder på grunn av alvorlig sykdom. De kan ha brukt over en uke fra de ble terminale og all mat/væskeinntak stoppet, til de døde. 

Han som da trolig har kroppen full av næring og er frisk fra tidligere, vil ikke dø på 2-3 dager av en sultestreik. 

Personlig vil ikke jeg kalle det en fredfull død…

Anonymkode: e908c...63d

[AnonymBruker]

Føler det er et sammensurium av informasjon på nett å finne om helse relaterte ting, og lite om det mannen min planlegger for. Kunne godt vært noe på sykehusene sine nettsider, men der er det jo lite å finne om slikt som dette. Ene lege siden forteller at de legger folk med hjertestans i koma og kjøler dem ned, mens andre sider sier at dette gjøres ikke og at de heller følger med på at pasientene ikke får feber. Kjenner jeg blir litt rådvill når jeg leser om dette med hjertestans, hjerneslag etc etc, blir jo bare mer rådvill jo mer jeg leser. Får vel snart tilsnakk på jobben min også siden jeg surfer på nett som en tenåring hele tiden.  Jeg ser jo at mange slagpasienter klarer å trene seg godt opp igjen, komme tilbake i jobb og fritidsaktiviteter igjen med opptrening og at de tar tiden til hjelp. 

Anonymkode: e81b9...a70

[AnonymBruker]

Kjenner på en måte på en uendelig frustrasjon over at han fortalte meg dette i det hele tatt. Hadde han aldri sagt noe som helst, så hadde jeg sluppet å gå rundt å tenke på dette nå. Om ingenting noen sinne hender, så har jeg gått rundt og bekymret meg uten grunn. Men samtidig er også glad på en måte for at han har fortalt meg dette, for det må jo bety at han stoler mye på meg, for han kunne jo latt vær og så hadde jeg først funnet ut av det den dagen noe kanskje hender. Uff, blir bare så surrete av dette. 

Anonymkode: e81b9...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kjenner på en måte på en uendelig frustrasjon over at han fortalte meg dette i det hele tatt. Hadde han aldri sagt noe som helst, så hadde jeg sluppet å gå rundt å tenke på dette nå. Om ingenting noen sinne hender, så har jeg gått rundt og bekymret meg uten grunn. Men samtidig er også glad på en måte for at han har fortalt meg dette, for det må jo bety at han stoler mye på meg, for han kunne jo latt vær og så hadde jeg først funnet ut av det den dagen noe kanskje hender. Uff, blir bare så surrete av dette. 

Anonymkode: e81b9...a70

Husk nå på at det er et fåtall som havner i slike situasjoner. Det er jo ikke sikkert at det noen gang blir en realitet. Synes ikke at du skal bruke tid på å spekulere på om en kjøler pasienter eller ikke, det vet behandlingsteamet, 

Men noe jeg har tenkt på. Det er at dere også må snakke om muligheten for at det kan potensielt bli du som må være den som skal forsøke oppklare ovenfor helsepersonell hva han egentlig mener. Siden det fremstår litt uklart og han mener det ikke slik hvis sånn og sånn. 

For øvrig tenker jeg at vennen til mannen din har et traume som ikke er bearbeidet (det fremstår slik, jeg vet ikke om det er tilfellet). At han kanskje ikke har skjønt hva som skjedde - og hvorfor. Og påfører din mann frykt. At han kanskje burde fått oppfølging av avdelingen i etterkant (kanskje han har fått det, det skriver du ikke noe om). 
 

 

Anonymkode: f6c98...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kjenner på en måte på en uendelig frustrasjon over at han fortalte meg dette i det hele tatt. Hadde han aldri sagt noe som helst, så hadde jeg sluppet å gå rundt å tenke på dette nå. Om ingenting noen sinne hender, så har jeg gått rundt og bekymret meg uten grunn. Men samtidig er også glad på en måte for at han har fortalt meg dette, for det må jo bety at han stoler mye på meg, for han kunne jo latt vær og så hadde jeg først funnet ut av det den dagen noe kanskje hender. Uff, blir bare så surrete av dette. 

Anonymkode: e81b9...a70

Jeg ville heller ha vist om slikt på forhånd, og sagt "vi må snakke om dette, og vi må snakke nå." 

Å vente med å finne ut av det til dagen noe først skjer... Se for deg han havner i en bilulykke om 15 år, noen dager med kunstig koma vil redde livet hans. Du kommer på sykehuset, får vite at han har nektet helsehjelp, og han har fått dette dokumentert slik at du som pårørende heller ikke skal kunne få ta noen avgjørelser. Han har glemt at dette står i journalen i alle årene. Kanskje han egentlig har ombestemt seg ang helsehjelp, men har glemt endre det. Du har på ingen måte lov til å si "men han har ombestemt seg". For du har ingen rett lengre til å ta avgjørelser når han er så skadet at han ikke kan ta de selv. Han har allerede sagt at han ikke stoler på at du kan ivareta hans ønsker godt nok til at han stoler på deg og dine avgjørelser. 

Med å putte dette inn i kjernejournalen, så sier han rett ut at han ikke stoler verken på helsevesenet eller deg. 

Anonymkode: c916d...df5