Tvetydig tap - schizofreni/psykose.

[Gjest Bodyart89]

Jeg lurer på om det er noen her inne som  har erfaring med et såkalt tvetydig tap?

Den du sørger over finnes ikke lenger, men det har ikke vært noen begravelse.

Personen du sørger over et fortsatt i live, men pga sykdom har blitt en annen.

Amerikanerne har et begrep for denne type sorg: ambigious loss type 2.

Jeg selv mistet min søster til schizofreni i 2020, og fikk da beskjed om at hun aldri vil klare å komme helt ut av psykose.

Hun og jeg har i dag ingen kontakt.

Jeg har meldt meg på pårørendegruppe på PIO senteret i Oslo for andre pårørende, men der er det 1,5 års ventetid.

Jeg lurer derfor på om det er noen her som er i lignende situasjon og kunne tenke seg å prate?

Jeg går selv i terapi, men opplever fortsatt at denne sorgen er veldig ensom og gjemt.

Kanskje du som leser dette har integrert sorgen bedre enn hva jeg har klart til nå?

Jeg er ikke ute etter og emotional-dumpe på noen altså, men jeg savner et fellesskap som forstår denne type sorg.

Hilsen meg

 

 

[AnonymBruker]

Tror personen mister schizofreni, uansett hvor gale du tror det er, i lys av enkelte personer jeg vet om som hyler og skriker i klasserom om "Han hører stemmer", "Gjør ___(spesifikt navn) til asperger", opp til ich 8 ganger i en tidsperiode kontinuerlig i 2 måneder, og gjort to av foreleserene veldig redd på en måte som de opplever som truende. Årsaken til at han gjør dette, er fordi han har kjæreste - da slipper en faktisk å bry seg om noe som helst.

Får i tiden lobotmerte man slike, men nå dyrker en slik atferd - mulig personen simpeltent mister diagnosen, enn så lenge en aksepterer slik atferd i Norge.

Anonymkode: f42a5...c20

[AnonymBruker]

Hun er jo fortsatt søsteren din selv om hun er schizofren.

Nå kjenner jeg ikke nok til diagnosen, men du kan vel ha kontakt med henne fortsatt. 

Svigermor fikk slag, og forandret seg helt. Husket knapt nok hvem vi var, og noe tilsvarende er det jo med Alzheimer. Men man har da kontakt med de likevel! 

Anonymkode: 205f2...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er jo fortsatt søsteren din selv om hun er schizofren.

Nå kjenner jeg ikke nok til diagnosen, men du kan vel ha kontakt med henne fortsatt. 

Svigermor fikk slag, og forandret seg helt. Husket knapt nok hvem vi var, og noe tilsvarende er det jo med Alzheimer. Men man har da kontakt med de likevel! 

Anonymkode: 205f2...e23

Tviler på svigermoren din, med slag og alzheiemer, klarte å bli like syk som de som hyler på gaten og i klasserom 👍

Til TS, tror det skal gå bra. Er en del som går rundt med tung demens, uten at en tar så stor skade av det - pga teknologi og alt.

Anonymkode: f42a5...c20

[Gjest Bodyart89]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun er jo fortsatt søsteren din selv om hun er schizofren.

Nå kjenner jeg ikke nok til diagnosen, men du kan vel ha kontakt med henne fortsatt. 

Svigermor fikk slag, og forandret seg helt. Husket knapt nok hvem vi var, og noe tilsvarende er det jo med Alzheimer. Men man har da kontakt med de likevel! 

Anonymkode: 205f2...e23

Dette med ikke kontakt var ikke noe jeg ønsket, men det ble det utfallet allikevel. 

Mye komplekst som ligger bak som jeg av naturlige årsaker ikke ønsker å utlevere her.

Vi møtes i sammenhenger hvor vi må være sammen. Hun vil alltid være søsteren min ja, ingen tvil om det.

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn med psykoseproblemer. Heldigvis er det ikke blitt schizofreni. Men redselen var der i mange år. Jeg følte vel at jeg var den som stod mellom henne og diagnosen, at jeg kanskje kunne redde henne. 

Det var en tung bør. Men kanskje var det en riktig og bra tanke?? Vi gjorde alt. Dvs, jeg gjorde alt, og mannen min gjorde mye..

Jeg kan forstå sorgen. For jeg sørget. Når jeg så henne ha det så ille, ungen som lo sånn en gang og hadde så mye med seg. Jeg holdt håpet på dagen og sørget når hun sov. Satt og skalv for meg selv. Det var en tanke i hodet mitt og det var hvordan hun kunne bli bedre.

Det finnes pårørende grupper og det finnes alltid et håp om noe bedre. Jeg vet ikke om jeg har noe å tilby annet enn en forståelse for at det er utrolig vondt. Og jeg er lei for at det er sånn venteliste. Hva med foreldre dine? 

Her var hun så ung at vi var på et opplegg i regi av TIPS. Slå det opp. De har pårørende grupper med familien og den det gjelder. Kanskje de vet om noe som er mer rettet mot schizofreni??

Jeg er lei meg for at dette har skjedd med din søster. Mine andre barn skygget banen. Kanskje utenom en..og det gjorde mye forskjell. Men det er stor forskjell på funksjonsnivå. 

Les, " I morgen var jeg alltid en Løve" av Arnhild Lauvang. Tidligere schizofren og nå psykolog. https://www.bookbeat.com/no/book/i-morgen-var-jeg-alltid-en-love-669820?gad_source=1&gad_campaignid=22039998650&gclid=EAIaIQobChMItNC71sbMjwMVJGWRBR0a_xNEEAAYAiAAEgKS8PD_BwE

 

Anonymkode: 97a36...d7a

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2025 den 22.50):

Jeg har ett barn med psykoseproblemer. Heldigvis er det ikke blitt schizofreni. Men redselen var der i mange år. Jeg følte vel at jeg var den som stod mellom henne og diagnosen, at jeg kanskje kunne redde henne. 

Det var en tung bør. Men kanskje var det en riktig og bra tanke?? Vi gjorde alt. Dvs, jeg gjorde alt, og mannen min gjorde mye..

Jeg kan forstå sorgen. For jeg sørget. Når jeg så henne ha det så ille, ungen som lo sånn en gang og hadde så mye med seg. Jeg holdt håpet på dagen og sørget når hun sov. Satt og skalv for meg selv. Det var en tanke i hodet mitt og det var hvordan hun kunne bli bedre.

Det finnes pårørende grupper og det finnes alltid et håp om noe bedre. Jeg vet ikke om jeg har noe å tilby annet enn en forståelse for at det er utrolig vondt. Og jeg er lei for at det er sånn venteliste. Hva med foreldre dine? 

Her var hun så ung at vi var på et opplegg i regi av TIPS. Slå det opp. De har pårørende grupper med familien og den det gjelder. Kanskje de vet om noe som er mer rettet mot schizofreni??

Jeg er lei meg for at dette har skjedd med din søster. Mine andre barn skygget banen. Kanskje utenom en..og det gjorde mye forskjell. Men det er stor forskjell på funksjonsnivå. 

Les, " I morgen var jeg alltid en Løve" av Arnhild Lauvang. Tidligere schizofren og nå psykolog. https://www.bookbeat.com/no/book/i-morgen-var-jeg-alltid-en-love-669820?gad_source=1&gad_campaignid=22039998650&gclid=EAIaIQobChMItNC71sbMjwMVJGWRBR0a_xNEEAAYAiAAEgKS8PD_BwE

 

Anonymkode: 97a36...d7a

Hvor gammelt er barnet ditt nå? Har hun/han fått en annen diagnose? Spør fordi mitt barn har hatt syn/hørt stemmer som liten. Det er heldigvis mindre nå når hun er 15, men jeg lurer jo på hva det kunne skyldes. 

Mitt barn kan ha en personlighetsforstyrrelse, men for ung til å utredes.