Tror jeg dater en bipolar mann

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann i et par måneder, og det har vært ganske utfordrende. Humøret hans svinger veldig, enten er han høyt oppe eller langt nede. Han har hatt en psykose tidligere, og har også en historikk med både rus og alkohol. Når jeg leser om bipolar lidelse, kjenner jeg igjen mange av tegnene.

Jeg har begynt å bli glad i ham, men flere rundt meg sier jeg burde trekke meg unna. Har noen av dere erfaring med å være i relasjon med noen som er bipolar eller sliter med lignende? Hvordan håndterte dere det?

 

Anonymkode: 5d411...fae

[AnonymBruker]

Erfaringen er at det er umulig å få til et samliv med den diagnosen. 

Anonymkode: 85605...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har truffet en mann i et par måneder, og det har vært ganske utfordrende. Humøret hans svinger veldig, enten er han høyt oppe eller langt nede. Han har hatt en psykose tidligere, og har også en historikk med både rus og alkohol. Når jeg leser om bipolar lidelse, kjenner jeg igjen mange av tegnene.

Jeg har begynt å bli glad i ham, men flere rundt meg sier jeg burde trekke meg unna. Har noen av dere erfaring med å være i relasjon med noen som er bipolar eller sliter med lignende? Hvordan håndterte dere det?

 

Anonymkode: 5d411...fae

Det er veldig viktig at folk med slike diagnoser tar medisiner. Håper han gjør det.

Anonymkode: 0fd6c...9da

[AnonymBruker]

Vær glad det bare er snakk om et par måneder, du både kan og må trekke deg unna her.

Samme hva han lider av, det du beskriver kommer til å slite deg fullstendig ut. 

Anonymkode: 7ec72...7d1

[Umbreon]

Har du snakket med han om dette? Da mener jeg ikke at du skal begynne å diagnostisere ham, men bare fortelle hva konkret du opplever og fortelle han at dette gjør deg utrygg på forholdet. 

Jeg tenker svaret han gir vil være en god indikator på hvordan dette blir framover. Enten erkjenner at han har utfordringer og forteller deg hva han vil gjøre for at ikke problemene han har skal gå ut over deg og forholdet. Skal dette fungere må han ha en plan og være bevisst på problemet. Da kan det være håp. 

Hvis han blir sur eller avfeier deg, så har du svaret ditt der. Da er ikke dette et forhold du ønsker å være i. 

[AnonymBruker]

Er i et godt forhold der både jeg og partner er bipolar. Vi er imidlertid veldig godt medisinert og har selvinnsikt, klarer å se at en episode er på vei. 

Ville løpt en annen vei om personen ikke var medisinert, da har de ingen impulskontroll og da er veien kort til rus og utroskap. Pluss store økonomiske problemer..

Anonymkode: a99fe...198

[AnonymBruker]

Jeg ville løpt en annen vei selv om han er medisinert. Det er en svært tung psykiatrisk diagnose. 

Anonymkode: 67ce8...2e2

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har truffet en mann i et par måneder, og det har vært ganske utfordrende.

Anonymkode: 5d411...fae

Dette synes jeg du skal avslutte.

Det vil ikke bli enklere med tiden, og det er bedre å gå nå enn om 1, 5 eller 10 år.

Er han så psykisk syk at han trenger profesjonell hjelp så er det en jobb for fastlegen å sette i gang.

Ikke for deg. ♥️🫂

 

[AnonymBruker]

Jeg har en bipolar lidelse. Blir lei meg når alle sier du bør løpe basert på at han muligens har bipolar lidelse. Personlig har jeg hverken vært utro eller ruser meg. Har og vært i et forhold med samme mann i 20 år. Slutt å snakke om alle mennesker med samme diagnose som like. Men uavhengig om han muligens har det eller ikke, så må du vurdere oppførselen hans og hvordan det påvirker deg, opp mot hva han gir deg av positive følelser og opplevelser. Så må du nesten snakke med han. Han er den eneste som kan fortelle deg om hva som foregår inni hans hode…

Anonymkode: eb8d3...11a

[AnonymBruker]

De første månedene i ethvert nytt forhold er jo vabligvis de beste..

Take that as you will 

Anonymkode: bc5ba...762

[Capazitet]

Rusproblema er vel det første han må ta tak i. Ingen varig betring utan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har en bipolar lidelse. Blir lei meg når alle sier du bør løpe basert på at han muligens har bipolar lidelse. Personlig har jeg hverken vært utro eller ruser meg. Har og vært i et forhold med samme mann i 20 år. Slutt å snakke om alle mennesker med samme diagnose som like. Men uavhengig om han muligens har det eller ikke, så må du vurdere oppførselen hans og hvordan det påvirker deg, opp mot hva han gir deg av positive følelser og opplevelser. Så må du nesten snakke med han. Han er den eneste som kan fortelle deg om hva som foregår inni hans hode…

Anonymkode: eb8d3...11a

Samme her aldri vært utro, har selvinnsikt (kommer sikkert noen til å skrive at det har jeg ikke, for jeg vet ikke hvordan andre har det rundt meg. Svaret på det er jo det vet jeg.) , vet når mulig en periode kommer, er i full jobb, gift med en god mann gjennom 20 år. 
Når jeg fikk diagnosen så leste jeg så mye dritt på nett at jeg ba mannen min om en skilsmisse slik at han kunne slippe dette grusomme menneske jeg var.  Helst burde han ta barna også, men jeg har funnet ut at denne diagnosen er ikke meg. Jeg har bipolar ja, det går helt fint. Så lenge jeg følger opp det som er best for meg. Mannen min meg også slutte på medisiner for jeg mistet helt meg selv. 
Rører ikke alkohol, aldri prøvd rus. 
Har man møtt en med diagnosen har man kun møtt den. Så folk må slutte å skrive slik. 
 

Ts de første måneden skal være fine gode måneder, de skal ikke være vanskelig der man må jobb for å komme seg videre. Jeg ville tatt dette opp med han, hørt litt hva han tenker. Så ta en avgjørelse ut ifra det. 
 

Anonymkode: f29f7...ec1

[AnonymBruker]

Personlig kommer jeg aldri i ville helvete til å gå inn i et forhold med en bipolar igjen. Det var de absolutt verste årene i mitt liv. Når det er utfordrende etter et par måneder ville jeg vært veldig forsiktig, ts. 

Anonymkode: b48d5...0a2

[AnonymBruker]

Rusproblemer, psykose OG bipolar.

Nei, dette blir garantert bare tull

Anonymkode: 71e24...a0a

[AnonymBruker]

Det er fantastisk at så mange med bipolar lidelse lever gode og stabile liv. 
 

Men denne tråden virker å handle om en mann som ikke gjør det.

Det er jo ikke som at TS påstår at alle som har bipolar lidelse er sånn

Anonymkode: 5b82a...f6f

[AnonymBruker]

Tidligere hatt et forhold til en som er bipolar. ALDRI MER!!! Rus og psykose i tillegg så ber du om trøbbel deluxe. Dessverre ble eksen uplanlagt far til barnet her. Det er ufattelig synd på barnet som aldri ble prioritert - til og med ikke på sin egen bursdag.

Anonymkode: 0b7be...32b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fantastisk at så mange med bipolar lidelse lever gode og stabile liv. 
 

Men denne tråden virker å handle om en mann som ikke gjør det.

Det er jo ikke som at TS påstår at alle som har bipolar lidelse er sånn

Anonymkode: 5b82a...f6f

Ts sier ikke det, men mange andre i denne tråden gjør det. 

Anonymkode: eb8d3...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er fantastisk at så mange med bipolar lidelse lever gode og stabile liv. 
 

Men denne tråden virker å handle om en mann som ikke gjør det.

Det er jo ikke som at TS påstår at alle som har bipolar lidelse er sånn

Anonymkode: 5b82a...f6f

Nei det er da ikke ts det ble reagert på heller. Det er svarene hun har fått. 

Anonymkode: f29f7...ec1

[AnonymBruker]

Mine venner med bipolar oppfører seg forutsigbart og bunnsolid ovenfor meg, dette er med på å gjøre det mulig for meg å forholde meg til de. Grunnen til at denne diagnosen er satt på de er den store personlige lidelsen de opplever.

Både venner og potensielle kjærester må oppføre seg greit ovenfor meg og andre for at jeg skal forholde meg til de.

Anonymkode: c0d2d...320

[AnonymBruker]

Jeg som skrev lenger opp om å ha bipolar lidelse. Jeg har for øvrig også opplevd episoder med psykose. Men det er kun meg selv det har vært skummelt for. Andre merket lite til det, da jeg trakk meg bort fra folk og gikk veldig inn i meg selv. Det må bli slutt på at «alle» vet hvordan dette er for de som opplever det. Jeg vet heller ikke hvordan andre opplever en psykose eller hvordan det påvirker pårørende til den personen. Men jeg blir oppgitt over at mine diagnoser skal definere hvem jeg er i andres øyne. Hadde du møtt meg, hadde du sannsynligvis ikke visst om det uten at jeg fortalte deg det/du traff meg i en veldig dårlig periode(depresjon). Men uavhengig av dette, mener jeg og at ts burde vurdere om hun ønsker å bli, ikke pga eventuelle diagnoser, men pga oppførsel…

Anonymkode: eb8d3...11a