Har dritet meg ut i livet!

[AnonymBruker]

Hei jeg er gutt 21 år har bare fullført grunnskole og jobber som industri baker 100% som masse produserer pizza  

 

jeg trives absolutt ikke vær dag er en kamp føler meg bare som et verdiløst nummer

Dagene mine går ut på og våkne og ha 1 time på og gjøre meg klar til jobb så bruker jeg 1time og 30 minutter til jobb så jobber jeg 8 timer også bruker jeg 1time og 30 minutter på vei hjem så har jeg 2-3 timer jeg bare bruker på og slappe av fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker og gjøre noe som helst også må jeg sove 8timer eller så fungerer jeg veldig dårlig. 
 

jeg jobber også vær 3 lørdag 
og i tillegg så er det forventet på jobben at men skal ‘’jobbe overtid når man blir spurt om det’’ så jobber en del overtid også

 

jeg har ikke energi til og gjøre noe i helgene fordi helgene må jeg forberede meg til en ny uke som da vil si at jeg bare slapper av i helgene. Møter ikke venner eller gjør noe sosialt fordi jeg har ikke energi til det.

jeg angrer veldig på at jeg ikke har tatt noe utdanning eller i det hele tatt startet på videregående skole 

så dette er minste siste 3år sagt veldig kort 

jeg har lyst til og starte på skole men er avhengig av inntekt 

jeg begynner og bli veldig deprimert og lei

 

er jeg bare en sutrete unge som må ta seg sammen fordi det er bare sånn livet er ?

 

eller har noen noe tips eller innspill?

 

Anonymkode: 69c59...176

[Duraton]

Kan det å flytte nærmere jobben være en løsning?

Er det mulig å søke andre jobber?

kveldskole/nettstudie for etterutdanning?

[Rødvinsfilosofen]

Hvis du skal stå 45-50 år til i jobb så kan det være klokt å investere i å ta en utdanning.

Men orker du å ta VGS? 
Det er et ganske mange teoritunge fag, og man må prestere på et mye høyere nivå enn ungdomsskolen. 
 

Jeg er litt redd for at du skal starte på VGS og droppe ut, og plutselig stå uten både jobb og skole. 
 

Da tror jeg det er kort vei til en lang periode med arbeidsledighet og kanskje uføretrygd 

Kunne du forsøkt å søke andre jobber? 

Kanskje du kan ta noen fag av gangen mens du jobber?

[AnonymBruker]

21 er ingen alder, du har ikke driti deg ut riktig ennå. Du har både tid og mulighet til å styre skuta i en ny retning, men du må sette deg i tenkeboksen og finne ut hva du vil og sette deg realistiske mål. Ta vgs først, for eksempel. Snakk med fylkeskommunen dersom du har behov for tilrettelegging. Bor du for deg selv eller hjemme hos familien?

Anonymkode: ac78e...885

[AnonymBruker]

Du trenger mer energi. Det kommer ved å begynne å trene. 

Anonymkode: 57942...295

[Knirke]

Hvorfor er du avhengig av full inntekt? Kan du ikke ta opp studielån og jobbe deltid, slik som alle andre gjør?

[AnonymBruker]

Ta en utdannelse så du kan jobbe med noe du liker. Og husk på at det aldri er for sent, jeg var over 40 da jeg fullførte master. Men kast for all del ikke bort livet ditt på en jobb du hater.

Anonymkode: 4555a...3cf

[AnonymBruker]

Du kan faktisk ta en del utdanning på nett både deltid og heltid. Dette lar seg fint kombinere med jobb, det er slik vi andre gjør det (og da gjerne med barn i tillegg som må følges opp). Det ER vanskelig, men ikke umulig og det blir ikke lettere etterhvert. Du vil heller ikke få mer energi etterhvert. Du må ta tak i deg selv og være disiplinert.

Anonymkode: 142a1...893

[AnonymBruker]

Du har ikke drite deg ut i livet. Det er absolutt ikke for sent å endre på ting. Kjenner folk som begynte på utdanning når de var over 50! Det er mange muligheter for deg 

Anonymkode: 3a433...fc7

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta fagbrev. Finn ut hva du kan tenke deg å jobbe med og så tar du fagbrev innenfor det. Søk stipend til å ta VG1 og VG2, så blir du lærling med lønn. Men du må være økonomisk bevisst. Ingen som tar utdanning lever som andre med full inntekt. 

Jeg har selv både fagbrev og master, og helt ærlig så har ikke masteren gitt meg noe bedre økonomi, selv om det er stort behov for min yrkesgruppe, fordi det offentlige gjør alt det kan for å slippe å betale for master. Hvis jeg var deg ville jeg derfor ikke strebet etter det, men heller tatt fagbrevet og så har du alltid mulighet til å ta studiespesialisering og studere senere hvis du finner ut at du vil det. Men start med enkleste vei for et bedre liv. 

Anonymkode: ab6db...4dd

[AnonymBruker]

21 år. Du har jo hele livet foran deg. 

Da jeg var 23 år hadde jeg to barn. Ingen videregående skole og ikke jobb.  

Jeg gikk på tiltak som innebar skole på dagtid i ett år som da ga meg studiekompetanse. Deretter startet jeg på 4årig høyskoleutdanning. Da jeg var 28 fikk jeg fast jobb. 

Måtte jo selvsagt ha studielån,  men jobbet litt på siden av studiene. 

Alt går, du må bare ville det selv. 

Anonymkode: 9965c...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anbefaler deg å ta fagbrev. Finn ut hva du kan tenke deg å jobbe med og så tar du fagbrev innenfor det. Søk stipend til å ta VG1 og VG2, så blir du lærling med lønn. Men du må være økonomisk bevisst. Ingen som tar utdanning lever som andre med full inntekt. 

Jeg har selv både fagbrev og master, og helt ærlig så har ikke masteren gitt meg noe bedre økonomi, selv om det er stort behov for min yrkesgruppe, fordi det offentlige gjør alt det kan for å slippe å betale for master. Hvis jeg var deg ville jeg derfor ikke strebet etter det, men heller tatt fagbrevet og så har du alltid mulighet til å ta studiespesialisering og studere senere hvis du finner ut at du vil det. Men start med enkleste vei for et bedre liv. 

Anonymkode: ab6db...4dd

Og sjekk hvordan du tar fagbrev som voksen. Det er vel via voksenopplæringen og litt annen vei enn når man har opplæringsrett som 16-17-åring. 

Anonymkode: ab6db...4dd

[AnonymBruker]

Du kan ta videregående på nett. Da du blir 23 år, så trenger du bare 6 fag fra videregående. Så da kan du jo nå, starte med å ta et fag eller to ved siden av jobb. Så er det viktig å finne ut hva du vil jobbe med.

Jeg har en bachelorgrad, men jeg tok feil utdannelse. Og jobber i dag med noe annet.

Anonymkode: a3ce2...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei jeg er gutt 21 år har bare fullført grunnskole og jobber som industri baker 100% som masse produserer pizza  

 

jeg trives absolutt ikke vær dag er en kamp føler meg bare som et verdiløst nummer

Dagene mine går ut på og våkne og ha 1 time på og gjøre meg klar til jobb så bruker jeg 1time og 30 minutter til jobb så jobber jeg 8 timer også bruker jeg 1time og 30 minutter på vei hjem så har jeg 2-3 timer jeg bare bruker på og slappe av fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker og gjøre noe som helst også må jeg sove 8timer eller så fungerer jeg veldig dårlig. 
 

jeg jobber også vær 3 lørdag 
og i tillegg så er det forventet på jobben at men skal ‘’jobbe overtid når man blir spurt om det’’ så jobber en del overtid også

 

jeg har ikke energi til og gjøre noe i helgene fordi helgene må jeg forberede meg til en ny uke som da vil si at jeg bare slapper av i helgene. Møter ikke venner eller gjør noe sosialt fordi jeg har ikke energi til det.

jeg angrer veldig på at jeg ikke har tatt noe utdanning eller i det hele tatt startet på videregående skole 

så dette er minste siste 3år sagt veldig kort 

jeg har lyst til og starte på skole men er avhengig av inntekt 

jeg begynner og bli veldig deprimert og lei

 

er jeg bare en sutrete unge som må ta seg sammen fordi det er bare sånn livet er ?

 

eller har noen noe tips eller innspill?

 

Anonymkode: 69c59...176

Jeg leste et sted at jo lenger man sitter på feil tog jo tyngre er det å komme av, både økonomisk og mentalt. Jeg var noen år eldre enn deg og alene med 2 barn da jeg skjønte at jeg burde ta meg utdannelse. Jeg sa til meg selv at jeg ikke hadde økonomi, men til slutt presset det seg frem likevel. Da var jeg 35. Selv om det aldri er for sent med utdanning så angrer jeg veldig på at jeg ikke startet før. Husk at innsatsen du legger ned de neste årene vil gjøre resten av yrkeslivet ditt lettere. Blir du værende der du er (den letteste løsningen) Vil du ha det tungt i arbeidslivet. 

Anonymkode: 79047...a0f

[AnonymBruker]

Husk at det bare er du som kan forandre på ditt eget liv når du er misfornøyd med noe. Og for å oppnå det man ønsker, så må man faktisk være villig til å slite litt og ofre noe.

Du er bare 21 år, så du har tid i massevis!

Jeg vil anbefale deg å kontakte NAV. De kan informere om kurs og utdanningsmuligheter, og gi deg gode råd for veien videre. Det hjelper ofte å tenke høyt sammen med andre.

Som andre sier, sjekk ut om det er en jobb du kan tenke deg som bare trenger fagbrev. Og om du ikke er flyttbar, så prøv å finne et yrke som du kan få jobb i nærmere hjemme. Du har for lang reisevei nå.

Du liker sikkert ikke å høre det, men du bør begynne å trene. Det gir mestringsfølelse, mer energi, bedre psyke, sunnere kropp, bedre søvn.... Kanskje du kan kombinere det med å få et sosialt liv 🙂

Lykke til ❤️

Anonymkode: 6bfc0...74c

[AnonymBruker]

Du har på ingenting måte driti deg ut i livet.

Du har bare kommet til et punkt hvor du har funnet ut at du vil noe mer.

Du har mer enn nok tid til å starte på VGS og eventuell annen utdannelse etter det.

kanskje fagskoler kan være noe, eller Yrkesfag

Tenk gjennom hva du har lyst å jobbe med, så setter du opp en plan hva som må til for å oppnå det!

siden du er over 18, kan du søke om lån hos lånekassen, også når du går VGS.

Så tar du deg en deltidsjobb i tillegg.

Du må selvfølgelig belage deg å leve mer sparsommelig mens du studere, men det fikser du!!

Anonymkode: 16368...76c

[AnonymBruker]

Siden du ikke har fullført videregående tidligere, har du voksenrett til vieregående. Det betyr at du kan gå både ordinær videregående og ta kveldsundervisning ved et karrieresenter.

Det er faktisk ikke for sent å begynne dette skoleåret, så om du tar kontak med ditt nærmeste karrieresenter/opplæringskontor I DAG, kan det være at de finner en ledig plass til deg som du kan hive deg med på denne uka. 

Er du usikker på hvilket fagbrev du ønsker deg, kan du jo begynne med noen av fellesfagene (matte, naturfag, engelsk, norsk og samfunnskunnskap).

Jeg har møtt mange i din situasjon, og de som har vilje til å ta tak kan snu fullstendig om på livet sitt i løpet av kort tid. Lykke til! 😊

Anonymkode: 4bcef...378

[AnonymBruker]

mitt tips. flytt nærmere om mulig. ta fagbrev i bedriften etter 5 år i yrket. noen kr ekstra i lønn. jobb deg opp i stilling. 

jeg jobber også i matindustrien. trives kjempe godt siden jeg har klart å jobbe meg opp fra gulvet. 

Anonymkode: 9c798...897

[AnonymBruker]

Ha kortere avstand til arbeidet. Slutt å jobbe så mye overtid at det går utover helsa. Å bare være hjemme og ligge på sofaen på helgene er en dårlig ide. Kom deg ut, gjør noe. Det vil på sikt gi deg energi og du føler at du har et liv. Som mange sier, begynn å trene, gjerne en sosial treningsaktivitet. 

Jeg forstår følelsene av å ha ødelagt livet. Men, det har du virkelig ikke gjort! Du har bare tatt en annen vei enn flesteparten. Det betyr ikke at livet er ødelagt. Finn ut av hva du ønsker å gjøre og så finner du ut hvordan du skal få det gjort. Skriv det. Skriv store mål og små mål, og så begynner du. Ta hjelp av ai for å formulere mål hvis du ikke klarer det selv. 

Anonymkode: 41c29...9af

[Hareena]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

mitt tips. flytt nærmere om mulig. ta fagbrev i bedriften etter 5 år i yrket. noen kr ekstra i lønn. jobb deg opp i stilling. 

jeg jobber også i matindustrien. trives kjempe godt siden jeg har klart å jobbe meg opp fra gulvet. 

Anonymkode: 9c798...897

Dette er et godt svar. Jeg synes ikke de som babler om masteren sin til en som kun har grunnskole er til særlig hjelp.

Ts kan ha som mål å ta fagbrev som næringsmiddeltekniker eller mattekniker når han har fem års relevant praksis. 

Bor du hos foreldrene dine, ts? En hybel nærmere jobben ville nok hjulpet, slik at du kan trene litt for å få mer fysisk og mentalt overskudd. 

Ta kontakt med opplæringskontoret i fylkeskommunen og be om råd til et forløp til nevnte fagbrev. 

Endret tirsdag kl 08:44 av Hareena