Penger og 12 åringen

[AnonymBruker]

Hei, jeg vil gjerne å høre hva synes dere om temaet. Jeg virkelig trenger anbefalinger for å se hva er riktig, eller beste, eller...

Siden barna mi var 11 år  begynte hun å ha litt penger for det typiske hjelp hjemme. (Kaste søppel, oppvaskmaskin osv)

Hun får 50kr i uke, i tillegg, kan være noe ekstra job for lite penger, og1kr, 5kr.. mynter som for flere år siden hun satte på sparegrisen.

Problemet (synes jeg) er at hun vil å bruke penger hele tiden, når hun samlet 100 eller 150kr, hun kjøper dumme ting på Norli, eller godteri.. Hun vil bruke alt. Også, i forrige uke hun klarte å ta ut alle penger fra sparegrisen. Samme, for å bruke det

Ja, det kan være sånn at det er sin penger, hun kan gjøre hva hun vil. For andre side, jeg som foresatte kanskje må begrense det, så hun lærer hvordan viktig er å tenke litt om sparing...

Jeg har flere ideer i hode som for eksempel at hun MÅ spare minst halvparten av penger hun tjener.

Men jeg vil elske å hører på deres råd

Hva gjør dere?

Takk!

Anonymkode: cd790...d44

[FrkSolsikke]

Mulig du skal øke beløpet til 100? Vi gir det til 12 åring, og da må han spare halvparten. Det er en avtale, at han bare får bruke halvparten på det han vil, som ting og godteri, og så må han spare resten.

[AnonymBruker]

Fast utbetaling i måneden. Når hun har brukt opp dette, er det tomt. Ingen påfyll før neste måned. Og ikke betal henne for vanlig husarbeid, det er sånt som inngår i månedslønn. Alle må hjelpe til.

Anonymkode: 66ab5...d96

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor man betaler barn for å gjøre oppgaver alle må gjøre i hjemmet, det blir bare merkelig. Da er det mer fornuftig med en skikkelig ukelønn/ månedslønn. 

Anonymkode: a6c5d...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor man betaler barn for å gjøre oppgaver alle må gjøre i hjemmet, det blir bare merkelig. Da er det mer fornuftig med en skikkelig ukelønn/ månedslønn. 

Anonymkode: a6c5d...c86

Det er jo for å lære at penger ikke er noe som kommer gratis, men krever litt. Vi fikk også betalt for fluer fanget (var et problem om sommeren) - det ga motivasjon og konkurranse. 

Anonymkode: 3aef1...361

[AnonymBruker]

Jeg tror hun må finne indre motivasjon. Regler lærer en ingenting, det er noe man følger fordi man å. 

Har hun opplevd gleden ved å ha ønsket seg noe en stund - og så kunne kjøpe det? 

Anonymkode: 3aef1...361

[Juliv]

Ærlig talt, 50 kroner i uka er nesten en fornærmelse. Det er småpenger i dagens samfunn, og du kan ikke forvente at en 11-åring skal lære verdien av sparing når det tar flere måneder å komme opp i beløp som fortsatt knapt rekker til noe som helst. Da er det helt logisk at hun bruker alt på småting du har satt henne opp til å mislykkes.

Hvis du virkelig vil lære henne økonomi, må du opp i en ukelønn som gir mening. Ellers lærer hun bare at arbeid gir luselønn, at sparing er håpløst, og at penger er noe man bare blir frustrert over. Og det er du som skaper det mønsteret, ikke hun.

Å pålegge henne å spare halvparten av en altfor lav sum er bare straff, ikke opplæring. Enten gir du henne realistiske rammer å lære innenfor, eller så må du slutte å klage når hun gjør det eneste som gir mening for henne. 

[AnonymBruker]

Juliv skrev (Akkurat nå):

Ærlig talt, 50 kroner i uka er nesten en fornærmelse. Det er småpenger i dagens samfunn, og du kan ikke forvente at en 11-åring skal lære verdien av sparing når det tar flere måneder å komme opp i beløp som fortsatt knapt rekker til noe som helst. Da er det helt logisk at hun bruker alt på småting du har satt henne opp til å mislykkes.

Hvis du virkelig vil lære henne økonomi, må du opp i en ukelønn som gir mening. Ellers lærer hun bare at arbeid gir luselønn, at sparing er håpløst, og at penger er noe man bare blir frustrert over. Og det er du som skaper det mønsteret, ikke hun.

Å pålegge henne å spare halvparten av en altfor lav sum er bare straff, ikke opplæring. Enten gir du henne realistiske rammer å lære innenfor, eller så må du slutte å klage når hun gjør det eneste som gir mening for henne. 

Det er et godt poeng, jeg tenkte ikke over beløpet i farten.

50 kroner er jo det jeg fikk i uka for 30 år siden.. Før tillegg for ekstra innsats i huset og slikt. 

Anonymkode: 3aef1...361

[Juliv]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor man betaler barn for å gjøre oppgaver alle må gjøre i hjemmet, det blir bare merkelig. Da er det mer fornuftig med en skikkelig ukelønn/ månedslønn. 

Anonymkode: a6c5d...c86

Jeg er så enig med deg! at barn på denne alderen skal måtte «jobbe for pengene» for å forstå verdien av dem🙄. De er barn. Deres «jobb» er å gå på skole, lære, utvikle seg og bli trygge sosialt. Det er læring nok i seg selv. Det eneste de risikerer er å skape en negativ kobling mellom «jobb»=husarbeid=kjedelig. Jeg ønsker at mitt skal glede seg til å bli voksne, velge et yrke han har lyst til, og oppleve arbeid som meningsfullt ikke bare som noe man gjør for pengenes skyld. 

[AnonymBruker]

Juliv skrev (5 minutter siden):

Jeg er så enig med deg! at barn på denne alderen skal måtte «jobbe for pengene» for å forstå verdien av dem🙄. De er barn. Deres «jobb» er å gå på skole, lære, utvikle seg og bli trygge sosialt. Det er læring nok i seg selv. Det eneste de risikerer er å skape en negativ kobling mellom «jobb»=husarbeid=kjedelig. Jeg ønsker at mitt skal glede seg til å bli voksne, velge et yrke han har lyst til, og oppleve arbeid som meningsfullt ikke bare som noe man gjør for pengenes skyld. 

Det ene utelukker jo ikke det andre.

Jeg fikk penger for å hjelpe - også besteforeldrene. Jeg ble oppfordret til jobbe sommere fra jeg var 14. Det var ikke artig jobb bestandig. Mye rutine. Men jeg lærte selvdisiplin, struktur, komme meg opp, spare, unngå latskap. 

Det igjen gjorde at jeg gjennomførte tunge studier, og stod i det når starten på karrieren var knallhard. Og nå jobber med noe jeg elsker, tjener godt, og har mye fleksibiltiet. (skriver dette fra "reisekontor" i varmen, her jeg skal i førte videomøte om tre minutter) 

Unge i dag blir ofte lært opp slik du her oppfordrer til - at alt er meningsfullt og lett. Og får aldri arbeidsmoralen og stå-på-evnen i bunn. Merker det på de nye som blir ansatt i dag - de vil ha korte dager, høy lønn, spennende oppgaver fra dag en... Og forstår ikke at de først må brette opp ermene og vise at de fortjener alt dette. 

Anonymkode: 3aef1...361

[AnonymBruker]

Vi har valgt å ikke gi faste beløp, men heller dekke fornuftige kjøp og aktiviteter. Vi ville heller lære de å tenke over handlinger og heller spare til viktige ting.

Så her hadde de konto hvor bursdags penger og andre ting de tjener ble satt inn. Når de drar kortet ser jo vi hva de har brukt det på og setter tilbake fornuftige kjøp. Det vil ikke si at de ikke kan går på butikken og kjøpe noe kos, handle på Normal eller ta en vaffel i kantina, det betyr kun at de skal lære å gjør ting med måtehold, for ved å ikke misbruke systemet kan de få mer.

Aktiviteter skjer også på denne måten. Vil de på kino med venner, bowle eller lignende avtaler de selv uten å spørre oss om lov, de må selv vurdere om det er viktig å være med på og om det er grei nok tid siden sist. Er de i tvil så spør de selvfølgelig. Og så setter vi tilbake forbruket vi ser de har gjort.

På denne måten får de kjenne mer på at de kan gjør mye men ikke alt de har lyst til. At ved å velge og prioritere de viktigste tingene får de utnyttet pengene mye bedre. Noen måneder bruker de mer enn andre og enkelt bruker de knape en krone. Kjenne på det å spare? Det gjør de med bursdags pengene, for misbruker de ikke systemet så sparer de de pengene. 

Vi har faktisk aldri trengt å bremse dem, heller tvert imot, innimellom har jeg sakt at du må unne deg noe mer/kjøp gjerne noe ekstra når du er ute. Og nå når de eldste begynner å få egen inntekt så er de veldig fornuftige og sparer det meste til egenkapital framfor å bruke det på dill bare fordi pengene er der og de kan.

Anonymkode: c8020...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg tror hun må finne indre motivasjon. Regler lærer en ingenting, det er noe man følger fordi man å. 

Har hun opplevd gleden ved å ha ønsket seg noe en stund - og så kunne kjøpe det? 

Anonymkode: 3aef1...361

Egentlig ja. Og også  har jeg en god følelse når for eksempel hun ønsket noe, og ventet til at prisen i butikken var litt redusert på den

Anonymkode: cd790...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner ikke hvorfor man betaler barn for å gjøre oppgaver alle må gjøre i hjemmet, det blir bare merkelig. Da er det mer fornuftig med en skikkelig ukelønn/ månedslønn. 

Anonymkode: a6c5d...c86

Det er bare for penger ikke komme gratis. Det er ingen andre job hun kan gjøre nå...

Anonymkode: cd790...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner ikke hvorfor man betaler barn for å gjøre oppgaver alle må gjøre i hjemmet, det blir bare merkelig. Da er det mer fornuftig med en skikkelig ukelønn/ månedslønn. 

Anonymkode: a6c5d...c86

To fluer i en smekk. Lære seg å gjøre husarbeid og lære seg å håndtere penger. Og som andre sier: penger kommer ikke rekende på ei fjøl. 

For 12-åringer tenker jeg ukepenger er best, da de ikke helt har inne den langsiktige tenkingen. Også økes intervallet med årene. Da min ble 13, økte intervallet til hver annen uke.

Og ved 16 blir det en gang i måneden. Men nå har jeg en unge som, enn så lenge, ikke bruker penger. Det kommer til å endre seg da også ansvaret endrer seg når hun blir 16. 

Anonymkode: a694b...80b

[AnonymBruker]

Mye av poenget med å gi barn penger tidlig (helst en god del tidligere enn 11) er å lære dem at penger er en endelig enhet. Penger kan bare forbrukes en gang, så har du ikke mer penger. Og det har konsekvenser. Når du er barn har det som konsekvens enkle, håndterbare ting som at du ikke får godteri med på kino selv om vennene dine har råd. Eller at du må takke nei til kino, fordi du brukte opp pengene på godteri. Eller at du må sykle i regnet heller enn å ta buss, fordi du prioriterte den nye genseren heller enn bussbilletter den måneden.

Er barnet involvert i familieøkonomien? Dersom ikke - sett dere ned og utfør aldersriktig involvering. Gjør det jevnlig, feks månedlig. Samtidig budsjetterer og utleverer dere to uker verdt av lommepenger, og avklarer med henne hva hun står ansvarlig for å dekke av de pengene. La henne få veiledning, men ikke nekt henne å droppe buss til fordel for godteri, feks. Det er hennes penger. Hennes konsekvenser å bære. Går hun tom? Da er hun tom til de to ukene er over. Etter nyttår kan dere øke til månedslønn, slik at hun er tom i enda flere uker dersom hun feilberegner.

For det er utrolig mange voksne som ikke har lært at penger er en endelig enhet. Selv om det er en del av helt grunnleggende økonomiforståelse. Som barn på 13-14 bør og kan være veldig gode på.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er bare for penger ikke komme gratis. Det er ingen andre job hun kan gjøre nå...

Anonymkode: cd790...d44

Men pengene kommer jo fra dere. Som er pliktige til å forsørge henne til hun har fullført videregående skole. Du behøver ikke modellere for barn en fiktiv tulle-verden. Hvorfor late som om vi ikke lever i en velfungerende velferdsstat? Informer henne om hennes rettigheter og plikter. Informer. Ikke underslå viktige opplysninger.

Om hun budsjetterer det dere bruker på klær og shampoo og trening og hobbyer eller om hun får pengene i hendene og gjør det så er forbruket på henne likt. Men det at hun gjør det gir lærdom. Det at dere gjør det er uten læringsverdi.

Anonymkode: 2ec44...111

[AnonymBruker]

For de som gjør at barna MÅ spare halvparten eller noe.  Hvordan gjør det? Har en konto, og setter dere penger der? 

Også hvordan fungerer dere? Kontant eller vips?

Anonymkode: cd790...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mye av poenget med å gi barn penger tidlig (helst en god del tidligere enn 11) er å lære dem at penger er en endelig enhet. Penger kan bare forbrukes en gang, så har du ikke mer penger. Og det har konsekvenser. Når du er barn har det som konsekvens enkle, håndterbare ting som at du ikke får godteri med på kino selv om vennene dine har råd. Eller at du må takke nei til kino, fordi du brukte opp pengene på godteri. Eller at du må sykle i regnet heller enn å ta buss, fordi du prioriterte den nye genseren heller enn bussbilletter den måneden.

Er barnet involvert i familieøkonomien? Dersom ikke - sett dere ned og utfør aldersriktig involvering. Gjør det jevnlig, feks månedlig. Samtidig budsjetterer og utleverer dere to uker verdt av lommepenger, og avklarer med henne hva hun står ansvarlig for å dekke av de pengene. La henne få veiledning, men ikke nekt henne å droppe buss til fordel for godteri, feks. Det er hennes penger. Hennes konsekvenser å bære. Går hun tom? Da er hun tom til de to ukene er over. Etter nyttår kan dere øke til månedslønn, slik at hun er tom i enda flere uker dersom hun feilberegner.

For det er utrolig mange voksne som ikke har lært at penger er en endelig enhet. Selv om det er en del av helt grunnleggende økonomiforståelse. Som barn på 13-14 bør og kan være veldig gode på.

Men pengene kommer jo fra dere. Som er pliktige til å forsørge henne til hun har fullført videregående skole. Du behøver ikke modellere for barn en fiktiv tulle-verden. Hvorfor late som om vi ikke lever i en velfungerende velferdsstat? Informer henne om hennes rettigheter og plikter. Informer. Ikke underslå viktige opplysninger.

Om hun budsjetterer det dere bruker på klær og shampoo og trening og hobbyer eller om hun får pengene i hendene og gjør det så er forbruket på henne likt. Men det at hun gjør det gir lærdom. Det at dere gjør det er uten læringsverdi.

Anonymkode: 2ec44...111

Ikke sant.

Alderstilpasset, selvfølgelig, men;

Jeg fikk typisk en sum til lørdagsgodt, og vi var på butikken fredag. Jeg sparte likevel godt til lørdag, da det var kos. Mens min bror som spiste opp da ikke hadde noen ting, og begynte å spare han og. 

Samme på ferie. Vi fikk tidlig penger til en is. Og litt til shopping. Men så ønsket vi mer av det ene, mindre av det andre, og kunne justere selv. Så utover i tenårene var det en sum før avreise - til egen disposisjon. Husker jeg ville ha en dyr parfyme, men likevel spise is hver dag, og da prioriterte deretter. 

Anonymkode: 3aef1...361

[AnonymBruker]

Anbefaler bankkonto og kort som du har innsyn i når barnet er 12 år.

Vi bruker ikke kontanter, ingen sparegris som kan åpnes. Av bursdagspenger etc går alltid minst 50 % på sparekontoen (får han 1000 kr går ca 200 på bruk,. resten på spar). Brukspengene går på kortet som han har tilgang til selv.

Hørte nettopp at noen elever har blitt presset for penger på skolen til barna mine. At de blir tvunget til å gi kontanter til noen bøller som henger rundt der. Vi kjenner et barn som bruker kontanter som har blitt offer for disse bøllene. Enda en grunn til å la barnet bruke kort. 

 

Ellers så gjør vi som deg, TS. 50 kr i uka som grunnsum til barna. Dette er lørdagsgodt-penger som de får uansett om de jobber hjemme eller ikke. Så kan de tjene seg opp mer ved ukentlige oppgaver, støvsuging, lage middag osv. 

Skal de på kino eller noe sosialt med venner, sponser vi det utenom. 

Anonymkode: 2b71a...9e4

[AnonymBruker]

Jeg har flere brødre, men en av de skiller seg ut. Han har, helt siden han var liten gutt og fikk lommepenger med på sommerleir, brukt alt han hadde. Om det var en leir som gikk over flere dager, røyk gjerne alle lommepengene første gang kiosken var åpen, og resten av leiren var han blakk og måtte misunnelig stå og se vennene stå i kiosk-køen. Andre av mine brødre hadde ofte med seg litt av lommepengene hjem igjen, men han blåste alt. Hver gang. Og han lærte aldri. Vi hadde samme foreldre og fikk likt av alt, men for han har det altså allikevel blitt annerledes.

Og det har dessverre fortsatt i det sporet. Aldri klart å spare, men bare rotet bort alt han har hatt og litt til, på dårlige valg og impulsive innkjøp. Nå er han over 40 år, kronisk blakk, forbruksgjeld og har måttet flytte hjem på gutterommet til sin mor fordi han har ikke råd til noe eget sted å bo etter samlivsbrudd nummer tre. Eller var det fire?

Det som stadig går igjen, er at han forstår ikke økonomi. Han klarer rett og slett ikke å forholde seg fornuftig til inntekter og utgifter. Han valgte f.eks. å lease en splitter ny bil midt i en fase hvor han var sykemeldt, hadde usikre jobbutsikter, gjeld til oppover ørene og var midt i et samlivsbrudd med usikkert økonomisk utfall. At alle rundt ham sa at det der må du ikke gjøre nå, det satte ikke noen stopper for det, dessverre. 

Sist jeg snakket med han, var han veldig optimist, fordi nå hadde han fått jobb og tjente 50 000 i måneden, så nå skulle det ikke være noe problem å betale 18 000 i måneden på forbrukslånet. Så regnet jeg litt raskt i hodet, at han kanskje har 30 000 utbetalt etter skatt, så går det 18 000 til gjeld, 5000 til bil, 5000 til bolig(ja, noen hjelper han med billig bolig så han kan komme ut av gutterommet), 1500 til telefon, nett og streaming. Da er alt brukt opp, og han har fortsatt ikke kjøpt mat, betalt forsikringer, betalt barnebidrag osv.. Da så han plutselig at kanskje ikke inntekten strakk helt til allikevel, noe han ikke selv hadde klart å regne ut. Men det var ikke noe problem, for han kunne bare sette ned skattetrekket.....

Det er vondt å være vitne til. Litt av problemet har vært at hver gang han har vært blakk og i akutt pengenød, har foreldrene stilt opp med pengelån og pengegaver. På den måten har det alltid løst seg uansett hvor mye det har rotet seg til, men nå har vi blitt enige i familien om at han må klare seg selv. Lære på den harde måten. Det er slutt på pengegaver og lån fra familien. Det er vondt å si nei, men vi tror det er det riktige i det lange løp. Han må klare dette selv. Vi vil gjerne hjelpe ham med gode råd og veiledning til gode økonomiske valg, men økonomisk nødhjelp er det slutt på.

Dette var nok ikke så veldig oppmuntrende for TS, men jeg håper at det i det minste kan være til inspirasjon til å hjelpe barnet deres nå mens det er mulig, for det blir kanskje ikke noe lettere senere. 

Anonymkode: 5d756...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, jeg vil gjerne å høre hva synes dere om temaet. Jeg virkelig trenger anbefalinger for å se hva er riktig, eller beste, eller...

Siden barna mi var 11 år  begynte hun å ha litt penger for det typiske hjelp hjemme. (Kaste søppel, oppvaskmaskin osv)

Hun får 50kr i uke, i tillegg, kan være noe ekstra job for lite penger, og1kr, 5kr.. mynter som for flere år siden hun satte på sparegrisen.

Problemet (synes jeg) er at hun vil å bruke penger hele tiden, når hun samlet 100 eller 150kr, hun kjøper dumme ting på Norli, eller godteri.. Hun vil bruke alt. Også, i forrige uke hun klarte å ta ut alle penger fra sparegrisen. Samme, for å bruke det

Ja, det kan være sånn at det er sin penger, hun kan gjøre hva hun vil. For andre side, jeg som foresatte kanskje må begrense det, så hun lærer hvordan viktig er å tenke litt om sparing...

Jeg har flere ideer i hode som for eksempel at hun MÅ spare minst halvparten av penger hun tjener.

Men jeg vil elske å hører på deres råd

Hva gjør dere?

Takk!

Anonymkode: cd790...d44

Tenker ikke du kan forvente at hun sparer når hun tener ca 50 kr uka altså 200 kr månden. Skal hun kun bruke 25 krone uka da siden du tenker du vil hun skal spare halvparten?  Mange jenter på 11 liker å shoppe, de går i sentrum med venner. Da strekker ikke 50 kr uka langt.  En liten fries på burgerking koster 45, en liten brus koster 30, 1/5 av en topp

 

Anonymkode: 769e9...6fb