Gå til innhold

Burde vi bli mer sosiale pga barna?


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

Skrevet

Da jeg vokste opp så bodde vi såpass spredt at foreldrene våre var nødt til å kjøre oss til og fra andre barn, hvis vi skulle hatt noen mulighet til å besøke hverandre. Det var ikke som å bo midt i Oslo-gryta, hvor alle sammen bor kanskje fem minutter å gå fra hverandre. 

Problemet var selvfølgelig at foreldrene våre veldig sjeldent hadde lyst til å bruke tid (pluss drivstoff til bilen) på  dette. Kun dersom noen hadde bursdag, og da var de selvfølgelig nødt til å gjøre dette for å ikke skille seg alt for mye ut. Resultatet ble selvfølgelig at det ble temmelig vanskelig å egentlig knytte noen særlige bånd til noen som helst. Det aller meste av skoletiden var jo i klasserom, med bare noen få friminutt til å faktisk leke sammen.  

Anonymkode: e2136...1ae

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ungene her har et brødrepar i klassene sine som kun er med foreldrene sine. Har aldri besøk eller er på besøk utenom bursdager. Er med på fritidsaktiviteter da. De er veldig sære og skiller seg veldig ut. På cuper for eksempel, så er de sammen bare de. Tar ikke imot beskjeder fra andre voksne og lar seg ikke irettesette. Merkelig unger.

Anonymkode: 8fffc...80d

Så går alle mammane og pappaene og snakker om desse merkelige folka som ikke holder seg med noen, ungene får dette med seg, og slike merkelige mennesker holder en seg jo unna. 

Da er det gjort, barna blir mer og mer avskåret fra de andre barna, de er jo så merkelige, men ingen kjenner de sånn egentlig. Og de blir gående å stane alene, og blir etterhvert mytiske vesener som bare er. De flytter nok utav bygda og blir noe stort tilslutt. 

Kanskje er de fine folk, litt merkelige ja, men pytt pytt, ingen kan vere akkurat som alle andre. 

Anonymkode: 637df...1ef

  • Nyttig 4
Skrevet

Vi er minimalt sosiale med de andre foreldrene utover å avtale lek osv. Barna har dog masse venner og vi legger til rette for at barna har med seg venner hjem og omvendt. 

Skrevet

Vi møter andre barnefamilier minst 1 gang i uka, ofte 2-3 ganger. Det er da venner av oss fra før noen av oss fikk barn. Årelange relasjoner med lave skuldre og stor takhøyde. Det gir oss mye å dele foreldrelivet med dem. Og barna får mye igjen for det! Masse øving på sosialt samspill i en trygg setting.

Hadde ikke orket å henge med voksne vi ikke kjente godt. Har ikke møtt noen nye foreldre som vi går så godt overens med at vi orker å møtes på eget initiativ liksom. Det blir vi slitne av.

Anonymkode: 5489a...508

  • Nyttig 1
Skrevet

Slapp helt av! Barnet er sosial på skolen fra tidlig morgen til langt på ettermiddag. De er med venner hver eneste dag, i flere timer enn de er med dere foreldre. På skolen er de i lek med venner i friminuttene, på sfo er det bare lek (foruten av mat). De har da virkelig ikke behov for å være med venner igjen så fort de kommer hjem? Det blir noe helt annet når de slutter på sfo, og ikke har de timene der til å være sammen. Men så lenge de får på sfo så tenker jeg at de i såpass ung alder har mer behov for å være med foreldre og søsken. Når ble familie så lite viktig? 
 

I 1 og 2 klasse stresset ikke vi med besøk av venner etter skolen. Barna var sammen med vennene sine hver dag på skolen/sfo. SFO her er stort sett frilek i 2-3 timer. Ettermiddagene prioriterte vi da familietid, hvor jeg selv ønsket tid med barna mine. Det er få timer da de i 1-2 klasse legger seg 19.30. Vi sa aldri nei til besøk, og ville barna ha besøk så la vi til rette for det. Men veldig sjelden spurte de om besøk når de var så små. De var sliten etter lange dager. I 4.klasse hvor de sluttet på sfo, var der besøk så og si hver dag. Da ble de med venner hjem, eller venner med til oss, rett etter skolen. De var da sammen den tiden de tidligere var på sfo. Så dro de fleste hjem til middag, lekser og fritidsaktiviteter. 
 

Ikke stress med vennebesøk, så lenge de er sosiale og sammen med jevnaldrende 8+ timer hver dag. Nyt rolig familietid mens de fortsatt er små. Det blir travelt nok om et par år ;)

Anonymkode: e78fd...3f2

Skrevet

Jeg tror det er bra for barn å vokse opp med et nettverk av familievenner. Med og uten barn. For foreldrenes del kan det også være en god " innvistering"  for alderdommen. 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja den eldste. Nr 2 har akkurat begynt i 1. Klasse. Har kun hatt besøk utenom bursdag 3 ganger. Burde vi hjelpe henne med å få venner?  Ved å utvide omgangskretsen?

Anonymkode: db15f...432

Skolestart var for 3 uker siden, og dere har hatt 3 besøk OG bursdager. Er du ironisk? Jeg synes dette høres ganske mye ut.

Vi har aldri besøk av venner med unger, fordi vi ikke har noen venner med unger på samme alder som våre. Ungene har venner på besøk, eller er hos venner, stort sett hver dag. Vi voksne har besøk av våre venner i blant (kanskje en gang i måneden), ellers er det stort sett familiebesøk det går i. Synes det er helt greit å ikke være veldig sosiale når det ikke ligger naturlig for en/man ikke har behov for det. 

Skrevet

Ja! 

Har mye med en seks-åring å gjøre med der foreldrene aldri er sosiale (begge har sosial angst) og det går veldig utover barna deres. Seks-åringen er aldri på besøk og får aldri besøk. Han kjeder seg mye, det blir mye ipad og tv selv om han ønsker å gjøre andre ting. Han har heller ikke sosial utholdenhet eller fysisk utholdenhet etter mange år foran ipaden og det er så trist. De er heller ikke mye rundt familie pga de voksne ikke orker. 

Han ønsker å få besøk/gå på besøk, men igjen, foreldrene orker ikke. Det er bare trist og på et tidspunkt vil den sosiale utviklingen stoppe.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 23.42):

Vi møter andre barnefamilier minst 1 gang i uka, ofte 2-3 ganger. Det er da venner av oss fra før noen av oss fikk barn. Årelange relasjoner med lave skuldre og stor takhøyde. Det gir oss mye å dele foreldrelivet med dem. Og barna får mye igjen for det! Masse øving på sosialt samspill i en trygg setting.

Hadde ikke orket å henge med voksne vi ikke kjente godt. Har ikke møtt noen nye foreldre som vi går så godt overens med at vi orker å møtes på eget initiativ liksom. Det blir vi slitne av.

Anonymkode: 5489a...508

Vi har også 4 vennepar med barn vi alltid har vært mye med fra barna var små. Vi har reist jorden rundt sammen på masse ferier og barna er nå voksne og ser på hverandre som familie. Du får det aldri hyggeligere på ferie enn når både barn og voksne har noen å leke med;)

Anonymkode: 7b7b2...542

Skrevet
Uanonym bruker skrev (På 8.9.2025 den 15.08):

Skolestart var for 3 uker siden, og dere har hatt 3 besøk OG bursdager. Er du ironisk? Jeg synes dette høres ganske mye ut.

Vi har aldri besøk av venner med unger, fordi vi ikke har noen venner med unger på samme alder som våre. Ungene har venner på besøk, eller er hos venner, stort sett hver dag. Vi voksne har besøk av våre venner i blant (kanskje en gang i måneden), ellers er det stort sett familiebesøk det går i. Synes det er helt greit å ikke være veldig sosiale når det ikke ligger naturlig for en/man ikke har behov for det. 

Jeg tror hun mener at barnet går i første klasse og har hatt besøk 3 ganger frem til nå, altså ikke etter barnet begynte på skolen 😅

Anonymkode: 6145e...d88

Skrevet

Kjenner et par slik som ts skriver om. Barna deres mangler rett og slett øvelse i å være sosiale. De er midtpunktet i familien, og skjønner ikke helt at de ikke kan være de i andre settinger. Familien er dog litt spesiell fordi begge foreldrene har lite med resten av familien sin å gjøre, i tillegg til at de er svært asosiale som par/familien.

Anonymkode: 31382...1e9

Skrevet

Jeg er svært introvert, men har stått på for at barna skal ha mange mennesker i livet sitt. Vil ikke at de skal få manglende sosiale evner pga min introverthet. De klarer seg begge svært bra sosialt.

Anonymkode: 31382...1e9

Skrevet

Nei jeg tenker at det er helt greit, jeg!? Det er jo ikke for alle. Jeg har tre barn, og det bare skjer ikke at jeg henger med ulike foreldre på hvert trinn 😂 Ungene er med andre hjem og har med hjem selv, da slår jeg av en prat med foreldrene selvfølgelig og alle har en god tone, men utover det så tenker jeg at jeg på ingen måte «må» sosialisere meg noe mer bare fordi vi har barn på samme alder. 

Anonymkode: 40464...1bf

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tror hun mener at barnet går i første klasse og har hatt besøk 3 ganger frem til nå, altså ikke etter barnet begynte på skolen 😅

Anonymkode: 6145e...d88

Haha, ja, det var kanskje mer logisk ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...