Vanskelig jentedynamikk i tredje klasse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så du tar deg friheten til å skrive om innlegg etter hva du mener er mer riktig? 

 

Sånne som deg er de verste. 

Anonymkode: bbddd...1d4

Nei brukte chatgpt for ikke å bruke for personlige ord.

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig, men det er samtidig sårt. Likevel ser jeg at vi foreldrene er veldig forskjellige, og at reglene våre ofte krasjer. De andre barna har ofte ganske fritt spillerom – for eksempel når det gjelder å bruke penger i butikken på vei hjem fra besøk, får de som de vil, og fungerer som små «mini-sjefer».

Anonymkode: eb3dd...31b

Forstår at det er sårt. Likevel tenker jeg datteren din kan komme styrket ut av dette, om dere lærer henne at sånn oppførsel som dette er hun for god for. De er fremdeles små, og helt vanlig at vennskap brytes og de vokser fra hverandre. Her har vi bevisst investert og lagt til rette for å peile barna inn mot andre barn med oppegående foreldre som oppdrar barna sine. Det skaper et utrolig godt miljø for både voksne og barn når foreldre snakker ordentlig sammen, er ydmyke når egne barn gjør noe dumt, og lærer de empati og å ordne opp. Jo eldre de blir, jo mer vil barna bli påvirket av holdningene hos venner. Kanskje like greit å finne dette ut tidlig. 

Anonymkode: 71b37...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Forstår at det er sårt. Likevel tenker jeg datteren din kan komme styrket ut av dette, om dere lærer henne at sånn oppførsel som dette er hun for god for. De er fremdeles små, og helt vanlig at vennskap brytes og de vokser fra hverandre. Her har vi bevisst investert og lagt til rette for å peile barna inn mot andre barn med oppegående foreldre som oppdrar barna sine. Det skaper et utrolig godt miljø for både voksne og barn når foreldre snakker ordentlig sammen, er ydmyke når egne barn gjør noe dumt, og lærer de empati og å ordne opp. Jo eldre de blir, jo mer vil barna bli påvirket av holdningene hos venner. Kanskje like greit å finne dette ut tidlig. 

Anonymkode: 71b37...107

Tusen takk- dette var et oppløftende svar. Det er jo sant, og kanskje er de to jentene nå blitt så close nettopp pga likheter.

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

Nå har foreldrene og jentene blitt enige om at barnet mitt ikke trenger å være med, siden de opplever at hun ofte klager og får dem til å føle at de ikke er gode nok venner for henne.

De mener det er bedre at hun finner venner hun selv opplever som snillere, og at det går utover psyken til deres barn dersom jeg fortsetter å ta opp situasjoner med dem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, men jeg føler at jeg har tapt denne kampen.

 

Anonymkode: eb3dd...31b

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, jeg trenger litt støtte og råd i en situasjon som har oppstått for barnet mitt på 7 år.

Hun har alltid hatt mange venner, men i sommer har det utviklet seg en uheldig dynamikk med to av veninnene hennes som begge har sterke personligheter. Når de tre er sammen, blir datteren min ofte utestengt på en vond måte. For eksempel har de lurt henne til å telle til ti mens de andre løper bort, eller sagt at de skal møtes et sted, men så løpt fra henne. Hun blir veldig lei seg av dette.

Et annet eksempel er at når hun er hos én av dem, kan den tredje komme og spør om de blir med på butikken for å kjøpe is. Venninnen som kommer sier hun bare har penger til to is, venninnen som har besøk av mitt barn spør hvem hun ønsker kjøpe is til, hvor venninnen svarer at hun ønsker kjøpe til den andre  – og da blir min datter stående utenfor. Vi sender ikke med penger ukentlig for at barnet vårt skal kjøpe is. Det ender med gråt og stor frustrasjon for henne.  Jeg har sagt til foreldrene at de bare kan si ifra, så får barnet mitt med penger, men hun får ikke daglig penger slik denne ene venninnen får, for å kjøpe is eller godteri. 

Jeg har prøvd å ta det opp med foreldrene til de andre jentene, men de opplever det som «uskyldig tull», og stiller spørsmål til om barnet mitt ikke forstår spøk. Jeg ser derimot at barnet mitt ikke tåler dette, som jeg regner som mobbing ,og at det går inn på henne på en måte som gjør vondt å se. Foreldrene foreslår en pause, men jeg ønsker egentlig ikke å kutte helt. Min tanke er at hun kan ha besøk av én og én venn om gangen, og unngå at de er tre sammen, slik at hun får beholde vennskapene uten å bli utsatt for denne dynamikken.

Har noen av dere erfaring med lignende situasjoner? Hvordan har dere håndtert det? Og er jeg på riktig spor når jeg tenker å legge til rette for én-til-én-lek i stedet for at de alltid er tre sammen?

Setter stor pris på råd og erfaringer 💜

Anonymkode: eb3dd...31b

Bare la de to jentene gå! Foreldrene ser ikke dere sak og ønsker ikke jobbe med det. De er så små, vend henne mot jenter som faktisk vil være med henne istefor og så har foreldre som er mer like dere selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå har foreldrene og jentene blitt enige om at barnet mitt ikke trenger å være med, siden de opplever at hun ofte klager og får dem til å føle at de ikke er gode nok venner for henne.

De mener det er bedre at hun finner venner hun selv opplever som snillere, og at det går utover psyken til deres barn dersom jeg fortsetter å ta opp situasjoner med dem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, men jeg føler at jeg har tapt denne kampen.

 

Anonymkode: eb3dd...31b

Det eneste riktige her, er å hjelpe datteren din med å finne seg andre venner. 
Man kan ikke tvinge barn til å være venner, men alle skal uansett være klassevenner. 

Når man ikke har foreldrene på lag, så er det kjørt.  
MEN dere kan forvente at de oppfører seg skikkelig på skolen. At de hilser og høflige, slik de forhåpentligvis er mot de andre i klassen 

Anonymkode: a9475...05b

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har mye av det samme problemet. Barn i den alderen er forferdelige. Foreldrene er enda verre. Får kjeft for å prøve å prate med foreldrene om det, og får høre at de har pratet med sitt barn som forteller en annen historie.  Virker som det å lære barna omtanke for andre er en ting som ble igjen på 90-tallet. 

Vet det er 4-5 skikkelig ordentlige jenter i klassen her. Men det er umulig å få en fot innenfor, så er låst fast til "fri oppdragelse" barna. 

Vi har vurdert avisannonser for å finne noen... 🥴

Anonymkode: 57db4...9a8

Her ble løsningen fritidsaktivitet som ikke er direkte knyttet til skolen som fotball og håndball er. 

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå har foreldrene og jentene blitt enige om at barnet mitt ikke trenger å være med, siden de opplever at hun ofte klager og får dem til å føle at de ikke er gode nok venner for henne.

De mener det er bedre at hun finner venner hun selv opplever som snillere, og at det går utover psyken til deres barn dersom jeg fortsetter å ta opp situasjoner med dem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, men jeg føler at jeg har tapt denne kampen.

 

Anonymkode: eb3dd...31b

Du har tapt! La de gå! Det her kan du kun gjøre værre. De sier jo rett it de ikke vil! De har pauset dere og til å med sagt det. Ta anvisningen reelt! Og gå vidre!

[AnonymBruker]

Jajakvinne12 skrev (4 minutter siden):

Her ble løsningen fritidsaktivitet som ikke er direkte knyttet til skolen som fotball og håndball er. 

Hun har andre venner heldigvis. 

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

Jajakvinne12 skrev (22 minutter siden):

Her ble løsningen fritidsaktivitet som ikke er direkte knyttet til skolen som fotball og håndball er. 

Leit å høre at dere måtte utover skolen for sunne relasjoner 💙

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, jeg trenger litt støtte og råd i en situasjon som har oppstått for barnet mitt på 7 år.

Hun har alltid hatt mange venner, men i sommer har det utviklet seg en uheldig dynamikk med to av veninnene hennes som begge har sterke personligheter. Når de tre er sammen, blir datteren min ofte utestengt på en vond måte. For eksempel har de lurt henne til å telle til ti mens de andre løper bort, eller sagt at de skal møtes et sted, men så løpt fra henne. Hun blir veldig lei seg av dette.

Et annet eksempel er at når hun er hos én av dem, kan den tredje komme og spør om de blir med på butikken for å kjøpe is. Venninnen som kommer sier hun bare har penger til to is, venninnen som har besøk av mitt barn spør hvem hun ønsker kjøpe is til, hvor venninnen svarer at hun ønsker kjøpe til den andre  – og da blir min datter stående utenfor. Vi sender ikke med penger ukentlig for at barnet vårt skal kjøpe is. Det ender med gråt og stor frustrasjon for henne.  Jeg har sagt til foreldrene at de bare kan si ifra, så får barnet mitt med penger, men hun får ikke daglig penger slik denne ene venninnen får, for å kjøpe is eller godteri. 

Jeg har prøvd å ta det opp med foreldrene til de andre jentene, men de opplever det som «uskyldig tull», og stiller spørsmål til om barnet mitt ikke forstår spøk. Jeg ser derimot at barnet mitt ikke tåler dette, som jeg regner som mobbing ,og at det går inn på henne på en måte som gjør vondt å se. Foreldrene foreslår en pause, men jeg ønsker egentlig ikke å kutte helt. Min tanke er at hun kan ha besøk av én og én venn om gangen, og unngå at de er tre sammen, slik at hun får beholde vennskapene uten å bli utsatt for denne dynamikken.

Har noen av dere erfaring med lignende situasjoner? Hvordan har dere håndtert det? Og er jeg på riktig spor når jeg tenker å legge til rette for én-til-én-lek i stedet for at de alltid er tre sammen?

Setter stor pris på råd og erfaringer 💜

Anonymkode: eb3dd...31b

Disse foreldrene høres ut som idioter. Dette er på ingen måte uskyldig moro, de er jo rett og slett ondskapsfulle. Vi har hatt lignende episoder her. Vi har nå jobbet en stund med å få vår datter til å forstå at ekte venner ikke behandler hverandre dårlig. Nå ser det endelig ut til at hun har sluttet å interessere seg for disse «vennene» og heller søker andre vennskap. 

Men her har dette vært en jobb for oss foreldre. Vi har aktivt invitert andre jenter fra klassen hjem, på lekeland, på kino osv. Vi har også latt vår datter starte på en aktivitet sammen med en annen jente fra klassen som også har følt seg litt utenfor i følge moren. Nå har disse to en fin kjemi og deler flotte opplevelser sammen gjennom en aktivitet som «drama-jentene» fra klassen ikke vet om. 

Så mine beste råd er: Inviter andre jenter med på ting slik at hun får øynene opp for at det finnes andre å være venn med. Og hvis mulig start på en aktivitet der disse drittungene ikke deltar. 

Anonymkode: f8c60...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Disse foreldrene høres ut som idioter. Dette er på ingen måte uskyldig moro, de er jo rett og slett ondskapsfulle. Vi har hatt lignende episoder her. Vi har nå jobbet en stund med å få vår datter til å forstå at ekte venner ikke behandler hverandre dårlig. Nå ser det endelig ut til at hun har sluttet å interessere seg for disse «vennene» og heller søker andre vennskap. 

Men her har dette vært en jobb for oss foreldre. Vi har aktivt invitert andre jenter fra klassen hjem, på lekeland, på kino osv. Vi har også latt vår datter starte på en aktivitet sammen med en annen jente fra klassen som også har følt seg litt utenfor i følge moren. Nå har disse to en fin kjemi og deler flotte opplevelser sammen gjennom en aktivitet som «drama-jentene» fra klassen ikke vet om. 

Så mine beste råd er: Inviter andre jenter med på ting slik at hun får øynene opp for at det finnes andre å være venn med. Og hvis mulig start på en aktivitet der disse drittungene ikke deltar. 

Anonymkode: f8c60...bf0

Ja, det er mulig at det er tilfelle.

Jeg innser at jeg kanskje burde ha vært den som tok initiativ til å avvise situasjonen tidligere, men nå er jeg redd for at jeg kan ha gjort det vanskeligere. Jeg svarte at de får forsøke å finne ut av dette selv, og at vi får ta samtalene med våre egne barn hver for oss. Jeg uttrykte også at situasjonen har blitt håpløs og at det har gått for langt.

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er mulig at det er tilfelle.

Jeg innser at jeg kanskje burde ha vært den som tok initiativ til å avvise situasjonen tidligere, men nå er jeg redd for at jeg kan ha gjort det vanskeligere. Jeg svarte at de får forsøke å finne ut av dette selv, og at vi får ta samtalene med våre egne barn hver for oss. Jeg uttrykte også at situasjonen har blitt håpløs og at det har gått for langt.

Anonymkode: eb3dd...31b

Bare kutt de ut. Når foreldrene er like umodne som ungene er det en lost case. 

Men du kan jo tipse lærerne om disse episodene, slik at de kan holde et ekstra øye med disse jentene. Den type barn har ofte lært seg hvordan de skal oppføre seg ovenfor voksne, og fremstå som englebarn. 

Anonymkode: f8c60...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Bare kutt de ut. Når foreldrene er like umodne som ungene er det en lost case. 

Men du kan jo tipse lærerne om disse episodene, slik at de kan holde et ekstra øye med disse jentene. Den type barn har ofte lært seg hvordan de skal oppføre seg ovenfor voksne, og fremstå som englebarn. 

Anonymkode: f8c60...bf0

Jeg informerte skolen på nytt i går, men de har ikke observert noe hittill.

Jeg er bekymret for at jeg fremstår som overdrevent dramatisk, og at det kan føre til at de tenker at barnet mitt bør tåle denne situasjonen.

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Nå har foreldrene og jentene blitt enige om at barnet mitt ikke trenger å være med, siden de opplever at hun ofte klager og får dem til å føle at de ikke er gode nok venner for henne.

De mener det er bedre at hun finner venner hun selv opplever som snillere, og at det går utover psyken til deres barn dersom jeg fortsetter å ta opp situasjoner med dem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, men jeg føler at jeg har tapt denne kampen.

 

Anonymkode: eb3dd...31b

Tapt fordi din jente ikke kommer overens med disse smådronningene? Ut fra de episodene du beskriver med utestenging og foreldre som gir blanke, skjønner jeg ikke ønsket om å fortsette å oppsøke disse. Da signaliserer du jo også til din jente at det å bli likt av disse to er så viktig at hun bør godta det meste for å få innpass. Ta det som en erfaring i at det kan være kjipt og vanskelig når vennskap brytes, men det kommer hun nok til å oppleve igjen. Fortell henne at når andre gjør at hun ofte blir lei seg, og ikke bryr seg om at det de gjør sårer, er det best å finne andre å leke med som er snillere. 

Anonymkode: 71b37...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg informerte skolen på nytt i går, men de har ikke observert noe hittill.

Jeg er bekymret for at jeg fremstår som overdrevent dramatisk, og at det kan føre til at de tenker at barnet mitt bør tåle denne situasjonen.

Anonymkode: eb3dd...31b

Dette er en slik ting som barnet ditt må lære seg å tåle. Det er ikke lett, og ja det er vondt å bli avvist, men hvordan du går videre nå vil være avgjørende for hvordan hun vil takle motgang seinere i livet. 

Når situasjonen nå er som den er (jeg syns også foreldrene til disse jentene er helt ute..), så benytt den til å gjøre jenta di rustet for det livet har å by på.

Ja, dette her er skikkelig dritt, men hun har som du skriver heldigvis andre venner.

Anonymkode: a9475...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Tapt fordi din jente ikke kommer overens med disse smådronningene? Ut fra de episodene du beskriver med utestenging og foreldre som gir blanke, skjønner jeg ikke ønsket om å fortsette å oppsøke disse. Da signaliserer du jo også til din jente at det å bli likt av disse to er så viktig at hun bør godta det meste for å få innpass. Ta det som en erfaring i at det kan være kjipt og vanskelig når vennskap brytes, men det kommer hun nok til å oppleve igjen. Fortell henne at når andre gjør at hun ofte blir lei seg, og ikke bryr seg om at det de gjør sårer, er det best å finne andre å leke med som er snillere. 

Anonymkode: 71b37...107

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er en slik ting som barnet ditt må lære seg å tåle. Det er ikke lett, og ja det er vondt å bli avvist, men hvordan du går videre nå vil være avgjørende for hvordan hun vil takle motgang seinere i livet. 

Når situasjonen nå er som den er (jeg syns også foreldrene til disse jentene er helt ute..), så benytt den til å gjøre jenta di rustet for det livet har å by på.

Ja, dette her er skikkelig dritt, men hun har som du skriver heldigvis andre venner.

Anonymkode: a9475...05b

Jeg føler at vi har tapt i denne situasjonen, fordi jeg har klamret meg til et lite håp og fortsatt prøvd, selv når det kanskje ikke var det beste. Mannen min sa at det egentlig er jeg som burde ha avvist situasjonen, ikke de. Han kaller meg en hjemløs kattunge😅

Barnet mitt ønsker egentlig ikke lenger ønsker å være sammen med disse jentene. Likevel har jeg de siste gangene oppfordret henne til å prøve, både for å lære av erfaringen og fordi jeg håpet at det kanskje kunne løse seg.

Foreldrene til de andre barna ser på mitt barn som sårbart, og de mener at dette bare er uskyldig lek og spøk – ikke en bevisst form for utestenging. De sier det bare er tull og tøys, og at de er barn som glemmer ting dagen etter.

Anonymkode: eb3dd...31b

[Anonym90059005]

Noen får ta rollen som djevelens advokat her også:

Kan det være noe i at din datter er i overkant følsom og nærtagende? At for hennes oppleves alt veldig dramatisk, mens andre barn kanskje bare tøyser. Og ja, isolert sett, høres eksemplene dine ikke så hyggelige ut, men dette er jo også hennes gjenfortelling av situasjoner. Og at det kan være noe i hva de andre foreldrene fra sin side av situasjonen. Ikke har vel skolen meldt om noen store problemet heller. 

Ellers er vel klikker/utestengelse/jentegjenger/sterke personligheter som styrer osv en gjenganger i barneskolen for jenter, der er de mye verre enn gutter, uten at jeg vet hvorfor, så dette er nok ikke siste gang hun vil oppleve "jentedrama". Har noen nieser og føler jeg har hørt lignende historier om utestengelse osv i alle årenes løp på barneskolen. 

[Rødvinsfilosofen]

Hadde invitert foreldrene til en samtale.

Fortalt hvordan jeg opplevde situasjonen.

Er de ikke villige til å prøve å bidra til det positive så er det en tapt sak.

Da hadde jeg prøvd å få skolen til å hjelpe til med at jenta får seg nye venner

[Daisy-love]

Gå videre. Trist, men en erfaring rikere.