Vanskelig jentedynamikk i tredje klasse

[AnonymBruker]

Hei, jeg trenger litt støtte og råd i en situasjon som har oppstått for barnet mitt på 7 år.

Hun har alltid hatt mange venner, men i sommer har det utviklet seg en uheldig dynamikk med to av veninnene hennes som begge har sterke personligheter. Når de tre er sammen, blir datteren min ofte utestengt på en vond måte. For eksempel har de lurt henne til å telle til ti mens de andre løper bort, eller sagt at de skal møtes et sted, men så løpt fra henne. Hun blir veldig lei seg av dette.

Et annet eksempel er at når hun er hos én av dem, kan den tredje komme og spør om de blir med på butikken for å kjøpe is. Venninnen som kommer sier hun bare har penger til to is, venninnen som har besøk av mitt barn spør hvem hun ønsker kjøpe is til, hvor venninnen svarer at hun ønsker kjøpe til den andre  – og da blir min datter stående utenfor. Vi sender ikke med penger ukentlig for at barnet vårt skal kjøpe is. Det ender med gråt og stor frustrasjon for henne.  Jeg har sagt til foreldrene at de bare kan si ifra, så får barnet mitt med penger, men hun får ikke daglig penger slik denne ene venninnen får, for å kjøpe is eller godteri. 

Jeg har prøvd å ta det opp med foreldrene til de andre jentene, men de opplever det som «uskyldig tull», og stiller spørsmål til om barnet mitt ikke forstår spøk. Jeg ser derimot at barnet mitt ikke tåler dette, som jeg regner som mobbing ,og at det går inn på henne på en måte som gjør vondt å se. Foreldrene foreslår en pause, men jeg ønsker egentlig ikke å kutte helt. Min tanke er at hun kan ha besøk av én og én venn om gangen, og unngå at de er tre sammen, slik at hun får beholde vennskapene uten å bli utsatt for denne dynamikken.

Har noen av dere erfaring med lignende situasjoner? Hvordan har dere håndtert det? Og er jeg på riktig spor når jeg tenker å legge til rette for én-til-én-lek i stedet for at de alltid er tre sammen?

Setter stor pris på råd og erfaringer 💜

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hei, jeg trenger litt støtte og råd i en situasjon som har oppstått for barnet mitt på 7 år.

Hun har alltid hatt mange venner, men i sommer har det utviklet seg en uheldig dynamikk med to av veninnene hennes som begge har sterke personligheter. Når de tre er sammen, blir datteren min ofte utestengt på en vond måte. For eksempel har de lurt henne til å telle til ti mens de andre løper bort, eller sagt at de skal møtes et sted, men så løpt fra henne. Hun blir veldig lei seg av dette.

Et annet eksempel er at når hun er hos én av dem, kan den tredje komme og spør om de blir med på butikken for å kjøpe is. Venninnen som kommer sier hun bare har penger til to is, venninnen som har besøk av mitt barn spør hvem hun ønsker kjøpe is til, hvor venninnen svarer at hun ønsker kjøpe til den andre  – og da blir min datter stående utenfor. Vi sender ikke med penger ukentlig for at barnet vårt skal kjøpe is. Det ender med gråt og stor frustrasjon for henne.  Jeg har sagt til foreldrene at de bare kan si ifra, så får barnet mitt med penger, men hun får ikke daglig penger slik denne ene venninnen får, for å kjøpe is eller godteri. 

Jeg har prøvd å ta det opp med foreldrene til de andre jentene, men de opplever det som «uskyldig tull», og stiller spørsmål til om barnet mitt ikke forstår spøk. Jeg ser derimot at barnet mitt ikke tåler dette, som jeg regner som mobbing ,og at det går inn på henne på en måte som gjør vondt å se. Foreldrene foreslår en pause, men jeg ønsker egentlig ikke å kutte helt. Min tanke er at hun kan ha besøk av én og én venn om gangen, og unngå at de er tre sammen, slik at hun får beholde vennskapene uten å bli utsatt for denne dynamikken.

Har noen av dere erfaring med lignende situasjoner? Hvordan har dere håndtert det? Og er jeg på riktig spor når jeg tenker å legge til rette for én-til-én-lek i stedet for at de alltid er tre sammen?

Setter stor pris på råd og erfaringer 💜

Anonymkode: eb3dd...31b

Jeg har ikke noe å bidra med da jeg foreløpig bare har førskolebarn, men vil bare si at ut fra det du skriver så er ikke dette noe som er ok å avfeie som tøys. Blir oppriktig sjokkert og skremt av at det finnes foreldre som bagatelliserer slik oppførsel, 
 

Hvis det er sånn at det er en av jentene som kanskje bestemmer, så ville jeg prøvd å knytte tettere bånd til hun andre - invitert kun henne hjem f.eks. eller med på noe morsomt. Tenker i samme baner som deg hvertfall. Evt invitere en av de pluss en annen som kan fungere fint med dem. 
 

Alternativt noe som på kort sikt er vondt men kanskje bra på lang sikt: knytte tettere bånd til noen av de andre jentene. Og snakke med lærere om det, kanskje de kan hjelpe når de f.eks. lager grupper på skolen.
 

 

 

Anonymkode: 6f0d6...13d

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klart lagt til rette for at hun fikk seg andre venner. Hva gjør det med selvfølelsen hennes, og hva lærer hun om vennskap om dere syns det er viktig at hun absolutt skal holde seg inne med folk som gjentatte ganger behandler henne dårlig? Tydelig at foreldrene har dårlige holdninger som smitter over på barna.

Anonymkode: 71b37...107

[AnonymBruker]

Jeg ville koblet på lærer. Desverre ikke uvanlig at foreldre blir helt strutser og ser ikke problemet så lenge deres eget barn er glad

Anonymkode: 7373b...d21

[AnonymBruker]

Du har prøvd med foreldrene.. Er det ingen av de som ønsker å ta tak? uten de, så er dette en vrien nøtt. 
Foregår dette også på skolen, så kan du jo snakke med lærer og be de følge med. 

Man kan ikke tvinge barn til å være venner, men man skal kunne være klassevenner med alle. 

 Jeg ville gjort det jeg kunne for å spleise henne med andre. Jobbet med å inviterer andre hjem fra skolen, og med på aktiviteter etc. 
 

 

Anonymkode: a9475...05b

[AnonymBruker]

Foreldrene har dårlige holdninger. Det der er ikke greit! 

Det er ikke greit at hun ringer på og vil spandere is på 1 av 2. Her skulle foreldre gått imellom og sagt at enten alle eller ingen. Og hun som hadde besøket, burde fått beskjed av voksne at det ikke er greit å løpe av gårde med ny venn slik.

De behøver å lære seg grunnleggende folkeskikk og hvordan man er en god venn. De er småpøbler nå, som vil vokse seg til skikkelige bitcher hvis de ikke korrigeres.

Jeg ville iallefall involvert lærer, så lærer vet hva som foregår. Og kanskje lærer kunne hatt som tema hvordan være en god venn. Kanskje klassen kunne diskutert kjøreregler for hvordan være mot andre. Da blir det et tiltak generelt, så ingen kan peke på din datter. Så kan lærer holde et ekstra øye i friminuttene.

Ellers ville jeg tatt en prat med mødrene en og en. Ikke sende melding, det blir for lettvint. Inviter dem på kafé eller på te hos deg. Fortell og forklar hva som foregår, og at du synes det er viktig at de alle lærer hvordan være en god venn, så de slipper mye drama i årene fremover.

Anonymkode: 0639c...de4

[AnonymBruker]

Vi har mye av det samme problemet. Barn i den alderen er forferdelige. Foreldrene er enda verre. Får kjeft for å prøve å prate med foreldrene om det, og får høre at de har pratet med sitt barn som forteller en annen historie.  Virker som det å lære barna omtanke for andre er en ting som ble igjen på 90-tallet. 

Vet det er 4-5 skikkelig ordentlige jenter i klassen her. Men det er umulig å få en fot innenfor, så er låst fast til "fri oppdragelse" barna. 

Vi har vurdert avisannonser for å finne noen... 🥴

Anonymkode: 57db4...9a8

[AnonymBruker]

Vi har det samme problemet. Ut fra erfaring, så hjelper det ikke å snakke med foreldre eller lærerne. Du får bare beskjed om at ditt barn må bli tøffere og må tørre å løpe etter.

Anbefaler å gjøre mest mulig for at jenta skal få andre venner enn disse to. Vi har ikke lykkes, da det virker som folk flest har nok med sitt, og folk inviterer sjelden/aldri tilbake. 

Anonymkode: 64c51...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Foreldrene har dårlige holdninger. Det der er ikke greit! 

Det er ikke greit at hun ringer på og vil spandere is på 1 av 2. Her skulle foreldre gått imellom og sagt at enten alle eller ingen. Og hun som hadde besøket, burde fått beskjed av voksne at det ikke er greit å løpe av gårde med ny venn slik.

De behøver å lære seg grunnleggende folkeskikk og hvordan man er en god venn. De er småpøbler nå, som vil vokse seg til skikkelige bitcher hvis de ikke korrigeres.

Jeg ville iallefall involvert lærer, så lærer vet hva som foregår. Og kanskje lærer kunne hatt som tema hvordan være en god venn. Kanskje klassen kunne diskutert kjøreregler for hvordan være mot andre. Da blir det et tiltak generelt, så ingen kan peke på din datter. Så kan lærer holde et ekstra øye i friminuttene.

Ellers ville jeg tatt en prat med mødrene en og en. Ikke sende melding, det blir for lettvint. Inviter dem på kafé eller på te hos deg. Fortell og forklar hva som foregår, og at du synes det er viktig at de alle lærer hvordan være en god venn, så de slipper mye drama i årene fremover.

Anonymkode: 0639c...de4

Å invitere dem på kaffe eller te høres jo egentlig veldig fint ut – det burde jeg kanskje tenkt på fra starten. Den ene moren ringte meg, og hun mente at jeg var overbeskyttende, og at om datteren min er nervøs, så er det fordi jeg får henne til å se sånn på situasjonen.

Når jeg prøver å ta kontakt, får jeg korte svar tilbake. De skriver at vi tar en pause, og at det ikke er noen vits i å diskutere mer, siden vi uansett ikke blir enige. Henviser meg til faren til barnet, som mener jeg lyver og svarer ellers bare ok.

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

Har vært på begge sider av slike jentedynamikker. Er vondt uansett. Men klart det hjelper ikke når foreldrene tror barna  deres er helt feilfrie. Snakker konstant med datteren min om hvordan det oppleves å være utestengt og at man ikke skal gjøre sånt mot andre, særlig når man vet hvordan det føles. 

Anonymkode: c1ab9...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du har prøvd med foreldrene.. Er det ingen av de som ønsker å ta tak? uten de, så er dette en vrien nøtt. 
Foregår dette også på skolen, så kan du jo snakke med lærer og be de følge med. 

Man kan ikke tvinge barn til å være venner, men man skal kunne være klassevenner med alle. 

 Jeg ville gjort det jeg kunne for å spleise henne med andre. Jobbet med å inviterer andre hjem fra skolen, og med på aktiviteter etc. 
 

 

Anonymkode: a9475...05b

Barnet mitt har vært god venninne med denne ene siden barnehagen, den andre siden første klasse. De er mye sammen. 

Ja tror vi er nødt til det.

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hadde helt klart lagt til rette for at hun fikk seg andre venner. Hva gjør det med selvfølelsen hennes, og hva lærer hun om vennskap om dere syns det er viktig at hun absolutt skal holde seg inne med folk som gjentatte ganger behandler henne dårlig? Tydelig at foreldrene har dårlige holdninger som smitter over på barna.

Anonymkode: 71b37...107

Enig med dette. Jeg jobber som lærer, og vi ser at det kan være kjempelurt å ha flere å spille på. Kanskje holder disse jentene på å vokse fra hverandre. De to andre er i hvert fall mer opptatt av status enn vennskap. Ikke sikkert det bedrer seg, ts. Disse jentene synes sikkert også det er gøy å styre og bestemme over din datter. Ikke la dem få muligheten til det. 

Anonymkode: 16f19...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg ville koblet på lærer. Desverre ikke uvanlig at foreldre blir helt strutser og ser ikke problemet så lenge deres eget barn er glad

Anonymkode: 7373b...d21

Det er også vanlig at foreldre ikke evner å se konsekvensene av barns oppførsel uansett hvor glad eller misfornøyd det måtte være.

Anonymkode: 2d8b9...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Barnet mitt har vært god venninne med denne ene siden barnehagen, den andre siden første klasse. De er mye sammen. 

Ja tror vi er nødt til det.

Anonymkode: eb3dd...31b

Vennskap er ofte veldig i endring gjennom hvertfall småtrinnet på barneskolen. 
 

Jeg vill forsøkt å få henne til å være med sammen med andre. I den alderen kan man enda styre litt.

Anonymkode: a9475...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi har det samme problemet. Ut fra erfaring, så hjelper det ikke å snakke med foreldre eller lærerne. Du får bare beskjed om at ditt barn må bli tøffere og må tørre å løpe etter.

Anbefaler å gjøre mest mulig for at jenta skal få andre venner enn disse to. Vi har ikke lykkes, da det virker som folk flest har nok med sitt, og folk inviterer sjelden/aldri tilbake. 

Anonymkode: 64c51...e77

Her er en omformulert versjon av teksten din, litt mer flytende og sammenhengende:

---

Heldigvis har jeg et godt samarbeid med andre foreldre, for eksempel når det gjelder samkjøring til aktiviteter, og datteren min har også andre å gå til skolen sammen med.
Bare i kveld har jeg fått to meldinger fra andre foreldre etter at jeg delte problemet med dem.
Jeg tror dette henger sammen med at jeg tidligere fra barnehagen har lagt ned mye innsats i å bygge relasjoner, både med barna og med noen av foreldrene, og har derfor et nettverk å støtte oss på.

Likevel føles dette ubehagelig, og jeg klarer ikke helt å la være å tenke: «Tenk om det faktisk bedrer seg.»

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

Jeg har veldig tror på det å finne seg andre venner - enten i klassen eller på andre arenaer (fritidsaktiviteter o.l.). Og snakke mye med datteren om hva en god venn er og hva dårlig vennskap er. Selvfølgelig kan du prøve å ha de to venninnene på besøk en og en, kanskje det fungerer, kanskje ikke. Men ikke la det gå for lenge med forsøkene - det er det ikke verdt. Invester heller tid i relasjoner som er gode.

Anonymkode: 1b975...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her er en omformulert versjon av teksten din, litt mer flytende og sammenhengende:

---

Heldigvis har jeg et godt samarbeid med andre foreldre, for eksempel når det gjelder samkjøring til aktiviteter, og datteren min har også andre å gå til skolen sammen med.
Bare i kveld har jeg fått to meldinger fra andre foreldre etter at jeg delte problemet med dem.
Jeg tror dette henger sammen med at jeg tidligere fra barnehagen har lagt ned mye innsats i å bygge relasjoner, både med barna og med noen av foreldrene, og har derfor et nettverk å støtte oss på.

Likevel føles dette ubehagelig, og jeg klarer ikke helt å la være å tenke: «Tenk om det faktisk bedrer seg.»

Anonymkode: eb3dd...31b

Her skjønte jeg absolutt ingen ting.

Anonymkode: a9475...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har veldig tror på det å finne seg andre venner - enten i klassen eller på andre arenaer (fritidsaktiviteter o.l.). Og snakke mye med datteren om hva en god venn er og hva dårlig vennskap er. Selvfølgelig kan du prøve å ha de to venninnene på besøk en og en, kanskje det fungerer, kanskje ikke. Men ikke la det gå for lenge med forsøkene - det er det ikke verdt. Invester heller tid i relasjoner som er gode.

Anonymkode: 

Jeg er enig, men det er samtidig sårt. Likevel ser jeg at vi foreldrene er veldig forskjellige, og at reglene våre ofte krasjer. De andre barna har ofte ganske fritt spillerom – for eksempel når det gjelder å bruke penger i butikken på vei hjem fra besøk, får de som de vil, og fungerer som små «mini-sjefer».

Anonymkode: eb3dd...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har vært på begge sider av slike jentedynamikker. Er vondt uansett. Men klart det hjelper ikke når foreldrene tror barna  deres er helt feilfrie. Snakker konstant med datteren min om hvordan det oppleves å være utestengt og at man ikke skal gjøre sånt mot andre, særlig når man vet hvordan det føles. 

Anonymkode: c1ab9...b8d

Mener du virkelig at det er likevondt å være på den siden som utestenger andre? Hvorfor gjør datteren din det, vet du det? 

Anonymkode: 6f0d6...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Her er en omformulert versjon av teksten din, litt mer flytende og sammenhengende:

---

Heldigvis har jeg et godt samarbeid med andre foreldre, for eksempel når det gjelder samkjøring til aktiviteter, og datteren min har også andre å gå til skolen sammen med.
Bare i kveld har jeg fått to meldinger fra andre foreldre etter at jeg delte problemet med dem.
Jeg tror dette henger sammen med at jeg tidligere fra barnehagen har lagt ned mye innsats i å bygge relasjoner, både med barna og med noen av foreldrene, og har derfor et nettverk å støtte oss på.

Likevel føles dette ubehagelig, og jeg klarer ikke helt å la være å tenke: «Tenk om det faktisk bedrer seg.»

Anonymkode: eb3dd...31b

Så du tar deg friheten til å skrive om innlegg etter hva du mener er mer riktig? 

 

Sånne som deg er de verste. 

Anonymkode: bbddd...1d4