Angstmedisin.

[Within my guitar]

Jeg er så usikker på om jeg bør prøve angstmedisin. Jeg har aldri prøvd det før, med unntak av antidepressiva som det sies også skal virke mot angst. Men det gjorde det altså ikke. Ikke depresjonen heller. En ting er sikkert, antidepressiva skal jeg aldri prøve igjen. Det er jo angsten som er grunnen til at jeg blir deprimert. Og da er det jo den jeg må ta tak i. Jeg har vært av den formening at man må møte angsten og utfordre den. Men dette har jeg altså prøvd på noen år nå, men jeg kommer ingen vei. Angsten er like sterk, om mulig enda sterkere. Jeg orker ikke dette mer. Men jeg er så skeptisk til medisiner. Og jeg er så redd for å miste følelsen av hvem jeg er. Noe jeg gjorde da jeg gikk på antidep.

Noen synspunkter og erfaringer? Er bivirkningene og alt det fører med seg verdt det? Og virker det?

B.

[liv]

Jeg er litt sånn at jeg mener det skader ikke å prøve. Hva er det verste som kan skje? Virker det ikke så er det bare å slutte igjen da

[Within my guitar]

Hadde jeg følt at jeg ikke hadde noe å tape, hadde jeg vel prøvd for lenge siden.

Jeg er bare så redd for at det skal ta fra meg følelsen av meg.At jeg blir likegyldig og kald f.eks. Det har skjedd med annen medisin. Og det vil jeg absolutt ikke.Og det føles ikke bra å være avhengig av medisin. Ja, det er bare å slutte igjen. Men man må jo gjerne prøve en stund for å se. Det tar jo litt tid før det virker?

[Gjest gjest1]

Hmm. Dette bør du vel først og fremst snakke med legen din om. (Eller psykiater om du har kontakt med en.)

Jeg har prøvd litt av hvert. Først og fremst antidep., men det fungerer ikke på meg. Verken mot depresjon eller angst. Jeg bare er sånn.

Ellers har jeg prøvd Atarax - egentlig en allergimedisin/kløestillende, men har lett angstdempende effekt. Fungerte ikke noe særlig på meg, men det er ikke farlig eller vanedannende, så det er verdt å prøve.

Har også prøvd Fluanxol, men da fikk jeg bivirkninger i form av mer angst av alle ting, (panikkangst uten grunn), skjelvinger, svimmelhet osv.

Har prøvd noe mer, men husker ikke akkurat nå.

Har Sobril som reserveløsning, men tar det veldig sjelden. Av og til ved sengetid fordi jeg ofte får angst da, og da sovner jeg lettere. Har innsovningsmed., så jeg bruker i grunn heller det om jeg har det i nærheten.

(Høres ut som jeg tar masse medisiner, men går ikke på noe fast, og Sobril tar jeg meget sjelden, kanskje max. en gang i måneden eller sjeldnere, og innsovningstab. et par ganger i måneden.)

Det er best å diskutere med legen. Det verste som kan skje er bivirkninger, eller at du ikke merker noe av det i det hele tatt.

Og jeg er litt skeptisk til B-preparater fordi jeg er redd for å bli avhengig.

Det finnes en årsak til angsten, og jeg har funnet ut at jeg er villig til å lide litt for heller å finne ut hva som ligger bak angsten min. Derfor tar jeg lite medisiner, selv om det ofte er et lite helvete å leve med angst og depresjon (og resten av lista.. ).

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Hadde jeg følt at jeg ikke hadde noe å tape, hadde jeg vel prøvd for lenge siden.

Jeg er bare så redd for at det skal ta fra meg følelsen av meg.At jeg blir likegyldig og kald f.eks. Det har skjedd med annen medisin. Og det vil jeg absolutt ikke.Og det føles ikke bra å være avhengig av medisin. Ja, det er bare å slutte igjen. Men man må jo gjerne prøve en stund for å se. Det tar jo litt tid før det virker?

←

Vil bare legge til at jeg personlig ikke opplevde å miste meg selv ved bruk av Fluanxol og Atarax. Det bare fungerte ikke. Miste-meg-selv følelsen fikk jeg av antidep. til en viss grad, men grunnen til at jeg ikke tar det er ikke det, men mer at det ikke fjerner depresjonen min uansett. Blir bare "rar" og fortsatt deprimert...

(Dette med medisiner er individuelt, så dette er kun i forhold til meg selv.)

Kjenner mange som har blitt veldig mye bedre/friske ved bruk av antidep. og andre medisiner.

[Abr@xas]

Jeg er litt sånn at jeg mener det skader ikke å prøve. Hva er det verste som kan skje? Virker det ikke så er det bare å slutte igjen da

←

Det blir litt for lettvint, og det er nok ikke så enkelt.

Man vet ikke hva slags bivirkninger man får, og jeg syns ikke det "bare" er å prøve en slik medisin.

Jeg vet ikke hvor sterk og hemmende angst du lever med.

Medisiner KAN være å skyve problemet foran seg, men det behøver ikke å være det.

Ja, det tar tid før det virker, og du kan risikere å "miste deg selv", å bli kald, likegyldig, sløv og trøtt.

For noen blir bivirkningene for plagsomme eller de merker ingen virkning, mens andre blir bedre.

Her bør man absolutt konferere med lege/psykolog, og samtidig ha et behandlingsopplegg kombinert med eventuell medisinbruk.

Det er viktig å ha noen som kan følge en opp underveis.

[Gjest gjesten]

Lurte på om noen har erfaring med angstmedisinen Xanor her? Eller noe som heter Atarax? Har ikke prøvd disse selv, men har hørt om andre som har hatt veldig god hjelp fra Xanor ihvertfall.

[Gjest gjest1]

Lurte på om noen har erfaring med angstmedisinen Xanor her? Eller noe som heter Atarax? Har ikke prøvd disse selv, men har hørt om andre som har hatt veldig god hjelp fra Xanor ihvertfall.

←

Har ikke erfraring med Xanor, men om du leser det jeg har skrevet over her, så har jeg litt erfaring med Atarax, ja.

Endret 27. mars 2006 av Hope

[Gjest Lizzi]

Nå vet ikke jeg hvor sterk angst du har, men for meg var det en "leve eller dø" situasjon angående angst/depresjon og medisin. Jeg kan ikke tenke meg å leve med den angsten jeg hadde før jeg begynte på medisiner. Det var ikke ett liv, og hadde jeg visst at jeg skulle hatt det slik resten av livet ville jeg valgt en tidlig død.

Jeg har brukt medisiner i flere år, og har overhodet ikke "mistet" meg selv. Jeg har tvert imot funnet tilbake til meg selv og det livet jeg hadde før angsten og depresjonene satte inn.

Dersom du virkelig sliter vil jeg på det sterkeste anbefale at du begynner på medisin. De jeg har kjennskap til og kan anbefale er Cipralex og Zoloft. De er det flere som har hatt veldig god effekt av, uten å merket nevneverdige bivirkninger.

[Gjest Gjest]

Jeg snakket med legen min ang. Atarax og hun sa at den er vanedannende. En venn av meg som er/var pilleavhengig fortalte meg at den er til vurdering nå for å bli klassifisert på b-lista.

Selv får jeg valium, men siden jeg har fastlege stoler jeg på at hun ikke gir meg for mange slik at jeg blir avhengig. Jeg tar de ikke daglig pga. at de er svakt sløvende og pga redselen for avhengighet.