Gå til innhold

Reisen til sitronbåt nr 2


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå er min første sitronbåt snart 5år! Hadde dagbok den gang også, men jeg glemte bort hele dagboka før uke 20. 🤪

Det har skjedd en del siden den gang. Jeg fødte i uke 38+1, vannet gikk kl 03:29 og kl 12:08 samme dag var bebisen min utenfor den trygge, varme magehulen. 
Eksen og jeg funka ikke sammen fordi jeg opplevde å være ensom og alene i alt med baby. Mens han var alt for trøtt og sliten til å kunne bidra med noe annet enn å rote, klage, surve og smugdrikke. Han kom til og med beruset hjem sammen med barnet kl halv tolv midt i uken. Barnet hadde da ikke fått ny bleie siden kl 14 i barnehagen. Mye som ikke funka. 
 

Singel i to år før det brått dukket opp en heeelt nydelig mann. Det føles som om vi har kjent hverandre hele livet og kjemien var der fra dag én. Ikke bare har han de rette verdiene, ca samme syn på samfunnet og hodet på rett plass - men han har en så beroligende personlighet hvor jeg føler meg både sett, hørt og respektert. Også er han jo den kjekkeste mannen jeg har sett. En ordentlig gavepakke. Trenger ikke en gang nevne ting som må gjøres, for han ser hva som må gjøres og gjør i stede for å videreformidle og forvente at noen andre gjør det. 
 

Jeg fortalte han at jeg skulle på en gu for å ta celleprøve og se at alt er som det skal ettersom at jeg har hatt litt rot i pH-verdiene i underetasjen. Jeg sa også at jeg vurderte ganske sterkt å fjerne spiralen. Vi har snakket om dette med barn tidligere og det er noe begge ønsker, men samtidig er det ikke verdens undergang om det ikke skulle skje. Tror muligens mitt ønske om barn kanskje har vært sterkest. Det hadde liksom vært så fint å oppleve å få barn med noen som samarbeider og som ser på det som "teamwork" og ikke noe "meg og deg/ditt og mitt". Han har sin fortid han også. 
Vi snakket om det og kom frem til at vi har samme ønskene og de samme redslene. Det er egentlig ikke sånn at vi prøver aktivt, men heller har det gøy og tar det som det kommer. 

Jeg fjernet spiralen 14.08 og fikk den første blødningen rundt 16.08. Jeg tror muligens eggløsningen ikke har skjedd denne perioden. I hvertfall ikke på datoen Flo appen foreslo. Flo mente eggløsning skulle være nå 29.08, men testene var veldig negative.

Har tatt eggløsningstester i ca seks dager og alle har vært negative. Har ei heller hatt eggløsnings-slim. Kan jo hende eggløsning skjedde rett etter uttak av spiral også. Bruker hovedsakelig tester for å bli kjent med syklusen min siden jeg har gått så lenge på spiral. 
 

Lager allikevel denne dagboken, for selv om vi ikke aktivt prøver så kan det være gøy å se tilbake på reisen allikevel. 🥰

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Denne syklusperioden tror jeg ikke at jeg har hatt eggløsning. Jeg har testet meg siden CD 12, og har til nå bare hatt negative eggløsningstester. Dvs at jeg i grunn kan ha hatt eggløsning rett etter jeg tok ut spiralen og fikk bortfallsblødning, eller ikke i det hele tatt. 
 

Synes det er gøy å følge med på og ikke minst bli kjent med meg selv uten prevensjon. Kan liksom merke forskjell på hvordan hodet funker og hvor mye/lite energi jeg har ut ifra hvor i syklusen jeg angivelig skal befinne meg. Det eneste "problemet" jeg har er at jeg blir så ivrig og gira. Hadde jeg ikke vært helt rasjonell kunne jeg testet eggløsning ti ganger på en dag. Holder meg til to ganger om dagen.
 

Vi koser oss i hvertfall i hverandres selskap her hjemme og det er ikke noe stress i sikte, selv om jeg synes det hadde vært gøy om testen ble positiv. 🥰 

  • 4 uker senere...
Skrevet

Jeg har ventet utålmodig på menstruasjon i snart to uker. Jeg tok graviditetstest allerede dagen før forventet mens, men denne var negativ. Lørdagen kom, og lørdagen gikk, med skyggestrek på testen og negativ digital test. Søndagen kom og gikk. På Søndagen tok jeg ny strimmel test og jeg kunne skimte en veldig svak linje. Tok en til  og den så veldig negativ ut - men med en super svak linje. Spurte samboer om han kunne se sammen med meg og han sa at jeg kanskje skulle ta en tur til legen. 

På mandag hadde jeg kurs på jobb og hadde en time lunsj. Fortet meg ned på apoteket på jobb for å kjøpe clearblue tidlig digital test. Etter kurset tok jeg testen og jeg var egentlig veldig forberedt på et negativt resultat. Gjorde meg ferdig med det jeg skulle og snudde testen, som lyste med et stort pluss-tegn! 
 

Ble satt ut og kunne ikke forstå helt. Jeg har jo kun hatt bortfallsblødning etter spiralen og Vipps så var jeg gravid. Tenkte jo at det skulle ta lengre tid enn det gjorde.  
 

i dag er jeg angivelig 5+6 og har tatt kontakt med jordmor. Jeg er ekstremt hormonell og av og på kvalm. Håper dette svangerskapet blir like symptomfritt som forrige 🌸

IMG_3357.jpeg

  • Hjerte 1
Skrevet

Det var kortvarig glede denne gangen. Blødningen startet midt på dagen på lørdag og jeg blør ganske kraftig. 
 

Jeg vet ikke helt hva jeg føler på. Jeg er glad for at jeg har fått bekreftet at jeg er fertil og kan bli gravid. Da den digitale testen ble positiv skalv jeg. Mye mulig fordi det rushet adrenalin i kroppen. Reiste rett til senteret for å kjøpe eske og babyklær sånn at jeg kunne overraske kjæresten. Bare for at det skulle ende sånn her 5dager senere. 
Det er kanskje det som føles så kjipt. 
 

Gleden var liksom stor selv om vi bare skal "se hva som skjer/ta det som det kommer". 

  • 2 uker senere...
Skrevet

Så trist å høre! Det er veldig vondt å miste.. selv om man bare skal ta det som det kommer. Samme tankegang her men ganske sikker på at jeg kommer til å bli veldig invistert.... 😅

  • Hjerte 1
Skrevet
lillemeg90 skrev (17 timer siden):

Så trist å høre! Det er veldig vondt å miste.. selv om man bare skal ta det som det kommer. Samme tankegang her men ganske sikker på at jeg kommer til å bli veldig invistert.... 😅

Det er så rart at man blir så investert og nesten litt manisk. 😅

Har glemt å oppdatere her, har vært en ordentlig berg og dalbane med hormoner og jobb. 
 

Mandagen etter jeg hadde blødning spurte jeg en lege på jobb om det lot seg gjøre å få en rekvisisjon på blodprøver, bare for å bekrefte at hcg var alt for lavt for en graviditet. Fikk den rekvisisjonen og det er aldri langt å gå for å få en kollega til å ta blodprøve. Svaret kom etter noen timer. 18IU/L. Ble veldig satt ut og kontaktet fastlegen for å få ny blodprøve, men han svarte ikke før noen dager senere. Da hadde jeg allerede spurt på nytt om en ny blodprøve på jobb hvor hcg hadde doblet seg. Det har doblet seg helt siden og natt til fredag var mitt hcg nivå på over 1600IU/L. 
Så jeg er fortsatt gravid, ca 8uker med termin i slutten av mai, begynnelsen på juni 2026. 🥹

Av symptomer er jeg ekstremt hormonell, og jeg er veldig glad for at samboer er den han er. Han fortjener en ærespris for å holde ut med meg om dagen. Spurte han 20 ganger på 3t om han var sur på meg, humøret går fra ren lykke til "fy faen, bare forlat meg hvis du ikke liker meg lengre". 🫣 Har også mistet matlysten, og føler meg kanskje litt mer sliten enn til vanlig. Har ingen tålmodighet og lunten er ca -2cm.. 

 

Sitter noen ganger og lurer på hva den blødningen var, for den blødningen var mye kraftigere enn menstruasjon. Kan nesten sammenlignes med renselsen etter fødsel. 

Skrevet
GulSitron skrev (36 minutter siden):

Det er så rart at man blir så investert og nesten litt manisk. 😅

Har glemt å oppdatere her, har vært en ordentlig berg og dalbane med hormoner og jobb. 
 

Mandagen etter jeg hadde blødning spurte jeg en lege på jobb om det lot seg gjøre å få en rekvisisjon på blodprøver, bare for å bekrefte at hcg var alt for lavt for en graviditet. Fikk den rekvisisjonen og det er aldri langt å gå for å få en kollega til å ta blodprøve. Svaret kom etter noen timer. 18IU/L. Ble veldig satt ut og kontaktet fastlegen for å få ny blodprøve, men han svarte ikke før noen dager senere. Da hadde jeg allerede spurt på nytt om en ny blodprøve på jobb hvor hcg hadde doblet seg. Det har doblet seg helt siden og natt til fredag var mitt hcg nivå på over 1600IU/L. 
Så jeg er fortsatt gravid, ca 8uker med termin i slutten av mai, begynnelsen på juni 2026. 🥹

Av symptomer er jeg ekstremt hormonell, og jeg er veldig glad for at samboer er den han er. Han fortjener en ærespris for å holde ut med meg om dagen. Spurte han 20 ganger på 3t om han var sur på meg, humøret går fra ren lykke til "fy faen, bare forlat meg hvis du ikke liker meg lengre". 🫣 Har også mistet matlysten, og føler meg kanskje litt mer sliten enn til vanlig. Har ingen tålmodighet og lunten er ca -2cm.. 

 

Sitter noen ganger og lurer på hva den blødningen var, for den blødningen var mye kraftigere enn menstruasjon. Kan nesten sammenlignes med renselsen etter fødsel. 

Ååå gratulerer så mye! 🤩❤️ Har du vett på ultralyd? Følger juliett rye  på snap og hun mistet en av to tvillinger. Hun har også blødd en del i etterkant pga morkake som ligger foran åpningen. Kan vel være mange grunner for blødning sånn egentlig.

Skrevet
lillemeg90 skrev (9 timer siden):

Ååå gratulerer så mye! 🤩❤️ Har du vett på ultralyd? Følger juliett rye  på snap og hun mistet en av to tvillinger. Hun har også blødd en del i etterkant pga morkake som ligger foran åpningen. Kan vel være mange grunner for blødning sånn egentlig.

Takk! ♥️ 

Har ikke vært på ultralyd enda siden det er såpass tidlig. Jeg antar at da jeg blødde var jeg kanskje 1uke gravid/i tidsrommet egget festet seg. Tenkte jeg skulle bestille en tidlig ultralyd, men så kom det en uforutsett utgift og smekka til lommeboka på en veldig usexy måte 🫠

Har time hos jordmor i starten av november 🥰 Tror ikke hun har ultralyd apparat, men siden jeg er litt eldre og er veldig usikker på hvor langt jeg er på vei kan det hende hun henviser meg videre. 
 

Under forrige svangerskap hadde jeg ingen blødninger, men masse murringer - og morkaka lå bak og delvis over fødekanalen. Håper det ikke er tilfellet denne gangen her, ikke at det gjør noe med en ekstra ultralyd - men slipper liksom det stresset med tanken på keisersnitt 

Skrevet

Nå er jeg angivelig 7+4 uker. Jeg har ordentlige murringer/stikkinger i magen flere ganger ila dagen. Ikke sånn at jeg blir veldig urolig, men blir litt betenkt. 
 

Av symptomer er jeg bare ekstremt hormonell og jeg er helt sikker på at samboer kommer til å dumpe meg det ene sekundet og i neste sekund er jeg head over heels. Griner på jobb fordi jeg ikke får åpnet et program på PC-en og pasientene mine ønsker kaffe til lunsjen.. Helt krise. Har tålmodighet og lunte på minussiden. Er veldig trøtt også. Heldigvis langhelg, selv om jeg våkna med feber i dag. 
 

Det er egentlig svært lite som skjer om dagen annet enn jobb, små hormonelle kriser og soving. Har jordmor time i starten av november, og skulle ønske jeg hadde råd til en TUL bare for å se at alt er fint. Når jeg skal til jordmor er jeg liksom 11uker gravid. Får jeg dårlig beskjed da så ser jeg for meg at det er tyngre å fjerne enn nå som jeg ikke har kjent alt for mye på kroppen ennå. 
 

En ting jeg synes er fint er at samboer forteller meg, med glimt i øyet og litt stolthet i stemmen, at "du skal ikke løfte tungt, du er jo gravid!" Og generelt tar det tyngste lasset. All ære til den mannen uansett, for han får kjørt seg av hormonene mine. Hadde jeg vært min egen samboer hadde jeg muligens klikka eller flytta. (Heldigvis forsøker jeg å holde igjen på de intuitive følelsene som koker på innsiden, for jeg VET at de ikke er rasjonelle i det hele tatt)

Skrevet

Tjohei hvor det går. Uke 9 (8+4). (Hvis termin 04.06.26 stemmer, hvis ikke er det 27.05.26 og da er jeg i uke 10 (9+6)) 

Har fortsatt ingen spesielle symptomer annet enn hormoner og at matlysten er kommet tilbake - så nå er jeg veldig oppblåst. At samboer holder ut er helt utrolig, men ekstremt verdsatt♥️ Jeg får fortelle hvor hodet mitt løper og han trygger og støtter så godt han kan. 
 

Det er halvannen uke til første time hos jordmor. Gleder meg litt og synes det er helt nydelig at jeg skal følges opp av samme jordmor som i slutten av forrige svangerskap. Da kjenner jeg henne litt og hun husker kanskje meg også. 
 

Jeg har tatt blodprøver og sjekket vitaminer. Er litt under grensa på D-vitamin, men resten er ganske ålreit. Kanskje litt lavt hemoglobin på 11, men tenker det kan være lurt uansett å ta ekstra D-vitamin og jern. Mister jo litt blod under fødsel. 
 

Sjekket HCG i blodet også og oversikten på den er fra start: 

26.09 - 18IU/L 

29.09 - 35IU/L 

30.09 - 61IU/L 

01.10 - 87IU/L 

03.10 - 183IU/L

08.10 - 739IU/L

10.10 - 1622IU/L

14.10 - 5068IU/L 

22.10 - 17716IU/L

 

Har jo blitt litt kokko av de målingene, men jeg har trengt bekreftelsen også. 

  • 2 uker senere...
Skrevet

Tid for en oppdatering igjen, ikke en veldig positiv en denne gangen - dessverre. 
 

Har hatt murringer i magen den siste tiden, ikke noe som har ropt "oppsøk lege". Super lette menssmerter bare og litt lys brun utflod. Dette er jo normalt egt siden livmor vokser. 
 

I går (siden klokka er bikket midnatt) fikk jeg plutselig sinnssyke smerter i magen. Smerter ala "nå har jeg akutt diaré". Satte meg på do med et håp om at det skulle hjelpe, men mens jeg satt så ble jeg brått ekstremt svimmel og fikk fornemmelsen av at jeg kom til å besvime. Kaldsvettet og smertene ble værre. 
Kastet meg av do og la meg i fosterstilling på gulvet. Lå der i til sammen en time. Smertene ble mindre og jeg forsøkte å reise meg i sittende, men da ble smertene mye verre. La meg ned igjen og pustet så godt jeg kunne mens besvimelses følelsen kom og kaldsvetten haglet. 
 

Fikk omsider satt meg tilbake på toalettet, men da ble smertene igjen mye verre og jeg var veldig nært å besvime. Kastet meg ned på gulvet igjen og formen var mildt sagt ikke bra.
 

Kontaktet legevakta som insisterte på at jeg skulle ta 1g paracet og ringe tilbake hvis det ikke ble bedre. Jeg merka jo at Paracet ikke hadde hatt noe for seg, greide ikke å gå eller reise meg. Fikk sagt ifra at jeg var gravid før hu rakk å legge på og da endret alt seg. Fikk taxi til legevakta og på legevakta ble det tatt blodprøver og målinger, undersøkte magen som var veldig øm og vond på de ikke-typiske stedene. De tok ultralyd og de fant plommesekken og de bekreftet at jeg var rundt 8-9 uker gravid. De fant også væske i buken. 
 

I mellom målingene og ultralyden fikk jeg igjen samme smertene og besvimelsesfornemmelsen, samtidig som det kjennes ut som at jeg måtte akutt på do. Hadde ikke sjangs til å reise meg opp for da besvimte jeg i liggende. 
 

Legen kom innom igjen og jeg fortalte at jeg ble dårligere. Så tok de nye målinger hvor  systolisk trykk var på 71. På andre armen var det ikke noe bedre. Ble lagt i sjokkleie, formen ble ytterligere dårlig og brått var rommet fylt av dyktige folk som forsøkte å legge nåler, uten å lykkes. 
 

Da ambulansen kom fikk de lagt pvk på meg og jeg fikk en dose med "blødningsstopper" i ambulansen. Trykket ble noe bedre og det ble blålys og sirener til sykehuset. 
 

På akutt gyn konstaterte de stor blødning i buken. De slet med å legge flere innganger og ta blodprøver. Så kastet jeg opp ganske mye og trykket falt enda mer. På et tidspunkt falt jeg litt inn og ut av bevissthet. De trykket inn stansalarmen og rommet var igjen fylt av anestesileger og sykepleiere. Alt skjedde så fort, og jeg kan ikke takke nok for all trygghet, info. (Trygghet i seg selv at jeg jobber i helsevesenet og på sykehuset - så mye var kjent fra før)

 

Ble akutt operert for svangerskap utenfor livmor hvor eggleder hadde sprukket. Har mistet to liter blod som lå i buken. Fikk tre poser katastrofe-blod og 5 poser med plasma. Jeg har mistet en eggleder og babyen min. 😭 Men midt oppi alt er jeg ekstremt glad for at jeg har fått hjelp. Hadde jeg kontaktet legevakten senere hadde det kanskje ikke gått så bra. 
 

Samboer har vært helt nydelig oppi det hele. ♥️ Han fikk brått ikke noe mer svar fra meg, så han har vært innom de fleste steder på sykehuset og spurt etter meg. Satt og ventet i mange timer i vestibylen før han om sider ble ringt av anestesilegen og fikk en recap av hele greia. Så kom han på besøk og satt en god stund. Det var veldig hyggelig og jeg følte meg enda mer ivaretatt og trygg. Er så takknemlig for den mannen 💕 

Nå er jeg fortsatt på post-op og har fått en del smertestillende - så jeg skal forsøke å få litt søvn før jeg potensielt blir flyttet opp på gynekologisk sengepost. ♥️

Skrevet

Ååå kjære deg ❤️ så utrolig trist å høre at det gikk slik ❤️ så godt at du fikk hjelp når du gjorde det, og at de fikk stabilisert deg. Exu er ingen spøk... Anestesisykepleier her foresten 🙋🏻

Skrevet
lillemeg90 skrev (Akkurat nå):

Ååå kjære deg ❤️ så utrolig trist å høre at det gikk slik ❤️ så godt at du fikk hjelp når du gjorde det, og at de fikk stabilisert deg. Exu er ingen spøk... Anestesisykepleier her foresten 🙋🏻

Helt grusomt, men rimelig glad for at jeg fortsatt lever! 
Har spurt litt av nysgjerrighet og rett før jeg ble operert var blodtrykket 79/30. Tror jeg svevde litt ut og inn i bevissthet. Husker en av de ropte at NÅ måtte jeg opereres asap fordi jeg var dårligere igjen. Da ble jeg sykt svimmel til tross for sjokkleie. Fikk to poser katastrofeblod og til sammen 3 poser. Fikk 5poser plasma også. 
 

Håper jeg kan få en oversikt over hvordan målingene mine var, for den svimmelheten og nærbesvimelsene er noe av det sykeste jeg har opplevd og da synes jeg det er spennende å se hvor lavt trykket har vært osv. 

Trist at det endte sånn og at jeg mangler en eggstokk og en baby - men i det store bildet kunne jeg faktisk dødd hvis hjelpen kom senere 

Skrevet
GulSitron skrev (1 time siden):

Helt grusomt, men rimelig glad for at jeg fortsatt lever! 
Har spurt litt av nysgjerrighet og rett før jeg ble operert var blodtrykket 79/30. Tror jeg svevde litt ut og inn i bevissthet. Husker en av de ropte at NÅ måtte jeg opereres asap fordi jeg var dårligere igjen. Da ble jeg sykt svimmel til tross for sjokkleie. Fikk to poser katastrofeblod og til sammen 3 poser. Fikk 5poser plasma også. 
 

Håper jeg kan få en oversikt over hvordan målingene mine var, for den svimmelheten og nærbesvimelsene er noe av det sykeste jeg har opplevd og da synes jeg det er spennende å se hvor lavt trykket har vært osv. 

Trist at det endte sånn og at jeg mangler en eggstokk og en baby - men i det store bildet kunne jeg faktisk dødd hvis hjelpen kom senere 

Du skal få tilgang på anestesi journalen din! På mitt sykehus skriver vi fremdeles for hånd og de scannes inn etter utskrivelse og blir da tilgjengelig på Helsenorge.  Om ikke vil de nok kunne skrive ut til deg ❤️ 

Skrevet
lillemeg90 skrev (2 timer siden):

Du skal få tilgang på anestesi journalen din! På mitt sykehus skriver vi fremdeles for hånd og de scannes inn etter utskrivelse og blir da tilgjengelig på Helsenorge.  Om ikke vil de nok kunne skrive ut til deg ❤️ 

Håper det ♥️ Ikke fordi jeg skal "ta" noen, mest fordi jeg er veldig nysgjerrig 😅

Skrevet
GulSitron skrev (1 time siden):

Håper det ♥️ Ikke fordi jeg skal "ta" noen, mest fordi jeg er veldig nysgjerrig 😅

Det er jo interessant å vite! :) det hjelper kanskje deg også med bearbeiding ved å ha mest mulig opplysninger ❤️

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...