Mistet min sønn i 30 årene.

[timbar]

Jeg mistet min sønn brått i en ulykke i mars i år , han var i  30 årene, og det var var såklart helt tragisk og grusomt.

Er heldig og har andre barn, men det erstatter jo ikke han som jeg savner så inderlig. Har prøvd å få plass i en sorggruppe, men det har foreløpig ikke lyktes trolig fordi de ikke har klart å samle sammen nok foreldre til barn som døde på samme måte i noenlunde samme alder. Må sikkert vente til jeg kan henvises til DPS. Men det skal gå 6 måneder etter dødsfallet før man kan be om en slik henvisning. Så er enda en måned igjen. Forstår egentlig ikke hvorfor det er slik, for har behov for å snakke med noen i lignende situasjon alt nå 

Må medgi at jeg har fått varierende  reaksjoner på dødsfallet. Mange som tenker på meg, men dessverre også mange som virker å  skygge unna. I noen tilfeller har det vært veldig sårende og helt uforståelig, da hos venninner jeg hadde et godt forhold til. Har en viss forståelse for at folk som ikke kjenner meg godt synes det er vanskelig å vite hvordan forholde seg til meg, litt verre er det med de jeg har sett på som venninner. Når jeg poster dette er det fordi jeg skulle ønske jeg kunne komme i kontakt med noen foreldre som har opplevd det samme som meg. Så veldig takknemlig for svar.

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️

Jeg har ikke mistet et barn, men mistet samboer til kreft.

Har opplevd og opplever fremdeles det du beskriver. Får ikke komme til i sorggruppe fordi den som leder gruppen mener jeg har komplisert sorg og trenger terapi. Får ikke plass hos psykolog fordi det er "bare" sorg og ventelistene er lange. Har fått beskjed om å gå privat-noe jeg ikke har økonomi til i det lange løp.

Venner har tatt avstand eller oppfører seg helt merkelig, og det er en ekstra bør til sorgen. 

Anonymkode: a4bc5...94b