Gå til innhold

Venner som er uinteressert i familieliv


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Like lite da som nå, men jeg har aldri uttrykt at jeg ikke vil være med nå heller, tvert i mot. 

Anonymkode: 2f51e...acf

Hvis du var like lite med før du fikk barn, hva er da problemet?

Anonymkode: bc884...11c

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Unger er dritgørr å snakke om for unge mennesker uten barn. Og det er ingenting mer frustrerende enn å henge sammen med en venninne og hennes sønn, med gråt, babysnakk fra mor osv. Seriøst skyt meg..

Unntaket er hvis du har barn på samme alder, er besteforeldre...og ja..

 

Anonymkode: 86f3a...955

Ja, hvis man henger sammen HELE tiden ja, men å besøke en venninne av og til som har barn, kan da ikke være så jævlig vanskelig? Og ikke alle småbarnsmødre snakker kun om barna sine heller... Alle venner klarer det en gang innimellom, en time eller to, uten å skyte seg....  ;) 

Anonymkode: fac4a...cc7

  • Nyttig 4
Skrevet

Å bli med en venninne på cafe som har med seg en unge,  er like uinteressant som å være sammen med ei som er mest opptatt av telefonen sin, null fokus på samtalen og samværet, mest opptatt av ungen som selfølgelig må følges opp kontinuerlig.

Anonymkode: 9a8a1...5e7

  • Liker 10
Skrevet

De høres da fryktelig umodne ut desse vennene dine, dere er uansett ikke 18 lenger? 

Er da helt normalt att det fødes barn inn i vennegjenger, og da blir det normalt sett bare en til i gjengen. 

Men husker selv hvordan det var, en ble jo ikke inkludert lenger, fordi en var kanskje på forskjellige planeter og på forskjellige stadium i livet, du har ditt, de har sitt. 

Konsentrer deg om deg og ditt du, spør de deg om kjøring lørdagsnatta, så ler du litt og sier "kanskje om 18 år", og prøv å få kontakt med noen som du heller kan ha det trivelig med i mellomtiden. 

Anonymkode: 43b05...9ce

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Like lite da som nå, men jeg har aldri uttrykt at jeg ikke vil være med nå heller, tvert i mot. 

Anonymkode: 2f51e...acf

Var det sånn at du var like lite med dem før? Da høres det ikke ut som at grunnen er fordi du nå har fått barn?

Du har rett i at alle bør kunne dele av sitt liv blandt gode venner. Du sier du er ikke så interessert i ø høre om deres single liv osv, men gjør det likevel, og du sier at det bør gå begge veier. Men det er jo også ganske naturlig at det å dele det single livet med de andre som også er single kan være mer oppriktig engasjerende og de andre single er oppriktig interessert i det, for det angår jo også dem selv.  Akkurat som jeg tror at du synes det kan være mer interessant å høre andre mødre dele om sitt liv, da det kan du kjenne deg igjen med.

Når man får etterhvert egne familier, er det naturlig at vi ikke sees så ofte lenger. Men vennskap er viktig, så ta vare på det, men sjeldne treff er verdifulle,

Jeg har stort sett alltid behold vennskap opp igjennom tidene. Noen oftere og nærere enn andre. Men setter og veldig stor pris på venner der vi møtes sånn kanskje 4 ganger i året.

 

Skrevet

Vennskap med folk på samme sted i livet kan være enklere.

Jeg har større barn selv, og må innrømme at babyer interesserer meg lite. Men det merker nok få, fordi det er vanlig å snakke om ting som er viktig i deres liv. Ville vært rart å ignorere det faktum at venninne har fått en baby.

Som ung og barnløs var jeg enda mindre interessert..

Anonymkode: e9829...799

  • Nyttig 1
Skrevet

Da er de ikke ekte venner, virker som om mye har vært enveis i forholdene tidligere også? Hvem sitter hver dag hos en venn på sykehuset… mor/far - ja, vennene bør ha et liv i tillegg. Mistenker at dine indre forventninger er for høye, fordi du selv er sånn og slik, og forventer at alle er det.

Uansett, mange unge er redde for babyer og hele familiegreia. Var sånn selv. Aner ikke hvordan man skal forholde seg til konseptet, så det enkleste er å la være. Men hadde bestevenninna mi fått barn tidlig hadde jeg selvsagt gått inn for å finne ut av det. Særlig om hun var alenemor. Men hadde hun hatt en partner hadde jeg nok følt jeg blandet meg i noe som skulle være deres. Veldig rart. Men før man selv får barn eller får erfaring med barn fordi «alle» får, så er det en fremmed skummel ting. Så det KAN være slikt som ligger bak noen ganger.

Men her høres det mest ut som at de fant en unnskyldning for å ikke inkludere deg, så stiller spørsmål rundt disse vennskapene, det må jeg si.

Så, her ville jeg lett etter nye venner med barn. I barselgruppe og barnehage. Vær sosialt frempå og fort vekk er flere i samme situasjon faktisk, at de søker vennskap med folk som er mer i samme situasjon. Det er nok ikke unormalt. Unormalt å måtte bytte ut en haug folk som viste seg å ikke være ekte venner, men da er det på tide å få det gjort uansett. Men mange utvider nok vennekretsen og får i tillegg til gamle venner uten familie nye venner som har barn og familie. Gjennom arenaer der foreldre møter foreldre :) 

Jeg har fått masse nye venner i voksen alder fordi vi fikk barn. Og helt ærlig, de vennskapene er de beste! Når barna leker sammen og voksne får tid til en kaffeprat føles livet veldig bra :)  Noe med at barna også har det tipp topp samtidig. Så dette er noe mange vil sette pris på.

Anonymkode: 2884b...333

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Slik skulle de også bli, sa de, men det kan jeg love deg at de ikke ble. Da de ble mødre holdt jeg som var ferdig med småbarn på å bli gal av snakk om amming, soving, smokk og bleieutslett. 😆

Anonymkode: 6c56d...a7f

Hehe. Sikkert fordi de var som en "hønseflokk" som hausset hverandre opp med babyprat? Lett for dem som alle sitter i samme båt å glemme at du er den eneste tilstede som ikke lenger har småbarn.

Anonymkode: fa80d...193

Skrevet

Folk som ikke har barn har ikke ferdig utviklet empati. Jeg er eldre enn deg, men opplever allikevel det samme med en barnløs nær venn. Har ganske mye kontakt med denne personen som bor nærme, men interessen for barna er lik null. Vennen hadde nok ikke kjent de igjen på gata engang. Men jeg har vært helt lik før jeg fikk barn. Det var bare ikke i interessene å engasjere seg. Venner som ikke har barn forstår ikke hvordan vi føler for barna. Kommer med tullete og upassende kommentarer på ting som er viktig for deg som mor. Må vel bare akseptere at vi ikke forstår hverandre lenger og at livet går videre. 

Anonymkode: 88e83...297

Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Og venner kan være sammen med venner med barn også ;) Trenger ikke bare gå en vei... Da er det ikke venner. 

Hadde to venninner som fikk barn før meg. Jeg møtte da dem selv om de av og til hadde barna med.... Hva er problemet, liksom? 

Anonymkode: fac4a...cc7

Det dreier seg ikke om å «gå begge veier». Voksne mennesker ønsker primært å være sammen med sine voksne venner uten begrensningene barn medfører. Dette gjelder (etter min erfaring) både den/de som har barn og den/de som ikke har barn. Jeg har aldri med barna når jeg skal treffe kompiser. Og de andre som har barn har heller ikke med sine. Det hender vi prater om de. Og av og til avtaler vi å møtes som familier med koner og barn. 
 

Jeg forstår rett og slett ikke behovet for å ha med barnet. Det har mye bedre av å være hjemme med sin far. 

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, hvis man henger sammen HELE tiden ja, men å besøke en venninne av og til som har barn, kan da ikke være så jævlig vanskelig? Og ikke alle småbarnsmødre snakker kun om barna sine heller... Alle venner klarer det en gang innimellom, en time eller to, uten å skyte seg....  ;) 

Anonymkode: fac4a...cc7

Joda, selvsagt. Her var det satt på spissen. 

Jeg ble selv ung mor (23), og ingen av vennene mine hadde barn. Det var jo et sjokk i systemet i hvor stor grad interesser endrer seg, og hvor mye jeg tenkte på barnet, og hvor lite interessante det mine venner snakket om var. ..og da jeg var sammen med dem, så stresset jeg mer med å tenke på om far greide ungen, når jeg skulle tilbake osv. Jeg var rett og slett en annen plass...Det var meg da. Selvsagt koste jeg meg med venninner,  men det var ikke helt likt. Men vi trillet tur, og de var jo der. Men ofte litt utålmodige, og jeg måtte amme...og blablab.. Det var sikkert ikke like kjekt for dem å sitte og forholde seg til alt det der. 

Så ble jeg 30 år, og de begynte å få barn. Og jeg måtte sitte og høre på deres utfordringer, for JEG hadde jo vært der. Vel, det var totalt uinteressant. Da var jeg over den perioden, og svært lite interessert i å høre om deres opplegg, eller småbarn. Snork liksom.. Been there, done that og jeg var interessert i karriere, være ute litt mer osv. Småunger var gørr...og jeg var veldig ferdig med det. Men jeg ville jo gjerne tøyse og tulle med vennene mine, men ikke nødvendigvis, og helst ikke, med ungene deres. Kjekt å se ungene, men så holdt det liksom. 

Men en time eller to...det burde være mulig :) Avtal å heng på en cafe eller noe. Bare ikke forvent at de skal synes det er så stas med deg og unger. Det er uvant for dem å se deg styre på. Du synes nok det er stas, og det er stas. Men det handler om hvor man selv er i livet. 

Anonymkode: 86f3a...955

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 23.8.2025 den 13.32):

 Jeg inviterte dem med på ting jeg og barnet skulle gjøre, som å dra på lunsj, handle, gå tur- vanlige ting jeg tidligere ville gjort med venner, men dem velger alltid bort "mitt kjedelige liv" fremfor sitt eget.

Anonymkode: 2f51e...acf

De vil nok heller møte deg uten barnet, å bli med på ting du gjør med barnet er ofte ikke så interessant for barnløse.

Daria skrev (På 23.8.2025 den 14.18):

Min erfaring fra den andre siden av bordet, som barnløs med mange venner som etter hvert fikk barn, er at mange forandrer seg mye mer enn de selv tror og ser. Hva de er opptatt av, hva de snakker om (og hvor mye de snakker om det...), hva de prioriterer - og mye av det er fullt forståelig, men det preger og endrer likevel vennskapet.

Amen til det.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Handler om at ting skal gå begge veier. Jeg er like uinteressert i å høre om one night stands og black outs på byen som dem tydeligvis er å høre om milepæler og lekeland. Men jeg holder det for meg selv og inkluderer å interesserer meg, gir 10 ganger mer enn jeg noengang har fått… er vell ikke riktig det heller.

Anonymkode: 2f51e...acf

Her lyser det litt fordommer mot barnløse, med mindre du bare har venner som er sånn du beskriver her. Som om man bare driver med one night stands og blackouts på byen før man får barn.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Folk som ikke har barn har ikke ferdig utviklet empati. Jeg er eldre enn deg, men opplever allikevel det samme med en barnløs nær venn. Har ganske mye kontakt med denne personen som bor nærme, men interessen for barna er lik null. 

Anonymkode: 88e83...297

Her beskriver du så godt hvordan mange småbarnsforeldre dessverre blir, de tror det har åpenbart seg en universell sannhet for dem og at de er bedre enn barnløse mennesker. Sånt merker barnløse fort, og styrer dermed unna. Mange småbarnsforeldre (heldigvis ikke alle), bryr seg bare om seg og sitt. Det er det motsatte av utviklet empati. 

Anonymkode: 090a4...df2

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
Brunello skrev (8 minutter siden):

Det dreier seg ikke om å «gå begge veier». Voksne mennesker ønsker primært å være sammen med sine voksne venner uten begrensningene barn medfører. Dette gjelder (etter min erfaring) både den/de som har barn og den/de som ikke har barn. Jeg har aldri med barna når jeg skal treffe kompiser. Og de andre som har barn har heller ikke med sine. Det hender vi prater om de. Og av og til avtaler vi å møtes som familier med koner og barn. 
 

Jeg forstår rett og slett ikke behovet for å ha med barnet. Det har mye bedre av å være hjemme med sin far. 

Enig i dette. 
 

Selv om vi har vært flere venner med barn, så har  vi helst truffet hverandre uten barn. Tok selvsagt med ungene om vi avtale en tur på stranden eller i lekeparken.. men da hadde vi jo alle barn i samme alder.


Nå har mine blitt ungdommer, men har noen venner som har fått noen attpåklatter.. og jeg må ærlig talt si at jeg foretrekker å treffe venninnene mine uten de små barna. En ting er om Jeg stikker innom på en kaffe, men å gjøre aktiviteter med små barn - der er ikke jeg i livet nå.. 

Anonymkode: 4f992...6b8

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unger er dritgørr å snakke om for unge mennesker uten barn. Og det er ingenting mer frustrerende enn å henge sammen med en venninne og hennes sønn, med gråt, babysnakk fra mor osv. Seriøst skyt meg..

Unntaket er hvis du har barn på samme alder, er besteforeldre...og ja..

 

Anonymkode: 86f3a...955

Tro meg, de er like gørrkjedelige for litt eldre (men fremdeles unge) mennesker uten barn også!

Anonymkode: 1964d...71a

  • Liker 2
Skrevet
Brunello skrev (10 timer siden):

Man kan være sammen med vennene sine uten barn. Vær med på byen eller fest mens barnet er sammen med sin far. 

Ts blir jo bare invitert ut i siste liten så hun ikke får tid å planlegge. Og hun inviterer dem på ting men får alltid nei. Hva skal hun gjøre da?

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Ts blir jo bare invitert ut i siste liten så hun ikke får tid å planlegge. Og hun inviterer dem på ting men får alltid nei. Hva skal hun gjøre da?

Invitere de på ting UTEN barn f.eks..?

Anonymkode: 4f992...6b8

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Invitere de på ting UTEN barn f.eks..?

Anonymkode: 4f992...6b8

Kanskje ungen er så liten at det blir vanskelig? Kanskje står hun alene om alt med barnefar som ikke er i bildet? Who knows?

Endret av Maleficenta
  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tro meg, de er like gørrkjedelige for litt eldre (men fremdeles unge) mennesker uten barn også!

Anonymkode: 1964d...71a

Det er stort sett kjedelig for alle. Også de som har barn selv. De fleste synes det er greit å høre at venners barn har begynt på skolen og andre større begivenheter. Men ut over det er det lite som interesserer. 

  • Nyttig 1
Skrevet

Gode vennskap er gi og ta, og gjensidig interesse for hverandres liv. 

De uten barn må tåle litt barnesnakk, og de med barn må tåle å begrense barnesnakket og høre om barnløs-og-enslig-livet. 

Jeg har både vært vennen uten barn, og vennen med barn, og altså, jeg hadde ikke giddet være venner med noen som ville jeg skulle late som om barna mine ikke fantes. Men ei heller hadde jeg som barnløs giddet henge med noen som skulle ha barnet med hver eneste gang vi fant på noe, og som kun snakket om barneting. 

Anonymkode: c45f2...905

  • Liker 1
Skrevet

Barn er generelt ganske uinteressant for andre mennesker. Unntaket er familie og andre foreldre muligens. 

Anonymkode: 3d376...501

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...