Riktig side av Mjøsa?

[Gjest Raskolnikov]

Gjøvik folk er onde. Jeg vil anbefale deg og ikke blande deg med lokalbefolkningen.

[Pepita]

Oppland er riktig side!

[Gjest Gjest]

Hvilken side er østsiden?

[*Enigma*]

Hedmark er østsida. Hedmark grenser til Sverige og det sier vel igrunnen alt om hvilken side som må være den riktige

[Gjest Gjest]

Nordenden er riktig side av mjøsa

[Gjest Gjest]

Samme hvilken side det er på. Er distrikter.... Bare bønder og sauer uansett... Lenge leve Bærum

[Ottine]

Hedmark er helt klart på den riktige sida - mens som nevnt tidligere; opplendingene har den peneste utsikten!

[Bønna]

Men hva med klassespørsmålet? Har ikke klassespørsmålet noe å gjøre med uttrykket ”den riktige sida” av Mjøsa?

Slik jeg har forstått ”den riktige” sida av mjøsa, handler det om hvem som har råd til å kjøpe de tomtene rundt Mjøsa som er dyrest. Og det er vel, om jeg ikke husker feil, de tomtene som befinner seg på solsiden av Mjøsa, bokstavelig talt?

[Gjest Embla s]

Men hva med klassespørsmålet? Har ikke klassespørsmålet noe å gjøre med uttrykket ”den riktige sida” av Mjøsa?

Slik jeg har forstått ”den riktige” sida av mjøsa, handler det om hvem som har råd til å kjøpe de tomtene rundt Mjøsa som er dyrest. Og det er vel, om jeg ikke husker feil, de tomtene som befinner seg på solsiden av Mjøsa, bokstavelig talt?

←

Tror nok det er mer snakk om føleri-følera og hjemstedspatriotisme

(og uansett; Mjøsa er kjempekjedelig! Uansett om man kjører på Gjøviksiden eller Hamarsiden!!)

Endret 4. april 2006 av Embla s

[Bønna]

Tror nok det er mer snakk om føleri-følera og hjemstedspatriotisme 

(og uansett; Mjøsa er kjempekjedelig! Uansett om man kjører på Gjøviksiden eller Hamarsiden!!)

←

I vårt sosialdemokratiske klassebevisstløse samfunn handler det nok mest om hjemstedspatriotisme. Men jeg er ikke så sikker på om det strander der.

Jeg har sett noen argumentere for at de bor på den riktige siden av Mjøsa fordi det er solsiden av Mjøsa. Og da danner det seg faktisk et klasseperspektiv her. For de mest solrike områdene av Mjøsa vil være de mest produktive jordsbrukseiendommene. Og i postjordbrukssamfunnet vil de være de mest attraktive bolig- og fritidstomtene. De som eier disse vil dermed, per definisjon, tilhøre en annen materialistisk klasse enn de som befinner seg på skyggesiden av Mjøsa.

[Gjest Embla s]

I vårt sosialdemokratiske klassebevisstløse samfunn handler det nok mest om hjemstedspatriotisme. Men jeg er ikke så sikker på om det strander der.

Jeg har sett noen argumentere for at de bor på den riktige siden av Mjøsa fordi det er solsiden av Mjøsa. Og da danner det seg faktisk et klasseperspektiv her. For de mest solrike områdene av Mjøsa vil være de mest produktive jordsbrukseiendommene. Og i postjordbrukssamfunnet vil de være de mest attraktive bolig- og fritidstomtene. De som eier disse vil dermed, per definisjon, tilhøre en annen materialistisk klasse enn de som befinner seg på skyggesiden av Mjøsa.

←

Tja, det er en måte å se det på. Men man kan også tenke at de bynære tomtene med strandlinje og "båtplass i hagen" som samtidig er skjermet for støy er de mest lukrative, så da har du vel tomtene i Gjøvik, Lillehammer og Hamar, med de to siste som de beste (i og med at det er større byer)?

[Bønna]

Men man kan også tenke at de bynære tomtene med strandlinje og "båtplass i hagen" som samtidig er skjermet for støy er de mest lukrative, så da har du vel tomtene i Gjøvik, Lillehammer og Hamar, med de to siste som de beste (i og med at det er større byer)?

←

Dette bekrefter vel mer enn det avkrefter at begrepet "den riktige siden av Mjøsa" inneholder et klasseperspektiv?

[*Enigma*]

Men da er fortsatt spørsmålet hvilken side er riktig? Gjøvik ligger på vestsida, Lillehammer ligger i nord-enden så de kan strengt tatt ikke blande seg inn i det hele tatt, og Hamar ligger på øst-sida Dette her har nok aller mest med hjemstedspatriotisme å gjøre, og jeg har aldri møtt noen som tar den greia der i nærheten av seriøst, og jeg er født og oppvokst i området.

[Gjest Embla s]

Dette bekrefter vel mer enn det avkrefter at begrepet "den riktige siden av Mjøsa" inneholder et klasseperspektiv?

←

Nei ikke enig. For de tre byene ligger jo på hver sine sider av Mjøsa. Men at det er prisforskjeller ut i fra hvor attraktive de ulike tomtene er, stemmer vel for dette området som for alle andre områder.

Skjønner ikke helt hvorfor du trekker inn klassebegrep. Hvordan definerer du klassebegrepene i dagens norge? hvilke gruppe er overklasse/mellomklasse/lavere klasse?

Og: Har det med lengde på utdanning å gjøre, type jobb eller hva?

[Bønna]

Men at det er prisforskjeller ut i fra hvor attraktive de ulike tomtene er, stemmer vel for dette området som for alle andre områder.

Ja, men det er jo nettopp poenget. De som besitter de mest attraktive eiendommene befinner seg i en høyere materialistisk klasse en de som har mindre attraktive eiendommer.

Hvordan definerer du klassebegrepene i dagens norge? hvilke gruppe er overklasse/mellomklasse/lavere klasse? Og: Har det med lengde på utdanning å gjøre, type jobb eller hva?

←

Klasse handler om det materielle nivået man har i forhold til de andre. Kultur regnes også som en viktig klassefaktor, da dette innebærer materielle konsekvenser. De nedre klasser er da de som har lav markedsverdi på arbeidsmarkedet.

[Gjest Embla s]

Ja, men det er jo nettopp poenget. De som besitter de mest attraktive eiendommene befinner seg i en høyere materialistisk klasse en de som har mindre attraktive eiendommer.

Ikke enig ;-) De som besitter de mest attraktive eiendommene trenger ikke være "høyere på strå". De kan f.eks ha arvet barndomshjemmet. Hva som defineres som mest attraktivt varierer jo fra generasjon til generasjon (bare se på f.eks. Grünerløkka..)

Klasse handler om det materielle nivået man har i forhold til de andre. Kultur regnes også som en viktig klassefaktor, da dette innebærer materielle konsekvenser. De nedre klasser er da de som har lav markedsverdi på arbeidsmarkedet.

←

Ja. Her nevner du materielle nivå og kulturelle nivå. Jeg syns ikke de to nødvendigvis henger sammen. Jeg vil tenke at en akademiker ofte har et høyere "kulturelt nivå" enn en håntverker, mens det ofte er slik at håntverkeren har flottere hus/bedre råd enn akademikeren. pga ingen studielån, 6-7 år mer i arbeidslivet, kan gjøre mer av jobben selv+ har kontakter innen håntverkermiljøet. Mange håntverkere har også en høyere timelønn/årslønn enn mange akademikere har.

Så i mitt hode blir klassebegrepet veldig problematisk. Jeg tenker vel at de som faller utenfor er langtidsledige, trygdede og i noen tilfeller alene-forsørgere, mens de aller, aller fleste av oss tilhører (økonomisk sett) middelklassen, mens foreldregenerasjonen vår er gruppen som virkelig sitter godt i det med.

[Bønna]

Ikke enig ;-) De som besitter de mest attraktive eiendommene trenger ikke være "høyere på strå". De kan f.eks ha arvet barndomshjemmet.

Man er jo høyere på strå hvis han større materielle verdier enn de andre. Det å ha mer materielle verdier enn de andre er iallfall det som menes med å tilhøre en høyere klasse.

Ja. Her nevner du materielle nivå og kulturelle nivå. Jeg syns ikke de to nødvendigvis henger sammen. Jeg vil tenke at en akademiker ofte har et høyere "kulturelt nivå" enn en håntverker, mens det ofte er slik at håntverkeren har flottere hus/bedre råd enn akademikeren. pga ingen studielån, 6-7 år mer i arbeidslivet, kan gjøre mer av jobben selv+ har kontakter innen håntverkermiljøet. Mange håntverkere har også en høyere timelønn/årslønn enn mange akademikere har.

Hvis du er finkulturell har du lettere adgang til overklassemiljøene. Slike kontakter har materiell verdi, da det kan gi deg jobber og lønninger du ellers ikke ville fått. 70 % av alle nye stillinger i Norge formidles gjennom private nettverk og blir aldri utlyst.

Ja, håndverkere tjener ganske godt i forhold til mange utdanningsgrupper. Men på den annen side er det mange blant utdanningsgruppene som irriterer seg grønn over at håndverkerne ikke tjener mindre enn dem selv. Finkulturelle akademikere har større kred blant samfunnseliten. Det kan få negative konsekvenser for håndverkerne når polakker og slikt banker på døra.

Så i mitt hode blir klassebegrepet veldig problematisk. Jeg tenker vel at de som faller utenfor er langtidsledige, trygdede og i noen tilfeller alene-forsørgere, mens de aller, aller fleste av oss tilhører (økonomisk sett) middelklassen, mens foreldregenerasjonen vår er gruppen som virkelig sitter godt i det med.

←

Ja, takket være 70 år med sosialdemokratisk bygging av en velferdsstat er det relativt små forskjeller i Norge. Men det betyr ikke at de mekanismene som skaper klassesamfunn er borte. De holdes bare i tømme. Men disse tømmene blir stadig slakkere. Det kan vi se ved at det på ny er i ferd med å danne seg et sørvisproletariat.

[Gjest Embla s]

Man er jo høyere på strå hvis han større materielle verdier enn de andre. Det å ha mer materielle verdier enn de andre er iallfall det som menes med å tilhøre en høyere klasse.

Å bo i et barndomshjem som tilfeldigvis ligger i et fint strøk har ingen ting med overklasse å gjøre. Jeg vet at det i visse, finere bomiljøer irriterer de andre beboerne at det bor mennesker som ikke er like "fine". Man kan godt være på smertegrensen økonomisk men likevel sitte med et gammelt oppussingsobjekt (som man ikke har råd til å vedlikeholde) i et flott strøk. For noen betyr et barndomshjem så mye at de ikke realiserer slike verdifulle eiendommer selv om de er "fattige".

Og for ikke å snakke om gruppen "innvandrere med mye penger". Jeg vil mene at de ikke tilhører det man kan kalle "overklasse", rett og slett fordi de av andre grunner stenges ute. Penger er ikke alt, tydeligvis.

Hvis du er finkulturell har du lettere adgang til overklassemiljøene. Slike kontakter har materiell verdi, da det kan gi deg jobber og lønninger du ellers ikke ville fått. 70 % av alle nye stillinger i Norge formidles gjennom private nettverk og blir aldri utlyst. 

Ja, håndverkere tjener ganske godt i forhold til mange utdanningsgrupper. Men på den annen side er det mange blant utdanningsgruppene som irriterer seg grønn over at håndverkerne ikke tjener mindre enn dem selv. Finkulturelle akademikere har større kred blant samfunnseliten. Det kan få negative konsekvenser for håndverkerne når polakker og slikt banker på døra.

Ja, takket være 70 år med sosialdemokratisk bygging av en velferdsstat er det relativt små forskjeller i Norge. Men det betyr ikke at de mekanismene som skaper klassesamfunn er borte. De holdes bare i tømme. Men disse tømmene blir stadig slakkere. Det kan vi se ved at det på ny er i ferd med å danne seg et sørvisproletariat.

←

Tja, er vel enig i det du skriver her (søren og! ). Det er jo godt mulig at en "overklasse" /"øvre middelklasse" ikke nødvendigvis defineres av hvor mange penger man har, men heller mer av type: Prestisjejobb, kulturell kapasitet, akademiske evner og ditto overføringsmuligheter til barn, sosialt nettverk, etc. I den forbindelse kom jeg til å tenke på dissse Lotto-reklamene. (Lottomillionærer er ikke som andre millionærer); for der spiller de jo på et "klasseskille" som er konstant uavhengig av pengesum; Man blir ikke "overklasse" fordi om man har millioner i banken - type ting. Men i den reklamen er jo også "overklassen" framstilt som noe latterlig og snobbete, mens "mannen i gata" er harry og rølpete og spiser Grandiosa. Endret 5. april 2006 av Embla s

[Bønna]

Å bo i et barndomshjem som tilfeldigvis ligger i et fint strøk har ingen ting med overklasse å gjøre. For noen betyr et barndomshjem så mye at de ikke realiserer slike verdifulle eiendommer selv om de er "fattige".

Nå ja, jeg vil si en eiendomsløs befinner seg på et lavere materielt nivå enn ”fattige” som sitter på attraktive eiendommer. Per definisjon tilhører man da en høyere klasse, hvis man sitter på en verdifull eiendom.

Og for ikke å snakke om gruppen "innvandrere med mye penger". Jeg vil mene at de ikke tilhører det man kan kalle "overklasse", rett og slett fordi de av andre grunner stenges ute.

Hvis du med innvandrere mener mørkhudet så er jeg til en viss grad enig med deg i at de aldri vil ha adgang til de innerste sirkler, uansett hvor mye penger de har. Og det er bare naturlig. Men en mørkhudet med penger tilhører definitivt en høyere klasse enn en pengelens hvit. Sånn sett kan man si at pengene ikke er menneskelige. For de ser ikke forskjell på folk.

Det er jo godt mulig at en "overklasse" /"øvre middelklasse" ikke nødvendigvis defineres av hvor mange penger man har, men heller mer av type:

←

Det er jo nettopp fordi det materielle ikke er tilstrekkelig dekkende at man trekker kultur inn i klassebegrepet. Men det er helt klart en sammenheng her. Kulturen og materialismen lever i en symbiose. Kultur er status. Kulturen følger pengene, og omvendt.

Endret 25. oktober 2006 av Misty