Barn med ny partner?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne lufte et dilemma jeg står i nå. Jeg har et barn på 7 år, som har delt fast bosted hos meg og min eks samboer. Jeg har nå fått ny partner og vi snakker om å få ET barn sammen. Mitt barn er altså enebarn. Jeg er redd for hvordan det vil føles for ham hvis jeg får et barn som får bo hos meg på heltid. Vil han føle at han ikke er en del av familien i like stor grad som det "nye" barnet eller vil gleden over å ha et søsken være større?

ps: Min partner har voksne barn fra før og de bor ikke hjemme lengre. 

Noen som har erfaringer de vil dele?

Anonymkode: 8db01...cd4

[AnonymBruker]

Dette finnes det ikke noe fasit på, det kommer helt an på barnets personlighet og sannsynligvis relasjonene det har til dere alle. 

Du kan finne masse eksempler i begge retninger. 

Hva med å spør ham? Kanskje det kan hjelpe deg med å ta en bra avgjørelse for alle? Ikke at han skal bestemme, men hans holdning kan være greit å kartlegge? Evt får han lang tid til å forberede seg dersom han ikke er så positiv men skal få søsken likevel?

Anonymkode: b9f97...7fa

[Gjest Anir]

...

Endret 22. august av Anir
...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil gjerne lufte et dilemma jeg står i nå. Jeg har et barn på 7 år, som har delt fast bosted hos meg og min eks samboer. Jeg har nå fått ny partner og vi snakker om å få ET barn sammen. Mitt barn er altså enebarn. Jeg er redd for hvordan det vil føles for ham hvis jeg får et barn som får bo hos meg på heltid. Vil han føle at han ikke er en del av familien i like stor grad som det "nye" barnet eller vil gleden over å ha et søsken være større?

ps: Min partner har voksne barn fra før og de bor ikke hjemme lengre. 

Noen som har erfaringer de vil dele?

Anonymkode: 8db01...cd4

Som skrevet før, finnes ingen fasit. 

Jeg er fra en søskenflokk på 5 stk med stor aldersforskjell. De 3 eldste er tett i alder, deretter 8 år ned til meg og 9 år fra meg og til siste søsken. Vi er alle tette og nære med hverandre. Det var vi som små, og er det som voksne. 

Min søster har samme. Hun har 2 som er tett i alder, 6 år til neste, og 7 år til siste. De er nære og tette i sine relasjoner.

Jeg har 3 barn selv. 2stk hvor det er 3 år mellom, og det er 9 år mellom yngste der og yngste her som bare er 1 år. De har stor glede av hverandre alle 3. Og håper jo at det vedvarer. 

Relasjonen mellom søsken er ikke avhengig av alder. Man kan få tette barn som ikke har samme interesser, personligheter som matcher. Og man kan få barn med stor aldersforskjell som blir nære. 

Anonymkode: 46a52...19c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Som skrevet før, finnes ingen fasit. 

Jeg er fra en søskenflokk på 5 stk med stor aldersforskjell. De 3 eldste er tett i alder, deretter 8 år ned til meg og 9 år fra meg og til siste søsken. Vi er alle tette og nære med hverandre. Det var vi som små, og er det som voksne. 

Min søster har samme. Hun har 2 som er tett i alder, 6 år til neste, og 7 år til siste. De er nære og tette i sine relasjoner.

Jeg har 3 barn selv. 2stk hvor det er 3 år mellom, og det er 9 år mellom yngste der og yngste her som bare er 1 år. De har stor glede av hverandre alle 3. Og håper jo at det vedvarer. 

Relasjonen mellom søsken er ikke avhengig av alder. Man kan få tette barn som ikke har samme interesser, personligheter som matcher. Og man kan få barn med stor aldersforskjell som blir nære. 

Anonymkode: 46a52...19c

Takk for svar. Så fint at det fungerer godt. Nå tenkte jeg ikke i hovedsak på aldersforskjellen, men at den ene bor her fulltid, og den andre på halv tid, og da kanskje føler seg til overs. 

Anonymkode: 8db01...cd4

[AnonymBruker]

Tror det kommer ann på relasjonen mellom din nye partner og barnet ditt. Her hadde jeg 2 barn fra før, og nå 2 barn med ny partner. De eldste hadde(og har) ett veldig nært forhold til min samboer, så for dem ble det at vi fikk felles barn bare positivt og noe som knyttet dem nærmere han. En trygghet i at han for alltid ville være i livet deres og knyttet til dem gjennom søskenet. Det kommer naturligvis også ann på hvordan dere inkluderer barnet i graviditeten og etter. 

Anonymkode: 94a9f...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror det kommer ann på relasjonen mellom din nye partner og barnet ditt. Her hadde jeg 2 barn fra før, og nå 2 barn med ny partner. De eldste hadde(og har) ett veldig nært forhold til min samboer, så for dem ble det at vi fikk felles barn bare positivt og noe som knyttet dem nærmere han. En trygghet i at han for alltid ville være i livet deres og knyttet til dem gjennom søskenet. Det kommer naturligvis også ann på hvordan dere inkluderer barnet i graviditeten og etter. 

Anonymkode: 94a9f...b3c

Takk for svaret og gode råd.

Anonymkode: 8db01...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil gjerne lufte et dilemma jeg står i nå. Jeg har et barn på 7 år, som har delt fast bosted hos meg og min eks samboer. Jeg har nå fått ny partner og vi snakker om å få ET barn sammen. Mitt barn er altså enebarn. Jeg er redd for hvordan det vil føles for ham hvis jeg får et barn som får bo hos meg på heltid. Vil han føle at han ikke er en del av familien i like stor grad som det "nye" barnet eller vil gleden over å ha et søsken være større?

ps: Min partner har voksne barn fra før og de bor ikke hjemme lengre. 

Noen som har erfaringer de vil dele?

Anonymkode: 8db01...cd4

Jeg ville aldri gjort det mot ungen min. Det nye barnet blir da det "ekte" barnet som har en ekte familie, mens ditt første blir et sånn halvveis barn som ikke helt hører hjemme i familien, ikke er der hele tiden, må bo i bag hele livet mens det ser på halvsøskenet få stabilitet i sitt liv. 

Anonymkode: 7cde1...a30

[AnonymBruker]

Her er det motsatt… 6 åringen (nye barnet) synes det er kjempeutettferdig at ikke han har to hjem, og vil også på «samvær». Heldigvis godt forhold til exen (og nye partnere) på begge sider, så han får være med halvsøsknene hjem til mor/far avogtil og er veldig happy med det. 

Vi har også hatt «nye barnet» til min manns ex på besøk noen ganger (som er på samme alder med vårt felles), som er veldig hyggelig. Greit å kjenne søsknene til barna også. 

Anonymkode: 8b4af...50d

[AnonymBruker]

Vi hadde ett barn hver da vi ble sammen for snart 30 år siden. Det fungerte kjempefint for oss alle fire fra første stund. Vi ble derfor enige om å ikke få et felles barn, fordi det kunne ha forstyrret familiedynamikken. Har aldri angret på det valget. Vi syns rett og slett at det hadde blitt et for rotete familieliv for oss. Da hadde det blitt ett barn som bodde fast hos oss, en annenhver helg, og en 60%.

Skjønner at det ikke blir det samme, siden en av dere ikke har barn. Syns det er veldig bra at du tenker nøye over dette, TS. Flere burde gjøre det. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Om alt fungerer supert nå, så kan et nytt barn plutselig snu alt på hodet.

Anonymkode: 8debf...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi hadde ett barn hver da vi ble sammen for snart 30 år siden. Det fungerte kjempefint for oss alle fire fra første stund. Vi ble derfor enige om å ikke få et felles barn, fordi det kunne ha forstyrret familiedynamikken. Har aldri angret på det valget. Vi syns rett og slett at det hadde blitt et for rotete familieliv for oss. Da hadde det blitt ett barn som bodde fast hos oss, en annenhver helg, og en 60%.

Skjønner at det ikke blir det samme, siden en av dere ikke har barn. Syns det er veldig bra at du tenker nøye over dette, TS. Flere burde gjøre det. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Om alt fungerer supert nå, så kan et nytt barn plutselig snu alt på hodet.

Anonymkode: 8debf...389

Takk for svar. Vi har begge barn fra før, men hans barn er voksne og bor ikke hjemme lengre. Jeg har et barn, som sagt, og har noen ganger kjent på dårlig samvittighet fordi han er enebarn. Så jeg går frem og tilbake her med hva som er best for ham. Å få søsken på deltid eller at det skal få være som det er. 

Anonymkode: 8db01...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville aldri gjort det mot ungen min. Det nye barnet blir da det "ekte" barnet som har en ekte familie, mens ditt første blir et sånn halvveis barn som ikke helt hører hjemme i familien, ikke er der hele tiden, må bo i bag hele livet mens det ser på halvsøskenet få stabilitet i sitt liv. 

Anonymkode: 7cde1...a30

Det er det jeg er redd for. Men er det bedre enn å ikke ha søsken? Jeg er veldig usikker.

Anonymkode: 8db01...cd4

[AnonymBruker]

Dette går helt fint. Barn tilpasser seg veldig fort. Det er overveiende stor sannsynlighet at det barnet blir glad i sitt nye søsken. 

Anonymkode: 555df...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette går helt fint. Barn tilpasser seg veldig fort. Det er overveiende stor sannsynlighet at det barnet blir glad i sitt nye søsken. 

Anonymkode: 555df...51e

Er enig med deg. Som oftest er søsken, enten de er halve eller hele, en bonus uansett. 

Så lenge samarbeid med eks fungerer på best mulig måte, går dette helt fint. 

Anonymkode: c2c01...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er det jeg er redd for. Men er det bedre enn å ikke ha søsken? Jeg er veldig usikker.

Anonymkode: 8db01...cd4

Hvis faren, som barnet bor 50% hos også får et nytt barn, så er det enda flere som bor med både mor og far.....bortsett fra ham da, som bare har dere halve tiden.

Anonymkode: a6473...d3d

[AnonymBruker]

Hvis din samboer har et godt forhold til ditt barn, og dere to snakker sammen om at det ikke skal gjøres forskjell på de to, dvs at også din samboer er bevisst på at ditt barn er fullverdig familiemedlem, så bør det gå fint. Ungene vil ikke se seg selv som halvsøsken, de er søsken. Det er godt å ha søsken, også når man er voksen. 

Anonymkode: 5bef6...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dette går helt fint. Barn tilpasser seg veldig fort. Det er overveiende stor sannsynlighet at det barnet blir glad i sitt nye søsken. 

Anonymkode: 555df...51e

Det er jo det jeg håper på. Takk for fint svar.

Anonymkode: 8db01...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis din samboer har et godt forhold til ditt barn, og dere to snakker sammen om at det ikke skal gjøres forskjell på de to, dvs at også din samboer er bevisst på at ditt barn er fullverdig familiemedlem, så bør det gå fint. Ungene vil ikke se seg selv som halvsøsken, de er søsken. Det er godt å ha søsken, også når man er voksen. 

Anonymkode: 5bef6...12f

Takk for fint svar. Det er det jeg også tenker og håper på. Jeg er veldig glad for å ha søsken selv. Hele og halve.

Anonymkode: 8db01...cd4

[Anonym90059005]

Dropp det. Trenger ikke noe nytt barn dere to. Nye typen med voksne barn er sikkert greit oppi åra og. Kos dere med barna dere har, og fokuser heller på å skape et best mulig samhold dere tre og at nye typen blir best mulig kjent med 7-åringen.

[AnonymBruker]

Se på koronprinsfamilien hvordan det kan gå når en har med seg et barn fra før inn i nytt forhold.

Og ingenting tyder på at ikke bonusbarnet der (Marius) har blitt tatt imot med noe annet enn vidåpne armer, han har blitt inkludert og bonusfar har tatt seg av ham fra første stund. Likevel har det gått så galt.

Det er umulig å si hvordan dette kan gå, kanskje blir din sønn verdens stolteste storbror og kanskje velter en ny baby lasset

Anonymkode: 11fc2...999