Hvor mye er du alene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ensomheten er statens skyld. Måten staten ødelegger samfunnet er vemmelig. 

Dessuten Norge var underlagt Sverige og Danmark, bare nevner det. Hvem frigjorde Norge liksom?

Anonymkode: 0c1f5...f36

Skal du klage på at vi ikke er under Sverige eller Danmark?

Anonymkode: 7f084...6dc

[AnonymBruker]

Jeg trives med å være mye alene. Du er ikke rar bare fordi du er alene. Men om du ikke trives burde du prøve å ikke være så mye alene kanskje?

Anonymkode: 34da4...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Absolutt 

Anonymkode: d6b36...698

Nei, det vil jeg ikke påstå. "Alene" og samtidig sammen med noen går ikke. Når jeg har barna på besøk anser jeg meg overhodet ikke alene.

Anonymkode: 2be28...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ensomheten er statens skyld. Måten staten ødelegger samfunnet er vemmelig. 

Dessuten Norge var underlagt Sverige og Danmark, bare nevner det. Hvem frigjorde Norge liksom?

Anonymkode: 0c1f5...f36

Hm, interessant. Hvilke stater ser du til som forbilder, i motsetning til din dom over den norske stat?

Anonymkode: 2be28...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det vil jeg ikke påstå. "Alene" og samtidig sammen med noen går ikke. Når jeg har barna på besøk anser jeg meg overhodet ikke alene.

Anonymkode: 2be28...274

Skjønner poenget ditt. Men har man barn kan man vel også betegne seg som alene (utenom foreldreansvar), eller mener du det bare gjelder barnløse?

Anonymkode: d6b36...698

[Gaia]

Er normalt på jobb mellom 8 og 15, samt at jeg jobber en del på kveldstid i mitt eget tempo. Ellers er jeg stort sett alene hver ettermiddag/ kveld og i helgene, hvis jeg ikke får besøk eller drar på besøk til noen. 

Føler at jeg har en fin balanse mellom tid brukt sammen med andre og tid brukt alene. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber fulltid på kontor og er omgitt av kolleger hele tiden der. På fritiden tilbringer jeg mesteparten av tiden alene. Møter familie og venner og har kontakt med de på telefonen når vi ikke er sammen. Bor alene, tilbringer ferier alene, går på kafe alene, reiser alene osv. Jeg blir også sliten/irritert av folk og takler ikke å ha folk rundt meg hele tiden. 

Anonymkode: 0fc16...00d

[AnonymBruker]

Jeg bor alene, men er sosial med venner eller familie noen ganger flere ganger i uken. Kanskje derfor jeg har mer energi der enn de med barn. Ufrivillig med mor som har fått tidlig demens som er nesten hver dag ellers er det bare folk som gir energi. Trives i eget selskap og trenger i blant en oppladning helt alene. 

Anonymkode: cbcaa...e5e

[AnonymBruker]

Altfor sjelden. En halv time i bil til og fra jobb, det er ofte det.

Har mann på 90% hjemmekontor, tenåring og jobber på barneskole. Jeg er aldri hjemme når mannen er på kontoret. Det er som regel en eller annen hjemme her til enhver tid, er alle ute samtidig er det liksom i maks en overlappende time eller to.... og at jeg drar ut uten dem teller liksom ikke. Jeg er en som trives ekstremt godt alene, så det tærer faktisk litt på meg.

Anonymkode: 78374...ff2

[AnonymBruker]

Nesten aldri. Nesten alltid familie, venner, kolleger eller andre rundt meg. Ved middagsbordet, på trening, hjemme etter jobb, helger. Skulle ønske jeg fikk mer alenetid. Veldig vanskelig å finne tid for meg selv. Fins omtrent ingen hull. Når det endelig er fri er det alltid noe.. bursdagsfeiring, familieselskap, barnedåp, barneselskap, treningshelg for barne. Et eller annet. 

Anonymkode: ffe45...f1a

[AnonymBruker]

Ganske mye. Jeg trives i mitt eget selskap, men samtidig så kan det bli litt mye alenetid også. 

Jeg har samboer, men han jobber turnus og jeg ønsker ikke å være avhengig av han for å få dekket det sosiale behovet mitt. Så jeg har tenkt å prøve å være mer sosial igjen. Jeg har vært syk i en periode i år og da var jeg mye mer rundt folk enn jeg pleier og merket at jeg er for mye alene til vanlig. 

Anonymkode: d1f8b...114

[AnonymBruker]

Er med bror og hans familien to-tre ganger i året, da ca 2-3 timer hver gang. Utenom det er det kun ungen (som nå har blitt tenåring) jeg er med. Møte på skolen anser jeg ikke som å være med andre. 

Jeg kommuniserer kun skriftlig med min 'sjef', men det er ikke ukentlig en gang for er såpass dreven i deltidsjobben min. 

Anonymkode: 47146...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan tenker du staten bidrar til ensomhet? Interessant tanke

Anonymkode: d6b36...698

Jeg sier ikke at staten kan bidra, men de innskrenker bevegelsesfriheten til folk. Fordi de skal ha avgift på alt. Det takler ikke folk mer. Dessuten er by og bygd lagd veldig dumt. Det er ingen som har tenkt over det. 

Anonymkode: 0c1f5...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvordan tenker du staten bidrar til ensomhet? Interessant tanke

Anonymkode: d6b36...698

Jeg tenker at det er skatt på å spise ute, er idiotisk! 

Anonymkode: 47146...7e4

[AnonymBruker]

Jeg er alene lell om mannen min er her hvis du forstår. Han sitter en plass og jeg sitter en annen plass. Men jeg elsker det. Han har så mye prosjekter så det er fint å få litt fred. Sitter jeg med han så snakker han med meg om det hele tiden. Det holder noen ganger. Jeg jobber også med han. Men jeg elsker å være alene. 

Anonymkode: fb2b5...fc4

[AnonymBruker]

Jeg er mye alene, og trives sånn. Jeg bor alene, og har ingen hobbyer som utøves sammen med andre ute i offentligheten. Jeg er på jobb sammen med andre. Og bortsett fra det så gjør jeg stort sett bare sånt som å gå på butikken og trene, hvor jeg interagerer minimalt med andre, selv om jeg ikke er hjemme alene.

Jeg liker å finne på noe med mennesker jeg kjenner fra før, da slapper jeg av, er meg selv og slipper å vrenge hjernen for å finne på noe å si. Alle andre sosiale situasjoner, altså når jeg må omgås folk jeg ikke kjenner, føles utmattende for meg. Koser meg ikke og vil helst bare hjem. Og om jeg ikke kommer unna, trenger jeg gjerne mye alenetid for å lade igjen. 

Anonymkode: 8b42c...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler jeg er unormalt mye alene. Jeg blir tappet for energi av mennesker, føler nesten jeg har begynt å mislike andre. Syns det er mye svada og overfladiske relasjoner, noe jeg ikke takler. Hvor mye er du alene? 

Anonymkode: d6b36...698

Jeg skulle gjort nesten hva som helst for litt alenetid. Jeg er svært introvert og blir tappet av alt som har med andre mennesker å gjøre. Jeg låser meg inn på badet og gråter pga dette flere ganger i uka.

Jeg jobber på småbarnsavdeling i bhg, er gift med en ufør mann som trenger meg 100% av fritiden, i tillegg har vi to barn jeg har fullt ansvar for. Mannen ble ufør etter barna ble født, så vi kunne ikke gjort noe annerledes sånn sett.

Jeg har ikke vært helt alene på over to år, husker den timen svært godt. Da kom familien min og tok med mann og barn på tur.

Anonymkode: fc00a...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner poenget ditt. Men har man barn kan man vel også betegne seg som alene (utenom foreldreansvar), eller mener du det bare gjelder barnløse?

Anonymkode: d6b36...698

Jeg mener at når man er sammen med et annet menneske, så er man ikke alene. Sånn, ganske enkelt.

Når man er med en venn, sitt barn, en forelder, tante, eller fiende til og med - så er man ikke alene. Alene betyr alene, altså ikke sammen med andre.

Det var ikke noe spesielt utover det, jeg bare mener at man ikke er alene om man ikke er alene.

Anonymkode: 2be28...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner poenget ditt. Men har man barn kan man vel også betegne seg som alene (utenom foreldreansvar), eller mener du det bare gjelder barnløse?

Anonymkode: d6b36...698

Må bare legge til, er forelder til to selv. Mener ikke dette kun gjelder barnløse. Jeg er alene når jeg er alene, og jeg er ikke alene om et eller begge barna er med meg.

Anonymkode: 2be28...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er sjeldent med andre folk. 

Møter familien (mamma og søsken) 2-3 ganger i måneden, på en god måned. Kan gå flere uker imellom hver gang i møtes. Er en grunn til at vi møtes, høytider, bursdager eller for å dra ut å spise på restaurant. 

Venninne møter jeg når vi skal noe spesielt (teater, konsert, kino etc) og det varierer veldig. En måned kan det være 3 ganger, så kan det gå 3 måneder til neste gang. Sjeldent jeg drar på besøk uten mål og mening. 

To andre venninner møter jeg typ 1 gang i året, og det har gått over et år siden sist vi møttes. Igjen så er det teater, konsert, kino eller annet med mål og mening, ikke møtes bare for å møtes. 

Jeg snakker med venninner og familie hver dag. 

Så jeg er alltid alene. Er på grunn av psyken at jeg lever isolert.

Anonymkode: ad18a...14a

Det du beskriver her er et aktivt liv, så jeg forstår ikke helt det med at du lever isolert. Man kan selvfølgelig føle seg ensom og isolert allikevel. Men når du møter familie opptil 3 ganger i måneden, og også iblant møter venninner opptil 3 ganger i måneden i tillegg til at du prater med venninner og familie hver eneste dag, så vil jeg påstå at dette er relativt aktivt. Du treffer iallfall flere enn hva jeg selv gjør, og jeg føler meg absolutt ikke alene eller isolert.

Anonymkode: 9141e...8a7