Morskjærlighet

[Gjest gjesta]

Jeg lurer på når dere ble overveldende glad i barna deres? Var det akkurat når h*n ble lagt på magen deres etter fødselen, eller tok det noen timer, dager, uker, måneder?

Jeg har ikke barn selv, men har fått inntrykk av at det kommer noen voldsomme følelser som man ikke kan forstå før man har barn selv Håper dere skjønner hvilke følelser jeg mener. Får inntrykk av at alle blir stormende forelsket når den lille kommer på magen etter fødselen, men er det virkelig sånn? Og hvis det er noen her som har adoptert, når fikk dere disse følelsene?

[Gjest Gjesta]

Første gang jeg fødte hadde jeg følelsen allerede før barnet ko. Andre gangen tok det litt tid, noen dager etter fødselen, faktisk.

[Gjest Bjørnsdatter]

Det tok en stund før den altoppslukende følelsen kom. Men jeg ville ha gjort hva som helst for å beskytte barnet fra det øyeblikk hun kom ut.

[Gjest LoisLane]

Den var der med en gang barnet kom opp på magen.

[Gjest Gjest]

For et merkelig ord....vi bruker hvertfall "foreldrekjærlighet" for ikke å ekskludere mannen.

Hos meg er det en kjærlighet som utvikles med tiden. Det ville være merkelig å være glad i noen som man ennå ikke ha hilst på. Man må bli kjent med den lille først og når det er etablert kan kjærligheten utvikle seg. Det høres nokså bardust ut at "morskjærligheten" er der når den legges på magen.

[Brunhilde]

For et merkelig ord....vi bruker hvertfall "foreldrekjærlighet" for ikke å ekskludere mannen.

Hos meg er det en kjærlighet som utvikles med tiden. Det ville være merkelig å være glad i noen som man ennå ikke ha hilst på. Man må bli kjent med den lille først og når det er etablert kan kjærligheten utvikle seg. Det høres nokså bardust ut at "morskjærligheten" er der når den legges på magen.

←

Hva slags surt oppstøt var dette? MÅ alle føle som deg for at det skal være riktig? Og kan du egentlig forvente at du og far skal ha samme type kjærlighet til barnet? Hva med de som er alene med barnet, kan ikke de føle kjærlighet da? Jeg syns faktisk at det er du og ikke de andre som har svart i tråden som er på ville veier her!

Jeg følte en en dyp og inderlig kjærlighet til det lille vesenet, som jeg på sitt vis hadde kjent i 9 måneder, da det ble lagt på magen min.

Jeg kikket og ønsket barnet velkommen til verden, fortalte det navnet og tenkte at det var akkurat slik det skulle se ut.

At kjærligheten har vokst er en annen ting, men det betyr ikke at den ikke var der fra starten av!

[Emma3]

Eg hadde jo kjærlighet for barnet lenge før det kom ut. Rett etter fødselen synast eg faktisk det var rart at den fantastiske lille babyen der var vår, og nett hadde vore i magen min. hadde jo stor kjærlighet for barnet, men "den store morskjærligheten" kom etter ei dag.

[Gjest gjesta]

For et merkelig ord....vi bruker hvertfall "foreldrekjærlighet" for ikke å ekskludere mannen.

Hos meg er det en kjærlighet som utvikles med tiden. Det ville være merkelig å være glad i noen som man ennå ikke ha hilst på. Man må bli kjent med den lille først og når det er etablert kan kjærligheten utvikle seg. Det høres nokså bardust ut at "morskjærligheten" er der når den legges på magen.

←

Grunnen til at jeg skrev morskjærlighet var vel fordi jeg lurer på hvordan jeg selv kommer til å reagere når jeg en gang får barn, og fordi jeg tenker at det er flest kvinner her inne, men for fedre: Jeg er interessert i å høre hvordan dere opplevde farskjærligheten også jeg

Og det med at kjærlighet utvikles over tid: Det er sånn jeg tenker at det kanskje kommer til å være også... men så leser jeg jo at det ofte ikke er sånn. Det er litt merkelig og spennende

[Jens]

Morskjærligheten var der allerede da han var i maven min. Men, med en gang han kom ut, var jeg faktisk nesten litt irritert da han ble lagt på maven min, da jeg var så sliten og sint etter fødselen, så jeg ba mannen min ta han. Han virket veldig fremmed for meg. Så det var ingen gledes tårer eller noe.

Den ordentlige kjærligheten kom nok ikke før etter noen dager.

[Jens]

Nå elsker jeg han høyere enn alt annet

[Gjest Gjesta]

Det tok en stund før den altoppslukende følelsen kom. Men jeg ville ha gjort hva som helst for å beskytte barnet fra det øyeblikk hun kom ut.

←

Samme her. Jeg følte heller ikke at hun var mitt barn før jeg kom hjem fra sykehuset, følte mer at hun var sykehusets, at de bestemte...

For et merkelig ord....vi bruker hvertfall "foreldrekjærlighet" for ikke å ekskludere mannen.

Hos meg er det en kjærlighet som utvikles med tiden. Det ville være merkelig å være glad i noen som man ennå ikke ha hilst på. Man må bli kjent med den lille først og når det er etablert kan kjærligheten utvikle seg. Det høres nokså bardust ut at "morskjærligheten" er der når den legges på magen.

←

Morskjærlighet er et helt vanlig norsk ord, ikke merkelig i det hele tatt. Får da være måte på "likestilling".

Det er ikke merkelig å være glad i et barn man har båret i magen sin i ni måneder.

[Gjest Donna]

Jeg elsket guttene mine fra første stund. Det merkelige var da førstemann ble født så følte jeg at jeg hadde kjent ham i lange tider allerede ... men det var kanskje fordi han lignet så mye på meg.

Da jeg fødte yngstesønnen så var han så prikklik faren sin at jeg fikk akkurat den samme gjenkjennelsesfølelsen med ham

Så jeg fikk den altoppslukende følelsen for begge sønnene mine fra første stund ... det samme gjorde mannen min

De første årene er alt bare fryd og gammen med barn .. de store bekymringene kommer heldigvis som regel ikke før langt senere i oppveksten.

[14062003]

Nr.1 : noen måneder

Nr.2 : noen sekunder

[Gjest Gjest]

For et merkelig ord....vi bruker hvertfall "foreldrekjærlighet" for ikke å ekskludere mannen.

Hos meg er det en kjærlighet som utvikles med tiden. Det ville være merkelig å være glad i noen som man ennå ikke ha hilst på. Man må bli kjent med den lille først og når det er etablert kan kjærligheten utvikle seg. Det høres nokså bardust ut at "morskjærligheten" er der når den legges på magen.

←

Herregud, snakk om likestilling for en hver pris da. Det er nå engang sånn at menn og kvinner aldri vil bli like, og fortsetter samfunnet som dette, kommer vi til å få ett "kjønnsløst" samfunn til slutt. Det er ikke ett samfunn jeg ønsker å leve i. Det er nå engang sånn at det finnes ett bånd mellom mor og barn som ikke finnes mellom far og barn. Naturen er bare laget slik,aksepter det. Det er ikke dermed sagt at far ikke har kjærlighet til sitt barn, men her var saken om "morskjærligheten" rett etter fødsel.

[Gjest Ester]

Det tok et par måneder. Jeg var veldig sliten og nedkjørt etter fødselen og slet med ammingen. Gutten sov aldri mer enn en time om gangen. Da jeg begynte å gi MM og han fikk spist seg mett og ble roligere, og jeg fikk slappet litt av, kom kjærligheten med et brak! Selvfølgelig elsket jeg ham fra første sekund, men de første månedene var slitsomme og jeg gikk med gråten i halsen hele tiden og var absolutt ikke lykkelig.

[14062003]

Ester: mener du mme (mm = morsmelk, mme = morsmelkserstatning)?

[Gjest Ester]

Ester: mener du mme (mm = morsmelk, mme = morsmelkserstatning)?

←

Jeg mente MME!

[Gjest Gjest]

Herregud, snakk om likestilling for en hver pris da. Det er nå engang sånn at menn og kvinner aldri vil bli like, og fortsetter samfunnet som dette, kommer vi til å få ett "kjønnsløst" samfunn til slutt. Det er ikke ett samfunn jeg ønsker å leve i. Det er nå engang sånn at det finnes ett bånd mellom mor og barn som ikke finnes mellom far og barn. Naturen er bare laget slik,aksepter det. Det er ikke dermed sagt at far ikke har kjærlighet til sitt barn, men her var saken om "morskjærligheten" rett etter fødsel.

←

Jeg er så enig!!!

Jeg hadde forventet å ikke føle noe særlig med det første, men i det de ble lagt oppå magen min ble jeg helt overveldet av kjærlighet og glede.

[kitty]

Det tok en stund før den altoppslukende følelsen kom. Men jeg ville ha gjort hva som helst for å beskytte barnet fra det øyeblikk hun kom ut.

←

Dette var akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Etter fødselen var jeg lettet over å være ferdig og at alt gikk bra og det var en god følelse å ha ham på magen

[nat26]

Eg hadde jo kjærlighet for barnet lenge før det kom ut. Rett etter fødselen synast eg faktisk det var rart at den fantastiske lille babyen der var vår, og nett hadde vore i magen min. hadde jo stor kjærlighet for barnet, men "den store morskjærligheten" kom etter ei dag.

←

Samme her