I dag flytter sønnen min ut

[AnonymBruker]

Det er så godt å vite at du er så høyt elsket. Men at de likevel klarer å slippe deg fri. 

Husker mamma som var så sterk. Men da jeg snudde meg en siste gang på vei ned gata, da så jeg tårene (pappa kjørte meg). 

Jeg hadde ett av mine beste år. Nye venner. Ble voksen. Traff han som skulle bli mannen min. Fullførte krevende studier. Bygde livet mitt. 

De vente seg til sin nye tilværelse. Ble pensjonister. Brukte tid på ting de likte. Og var lykkelige. 

Hun lever ikke lenger. Savnet etter en som bar hjertet utenpå kroppen for meg kommer alltid til å være der. 

Anonymkode: 92a88...ba2

[AnonymBruker]

Jeg husker så godt da jeg var i din sønn sine sko. Det er 25 år siden, men følelsen, tankene og spenningen sitter i. Måtte fly alene med to fulle kofferter og komme meg til dit jeg skulle bo helt alene. Men jeg klarte det, det gikk fint - og det gjør det helt sikkert for sønnen din også. Men forstår veldig godt at du kommer til å savne ham❤️
 

Det jeg satte mest pris på de første dagene, var de tingene som mamma hadde sett at jeg kom til å trenge og som hun sendte til meg i posten. Det var gardiner, mer kjøkkenutstyr, flere håndklær og kjøkkenkluter.

Anonymkode: bf057...c5a

[AnonymBruker]

Hadde det på samme måte i fjor, og dette er ikke uvanlig! Selv om vi vil at de skal ut og leve livet, og selv om vi er forberedt, så er det jo vemodig når det faktisk skjer! Jeg gikk rett hjem og gråt skikkelig, og syntes det var kjempetrist. Det samme gjorde andre jeg kjenner som var i samme situasjon. Men, etter noen dager venner man seg til at det er litt tommere i huset, og så går det seg heldigvis til. 
 

Masse lykke til!🥰

Anonymkode: b2fba...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kanskje hun ymter frempå at ts kan være en såkalt «boy mom». Altså en mor som er svært knyttet til sin sønn, og nekter å gi slipp på han? Ikke at jeg tror ts er slik, det er jo ganske normalt å føle en tristhet når barna flytter ut. Det blir ganske tomt i huset. 

Anonymkode: b9be2...ea7

Du har rett.

Anonymkode: cc8ca...161

[AnonymBruker]

Jeg syntes faktisk det var godt da mine flyttet ut. Minstemann var så ung at huseier ringte meg for å høre om vi foreldre støttet dette.  Var to unge fra ulike landsdeler som flyttet sammen. 

Anonymkode: 93e79...7ce

[HMK]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er overrumplet av en voldsom tristhet.

Men her står vi altså. Kofferten og stor bag er pakket. Turen går straks til flyplassen. Studietiden venter. Nytt sted og helt ukjente mennesker. Alt har føltes riktig frem til nå. Men nå… Vil holde han igjen, vil plutselig virkelig ikke at han skal flytte ut! Jeg husker så godt han ble født, føles ikke så lenge siden heller…

Lille gutten min, er han klar for dette? Han ser litt skremt ut, går litt frem og tilbake her, men sier ikke noe selv, om alle disse tankene og usikkerheten han sikkert også selv kjenner på. Han er så stolt, gutten min…

Er det flere som har noen som forlater redet i disse dagene? Hvordan føles det?

Hilsen vemodig og sentimental mamma til verdens fineste sønn ❤️

Anonymkode: ea5a7...9f8

Denne følelsen hadde jeg for 5 år siden, da min eldste flyttet for å bli lærling i en annen kommune/by. 

Jeg var så nedstemt og trist inni meg. Så vondt å gi slipp. Vesle gutten min. 

Nå er han samboer, huseier og pappa. Vi snakkes omtrent daglig. Er sammen ukentlig. Han er en stor del av mitt liv og kommer alltid til å være det. Et av de viktigste menneskene i mitt liv. 

[AnonymBruker]

Jeg har såvidt passert 30 så dette er jo sett mer fra din sønn sine øyne, men det kommer sikkert til å bli noen år nå hvor han vil løsrives fra deg og gjøre sin egen greie og leve sitt eget liv… men plutselig en dag har han slått rot og før du vet ordet av det står han på døra di flere ganger i uka med barnebarna dine på slep (jeg snakker av erfaring, etter at vi fikk barn har vi tilbringt utrolig mye tid hos mine foreldre og svigers😆). Så poenget mitt er vel egentlig at dette er en tid hvor du kan finne litt tilbake til- og bruke all energi på deg selv🥰 som mor til tre små barn under 5 år misunner jeg dem som har voksne barn og egentid igjen, men jeg skjønner veldig godt at det er tungt når de flytter ut. Tror nok bare det er i overgangen, om ikke lenge er dette den nye hverdagen og da blir det nok lettere🥰

Anonymkode: a0833...570

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har rett.

Anonymkode: cc8ca...161

Nei, da ville du ikke dratt inn svigermødre. Svigermødre kan ha problemer med sønners damer, ikke sønnene. Så den problematikken bommet du også på. Og jo: du generaliserte! Du skrev klart og tydelig at dette muligens var vanskeligere for guttemammaer, ikke spesifikt ts.

 

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis fått et par runder med at eldste flyttet ut og inn igjen. Første gangen i militæret vår uvant, så kom h*n endelig tilbake ett år for studier i hjembyen. Andre året var praksisår annet sted i landet og nå er h*n tilbake igjen for siste året på studiet. Dette året blir det siste å bo hjemme. Glad vi har fått mer tid til å bli vant til livet uten eldste hjemme. 

Anonymkode: 4817d...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Haha, jeg ser mange reagerer på kommentaren min om at det kanskje er annerledes for guttemødre.

Guttemødre kan ha en tendens til å ikke vil gi slipp på sønnen sin. Bare se på svigermødre som ikke vil gi slipp på sin voksne sønn. 

Anonymkode: cc8ca...161

Det du sikter til er usunne relasjoner til barna sine. Det er noe helt  annet 

Anonymkode: 2e41e...131

[AnonymBruker]

Skjønner deg kjempegodt.  Gruer meg til den dagen jeg og. 

Anonymkode: 09a8d...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er overrumplet av en voldsom tristhet.

Men her står vi altså. Kofferten og stor bag er pakket. Turen går straks til flyplassen. Studietiden venter. Nytt sted og helt ukjente mennesker. Alt har føltes riktig frem til nå. Men nå… Vil holde han igjen, vil plutselig virkelig ikke at han skal flytte ut! Jeg husker så godt han ble født, føles ikke så lenge siden heller…

Lille gutten min, er han klar for dette? Han ser litt skremt ut, går litt frem og tilbake her, men sier ikke noe selv, om alle disse tankene og usikkerheten han sikkert også selv kjenner på. Han er så stolt, gutten min…

Er det flere som har noen som forlater redet i disse dagene? Hvordan føles det?

Hilsen vemodig og sentimental mamma til verdens fineste sønn ❤️

Anonymkode: ea5a7...9f8

Hadde det slik vi også. Ble utrolig tomt i huset. Savnet både rot og bråk de første ukene . Men det blir bra. Blir ekstra koselig til jul når han kommer hjem😊

Anonymkode: 864da...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ingenting tilsier at ikke ts også er stolt av sin sønn, men at hun har to tanker i hodet samtidig. 

Anonymkode: c0b7d...498

Veldig bra det fins varme mødre som ikke kun er praktisk anlagt. Barn som er vokst med en sånn kjærlig mor som er litt sentimental klarer seg ofte bedre i voksenlivet også.. 

Anonymkode: dcd58...2dd

[AnonymBruker]

Dette viste du vel når du fikk deg barn??

Anonymkode: f5081...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Haha, jeg ser mange reagerer på kommentaren min om at det kanskje er annerledes for guttemødre.

Guttemødre kan ha en tendens til å ikke vil gi slipp på sønnen sin. Bare se på svigermødre som ikke vil gi slipp på sin voksne sønn. 

Anonymkode: cc8ca...161

Her projiserer du bare dine negative opplevelser. At kvinner har problemer med svigermødre handler bare om at kvinner oftere har formening om hus, hjem og barn og posisjonerer seg for å ta kontroll. Det er issues kvinner imellom.

Mødre er like knyttet til døtrene sine, om ikke mer. Moren min var veldig lei seg da hun så litt tomme rom etter jeg hadde dratt. 

Kanskje mange med døtre vet at døtrene deres uansett vil holde kontakten, og derfor takler det bedre. Mange unge menn som forlater redet lar seg knapt høre fra. Min mann flyttet til USA da hva var 19 og de fikk knapt tak i ham grunnet tidsforskjellen.

Anonymkode: 8cfdc...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg kjente kun stolthet og glede når mine døtre flyttet ut fordi det var en naturlig prosess videre i livene deres. Jeg visste de ville greie seg godt og jeg var bare glad på deres vegne.

Mulig det er annerledes for guttemødre?

Anonymkode: cc8ca...161

Forskjell på flere barn og ett barn. Når det første flytter ut, har du noen igjen hjemme, når det siste flytter ut, har du erfaring. Og du har hatt flere år med barn. Mitt inntrykk er at de med flere barn og/eller de som fikk barn tidlig (og følte de gikk glipp av noe) er mer lei av barna og glad når de flytter ut.

Anonymkode: a0939...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Håper at han vil trives med studier💙 her er det litt annerledes, vi var nesten der……men så har han ikke fått hybel så han måtte dessverre si fra seg studieplassen og heller jobbe det neste året. Det var vondt å se at det som han gledet seg til må utsettes et år, og vi får bare håpe at han kommer inn på studie neste år🤞🏻🤞🏻 Så jeg tenker at det hadde vært bedre å ha litt vondt i mammahjertet fordi kofferten er pakket fremfor å ha vondt i mammahjertet fordi en drøm ble knust….

Anonymkode: 459ea...1ca

Åh, så dumt! Var det ingen mulighet for å leie noe helt midlertidig, til noe åpner seg opp? Telt, campingvogn noen uker? Kunne etterhvert kanskje bli kjent med noen som får plass i kollektivet/har en tante med anneks i hagen/ kjenner noen som kjenner noen?

Anonymkode: a0939...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Åh, så dumt! Var det ingen mulighet for å leie noe helt midlertidig, til noe åpner seg opp? Telt, campingvogn noen uker? Kunne etterhvert kanskje bli kjent med noen som får plass i kollektivet/har en tante med anneks i hagen/ kjenner noen som kjenner noen?

Anonymkode: a0939...6fa

Nei, dessverre……er helt vanvittig hvor mange det er som vil leie i storbyene nå. Stor sovesal som må bookes fra natt til natt blir ikke noe godt alternativ. Nå skal han jobbe et ekstra år og heller kjøpe seg leilighet slik at han er sikret plass å bo neste studieår👍🏼

Anonymkode: 459ea...1ca

[k4ren]

Rotemor skrev (19 timer siden):

Du har et usunt forhold til det å være mor.

Det er lov å kjenne litt på følelser, men det er ikke greit å skape unge voksne til småbarn på grunnlag av egne issues. Du skulle gradvis tatt skritt bakover for lenge siden!

Du må roe deg ned Rottemor, det der var ikke så smart skrevet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette viste du vel når du fikk deg barn??

Anonymkode: f5081...926

For et teit svar... Gud forby at man har følelser når barna når de forskjellige milepælene man visste de kom til å nå...

Anonymkode: c0b7d...498