Tråden er avsluttet og slettet

[AprilLudgate]

MollyJones skrev (48 minutter siden):

Vil du ha sånne mennesker tett på deg i livet? Som plutselig behandler deg annereldes fordi du ikke gratulerte dem med graviditiet på den måten hun så for seg? Som sier "ingenting er galt" når det tydeligvis er noe galt? 

Tenker det samme som her.

Og: 

Må dere være venninner?

Hun forklarte hvorfor hun er (lang) sur. 

Bare vær normalt høflig og la henne være som hun er. 
 

[Anonym-bruker]

AprilLudgate skrev (3 minutter siden):

Tenker det samme som her.

Og: 

Må dere være venninner?

Hun forklarte hvorfor hun er (lang) sur. 

Bare vær normalt høflig og la henne være som hun er. 
 

Nei, det må vi jo ikke. Men det hadde jo vært mye hyggeligere hvis vi kom overens og hadde glede av å være sammen.

hun gjorde det, men hun har også sagt at det går bra, hun tenker ikke på det lenger. Det er ikke et problem for henne.. 

det er det som gjør det vanskelig, hun sier det er greit, men viser det motsatte. Men jeg respekterer det at hun ikke følte jeg var glad nok, det er hennes følelser.. ts

[AprilLudgate]

Anonym-bruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det må vi jo ikke. Men det hadde jo vært mye hyggeligere hvis vi kom overens og hadde glede av å være sammen.

hun gjorde det, men hun har også sagt at det går bra, hun tenker ikke på det lenger. Det er ikke et problem for henne.. 

det er det som gjør det vanskelig, hun sier det er greit, men viser det motsatte. Men jeg respekterer det at hun ikke følte jeg var glad nok, det er hennes følelser.. ts

Hun høres ut som en klassisk vanskelig og uforutsigbar relasjonstype.

 

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (3 timer siden):

Altså jeg snakker jo med folk, sitter ikke bare i en krok. Men hun gjør meg veldig usikker, og da blir jeg mer tilbaketrukket. 

Ja hun hilste. Vi trenger ikke sitte ved siden av hverandre, men det hadde jo vært hyggelig hvis vi klarte å snakke sammen. Så hun har rett i å ha avstand fra meg? Jeg har gjort noe galt? Man kan vel ikke være så opptatt av sine egne ting at man tar avstand hvis noen reagerer feil? Jeg har til og med beklaget meg etterpå, sa flere ganger jeg er glad på hennes vegne. Jeg syns det er veldig urettferdig hvis det er det som er grunnen… ts

Jeg tror du overtolker. Fortsett å være hyggelig, hilse og småprat. Hva mer ønsker du av henne? Er det viktig for deg at dere er nære venninner? I sa fall, ta kontakt, vis initiativ. 

Anonymkode: 71df1...dff

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du overtolker. Fortsett å være hyggelig, hilse og småprat. Hva mer ønsker du av henne? Er det viktig for deg at dere er nære venninner? I sa fall, ta kontakt, vis initiativ. 

Anonymkode: 71df1...dff

Det kan jo hende, men jeg merker jo at hun har endret seg i forhold til meg. Nei, vi trenger ikke være nære venninner, men jeg hadde jo foretrukket om vi kunne ha litt kontakt, og at det var gjensidig glede å møte hverandre. 

[Strigiformes]

Anonym-bruker skrev (På 9.8.2025 den 23.48):

Svigerinnen min er grei nok, men vi er veldig forskjellige. Hun er utadvendt, når hun kommer inn i et rom «tar» hun rommet og blir fort midtpunktet. Jeg er motsatt. Er stille hvis jeg ikke føler meg helt komfortabel eller trygg. Særlig når jeg er rundt mennesker som er stikk motsatt, som tar mye plass så trekker jeg meg unna.
I starten hadde vi er greit forhold, sendte en del snap til hverandre, hun skrev blant annet hun var glad vi hadde hverandre, satt pris på at vi kunne dele ting. Jeg også satt veldig pris på det. 
Men så plutselig hørte jeg ikke noe fra henne. Sendte melding etter en stund, hun sa det ikke var noe galt, men hadde forventet jeg skulle uttrykke mer glede på hennes vegne pga en nyhet i hennes og mannens liv. Jeg gratulerte dem og sa jeg var glad på deres vegne, så vet ikke helt hva mer hun forventet.  Har også møtt henne i ettertid i familieselskap, men hun snakker omtrent ikke til meg. Hilser så går hun i andre enden av rommet. 
Jeg blir veldig usikker av dette. Jeg virker sikkert litt til tider avvisende, eller ikke veldig åpen rundt henne nå, men det er mer for jeg ikke vet hvor jeg har henne. 
 

Hvordan forholde seg til dette? Har jeg gjort noe galt? 

Hun fikk ikke den oppmerksomheten hun ville ha så da ble hun "dødelig" fornærmet...

Oser dramaqueen av dette her slik jeg ser det...

Hadde jeg vært deg så hadde jeg valgt å holde avstand til henne. 

Vær høflig og respektfull. Noe mer enn det trenger du ikke å være. 

Er ikke alle mennesker vi har "rett" kjemi med rett og slett, og det kjenner jeg er helt greit...

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (18 timer siden):

Nei jeg vil egentlig ikke det. Syns det er forferdelig vanskelig og slitsomt å forholde seg til. Hadde foretrukket om hun kunne si til meg hva hun mener jeg har gjort galt, vi kunne snakke om det og komme oss videre. Det hadde jeg absolutt likt best. Ts

Skjønner deg godt. Hun oppfører seg som et furtent barn! 

Det viktige her tror jeg er at du skjønner at dette ikke har noe med deg å gjøre. Hvis du har handlet på en måte som er i tråd med DINE verdier, så er det godt nok. Liker hun ikke det så er det hennes problem. BARE hennes problem. Øv deg på å gi slipp på grubling rundt dette. Hennes meninger om deg, hennes oppførsel har ingenting med deg å gjøre. Ikke med om du er god nok, om din verdi. Det virker på meg som du lar hennes behandling av deg få prege hvordan du ser på om du blir godtatt og god nok i familien. Vær hyggelig med de andre, knytt bånd med dem som behandler deg bra. Finn frem tryggheten i deg selv, og så om noen år kanskje hun vokser opp. Jobb med deg selv på en sånn måte at du blir tryggere, mer selvsikker og glad i den du er. Så får ikke hva andre gjør så mye å si for deg lenger. 

For HUSK hennes oppførsel handler om HENNE. 

Anonymkode: 80da0...df1

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (17 timer siden):

Det kan jo hende, men jeg merker jo at hun har endret seg i forhold til meg. Nei, vi trenger ikke være nære venninner, men jeg hadde jo foretrukket om vi kunne ha litt kontakt, og at det var gjensidig glede å møte hverandre. 

Men nå har det ikke vært gjensidig glede å møtes. I en lang periode har du følt deg mer og mer dritt hver gang hun er i nærheten. Her må du rett og slett gå litt i deg selv, spør deg selv, hva er det som gjør du vil ha litt kontakt og være venninner med en person som er så urettferdig? Hvorfor tror du det er din jobb å gjøre deg fortjent til et vennskap med en person som behandler deg som dritt og er barnslig? 

Anonymkode: 80da0...df1

[AnonymBruker]

Ser du har fått mange gode svar i duren det er henne og ikke deg. Enig med alle disse svarene. 
 

Jeg syns hun høres manipulerende ut. Det er hun som velger å ta avstand. Du har overhodet ikke gjort noe galt. 

Anonymkode: c163d...306

[AnonymBruker]

En blir ikke automatisk bestevenn med noen kun fordi det er en svigerinne tenker jeg. 

Så her må du nok bare tenke att dere er vidt forskjellige, og gå videre i livet. 

Ver høflig, oppmerksom og smilende i møte med ho, siden ho er trossalt er utvidet familie , noe mer kan du ikke gjøre. 

Noe sier meg att dere aldri hadde hatt kontakt om dere møtes tilfeldig uten familiebånd, derfor blir dere nok ikke særlig nære nå heller. 

 

Anonymkode: 5cb1d...5d0

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (På 10.8.2025 den 19.38):

Vil du ha sånne mennesker tett på deg i livet? Som plutselig behandler deg annereldes fordi du ikke gratulerte dem med graviditiet på den måten hun så for seg? Som sier "ingenting er galt" når det tydeligvis er noe galt? 

Bra sagt over her!  Min erfaring er også når jeg opplever avvisende folk, når jeg bare er høflig og imøtekommende, da er det noe galt med dem. 

Når jeg oppdager slike folk, da holder jeg dem litt på avstand, slik at de ikke får "såre meg" med slik merkelig kald/varm oppførsel. 

Du vet det fins folk som blir provosert av glade mennesker? 

Det kan tenkes at du opplever noe av dette med henne. Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 11121...6c2

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (På 9.8.2025 den 23.48):

Svigerinnen min er grei nok, men vi er veldig forskjellige. Hun er utadvendt, når hun kommer inn i et rom «tar» hun rommet og blir fort midtpunktet. Jeg er motsatt. Er stille hvis jeg ikke føler meg helt komfortabel eller trygg. Særlig når jeg er rundt mennesker som er stikk motsatt, som tar mye plass så trekker jeg meg unna.
I starten hadde vi er greit forhold, sendte en del snap til hverandre, hun skrev blant annet hun var glad vi hadde hverandre, satt pris på at vi kunne dele ting. Jeg også satt veldig pris på det. 
Men så plutselig hørte jeg ikke noe fra henne. Sendte melding etter en stund, hun sa det ikke var noe galt, men hadde forventet jeg skulle uttrykke mer glede på hennes vegne pga en nyhet i hennes og mannens liv. Jeg gratulerte dem og sa jeg var glad på deres vegne, så vet ikke helt hva mer hun forventet.  Har også møtt henne i ettertid i familieselskap, men hun snakker omtrent ikke til meg. Hilser så går hun i andre enden av rommet. 
Jeg blir veldig usikker av dette. Jeg virker sikkert litt til tider avvisende, eller ikke veldig åpen rundt henne nå, men det er mer for jeg ikke vet hvor jeg har henne. 
 

Hvordan forholde seg til dette? Har jeg gjort noe galt? 

Kanskje hun merker kaldheten mellom dere og at du ikke er så higen på kontakt eller værr rundt henne..

Anonymkode: f2129...735