AnonymBruker Skrevet 8. august #1 Skrevet 8. august Har en gutt i fosterhjem på 5. året. Han er nå 15. Hos oss har han hatt det godt og vært en del av familien, men de siste årene har han fått en vanvittig oppførsel. Truer med å skyte oss dersom han ikke får penger, rømmer, kjefter, banner og lyver. Verst er denne truingen. Han holder seg med dårlige venner, jeg blir redd for at han inntar rusmidler og hva han evt blir i stand til i ruset tilstand. Han ringte nettopp og sa 'Du kommer til å pipe som en hund når jeg setter glocken mot skallen din'. (Jeg nektet han penger pga at han dro uten avtale). Barnevernet vet, men de har ikke noe annet alternativ til han. De mener han er for syk for institusjon. Så hva gjør vi? Det er flere barn i hjemmet og vi lever nå i det jeg vil kalle et helvete. Anonymkode: 7da7c...a31 1 14
AnonymBruker Skrevet 8. august #2 Skrevet 8. august Hadde vurdert politi Anonymkode: ddba8...e89 21 2
lille_fiol Skrevet 8. august #3 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Har en gutt i fosterhjem på 5. året. Han er nå 15. Hos oss har han hatt det godt og vært en del av familien, men de siste årene har han fått en vanvittig oppførsel. Truer med å skyte oss dersom han ikke får penger, rømmer, kjefter, banner og lyver. Verst er denne truingen. Han holder seg med dårlige venner, jeg blir redd for at han inntar rusmidler og hva han evt blir i stand til i ruset tilstand. Han ringte nettopp og sa 'Du kommer til å pipe som en hund når jeg setter glocken mot skallen din'. (Jeg nektet han penger pga at han dro uten avtale). Barnevernet vet, men de har ikke noe annet alternativ til han. De mener han er for syk for institusjon. Så hva gjør vi? Det er flere barn i hjemmet og vi lever nå i det jeg vil kalle et helvete. Anonymkode: 7da7c...a31 Uff så fælt,har dere ingen kontaktperson som fosterhjem kan kontakte i slike tilfeller? Høres ikke bra ut. Han er jo i de verste tenåringsårene og tester nok mye ut. Jeg ville fortsatt å gjøre som dere gjør,ikke la ham få viljen sin men samtidig vise at dere er der for ham. Ville kontaktet familieterapeut eller psykolog om jeg var dere. 6 1
AnonymBruker Skrevet 8. august #4 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hadde vurdert politi Anonymkode: ddba8...e89 De rykker ikke ut før de vet at truslene er reelle. Vi ble truet med at de skulle hente kniv, av en kamerat av han, og de nektet å forlate boligen. Da ringte vi politi, som ikke kom. TS Anonymkode: 7da7c...a31 6
AnonymBruker Skrevet 8. august #5 Skrevet 8. august Hvis dere har mindre egne barn og/eller fosterbarn så må dere få denne gutten inn under noe annet. Det blir jo som med vanlige foreldre og som ikke klarer å håndtere egne barn, da må de flyttes så det ikke går på bekostning av de andre barna i husstanden. Dere ringer saksbehandler og sier dette går ikke lenger. Han kan til nøds bli her til fredag i neste uke men da må dere ha et alternativ, for hos oss kan han ikke være. Anonymkode: 7a1c9...6d5 33 1 9
AnonymBruker Skrevet 8. august #6 Skrevet 8. august Kan han ikke flyttes da? Anonymkode: 2ca8e...b36 5
AnonymBruker Skrevet 8. august #7 Skrevet 8. august Si opp avtalen med bv, redd dere selv og de andre barna deres. Det er ikke deres problem at bv ikke har alternativ. Anmeld truslene. Anonymkode: d5333...f8f 23 11
AnonymBruker Skrevet 8. august #8 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Kan han ikke flyttes da? Anonymkode: 2ca8e...b36 Han kan jo det, men han er egentlig sterkt knyttet til oss og vi er redd det vil skade han ytterligere. Han har jo bare oss. TS Anonymkode: 7da7c...a31 2 10 1
AnonymBruker Skrevet 8. august #9 Skrevet 8. august Du får si fra til BV at de må finne et annet hjem. Anonymkode: 89b65...062 3
AnonymBruker Skrevet 8. august #11 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Han kan jo det, men han er egentlig sterkt knyttet til oss og vi er redd det vil skade han ytterligere. Han har jo bare oss. TS Anonymkode: 7da7c...a31 «Skade han»? Når han truer med å skade dere? Anonymkode: 2ca8e...b36 11 3 2
AnonymBruker Skrevet 8. august #12 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Han kan jo det, men han er egentlig sterkt knyttet til oss og vi er redd det vil skade han ytterligere. Han har jo bare oss. TS Anonymkode: 7da7c...a31 Ja, hva tenker du selv er løsningen når du ikke får hjelp da? Skjønner han ikke kan være på en ordinær barnevernsinstitusjon, da vil han jo ta knekken på vanlige ungdommer men det finnes jo masse forskjellig inn under "institusjon". Et sted der han blir mer fulgt opp og terapi og utredning er jo alternativet som de må lage til her men de gjør jo ikke det om dere ikke setter foten ned. Da blir han gående til han er myndig og får ikke hjelp før han tar livet av noen. Anonymkode: 7a1c9...6d5 5 7
AnonymBruker Skrevet 8. august #13 Skrevet 8. august Han må ut! Dere må si opp avtalen. Så blir det opp til barnevernet å finne et egnet sted. Jeg hadde et eget barn som oppførte seg sånn. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å la han gå. Du må ta vare på de andre i familien. Vi sitter med store traumer etter de årene min sønn holdt på som verst. Min mellomste utviklet en angst han fremdeles sliter med 12 år etter. Jeg holdt ut lenge, fordi ingen gir opp barna sine. Sannheten sett i ettertid, er at jeg gjorde mitt barn sykere fordi han fikk lov til å true og terrorisere. Det samme gjelder nok ditt fosterbarn. Han får "lov" til å holde på. Dette kommer til å bli verre, jo eldre han blir. Anonymkode: 088a9...fd5 6 18 3
AnonymBruker Skrevet 8. august #14 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Han må ut! Dere må si opp avtalen. Så blir det opp til barnevernet å finne et egnet sted. Jeg hadde et eget barn som oppførte seg sånn. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å la han gå. Du må ta vare på de andre i familien. Vi sitter med store traumer etter de årene min sønn holdt på som verst. Min mellomste utviklet en angst han fremdeles sliter med 12 år etter. Jeg holdt ut lenge, fordi ingen gir opp barna sine. Sannheten sett i ettertid, er at jeg gjorde mitt barn sykere fordi han fikk lov til å true og terrorisere. Det samme gjelder nok ditt fosterbarn. Han får "lov" til å holde på. Dette kommer til å bli verre, jo eldre han blir. Anonymkode: 088a9...fd5 Så trist å lese. Hvordan gikk du frem da 'nok var nok'. Hva skjedde med gutten og hvordan går det med han idag? Anonymkode: 7da7c...a31
AnonymBruker Skrevet 8. august #15 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Han kan jo det, men han er egentlig sterkt knyttet til oss og vi er redd det vil skade han ytterligere. Han har jo bare oss. TS Anonymkode: 7da7c...a31 Har dere noen kontakt person innenfor bup? Viss barnevernet mener han er for syk for institusjon så bør han har et psykisk behandlingsopplegg. Anonymkode: f26ae...f80 6
AnonymBruker Skrevet 8. august #16 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har dere noen kontakt person innenfor bup? Viss barnevernet mener han er for syk for institusjon så bør han har et psykisk behandlingsopplegg. Anonymkode: f26ae...f80 Han skal igang med behandling, men jeg vet ikke om vi makter å få han til å gjennomføre opplegget. Det skal igang i slutten av september. TS Anonymkode: 7da7c...a31 2
AnonymBruker Skrevet 8. august #17 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Ja, hva tenker du selv er løsningen når du ikke får hjelp da? Skjønner han ikke kan være på en ordinær barnevernsinstitusjon, da vil han jo ta knekken på vanlige ungdommer men det finnes jo masse forskjellig inn under "institusjon". Et sted der han blir mer fulgt opp og terapi og utredning er jo alternativet som de må lage til her men de gjør jo ikke det om dere ikke setter foten ned. Da blir han gående til han er myndig og får ikke hjelp før han tar livet av noen. Anonymkode: 7a1c9...6d5 Det er dette vi har etterlyst; et sted han kan få støtte og hjelp for en periode, frem til han kan komme hjem igjen. Men de sier det ikke fins. TS Anonymkode: 7da7c...a31
AnonymBruker Skrevet 8. august #18 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Så trist å lese. Hvordan gikk du frem da 'nok var nok'. Hva skjedde med gutten og hvordan går det med han idag? Anonymkode: 7da7c...a31 Han var fylt 18 år, når det var nok. Barnevernet satte hardt mot hardt, det var han eller de minste. Noen måtte ut. Det var brutalt, men det hjalp meg til å stå i det. Vi hadde holdt på med prosessen i ca ett år, så han flyttet inn i kommunal omsorgsbolig med døgnbemanning. Det var ytterligere tre år med vold, trusler, rus og psykiatri om hverandre. Han ble flyttet fra bolig til bolig. I de årene fikk han ikke komme hjem. Jeg fulgte han fremdeles opp, men da i hans hjem. Jeg gikk et år i terapi for å lære å like meg selv igjen, for å se situasjonen uten i fra og bli flinkere til å sette grenser. Det fungerte. Etter fylte 20 år skjedde den en endring. Han ble voksen, gradvis begynte han å ta tak i sin psykiske helse. Hadde flere innleggelser. Etter hvert var disse frivillig. I dag er han medisinert, fungerer fint, studerer og vi har klart å få til et samhold i familien. Han er nå en del av storfamilien igjen, men fremdeles under strenge og trygge rammer. Nå tåler han de grensene som blir satt for han og han forstår hvorfor de blir satt. Anonymkode: 088a9...fd5 2 22
AnonymBruker Skrevet 8. august #19 Skrevet 8. august Det er for øvrig høyere forekomst av atferdsproblemer og andre problemer blant både fosterbarn og adoptivbarn når de blir ungdommer. Jeg kjenner ganske mange som har opplevd dette og som til slutt har måttet "gi opp". Fine, solide familier. Jeg anbefaler deg å snarest ta opp dette med barnevernet igjen og gi beskjed om at dette ikke går lenger. Dere kan fortsatt opprettholde kontakt med ham etter institusjonsplassering, enten det er i barnevernet eller BUP. Anonymkode: 4c25b...b95 5 2
AnonymBruker Skrevet 8. august #20 Skrevet 8. august AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Han var fylt 18 år, når det var nok. Barnevernet satte hardt mot hardt, det var han eller de minste. Noen måtte ut. Det var brutalt, men det hjalp meg til å stå i det. Vi hadde holdt på med prosessen i ca ett år, så han flyttet inn i kommunal omsorgsbolig med døgnbemanning. Det var ytterligere tre år med vold, trusler, rus og psykiatri om hverandre. Han ble flyttet fra bolig til bolig. I de årene fikk han ikke komme hjem. Jeg fulgte han fremdeles opp, men da i hans hjem. Jeg gikk et år i terapi for å lære å like meg selv igjen, for å se situasjonen uten i fra og bli flinkere til å sette grenser. Det fungerte. Etter fylte 20 år skjedde den en endring. Han ble voksen, gradvis begynte han å ta tak i sin psykiske helse. Hadde flere innleggelser. Etter hvert var disse frivillig. I dag er han medisinert, fungerer fint, studerer og vi har klart å få til et samhold i familien. Han er nå en del av storfamilien igjen, men fremdeles under strenge og trygge rammer. Nå tåler han de grensene som blir satt for han og han forstår hvorfor de blir satt. Anonymkode: 088a9...fd5 Så utrolig tøft dette må ha vært for deg og resten av familien. Hva man må stå i... Min er jo fremdeles bare 15, jeg har tenkt at snart må det bli bedre. Men det har blitt verre. Mye verre. TS Anonymkode: 7da7c...a31 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå