Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er evig singel. Kvinne på snart 40 år som aldri har hadd kjæreste/partner/samboer. Aldri et kyss. Aldri vært forelsket. Kjærlighetsrelasjoner har aldri mitt liv vært et tema. Jeg har aldri følt at jeg kan uttrykke det og være på finne det. Jeg begynte miste venner på ungdomskolen og da ble jeg mer alene og isolert, både fra venner og. De andre begynte sikkert interessere seg for gutter og dating, men det var ikke ennå et tema for meg fordi det var ingen jeg var forelsket i eller likte på den måten. Det har ennå ikke vært noen jeg liker på den måten. 

Noen kan si at jeg har høye krav eller at jeg er aseksuell, men jeg er ikke det. Jeg er hetrofil og en mann trenger ikke være på en viss måte eller viss høyde, viss kropp, viss personlighet, viss utseende. Eneste er at må være kjemi, kommunikasjon. Jeg har aldri møtt noen som det. Jeg har aldri drevet på dating, men nå er det nesten for sent. Jeg har ingen erfaring tidligere med kjærlighetsrelasjoner og når en er såpass oppi årene ser alle omtrentlig at du har tidligere erfaring innen kjærlighet og allerede har gjort noen feil. 

Jeg er den som har bodd under en stein. Hele mine 20 årene isolerte jeg meg stort sett. Hadde ingen venner. Jeg er uførtrygdet. Personlighetsforstyrrelse. Jeg levde i skam og var i skam, for blitt ufør og det tok en del år bare det å akseptere ufør. Jeg vil ut i jobb. Jeg er ufør grunnet psykisk, men jeg er ikke syk. Jeg har traumer, noe ikke lært. Skadet er det rette ordet. 

Uansett.

Tilbake til det jeg skulle si.

Jeg føler det er jeg som er årsaken til at andre rundt meg ikke heller er på kjærligheten eller føler at kjærligheten er lov eller at de kan være på uttrykke kjærlighet med en annen. Jeg har ingen venner heller (bare noe nettvenner innimellom som aldri møtt). Jeg har noe psykiske problemer, men det gjør ikke samvittigheten bedre av at andre begrenser seg på grunn av meg og føler at kjærlighet ikke er lov for dem heller fordi jeg aldri finner kjærligheten med et annet menneske.


Jeg føler andre begrenser seg på grunn av meg, for at ikke jeg skal føle meg dårlig for at jeg må være alene hele livet og ikke er fin nok som person til å klare få kjæreste.

 

Anonymkode: 50f07...366

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Men du er fin nok til å få en kjæreste, problemet er isolajsonen og at du holder degselv igjen og gjemmer deg bort. 

Det kan være de sliter med kjærligheten for sine egne grunner, og ikke fordi du holder igjen. Ikke ha dårlig samvittighet. Om de tok det valget, er det heller ikke et valg du har bedt noen om å ta. 

Anonymkode: c1f90...158

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men du er fin nok til å få en kjæreste, problemet er isolajsonen og at du holder degselv igjen og gjemmer deg bort. 

Det kan være de sliter med kjærligheten for sine egne grunner, og ikke fordi du holder igjen. Ikke ha dårlig samvittighet. Om de tok det valget, er det heller ikke et valg du har bedt noen om å ta. 

Anonymkode: c1f90...158

Det var fordi flyttet da og det ble vanskelig holde kontakt med venner der en bodde før. Dette var starten av 2000 tallet og internett var ikke mye av ennå som nå. Smartmobiler fantes heller ikke. Jeg fant ikke nye venner der flyttet til heller

Anonymkode: 50f07...366

  • Hjerte 1
Skrevet

Det er omtrent aldri for seint å finne kjærligheten. Min avdøde farmor fant kjærligheten på ny når hun var i 70-80 åra. Men hvordan er dine sosiale antenner og vaner når du holder deg for deg selv? Er jo en prestasjon i seg selv det å kunne leve uten noen nære venner. 

AnonymBruker
Skrevet

Det er aldri for sent, men det er viktig å gjøre det du kan for at du skal finne en kjæreste.

Jeg har aldri brukt datingapper, men har vært ute blant folk og engasjert meg i saker de gangene i livet hvor jeg har ønsket meg en kjæreste. Med tålmodighet har det fungert for meg.

Lykke til:)

K36

Anonymkode: 9e4d2...5de

  • Liker 1
Skrevet

Er du villig til å prøve da?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er vanskelig å finne både venner og kjæreste når man isolerer seg. Om du ønsker å bli kjent med noen så må du komme deg ut. Finn en fritidsaktivitet, et kurs, et eller annet, som får deg ut av huset. Om det er mulig, vet ikke hvorfor du er ufør. Det er aldri for sent for kjærlighet,

Og du, du har ikke ansvar for hva andre tenker, mener eller føler. Og sannsynligvis tenker de IKKE det du tror de tenker. Du har kun ansvar for deg selv.

Anonymkode: 3a680...999

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Diry72 skrev (På 6.8.2025 den 15.23):

Det er omtrent aldri for seint å finne kjærligheten. Min avdøde farmor fant kjærligheten på ny når hun var i 70-80 åra. Men hvordan er dine sosiale antenner og vaner når du holder deg for deg selv? Er jo en prestasjon i seg selv det å kunne leve uten noen nære venner. 

Hun har hatt kjæreste før det da, som er grunnen til at du er her. Det er noe annet med de som er over 30 og aldri nie erfaring med det.

AnonymBruker skrev (På 6.8.2025 den 15.29):

Det er aldri for sent, men det er viktig å gjøre det du kan for at du skal finne en kjæreste.

Jeg har aldri brukt datingapper, men har vært ute blant folk og engasjert meg i saker de gangene i livet hvor jeg har ønsket meg en kjæreste. Med tålmodighet har det fungert for meg.

Lykke til:)

K36

Anonymkode: 9e4d2...5de

For meg er det for sent. Vanskelig å forklare. Hva om han for meg er død? 

Okapi skrev (På 6.8.2025 den 15.51):

Er du villig til å prøve da?

Vet ikke mer nå, nei. Jeg har psykiske problemer/traumer i tillegg, som først må bli helt frisk fra. Jeg lever fortsatt litt som under en stein og er en ganske still person. Sliter med selektiv mutisme og.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er vanskelig å finne både venner og kjæreste når man isolerer seg. Om du ønsker å bli kjent med noen så må du komme deg ut. Finn en fritidsaktivitet, et kurs, et eller annet, som får deg ut av huset. Om det er mulig, vet ikke hvorfor du er ufør. Det er aldri for sent for kjærlighet,

Og du, du har ikke ansvar for hva andre tenker, mener eller føler. Og sannsynligvis tenker de IKKE det du tror de tenker. Du har kun ansvar for deg selv.

Anonymkode: 3a680...999

Ja, men det var dørstokken vet du. Når en har vært så lenge isolert, så har det utviklet seg angst. Det er ingen fysisk sykdom som er årsak. Jeg er frisk og klar,men er psykisk. Sosial angst litt typ,men ufør gjør ikke Sosial angst og traumer bedre. Det gjør det istede verre. Jeg har blitt mye verre iløpet av tiden vært ufør. Trenger det lille pushet bak jeg,for komne videre.

Anonymkode: 50f07...366

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.8.2025 den 14.49):

Jeg er evig singel. Kvinne på snart 40 år som aldri har hadd kjæreste/partner/samboer. Aldri et kyss. Aldri vært forelsket. Kjærlighetsrelasjoner har aldri mitt liv vært et tema. Jeg har aldri følt at jeg kan uttrykke det og være på finne det. Jeg begynte miste venner på ungdomskolen og da ble jeg mer alene og isolert, både fra venner og. De andre begynte sikkert interessere seg for gutter og dating, men det var ikke ennå et tema for meg fordi det var ingen jeg var forelsket i eller likte på den måten. Det har ennå ikke vært noen jeg liker på den måten. 

Noen kan si at jeg har høye krav eller at jeg er aseksuell, men jeg er ikke det. Jeg er hetrofil og en mann trenger ikke være på en viss måte eller viss høyde, viss kropp, viss personlighet, viss utseende. Eneste er at må være kjemi, kommunikasjon. Jeg har aldri møtt noen som det. Jeg har aldri drevet på dating, men nå er det nesten for sent. Jeg har ingen erfaring tidligere med kjærlighetsrelasjoner og når en er såpass oppi årene ser alle omtrentlig at du har tidligere erfaring innen kjærlighet og allerede har gjort noen feil. 

Jeg er den som har bodd under en stein. Hele mine 20 årene isolerte jeg meg stort sett. Hadde ingen venner. Jeg er uførtrygdet. Personlighetsforstyrrelse. Jeg levde i skam og var i skam, for blitt ufør og det tok en del år bare det å akseptere ufør. Jeg vil ut i jobb. Jeg er ufør grunnet psykisk, men jeg er ikke syk. Jeg har traumer, noe ikke lært. Skadet er det rette ordet. 

Uansett.

Tilbake til det jeg skulle si.

Jeg føler det er jeg som er årsaken til at andre rundt meg ikke heller er på kjærligheten eller føler at kjærligheten er lov eller at de kan være på uttrykke kjærlighet med en annen. Jeg har ingen venner heller (bare noe nettvenner innimellom som aldri møtt). Jeg har noe psykiske problemer, men det gjør ikke samvittigheten bedre av at andre begrenser seg på grunn av meg og føler at kjærlighet ikke er lov for dem heller fordi jeg aldri finner kjærligheten med et annet menneske.


Jeg føler andre begrenser seg på grunn av meg, for at ikke jeg skal føle meg dårlig for at jeg må være alene hele livet og ikke er fin nok som person til å klare få kjæreste.

 

Anonymkode: 50f07...366

Jeg kjenner meg så igjen. Har også isolert meg i mange mange år. Plutselig er jeg 45 år og ingen erfaring. Har levd i en boble.Jeg er redd for så mye. 

Anonymkode: 22b17...b69

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg kjenner meg så igjen. Har også isolert meg i mange mange år. Plutselig er jeg 45 år og ingen erfaring. Har levd i en boble.Jeg er redd for så mye. 

Anonymkode: 22b17...b69

Kommer ingen vei være redd, har jeg lært. Men skjønner kan være redd, for en vil ikke havne i relasjoner som er voldelig og med narsisst.

Anonymkode: 50f07...366

Skrevet

Du skjønner at sjansjen for å ende opp med en diagnostisert narsissist er forsvinnende liten?

Du må ikke henge deg opp i KGs definisjon som er 50% av befolkningen. 

Anonymkode: 62d2d...0ca

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du skjønner at sjansjen for å ende opp med en diagnostisert narsissist er forsvinnende liten?

Du må ikke henge deg opp i KGs definisjon som er 50% av befolkningen. 

Anonymkode: 62d2d...0ca

Nå er det også liten sjangse for at en narsisist bli diagnoisert da de ikke oppsøker hjelp selv, har jeg hørt.

Men påstår ikke det er mange av dem. Er vel mer at vi ikke vet.

Anonymkode: c1f90...158

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det også liten sjangse for at en narsisist bli diagnoisert da de ikke oppsøker hjelp selv, har jeg hørt.

Men påstår ikke det er mange av dem. Er vel mer at vi ikke vet.

Anonymkode: c1f90...158

Jo, det er man relativt sikre på. 0,6 % av befolkningen. Du kan jo holde det opp mot antall innlegg her på KG 😅

Anonymkode: 62d2d...0ca

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.8.2025 den 14.49):

Jeg er evig singel. Kvinne på snart 40 år som aldri har hadd kjæreste/partner/samboer. Aldri et kyss. Aldri vært forelsket. Kjærlighetsrelasjoner har aldri mitt liv vært et tema. Jeg har aldri følt at jeg kan uttrykke det og være på finne det. Jeg begynte miste venner på ungdomskolen og da ble jeg mer alene og isolert, både fra venner og. De andre begynte sikkert interessere seg for gutter og dating, men det var ikke ennå et tema for meg fordi det var ingen jeg var forelsket i eller likte på den måten. Det har ennå ikke vært noen jeg liker på den måten. 

Noen kan si at jeg har høye krav eller at jeg er aseksuell, men jeg er ikke det. Jeg er hetrofil og en mann trenger ikke være på en viss måte eller viss høyde, viss kropp, viss personlighet, viss utseende. Eneste er at må være kjemi, kommunikasjon. Jeg har aldri møtt noen som det. Jeg har aldri drevet på dating, men nå er det nesten for sent. Jeg har ingen erfaring tidligere med kjærlighetsrelasjoner og når en er såpass oppi årene ser alle omtrentlig at du har tidligere erfaring innen kjærlighet og allerede har gjort noen feil. 

Jeg er den som har bodd under en stein. Hele mine 20 årene isolerte jeg meg stort sett. Hadde ingen venner. Jeg er uførtrygdet. Personlighetsforstyrrelse. Jeg levde i skam og var i skam, for blitt ufør og det tok en del år bare det å akseptere ufør. Jeg vil ut i jobb. Jeg er ufør grunnet psykisk, men jeg er ikke syk. Jeg har traumer, noe ikke lært. Skadet er det rette ordet. 

Uansett.

Tilbake til det jeg skulle si.

Jeg føler det er jeg som er årsaken til at andre rundt meg ikke heller er på kjærligheten eller føler at kjærligheten er lov eller at de kan være på uttrykke kjærlighet med en annen. Jeg har ingen venner heller (bare noe nettvenner innimellom som aldri møtt). Jeg har noe psykiske problemer, men det gjør ikke samvittigheten bedre av at andre begrenser seg på grunn av meg og føler at kjærlighet ikke er lov for dem heller fordi jeg aldri finner kjærligheten med et annet menneske.


Jeg føler andre begrenser seg på grunn av meg, for at ikke jeg skal føle meg dårlig for at jeg må være alene hele livet og ikke er fin nok som person til å klare få kjæreste.

 

Anonymkode: 50f07...366

Hvilket yrke har foreldrene dine?

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, det er man relativt sikre på. 0,6 % av befolkningen. Du kan jo holde det opp mot antall innlegg her på KG 😅

Anonymkode: 62d2d...0ca

Tror ikke alle på kg som forteller det  faktisk har møtt en, så det er nevnt. 

Men det er mye som får foregå i samfunnet så jeg tror det kreves mer enn kun 0.6 prosent. Vet det er andre grupper som også har et vanskelig vesen da, men fortsatt, det er for mye rart. 

Jeg tror noe krever diagnoseverdig lav empati for å gjennomføre. 

Anonymkode: c1f90...158

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror ikke alle på kg som forteller det  faktisk har møtt en, så det er nevnt. 

Men det er mye som får foregå i samfunnet så jeg tror det kreves mer enn kun 0.6 prosent. Vet det er andre grupper som også har et vanskelig vesen da, men fortsatt, det er for mye rart. 

Jeg tror noe krever diagnoseverdig lav empati for å gjennomføre. 

Anonymkode: c1f90...158

Nå sa jeg heller ikke alle.

 

Anonymkode: 62d2d...0ca

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå sa jeg heller ikke alle.

 

Anonymkode: 62d2d...0ca

Jo.

Neida 😅

Anonymkode: c1f90...158

Skrevet
Egenskap skrev (4 timer siden):

Hvilket yrke har foreldrene dine?

Hvilke betydning har det å si i forhold til at jeg er evig singel?

Anonymkode: 50f07...366

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvilke betydning har det å si i forhold til at jeg er evig singel?

Anonymkode: 50f07...366

Er du glad i salat?

Anonymkode: 62d2d...0ca

Skrevet

det er en god grunn til at det ikke er noe "poeng" i  å opprette tråder om sånne tema her på Kvinneguiden: 

fordi man stort sett får bare søppel-kommentarer tilbake...      

Anonymkode: 4b66e...e80

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...