Hvor var du den 22 juli 2011 ?

[AnonymBruker]

Hjemme med barna og en sprenggravid kone som hadde terimin 22/07-11, ble sjokka over det som så ut som røyk over Oslo på nyhetene, barna fikk se på tv og da vi senere så på nyhetene måtte vi klype oss i armen for forstå dette var skjedd i «lille trygge Norge»

Anonymkode: a9247...6e8

[Maskinfører]

Det husker jeg som om det var  i går var på Staples i Tønsberg og kjøpte sånn svær kakao boks og kjørte slagenveien hjem  når jeg kom inn døra hjemme satt pappa klistra til tv skjermen også snudde han seg mot meg og sa jeg måtte komme og se  det hadde vært terroraksjon i Oslo og på Utøya 

[AnonymBruker]

Husker det veldig godt. Satt hjemme og spilte WoW og skulle dra til Malakoff Rockfestival på kvelden.

Husker de grusomme bildene fra Oslo, og så den underteksten som sa: "Meldt om skyting på Utøya". Det gikk et kaldt guffs gjennom meg for man skjønte jo at det var sammenheng.

Føltes unaturlig å dra på festival da, så jeg ble hjemme den helgen.

Anonymkode: 6b93d...f68

[AnonymBruker]

Var på den gamle tørrdokken på Aker brygge og skrudde båt den dagen. Var på veg hjem da halve verden ringte å lurte på om jeg var dævv eller ikke.

Anonymkode: 4464e...d2e

[NissUlf]

Jeg var i Oslo Sentrum når det smalt, hadde gått igjennom regjeringskvartalet en halvtimes tid før bomben gikk av.
Gikk mot stedet etter smellet, men ble møtt av en buss med skadede og snudde da hjemover. Da skulle ta snarvei over slottsplassen og gardistene bygde sandsekkstillinger ble dagen skikkelig uhyggelig. Hadde ungt barn hjemme- så målet var da hjem til ham..

[AnonymBruker]

Gikk i Storgata, fikk en ekkel magefølelse av at jeg ikke skulle være der mer, skyndte meg ned til Brugata for å finne en buss, dro hjem og hadde akkurat låst opp døren da det smalt. Trodde først det smalt i dalen hvor togene står, rett ved Kværnerbyen, men fulgte med i avisene og skjønte fort at det ikke var der. Resten av dagen satt jeg hjemme og så på tv. 

Anonymkode: c87dd...819

[AnonymBruker]

I utlandet. Alle rundt meg spurte om jeg hadde noen berørte eller kjente noen som var rammet, og jeg svarte at det kan jeg aldri tenke meg. Og jeg mente det. 

Men ganske så snart da det ble snakk om Utøya la jeg to og to sammen og husket at broren min var der.  Han overlevde heldigvis, men det er en opplevelse som nok preger han resten av livet 

Anonymkode: 001ab...f62

[AnonymBruker]

Satt hjemme etter å ha nettopp vært nede i byen (Oslo). Så på nyhetene (bomben) mens jeg pratet med en venninne som var på utøya - da jeg la på gikk det ikke lang tid før det ble kaos og man ble sittende å vente på om hun overlevde. 

Anonymkode: 15462...3f1

[AnonymBruker]

Jeg passet hunden til søsteren min, når hun og resten av familien var på IKEA. Ringte dem når jeg fikk vite via nyhetene om eksplosjonen i Oslo , ba dem pelle seg hjem, for jeg vet at det ofte skjer flere ting samtidig når det er terror. Så kom det meldinger om skyting på Utøya en liten stund senere. Jeg satt klistra foran dataen på nyhetssidene.

Selvsagt trodde jeg det var islamister. På den tiden var så og si 99% av alle terrorangrep utført av islamister. NRK viste også et intervju med en topp i Taliban etc samme dag, som tok på seg ansvaret. Jeg klandrer virkelig ikke folk for at de mistenkte det. Til og med muslimer jeg kjenner mistenkte det. Det ble naturligvis et sjokk senere når det viste seg at det var en nordmann.

Aldeles grusomt. Synes så synd på de pårørende og hva de må leve med. Så provoserer det å lese om at ABB sitter og spiller Playstation og har undulater. Helt sykt.

 

Anonymkode: 7dc73...376

[AnonymBruker]

Da bomben smalt stod jeg på kjøkkenet i huset i Holmenkollen og bakte boller. 
 

Jeg løp opp til hoppanlegget for å se ned mot sentrum. Kommer aldri til å glemme syne av røyken som steg opp… 

Da twitter begynte å skrive om Utøya (før politiet….) skjønte jeg virkelig ingenting. 
 

ut på kvelden samlet vi i vennegjengen oss og så på nyhetene sammen. Jeg gikk hjemover rundt midnatt, skulle på jobb i Akersgata 09.00 dagen etterpå. 
 

Da jeg spiste frokost sjekket jeg nettavisene og ble helt ødelagt av nyheten om hvor mange døde det var totalt. Samtidig lynet og tordnet det veldig, og jeg så et hus ta fyr i Bærum. 
 

Da jeg skulle på jobb kjørte pappa meg ned, det er første gsng han noen sinne har kjørt meg til byen. Ble sendt hjem etter noen timer, var ingen grunn til å være på jobb - området var sperret av så var ingen kunder der uansett. 
 

Litt senere var jeg på jobb rett ved VG-huset og vasket glasskår av varer i "nabo"butikken som jeg jobbet i. 

Anonymkode: e19d2...7cc

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke, faktisk. I huset der jeg og samboer bodde på den tiden, kanskje? Eller på jobb? Jeg tror det "druknet" litt i at en kjær barndomsvenn og venn av familien døde i en ulykke akkurat ei uke før, den 15. juli. Alt for ung, bare 23 år gammel. Jeg fikk telefon om dødsfallet hans en eller to dager etterpå, og den dagen husker jeg veldig godt. Mulig jeg høres selvopptatt ut, men akkurat der og da føltes terrorangrepet litt for fjernt til at jeg klarte å ta det innover meg, dessverre.

Anonymkode: 9a9f0...b91

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme. Hadde brukt dagen på å styre og ordne med ny leilighet i nabobyen fordi jeg skulle flytte dit og studere. Så like etter den gode nyheten og at de hadde ordnet seg, og at jeg hadde en å dele med, så smalt det. Hadde også begynte å forberede og glede meg til oslotur neste dag, men den ble utsatt ja…

Anonymkode: 21155...dc6

[Gjest Ramsay Street]

Jeg så en episode av gode, gamle Derrick. Fikk sjokk når det øverst på skjermen stod at det hadde vært bombeeksplosjon i Oslo.

Men det mest sjokkerende var at NRK ikke avbrøt episoden.

[AnonymBruker]

Jobber hjemmefra på Majorstuen og hørte smellet fra Regjeringskvartalet. Reagerte på det, det hadde jo ikke gått noen sprengingsalarm og det var jo en fredag ettermiddag i fellesferien, sjelden man sprenger noe i sentrum da. 
 

Noen timer etterpå var det mye helikopter over takene frem og tilbake til Ullevål sykehus. Det var meldt om skyting på Utøya, men omfang ikke offentliggjort.
 

Dro til en venninne og vi satt klistret foran tv med tårer i øynene da det begynte å gå opp for oss. Verste mareritt for ungdommene og pårørende. 

Anonymkode: d6c3c...21e

[AnonymBruker]

Jeg satt på toget inn til Lillestrøm da det smalt i regjeringskvartalet, og jeg var hjemme hos bestemoren min da skytingen på Utøya startet. Jeg lå våken nesten hele natten og husker at flere og flere venner fra ungdomsskolen begynte å legge ut RIP med navnet på en skolekamerat.. Jeg gråt i flere uker etterpå, det gikk så hardt inn på meg. 

Anonymkode: 9eee7...a1f

[NatNat]

kjørte bil på vei fra jobben. Hørte det på NRK. 

[Gunstein123]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2026 den 16.32):

NRK viste også et intervju med en topp i Taliban etc samme dag, som tok på seg ansvaret. Jeg klandrer virkelig ikke folk for at de mistenkte det. Til og med muslimer jeg kjenner mistenkte det. Det ble naturligvis et sjokk senere når det viste seg at det var en nordmann.

Det ble nevnt på radioen at en islamistisk terrororganisasjon hadde tatt på seg ansvaret, men jeg skjønte med en gang at dette ikke var tilfellet.

Hvorfor skulle en islamistisk terrororganisasjon angripe AUF???

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb i grubbegata og så smellet. Jeg satt på telefonen og så rett på hele greia.  Jeg husker hver eneste detalj fortsatt og kan se og høre det i sakte film. 
Alle vinduene på kontoret ble knust av trykket, bare en av de ansatte på jobb fikk mindre skader, hun sto rett ved et av vinduene. Jeg var nok en av de første til å ringe nødetatene, jeg fikk alle kollegaene ut og samla de ved kirken, sørga for at alle enten dro sammen med noen eller hadde noen å dra hjem til. Kjefta noen journalister huden full og nekta de å ta bilder av kollegaene mine og tok et av de siste togene ut av byen. Å gå gjennom Oslo den dagen var surrealistisk. Å komme hjem til nyheten om Utøya var et sjokk for det var så stor og skummelt det som skjedde i regjeringskvartalet men det bare forsvant, smelta når det kom frem hva som skjedde på Utøya. 

Anonymkode: f2067...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2026 den 17.02):

Jeg husker ikke, faktisk. I huset der jeg og samboer bodde på den tiden, kanskje? Eller på jobb? Jeg tror det "druknet" litt i at en kjær barndomsvenn og venn av familien døde i en ulykke akkurat ei uke før, den 15. juli. Alt for ung, bare 23 år gammel. Jeg fikk telefon om dødsfallet hans en eller to dager etterpå, og den dagen husker jeg veldig godt. Mulig jeg høres selvopptatt ut, men akkurat der og da føltes terrorangrepet litt for fjernt til at jeg klarte å ta det innover meg, dessverre.

Anonymkode: 9a9f0...b91

Veldig forståelig ❤️

Anonymkode: 8ce4a...e2d

[Flammen12]

På ferie i utlandet.