Tilgi utroskap

[AnonymBruker]

Kunne du tilgitt at mannen/kona di hadde hatt en affære bak ryggen din? Hatt sex med en annen i over ett år? 
 

Vi har barn sammen.  Bygd opp et godt liv sammen over mange år. Ekteskapet gikk helt fint, normalt samliv. Jeg skjønner ingenting… 

Anonymkode: 0edcf...d2e

[AnonymBruker]

Hadde aldri tilgitt. 

Det er ikke så enkelt for deg å forstå, er partneren din som er problemet her. 

Anonymkode: 90430...8f8

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du tilgi dette? Å tilgi er det samme som å gi tillatelse videre. Han fortsetter, fordi han vet du «tilgir»

Anonymkode: 0c528...ae6

[AnonymBruker]

Nei. Hadde gjort det slutt i sekundet jeg fant ut av utroskapen.

Finner meg ikke i slikt, og det burde ikke du heller. 

Anonymkode: f5c83...d12

[Krist1an]

Ikke f.

[AnonymBruker]

Aldri. Én feil på fylla, kanskje. Men ikke noe som har pågått over tid. Det kommer til å skje igjen. 

Anonymkode: 73b45...1ed

[AnonymBruker]

Nei. En drunken mistake kunne jeg kanskje tilgitt, men en affære over tid som også involverer følelser? Aldri. Å leve sammen med meg og late som om han elsker meg samtidig som han har en affære? Nei takk. 

Anonymkode: 4f4a4...a7b

[AnonymBruker]

Kanskje. Kommer an på veldig mye. 

Hvorfor var han utro? Er forholdet avsluttet? Hvem avsluttet forholdet? Når? Hvordan? Hvordan møttes de? Hvordan var forholdet deres? Hvem tok initiativ? Hvordan hadde vi det hjemme? Hvordan har vi det nå? Hva tenker han om det han har gjort? Var/er han forelsket? Osv, osv, osv. 

Det han svarer på disse, og sikkert tusen slike spørsmål, vil være avgjørende for tilgivelse. For å kunne tilgi må jeg forstå. Å tilgi betyr heller ikke at vi nødvendigvis kan gå videre med ekteskapet. Det igjen fordrer flere ting. Mine følelser dør ikke over natten, men de endres, så man må jo ønske å jobbe med ting. Og der har jo mye å si hva svarene på spørsmålene er. Terapi, ville nok også vært nødvendig. Altså, veldig mye jobb. Så måtte vurdert om jeg ville gå gjennom den jobben, og om han var like villig. Veldig mye å tenke på og veie for og i mot. 

For meg er det vanskelig å si tvert ja, eller nei. 

Anonymkode: c201c...1b7

[AnonymBruker]

Nei, det hadde vært vanskelig. 

Jeg er sånn som nok kan godta et one night stand i fylla, men når det har vart et år... Da blir det jo med en gang med fullt overlegg, det er planlagt, det er gjort når man er ved sine fulle fem. Det er mye mer løgner involvert, det er mye sluere, mer bevisst stygt gjort på en måte?

Jeg synes også emosjonelt utroskap er verre enn når det kun er fysisk.

Det kan godt være det bare er sex dette også altså. Men om det er mer en kjæreste nummer to, en han betror seg til, kanskje han utleverer deg og deres familieliv og sexliv, kanskje de har sagt de elsker hverandre og han snakker om at han vil ut men ikke kan, sitter på familieferien og tekster henne og skriver at han savner henne og skulle ønske hun var der i stedet - det hadde vært et svik det hadde vært vanskelig å komme over.

Men er hun en som er i byn på forretningsreise noen ganger i året og de møtes på hotell og wham bam thank you mam, og har marginalt med kontakt ellers, og null emosjonelt - det kunne vært lettere. Men det er fremdeles litt mye overlegg invovlert her, kontra å drite seg ut på julebordet en gangn og angre som et svin og aldri gjøre det igjen.

Anonymkode: f7b18...f69

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 9ea4f...3c7

[AnonymBruker]

Ikke rart så mange forhold ryker, så bastante folk fortsatt er på dette.

Anonymkode: 1d6d0...d90

[Gaia]

Det du beskriver, kunne jeg aldri tilgitt. Ikke når han har drevet på så lenge. 

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til utroskapen? Hvorfor valgte han å være utro?

Hvis dere hadde store problemer i forholdet som førte til at han søkte ut, men at dere etterpå løste opp i problemene dere imellom og han sluttet med utroskapen. Hvis dere endret noe grunnleggende slik at han ikke ville ha det behovet igjen. Da er det kanskje mulig å tilgi og gå videre.

Men hvis alt var bra og ingenting endrer seg? Da har han valgt å svinge uten noen annen grunn enn at han hadde lyst. Hvordan kan man tilgi og få tilbake tilliten i en slik situasjon?

Anonymkode: 705a9...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er årsaken til utroskapen? Hvorfor valgte han å være utro?

Hvis dere hadde store problemer i forholdet som førte til at han søkte ut, men at dere etterpå løste opp i problemene dere imellom og han sluttet med utroskapen. Hvis dere endret noe grunnleggende slik at han ikke ville ha det behovet igjen. Da er det kanskje mulig å tilgi og gå videre.

Men hvis alt var bra og ingenting endrer seg? Da har han valgt å svinge uten noen annen grunn enn at han hadde lyst. Hvordan kan man tilgi og få tilbake tilliten i en slik situasjon?

Anonymkode: 705a9...8e9

*svikte, ikke svinge

Anonymkode: 705a9...8e9

[AnonymBruker]

Jeg var den andre kvinnen i et år (jeg var singel, og ble helt fortapt i denne mannen, trodde på alt han sa), så ble alt oppdaget. Dama hans tilga han, og de fortsatte samlivet.

Det hele ble oppdaget først etter noen mnd, ho tilga han, og vi fortsatte kontakten, enda et halv år, før vi ble oppdaget igjen. Da kuttet vi kontakten. 
 

Men på det året vi møttes ukentlig, lange samtaler om livet og alt mellom himmel og jord,  ble det bygd opp mye sterke følelser, og de er der enda selv etter 13 år. Vi hadde ikke gitt oss, hadde det ikke blitt oppdaga.
 

Vi har fortsatt tidvis kontakt, og han er helt tydelig på at han fortsatt føler det samme for meg. 

så, det å tilgi er egentlig bare å gi tillatelse / godkjenne det han har gjort, for at han igjen muligens gjør det samme igjen. 
 

jeg hatet det han fikk meg til å føle, og hater at jeg trodde på han. Og fortsatt tror på han. Og vil egentlig mest av alt bare fortelle hans kjære sannheten, men jeg gjør det ikke, i lojalitet til han. Forstå det den som vil! 

Anonymkode: 52992...b07

[AnonymBruker]

Nei.

Punktum.

Jeg elsker forloveden min. Han er Tvillingsjelen min og jeg vil ikke se for meg et liv uten han.

Men utroskap har jeg nulltoleranse for.

Tillit er min største prioritering i et forhold. Uten det har jeg ikke noe å gi.

Uansett hvor vondt det hadde vært og uansett hvor mye han hadde angret hadde jeg aldri klart å stole på han igjen og da er forholdet dødfødt.

 

Anonymkode: c3481...1ac

[AnonymBruker]

Første gangen jeg ble bedratt ønsket jeg bare å fortsette forholdet, og gav nesten blaffen i at han hadde pult andre.

Andre gangen jeg ble bedratt (i et annet forhold), ble jeg knust og alt ble ødelagt.

Hatet han og klarte ikke å tilgi eller å fortsette forholdet, til tross for terapi hos parterapeut.

Det var barn i bildet, men det hjalp ikke.

 

Anonymkode: 35ac7...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg var den andre kvinnen i et år (jeg var singel, og ble helt fortapt i denne mannen, trodde på alt han sa), så ble alt oppdaget. Dama hans tilga han, og de fortsatte samlivet.

Det hele ble oppdaget først etter noen mnd, ho tilga han, og vi fortsatte kontakten, enda et halv år, før vi ble oppdaget igjen. Da kuttet vi kontakten. 
 

Men på det året vi møttes ukentlig, lange samtaler om livet og alt mellom himmel og jord,  ble det bygd opp mye sterke følelser, og de er der enda selv etter 13 år. Vi hadde ikke gitt oss, hadde det ikke blitt oppdaga.
 

Vi har fortsatt tidvis kontakt, og han er helt tydelig på at han fortsatt føler det samme for meg. 

så, det å tilgi er egentlig bare å gi tillatelse / godkjenne det han har gjort, for at han igjen muligens gjør det samme igjen. 
 

jeg hatet det han fikk meg til å føle, og hater at jeg trodde på han. Og fortsatt tror på han. Og vil egentlig mest av alt bare fortelle hans kjære sannheten, men jeg gjør det ikke, i lojalitet til han. Forstå det den som vil! 

Anonymkode: 52992...b07

Tror du har misforstått spørsmålet fra trådstarter, for hun spør oss som har blitt bedratt.

Du er jo den som har vært med på å bedra...

Anonymkode: 35ac7...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva er årsaken til utroskapen? Hvorfor valgte han å være utro?

Hvis dere hadde store problemer i forholdet som førte til at han søkte ut, men at dere etterpå løste opp i problemene dere imellom og han sluttet med utroskapen. Hvis dere endret noe grunnleggende slik at han ikke ville ha det behovet igjen. Da er det kanskje mulig å tilgi og gå videre.

Men hvis alt var bra og ingenting endrer seg? Da har han valgt å svinge uten noen annen grunn enn at han hadde lyst. Hvordan kan man tilgi og få tilbake tilliten i en slik situasjon?

Anonymkode: 705a9...8e9

Grunn: kåtskap/ sexavhengig/ oppmerksomhetssyk

Anonymkode: 35ac7...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ikke rart så mange forhold ryker, så bastante folk fortsatt er på dette.

Anonymkode: 1d6d0...d90

Bastante ?

Parforhold ryker fordi den ene partneren er idiot og svikter.

Istedenfor for å gjøre det rette: bryte og pule. Ikke pule,bli tatt og så bli forlatt /forlate

Anonymkode: e3398...75a