AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #21 Skrevet 31. juli 2025 Å få dame er nok vanskeligere enn alt det andre, her må du nok få på plass andre ting før det er realistisk. Kan NAV hjelpe deg med en jobb? Anonymkode: 101e5...e5f 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #22 Skrevet 31. juli 2025 Når du sier du gir og gir, innebærer det at du har egne meninger og setter genser, eller mener du at du alltid setter andres ønsker og behov foran egne og ikke helt bet hva du vil/ ikke tør si det? Anonymkode: 5ed72...1e7 2 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #23 Skrevet 31. juli 2025 Finnes det et lavterskel-tilbud der du bor, kan du jo gå dit og være sosial. Anonymkode: daba7...2b1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #24 Skrevet 31. juli 2025 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Å få dame er nok vanskeligere enn alt det andre, her må du nok få på plass andre ting før det er realistisk. Kan NAV hjelpe deg med en jobb? Anonymkode: 101e5...e5f TS her. Jeg er hetero dame selv, så ser kun etter en mann Anonymkode: 97c21...f45 2 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #25 Skrevet 31. juli 2025 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): TS her. Jeg er hetero dame selv, så ser kun etter en mann Anonymkode: 97c21...f45 Aha ok. Ja da kan du jo finne en kjæreste om du vil. Men jobb er nok uansett viktigere for din selvfølelse Anonymkode: 101e5...e5f
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #26 Skrevet 31. juli 2025 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg er så lei av nederlag. Jeg er 25 bor hjemme, søker masse jobber men får bare avslag etter avslag. Har ingen venner, når jeg prøver meg å skape nye relasjoner får jeg bare avslag. Akkurat nå har jeg heller ikke penger så har ikke så mye mulighet til å finne på masse heller. Samme med dating. Det er som at ingen i samfunnet trenger meg, verken privat/ personlig eller profesjonelt. Det har alltid vært slikt. Når jeg var yngre og gikk på ulike hobbyer/ sport osv fikk jeg alltid høre jeg var det svakeste leddet i laget. De som har vært bestevenner opp igjennom årene har alltid sagt til ansiktet mitt at det er noen som er høyere på lista dems enn meg. De er alltid min nr 1. jeg gir og gir og gir men ingen ting kommer tilbake. I arbeidslivet så har jeg igjen ikke klart meg, har hatt litt av de typiske jobbene unge ofte har men får beskjed om at jeg ikke klarer arbeidsoppgavene. Anonymkode: 97c21...f45 Begynn som frivillig en plass så skal du se at humøret bedrer seg. Anonymkode: 6b3cc...334 1 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2025 #27 Skrevet 31. juli 2025 AprilLudgate skrev (6 timer siden): ❤️ Kan det være årsaker bak dette? I retning for eksempel nevroatypisk? TS her. Nei ikke noe sånt. Har en nevrologisk sykdom fra før, epilepsi. Da vil jeg jo tro at de hadde funnet ut om jeg hadde noe slikt i tillegg. Er bare jeg som er uheldig med livet. Anonymkode: 97c21...f45 2
AnonymBruker Skrevet 1. august 2025 #28 Skrevet 1. august 2025 AnonymBruker skrev (20 timer siden): Aha ok. Ja da kan du jo finne en kjæreste om du vil. Men jobb er nok uansett viktigere for din selvfølelse Anonymkode: 101e5...e5f Nei, når skal folk forstå at løsningen på ensomhet er å begynne med seg selv. Det hjelper ikke å få kjæreste når man ikke trives med seg selv. Hadde bare flere forstått dette så hadde det vært mange lykkeligere par. Folk er sammen fordi de takler ikke å være alene, hverken økonomisk eller mentalt. Gjør grunnjobben skikkelig selv om den er lang. Start å jobb med deg selv og finn glede i de små ting og inni deg selv. Det kan ta et halvt år og det kan ta 5 år. Anonymkode: 5fb9e...7ef 3
AnonymBruker Skrevet 1. august 2025 #29 Skrevet 1. august 2025 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Nei, når skal folk forstå at løsningen på ensomhet er å begynne med seg selv. Det hjelper ikke å få kjæreste når man ikke trives med seg selv. Hadde bare flere forstått dette så hadde det vært mange lykkeligere par. Folk er sammen fordi de takler ikke å være alene, hverken økonomisk eller mentalt. Gjør grunnjobben skikkelig selv om den er lang. Start å jobb med deg selv og finn glede i de små ting og inni deg selv. Det kan ta et halvt år og det kan ta 5 år. Anonymkode: 5fb9e...7ef TS her. Ja veldig enig i det. Ønsker ikke kjæreste før jeg har livet mitt mer på plass. Men det hjelper nok å finne seg en jobb, å få folk rundt seg som bryr seg om meg og syns jeg er bra nok. Anonymkode: 97c21...f45 2 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2025 #30 Skrevet 1. august 2025 AnonymBruker skrev (På 31.7.2025 den 12.36): TS her. Takk. Har alltid følt meg litt eldre enn det jeg er, så jeg gjelder meg til å komme i 30 årene. De typiske 20 åringene liker jo å feste, drikke osv. Dette har jeg aldri hatt en interesse for. Så gleder meg absolutt til jeg blir 30 og skjønner hvorfor du sier det. Jeg har en utdannelse ble ferdig utdannet i fjor. Og ja jeg gjør alt alene her i livet fra før. Jeg lar ikke det at jeg ikke har noen holde meg tilbake. Jeg går på teater, sports kamper, reiser, museum, kino, shopping, konserter osv helt alene. Så jeg føler jeg er god på å ikke la det stoppe meg, vet jo om mange som bare ikke gidder å dra på ting fordi vennene avlyser blant annet, er jo glad jeg ikke er slik. Men det er alltid den at man skulle ønske at man kunne oppleve dette sammen med noen. Du ser alle rundt deg være med folk og da får man litt den desperasjonen du snakker om at man vil bare ha noen. Jeg har så mye kjærlighet og så mye å gi, men ingen å gi det til. Anonymkode: 97c21...f45 Jeg er ikke blant de som liker å feste, drikke o.l, og jeg er 26. Kan jeg spørre om du bor i Oslo? Anonymkode: 16f8b...e5f
AnonymBruker Skrevet 1. august 2025 #31 Skrevet 1. august 2025 Jeg tror du kommer til å få det bedre. Klem. Anonymkode: 83714...bd8
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #32 Skrevet 3. august 2025 Du er en reflektert og tenkende individ. Du virker klok og voksen for alderen ❤️ Det kommer til å gå bra. ❤️ Både jobb og eventuelt frivillig arbeid er måter å få sosial omgang på. Enig med de som foreslo noe frivillig organisasjon, Foreksempel Røde kors. Jeg var aktiv i politikken på den tiden og fikk nettverk der. Du må bare Fortsette å prøve. Vi heier på deg! Anonymkode: 13ff7...dfb
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #33 Skrevet 3. august 2025 Vi er nok mange som har det slik du forteller trådstarter, vi vet bare ikke helt hvor vi skal begynne. Jeg er over 30 år, og har det helt likt. Eller, jeg har noen venner, noen få, men de er heldigvis veldig gode. Jeg er uten jobb da arbeidsplassen ble lagt ned i fjor, og jeg har søkt jobber i hytt og pine siden, men står fortsatt uten jobb. Det har ikke vært vanskelig å få jobb før, men nå er det som om jeg aldri har jobbet eller har noe å lene meg på. Livet er ensomt, og mange av oss har det sånn. Jeg trives heldigvis veldig godt i eget selskap, og gjør som deg, reiser på kultur arrangementer og lignende alene. Jeg treffer heldigvis flere folk der, og selv om det ytterst sjeldent blir noe vennskap, så tenker jeg at jeg prøver i det minste. Og det er vel det viktigste. Hører hele tiden at jeg ikke må gi opp, og at en dag så kommer jobben, men herregud så mislykka jeg føler meg. Jeg føler at jeg burde bare drepe meg selv, for det er ingen som bryr seg, sånn egentlig. Anonymkode: d88aa...236 2
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #34 Skrevet 3. august 2025 Husk at folk hovedsakelig kommer med negative og stygge reaksjoner, hvis du er BRA, hvis du gjør noe BRA, ikke hvis du gjør noe galt. Folk som er gode, sterke, intelligente, får ofte negative reaksjoner. Det er for å få dem ned, slik at den andre føler seg bedre. Anonymkode: 0d36c...153 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #35 Skrevet 3. august 2025 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Husk at folk hovedsakelig kommer med negative og stygge reaksjoner, hvis du er BRA, hvis du gjør noe BRA, ikke hvis du gjør noe galt. Folk som er gode, sterke, intelligente, får ofte negative reaksjoner. Det er for å få dem ned, slik at den andre føler seg bedre. Anonymkode: 0d36c...153 Misunnelse finnes absolutt, men dette var vel i overkant negativt? Anonymkode: 48b01...fdd 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #36 Skrevet 3. august 2025 Hvilke jobber har du hatt der du ikke klarer oppgavene da? Forstår jeg det rett om du har fått oppsigelse pga at du ikke har klart oppgavene? Anonymkode: 41d3d...4fe
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #37 Skrevet 3. august 2025 AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Misunnelse finnes absolutt, men dette var vel i overkant negativt? Anonymkode: 48b01...fdd Det skjer mye oftere og i mye verre grad enn mange mennesker ser/tror. Det skjer ofte 1:1, uten at andre ser det. De som faller under denne kategorien blir mobbet, psykisk mishandlet og ødelagt uten at andre ser det eller vet om det. Ikke undervurder det. Det er mye alvorligere enn det du ser eller vet om. Anonymkode: 0d36c...153 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #38 Skrevet 3. august 2025 AnonymBruker skrev (På 31.7.2025 den 12.31): TS her. Jo jeg har utdannelse, men ingen jobber vil ha meg for det. Og da søker man jo selvfølgelig på alt i mellomtiden å til man får noe relevant, men da får jeg jo beskjed om at jeg ikke får til arbeidsoppgavene. Ble ferdig utdannet i fjor. Anonymkode: 97c21...f45 Jeg tror NAV vil kunne hjelpe deg. Avtal et møte med din veileder. De har noe som heter ungdomsgaranti for å hjelpe unge ut i jobb . Anonymkode: bcd28...a54 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #39 Skrevet 3. august 2025 AnonymBruker skrev (På 31.7.2025 den 11.39): Jeg er så lei av nederlag. Jeg er 25 bor hjemme, søker masse jobber men får bare avslag etter avslag. Har ingen venner, når jeg prøver meg å skape nye relasjoner får jeg bare avslag. Akkurat nå har jeg heller ikke penger så har ikke så mye mulighet til å finne på masse heller. Samme med dating. Det er som at ingen i samfunnet trenger meg, verken privat/ personlig eller profesjonelt. Det har alltid vært slikt. Når jeg var yngre og gikk på ulike hobbyer/ sport osv fikk jeg alltid høre jeg var det svakeste leddet i laget. De som har vært bestevenner opp igjennom årene har alltid sagt til ansiktet mitt at det er noen som er høyere på lista dems enn meg. De er alltid min nr 1. jeg gir og gir og gir men ingen ting kommer tilbake. I arbeidslivet så har jeg igjen ikke klart meg, har hatt litt av de typiske jobbene unge ofte har men får beskjed om at jeg ikke klarer arbeidsoppgavene. Anonymkode: 97c21...f45 Hva tenker du er årsaken til dette, da? Har du, gjerne sammen med en fagperson, satt deg ned og analysert hvorfor? Har du spurt menneskene i livet ditt rett ut? Har du tatt en titt på dine foreldres adferd (det er tross alt de som har eller burde ha lært deg å sosialisere) og gjort deg opp meninger om hva de feiler på og hvordan de kunne forbedret det? Du må ta en titt på egen adferd. Og du må legge en (konkret, tidfestet og målbar) plan for endring. Behøver du bistand så begynner du med å bestille en time hos fastlegen. Formidle klart og tydelig hva som er problemet (innlegget over kan med hell brukes) og - viktigst av alt - presis hva du ønsker av endring. Og så begynner dere på veien. En god start, tenker jeg, er å begynne med utdannelse og utflytting. Og så går dere opp veien derfra, og øker vanskegraden når du er vant til nivået av mental innsats det krever. For livet er ikke en film. Det er du som skaper ditt liv. Og lar du det være (selv om det skyldes manglende verktøy på grunn av en dysfunksjonell oppvekst) så kommer livet helt uten garantier for at det skal gå deg bra. Faktisk kommer livet helt uten garantier for at det ikke kan gå deg ordentlig ille. Og det må du (som oss alle) leve med. Anonymkode: c504a...c92 3
AnonymBruker Skrevet 3. august 2025 #40 Skrevet 3. august 2025 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva tenker du er årsaken til dette, da? Har du, gjerne sammen med en fagperson, satt deg ned og analysert hvorfor? Har du spurt menneskene i livet ditt rett ut? Har du tatt en titt på dine foreldres adferd (det er tross alt de som har eller burde ha lært deg å sosialisere) og gjort deg opp meninger om hva de feiler på og hvordan de kunne forbedret det? Du må ta en titt på egen adferd. Og du må legge en (konkret, tidfestet og målbar) plan for endring. Behøver du bistand så begynner du med å bestille en time hos fastlegen. Formidle klart og tydelig hva som er problemet (innlegget over kan med hell brukes) og - viktigst av alt - presis hva du ønsker av endring. Og så begynner dere på veien. En god start, tenker jeg, er å begynne med utdannelse og utflytting. Og så går dere opp veien derfra, og øker vanskegraden når du er vant til nivået av mental innsats det krever. For livet er ikke en film. Det er du som skaper ditt liv. Og lar du det være (selv om det skyldes manglende verktøy på grunn av en dysfunksjonell oppvekst) så kommer livet helt uten garantier for at det skal gå deg bra. Faktisk kommer livet helt uten garantier for at det ikke kan gå deg ordentlig ille. Og det må du (som oss alle) leve med. Anonymkode: c504a...c92 Synes du bommer litt med dette innlegget. Slik jeg forstår det, så har TS en bra utdanning, og det står ingenting om dysfunksjonell oppvekst. Det er heller ikke gitt at fastlegen nødvendigvis kan hjelpe når det ikke er åpenbare helseproblemer. Jeg kjenner ikke TS, men jeg tror hun trenger å få opp selvfølelsen sin først og fremst. Og det er flere måter å gjøre det på, hun har fått flere gode råd her, f.eks å delta i frivillig arbeid, ta mer utdanning (dersom relevant). Selvsagt har ingen av oss noen garantier her i livet, det er det jo heller ingen her som har gitt uttrykk for. Anonymkode: 48b01...fdd 1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå