Forlatt

[Gjest Left Behind]

Fredag - alene. Liker det ikke. Ufrivillig skilt. Har mange venner, men de fleste er i parforhold. Føler meg alene og forlatt. Har ennå ikke vent meg til å bo alene enda det har gått 7-8 måneder.

Lurer på hva han og den nye dama gjør. Ute på byen og har det kjempemorsomt? Har han vondt av det han har gjort, eller driter han bare i det? Tenker han på meg eller prøver han å fortrenge alle de 10 årene vi var gift?

Tanker som svirrer rundt og rundt og sannsynligvis aldri får svar. Burde gå ut å ha det gøy, men jeg vet ikke om noen andre som skulle ut og jeg vil ikke gå ut alene.

Han behandla meg som skitt under skoene - respektløst og forferdelig. Skulle vært sint. Skjelt han ut og vært glad om jeg slapp å se han igjen noen sinne. Istede savner jeg han og griner...

[Gjest lise 21]

..Å miste en man er glad i er det blandt mange ting det mest triste og vonde et menneske kan oppleve. Man tenker på all tiden og ikke minst energien man la i det andre menneske som plutselig ikke er der lenger.

Det å tilbringe ti år med et menneske, for så og oppleve en slutt, betyr ikke bare at man sitter igjen med minner, men det betyr også at det var en stor del av livet ditt, også mest sannsynlig den viktigste delen..som er revet bort. Det er ikke lenger bare en vane vi snakker om når et forhold har vart i ti år, men en livsstil.

Du levde altså et annet liv sammen med han, enn det du gjør nå. Og det er her det begynner. Du har et annet liv nå. Prøv først og fremst og innse det ved å gjøre det nye livet ditt til et godt liv. Du har nå all muligjhet til å oppnå lykke fra og med i dette øyeblikk. Det livet du hadde med han er nå over. Ingen skal noen gang få deg til å føle at du ikke har det bra, slik som du beskriver at han har fått deg til å føle. Fra og med nå er det bare du som bestemmer om du skal ha det bra eller ikke. For..HAN er ikke i livet ditt lenger han kan ikke behandle deg dårlig lenger, få deg lei deg, få deg til å føle at du ikke strekker til langt nok...Du har all verdens mulighet til å oppsøke de tingene du selv har lyst til. Ikke noe her i verden kan stoppe deg.. Utnytt situasjonen til å gjøre ting du ellers ikke ville tenkt på, dette vil etter vært få deg til å komme i en mer konstruktiv måte å leve på! Dette er ditt liv. INGEN ANDRES.

Det som er så godt å tenke på nå er du ikke behøver å være lei deg, eller å føle deg ensom lenger. han har ingen makt over deg lenger..den er det du som har nå. Ta fatt i deg selv, slipp sorgen. ikke tråkk på sorgen men kom over den, svev forbi den. Og i de stunder den likevel er så reell som et reality program, se på den ta på den og så etter hvert vil du bli så lei av den. du vil ikke ønske den velkommen lenger for den er sett på så mye,den er tatt og følt på og den er ført rett inn i munnen din. Den er ferdig spist rett og slett. Den er nesten som en forelskelse, den blir tilslutt borte. Merk: hvis du selv vil. Her er det nemlig snakk om vilje. Viljen yil å leve livet til alt det er hvert. for livet har vi bare en gang, så da er det om å gjøre den verdifulle tiden vi har sammen her på jorden til den beste tiden, til det aller beste. gi slipp på sorgen.

Samtidig som du gjør alt dette tenk på tiden dere hadde sammen som noe meget verdifullt. Du hadde aldri vært det menneske du er i dag, hvis det ikke hadde vært for dine erfaringer. Se på tiden deres som en god erfaring med mye bra minner og mye bra lærdom. Disse dårlige minnene skal du slippe og oppleve igjen. Men de gode vil alltid være der, og tro meg og dine med mennesker, at du en dag, kanskje snart, vil sette pris på alt det gav deg.

Jeg vet jo ikke om du sitter igjen med barn, hund, hus, gjeld, eller noe i den dur, men ting blir bra skal jeg love deg. Og en annen ting.. Ting faller kanskje mer på plass nå etter dette bruddet. Jeg kan iallefall love deg en annen form på livet ditt, og siden man generellt gjerne vil ha et posetivt og meningsfullt liv så får du det også. Tenk på det: Det er bare du som bestemmer fortsettelsen på deg og din tilværelse