Dere som har 4 barn +

[AnonymBruker]

Hvordan er det ?

Vi har 3 stk : en på 4, ei på 5 og en på 14. Var egentlig ferdig med barn, men så har jeg blitt veldig uplanlagt gravid i overgangen mellom at mannen klipte strengen osv osv.

Med en gang så tenkte vi at vi ikke kunne beholde. Vi har 3 barn , og er redd for at vi ikke får tid til alle dersom det kommer en fjerdemann. Eldstemann er jo 14, og vil være 15 når babyen ev kommer , men han trenger jo også oppfølging og de siste årene han har har vik da være preget av baby. Vi klarer nå å få til egentid og en lengre tur/reise med hver av de, hvor meg og mannen bytter på å reise alene med en av de. Jeg ser at dette er spesielt viktig for størstemann,  men også for de minste- som er tett i alder og lett kan bli tatt som "en". Vi er redde for at vi ikke får til dette med en til. I tillegg er vi endelig ferdig med bleier og nyter at barna blir større etter en ganske krevende babytid med to tette,  og den ene var mye på sykehus som liten. Derfor falt vel egentlig valget på at vi ikke skulle beholde.

Men så har jeg begynt å tenke..  Og jeg kjenner at det blir ekstremt vanskelig å ta en pille og svelge den med de konsekvensene det får.  Jeg synes også det er vanskelig å si høyt at jeg/vi ønsker abort. Vi har plass - både i hus og bilen , vi hadde hatt økonomi til det og jeg tenker at man jo ikke angrer på barna man har fått..  Men er det bare hormonene som styrer ? Hvor slitsomt er det med 4 barn ? 

Mannen sier at han aller helst ønsker abort av de grunnene jeg sier, men at han selvfølgelig støtter , stiller opp og ikke kommer til å holde det noe mot meg dersom jeg ikke klarer å ta abort. Da sier han at han bare må tvinge seg selv til å omstille seg , og at han kommer til å klare det. Men han er redd for at det blir travelt, og får dårlig samvittighet overfor de vi har av å tenke på det. 

Anonymkode: fa282...f49

[moroklompen]

Ikke undervurder hvor mye tid som blir tatt bort, spesielt for eldste.

Jeg hadde veid veldig for og imot ifht at dere vet hvordan ting er nå men ikke hvordan ting kan bli.

 

Endret 25. juli av moroklompen

[AnonymBruker]

Vår nr fire var en meget rolig og tilpasningsdyktig gutt, så det var null problem. Han har hengt med på det meste. Sovet der vi var, tatt en lur etter barnehagen/skole for å bli med på det de eldre skulle.  

Han er noen år yngre enn sine søsken,  så han har jo blitt litt enebarn. Men de eldre har vært veldig flinke med han, og han elsker å få være med de. 

Det jeg synes var det tyngste med nr fire var å levere og hente i barnehagen.  Jeg var egentlig ganske så ferdig med det. 

Har man tre, så spiller det ikke så stor rolle med en til. Det er mange barn uansett.  Jeg synes det er utrolig flott å ha en liten flokk. 

Anonymkode: 376e2...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vår nr fire var en meget rolig og tilpasningsdyktig gutt, så det var null problem. Han har hengt med på det meste. Sovet der vi var, tatt en lur etter barnehagen/skole for å bli med på det de eldre skulle.  

Han er noen år yngre enn sine søsken,  så han har jo blitt litt enebarn. Men de eldre har vært veldig flinke med han, og han elsker å få være med de. 

Det jeg synes var det tyngste med nr fire var å levere og hente i barnehagen.  Jeg var egentlig ganske så ferdig med det. 

Har man tre, så spiller det ikke så stor rolle med en til. Det er mange barn uansett.  Jeg synes det er utrolig flott å ha en liten flokk. 

Anonymkode: 376e2...053

Takk for svar

Hvilken alder er det andre søsknene ? Blir jo eventuelt litt aldersforskjell her også, siden neste over blir 5. 

Har dere fortsatt hatt tid til egentid til de andre barna? Eller er dere bare sammen i fellesskap? 

Ts

Anonymkode: fa282...f49

[AnonymBruker]

moroklompen skrev (21 minutter siden):

Ikke undervurder hvor mye tid som blir tatt bort, spesielt for eldste.

Jeg hadde veid veldig for og imot ifht at dere vet hvordan ting er nå men ikke hvordan ting kan bli.

 

Ja, det er kanskje den eldste det er mest bekymringer rundt. De to minste er jo tett i alder og er vant til å være to og er på en måte et "fellesskap " i seg selv. Den eldste har jo vært alene i 8.år før neste kom, siden vi fikk han tidlig. Så behovet han har for alenetid med oss er mye større enn hos de to minste. De har jo dessuten også felles interesser og er lett å ta med sammen. 

Ts

Anonymkode: fa282...f49

[AnonymBruker]

Jeg har fire, men de er tette, hadde ikke begynt med en til nå som eldste snart er 16.  De eldste vil helt andre ting enn yngste. 

Kan du ikke prøve å tenke at abort er det samme som at den sædcellen ikke hadde møtt det egget? Nå er du full av hormoner så jeg vet det er vanskelig. 

Anonymkode: eacfb...e68

[AnonymBruker]

Vi har 5 barn i alderen 4 til 16. Jeg synes det er fint å ha en flokk. Jeg synes det går bra å få alenetid med hvert av barna, men selvsagt blir det mindre enn det kunne blitt hvis vi bare hadde hatt to barn.

Anonymkode: 4a808...61f

[AnonymBruker]

Her var eldste 15 når det plutselig viste seg å være en lillebror i magen, hun i midten var 8. Jeg tenkte som deg, men abort var sånnsett ikke er tema som ble tatt opp , hormonspiralen var falt ut uten at jeg merket noe, men abort for oss hadde blitt feil. Det har gått fint, egentid fikk vi igjen etter halvannet år for da var storebror barnepasser, ferierturer ble et problem-men ikke verre enn at de ble løst med aleneturer med eldstemann i noen år før han forlot redet. Familien As hadde ingen omstillinger, lillemann kom til en ferdig familen og det levde han seg inn i fra dag 1. Rutiner og alt var på plass, men å si at minstemann var en kar som la seg kl 19 blir å overdrive. Han vokste opp på fotballbanen med søskene sine og på cuper rundt omkring, og tilpasset seg etter de på en måte siden vi begge ville følge opp søskenes fritidsinteresser og det har vært viktig for oss.

Anonymkode: 6b1a3...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar

Hvilken alder er det andre søsknene ? Blir jo eventuelt litt aldersforskjell her også, siden neste over blir 5. 

Har dere fortsatt hatt tid til egentid til de andre barna? Eller er dere bare sammen i fellesskap? 

Ts

Anonymkode: fa282...f49

Det er 7 år opp til nærmeste storesøsken. 

Vi har ikke hatt mye egetid, men det kunne vi nok hatt om det var viktig for oss. Vi har begge vært over normalt engasjerte i barnas aktiviteter. Vi har fått mye tid med de store ved å være trenere, lagledere, instruktører og ledere. 

Vi har hatt mange gode samtaler i bilen til mange forskjellige arrangement.  

Vi har nok også vært opptatt av at vi skal være sammen alle sammen.  Det har vært viktig for meg at alle ungene skal forstå hvor viktige de er for hverandre. 

 

Anonymkode: 376e2...053

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å gi råd. Tror ikke du vil angre på å beholde. Og likevel tror jeg en baby vil ta mye tid fra eldste.

Har ei på 13 og en på 17 og at vi skulle få en baby nå, det hadde ikke skjedd altså. 

Anonymkode: a0578...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Synes det er vanskelig å gi råd. Tror ikke du vil angre på å beholde. Og likevel tror jeg en baby vil ta mye tid fra eldste.

Har ei på 13 og en på 17 og at vi skulle få en baby nå, det hadde ikke skjedd altså. 

Anonymkode: a0578...159

Nei , men så har vi en på 4 og 5 nå, så de er jo fortsatt små - han på 14 fikk vi da vi var veldig unge. 

Ts

Anonymkode: fa282...f49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei , men så har vi en på 4 og 5 nå, så de er jo fortsatt små - han på 14 fikk vi da vi var veldig unge. 

Ts

Anonymkode: fa282...f49

Ja ser den. Jeg er over 50 så ikke aktuelt med flere her i huset. Hvordan har eldste deres hatt det med å få to yngre søsken, synes han det e rkjekt?

Anonymkode: a0578...159

[AnonymBruker]

Du er bevisst på at både eldste og de to mellomstore trenger å bli sett som individer, og at dere av og til må prioritere alenetid med dem. Da tenker jeg at mye er på plass! Det er et langt bedre utgangspunkt enn "Dette blir bare kos og alt ordner seg", det er viktig å være obs på fallgrubene også.

Når det er sagt, har vår attpåklatt vært desidert mest kos. Som en over skriver, et barn som blir født inn i en familie med mange eldre søsken blir ofte en avslappet type som er vant med å henge med på lasset. Vår yngste var ikke en gang to uker da han var på sin første fotballkamp, og har kjørt løpet siden Med flere eldre søsken har det vært mange hjelpende hender og det er rørende å se hvordan søsknene lager bånd på kryss og tvers. Rutinerte foreldre er dessuten gode på løsninger.

Hvis dere føler dere har kapasitet, trenger ikke dette å være noen katastrofe i det hele tatt, men tvert imot en berikelse for hele familien. Også for halvvoksne søsken. Våre eldste har flyttet ut nå, men er nok oftere hjemom enn de ellers ville ha vært fordi de ønsker å opprettholde nær kontakt med de yngste.

Hektisk? Jepp! Uoverkommelig? På ingen måte. Det er i alle fall min erfaring. Hilsen mor til 5 (to voksne, to ungdommer, en på barneskolen).

Anonymkode: aa5c3...168

[AnonymBruker]

Og PS. Vær obs på at tråder som dette ofte får mange svar fra personer som ikke har den erfaringen du spør etter, men som likevel er glade i å fortelle hvorfor det er altfor slitsomt med fire barn og at det er en dårlig idé. Bare en observasjon jeg har gjort over tid 

Anonymkode: aa5c3...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja ser den. Jeg er over 50 så ikke aktuelt med flere her i huset. Hvordan har eldste deres hatt det med å få to yngre søsken, synes han det e rkjekt?

Anonymkode: a0578...159

Det var en ganske brå overgang da den største av de minste kom  , siden han hadde vært enebarn i 8.år, men gikk bra etter en liten stund Da tredjemann kom reagerte han fint, og synes det var fint, er også den minste han er mest sammen med - sikkert fordi de er mest like hverandre. 

Ts

Anonymkode: fa282...f49

[AnonymBruker]

Viktig å

huske på at den store heller ikke bør brukes masse som barnevakt , for at dere skal få fri.

Anonymkode: fee6c...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Viktig å

huske på at den store heller ikke bør brukes masse som barnevakt , for at dere skal få fri.

Anonymkode: fee6c...6ff

Det har vi vært ekstremt bevisste på. Han har kun blitt "brukt" som barnevakt i spesielle tilfeller - som når kun en av de er syke og den andre skal kjøres i bhg og det bare er en av oss voksne er hjemme. Det tar 15 minutter cirka. 

Nå til høsten skal han være sammen med den største av de minste en time etter skoleslutt en dag i uka, til jeg kommer hjem. Dette får han penger for, og det var egentlig han som spurte om han kunne passe i det tidspunktet mot litt ukelønn.

Ts

Anonymkode: fa282...f49

[AnonymBruker]

Jeg ser nok på det fra en annen vinkel, at hadde sønnen deres på 15 ønsket at du tok en abort for at dere skulle hatt mer tid til han? Jeg tror egentlig ikke det. Det blir litt sykt å tenke « moren min tok abort for min skyld».

Anonymkode: 6d751...144

[AnonymBruker]

Vår nr 4 var en overraskelse. Hadde i utgangspunktet ikke lyst på flere barn, men kjente det var feil å ta abort. Veldig glad for overraskelsen i ettertid. Det gjorde noe positivt med dynamikken i hele familien. Eldste var da 12 år. Det ble jo travelt, men du verden så fint likevel! Man vet jo aldri hvordan det blir hos dere før babyen eventuelt er kommet, og det kan jo så klart bli vanskelig, men for min egen del er jeg veldig takknemlig for det kom en til ❤️

Anonymkode: 4aace...6a0

[Klokkeblomst_85]

Dere er de voksne og dere bestemmer; hva ønsker dere selv? Jeg har stor familie med mer enn 4 barn(barn i alderen 18 år- 2 år), og jeg stortrives❤️