Ekskludert av svigerfamilien

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i to år, og jeg har håpet litt på å bli invitert med på ferie i år. Søsteren hans har hatt med seg sin kjæreste nå i to år på rad, men jeg blir ikke spurt. Vi har vært på egen ferie sammen, men syns det hadde vært hyggelig å få bli kjent med familien hans ordentlig, og stusser litt på at de inviterer éns partner og ikke den andre. 

Jeg prøver å fortelle meg selv at alt har en naturlig forklaring, men er fortsatt sårt å sitte hjemme nå mens de er samlet i utlandet. 
De er alle medlem av en menighet, som jeg ikke er med i. Svigers er noe konservative, og ikke populært at vi nå skal bli samboere utenfor ekteskap.
Jeg er en stille og rolig person, ikke den som roper høyest. Har egentlig aldri følt meg dømt eller uglesett av noen, men nå føler jeg at de tenker jeg drar han inn i helvete. 
 

Kjæresten min forsøker å invitere meg der det lar seg gjøre, og jeg tar initiativ til å besøke dem. Føler jeg har prøvd alt for å bli «likt», men at jeg aldri kommer til å bli en av dem.  Og det gjør så vondt, når alt jeg vil er å ha et godt forhold til dem. Kjæresten min er forståelsesfull, og ofte enig med meg i mine synspunkter. Han har ingen utfordringer med å stå støtt i valget om å flytte med meg f.eks. 

Trengte bare å få det ut her jeg sitter og skammer meg over at jeg ikke er kristen nok for dem. 

Anonymkode: 5e7e3...761

[AnonymBruker]

Har dere invitert med dem på ferie? 

Anonymkode: 99164...7ef

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har vært sammen i to år, og jeg har håpet litt på å bli invitert med på ferie i år. Søsteren hans har hatt med seg sin kjæreste nå i to år på rad, men jeg blir ikke spurt. Vi har vært på egen ferie sammen, men syns det hadde vært hyggelig å få bli kjent med familien hans ordentlig, og stusser litt på at de inviterer éns partner og ikke den andre. 

Jeg prøver å fortelle meg selv at alt har en naturlig forklaring, men er fortsatt sårt å sitte hjemme nå mens de er samlet i utlandet. 
De er alle medlem av en menighet, som jeg ikke er med i. Svigers er noe konservative, og ikke populært at vi nå skal bli samboere utenfor ekteskap.
Jeg er en stille og rolig person, ikke den som roper høyest. Har egentlig aldri følt meg dømt eller uglesett av noen, men nå føler jeg at de tenker jeg drar han inn i helvete. 
 

Kjæresten min forsøker å invitere meg der det lar seg gjøre, og jeg tar initiativ til å besøke dem. Føler jeg har prøvd alt for å bli «likt», men at jeg aldri kommer til å bli en av dem.  Og det gjør så vondt, når alt jeg vil er å ha et godt forhold til dem. Kjæresten min er forståelsesfull, og ofte enig med meg i mine synspunkter. Han har ingen utfordringer med å stå støtt i valget om å flytte med meg f.eks. 

Trengte bare å få det ut her jeg sitter og skammer meg over at jeg ikke er kristen nok for dem. 

Anonymkode: 5e7e3...761

Hadde droppa fyren jeg. Det at familien ellers er så religiøs som det der er ikke et godt tegn. Du kommer aldri til å passe inn i deres øyne før du og melder deg inn i menigheten

[AnonymBruker]

Så kjæresten til søsteren er også med i denne menigheten? Noen sånne samfunn er jo slik at de ikke skal ha kontakt med andre eller omgåes andre enn de i menigheten. Er nok ikke noe personlig, handler nok mer om dem enn om deg. 
  Men noe annet svigerfamilie har faktisk en god del å si hvordan de er, er trasig om man får barn og svigerfamilien oppfører seg slik. Ville revurdert å være sammen med noen som hadde en slik familie. 

Anonymkode: 7fa51...911

[AnonymBruker]

Har samboeren din spurt om du er invitert? Spurt hvorfor ikke? Et enkelt "hva med Rannveig"?

Mine svigers er lik. Min samboer har hatt mange diskusjoner med sin mor om valg han har tatt. Svigermor kunne ikke tro at vi skulle bo sammen utenfor ekteskap. Nå har vi til og med barn utenfor ekteskap.

Det har gått seg til nå. Men jeg må jo bare si det at jeg etter 10 år driter i at jeg ikke er god nok for dem. Det er ikke så nøye for meg å være med dem lenger. Jeg ville bli inkludert, men dess mer inkludert jeg ble, dess mer ble jeg jo også dømt. Dess mer de vet om meg dess mer å dømme 😂 Det føles godt å ha kommet dit at jeg ikke bryr meg. Jeg er meg selv uansett.

Vil slenge inn til slutt at min samboer aldri hadde akseptert at jeg ikke ble invitert på tur. Da hadde ikke han heller dratt. Hva tenker du om det?

Anonymkode: f6aa4...c48

[AnonymBruker]

Mest trolig har de spurt kjæresten din om de skal invitere og han har sagt nei.

Ligger du med fyren? Jeg var venn med en menighetsfyr i nesten 10 år. Han lå med damer og kalte det forhold, men ingen av de var aktuelle for selve livet. Han er nå lykkelig gift med 4 barn med ei fra samme menighet. Men han lå med 15+ da han var fri.

Har enda flere internasjonale muslimske venner. De også ligger rundt til tiden er inne for seriøs partner. Snille og gode folk som aldri er ute etter å skade kvinner, men når det kommer til å feste seg så har religion og opphav alt å si.

Du har tapt denne. Det er ikke noe galt med deg, du har bare feil opphav og kultur.

 

Anonymkode: e2590...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kjæresten min forsøker å invitere meg der det lar seg gjøre, og jeg tar initiativ til å besøke dem. Føler jeg har prøvd alt for å bli «likt», men at jeg aldri kommer til å bli en av dem.  Og det gjør så vondt, når alt jeg vil er å ha et godt forhold til dem. Kjæresten min er forståelsesfull, og ofte enig med meg i mine synspunkter. Han har ingen utfordringer med å stå støtt i valget om å flytte med meg f.eks. 

Trengte bare å få det ut her jeg sitter og skammer meg over at jeg ikke er kristen nok for dem. 

Anonymkode: 5e7e3...761

Kuttet bort første del av innlegget ditt.

Din kjæreste er ikke "forståelsesfull", hadde han vært det hadde han gjort det tydelig for sin familie at han ikke reiser uten deg. Det han har vist deg nå, det er at han aksepterer sin families meninger om deg og han er med på å få deg til å føle deg mindre verdt. Ingen god kjæreste gjør dette! 

Og nettopp fordi han ikke står støtt i dette, ikke støtter deg, så står han overhodet ikke støtt i det å flytte sammen med deg. 

Han viser deg nå at han velger familen foran deg. Og det vil han fortsette å gjøre.

 

Spørsmålet er da hvorfor du velger å la dem - og kjæresten! - få fortsette behandle deg så råttent? Jeg tror noe av det ligger i den siste setningen din. Du sier at du nå sitter alene og føler på skam fordi du ikke tror på det samme som de tror på, og det sier meg at du nok lett lar deg manipulere. Og fordi du lett lar deg tråkke på (av ham og hans familie), så blir du dessverre lett til å manipulere for ham. Og han manipulerer deg på et vis når han velger å ikke støtte deg, velger ikke deg, når han lar sin familie fortsette å behandle deg slik som de gjør, selv etter to år - og han faktisk støtter familien nå med å bli med dem til utlandet.

Dette er ikke et forhold du vil kunne ha det godt i, Ts! Snakk med en fornuftig voksen du stoler på, en som virkelig bryr seg om deg og vil ditt beste (det gjør hverken kjæresten eller kjærestens familie!). Få hjelp til å komme deg ut av dette usunne forholdet og denne usunne familien før de hjernevasker og ødelegger deg fullstendig!

Hadde jeg vært deg ville jeg ha sendt ham en melding nå mens han er på ferie, avsluttet forholdet. Så får du litt avstand fra alt før han er hjemme - og da bør du heller ikke møte ham.

❤️ 

(Og få for all del IKKE barn inn i dette, for ditt barn vil måtte lide fordi fars familie ikke aksepterer deg. Ikke unn fremtidige barn så vondt!)

Anonymkode: 73505...a7a

[AnonymBruker]

Oi, ts her😄 Denne tråden tok en litt vel dramatisk vending. 
Føler meg velkommen sånn ellers og har en god tone med spesielt svigerfar. Han er nok litt rundere i kantene enn mor og søster. Handler mer om at jeg prøver å forstå hvorfor enkelte familiemedlemmer er så dømmende fordi jeg står utenfor menigheten. 

Av kommentarene under var det nok denne jeg følte mest igjen i: 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har samboeren din spurt om du er invitert? Spurt hvorfor ikke? Et enkelt "hva med Rannveig"?

Mine svigers er lik. Min samboer har hatt mange diskusjoner med sin mor om valg han har tatt. Svigermor kunne ikke tro at vi skulle bo sammen utenfor ekteskap. Nå har vi til og med barn utenfor ekteskap.

Det har gått seg til nå. Men jeg må jo bare si det at jeg etter 10 år driter i at jeg ikke er god nok for dem. Det er ikke så nøye for meg å være med dem lenger. Jeg ville bli inkludert, men dess mer inkludert jeg ble, dess mer ble jeg jo også dømt. Dess mer de vet om meg dess mer å dømme 😂 Det føles godt å ha kommet dit at jeg ikke bryr meg. Jeg er meg selv uansett.

Vil slenge inn til slutt at min samboer aldri hadde akseptert at jeg ikke ble invitert på tur. Da hadde ikke han heller dratt. Hva tenker du om det?

Anonymkode: f6aa4...c48

Skal sies at de skal på slektstreff😊 Noe jeg selvfølgelig ikke forventer å bli invitert til. Derfor litt snodig at søsterens kjæreste får følge med. 
 

Har absolutt ingen planer om å avslutte forholdet på grunn av denne turen. Han har tatt det opp med sine foreldre, som antok at jeg skulle jobbe den uka.
 

Anonymkode: 5e7e3...761

[AnonymBruker]

Det er fordi du ikke er en del av menigheten. Så enkelt TS. Desverre mange som opplever dette. 

Så vil du bli inkludert må du nesten melde deg inn.

Anonymkode: e7604...0f5

[AnonymBruker]

er kjæresten din aktiv i menigheten? Er kjæresten til søsteren aktiv? I så fall kan det være derfor.. Men, hvis kjæresten din "støtter deg" som du sier ville han takket nei til å dra uten deg tenker jeg. 

Anonymkode: 8cb9b...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

er kjæresten din aktiv i menigheten? Er kjæresten til søsteren aktiv? I så fall kan det være derfor.. Men, hvis kjæresten din "støtter deg" som du sier ville han takket nei til å dra uten deg tenker jeg. 

Anonymkode: 8cb9b...9f3

Ikke i stor grad. Han er vel mindre religiøs enn meg, og bruker ikke nevneverdig mye tid der. Han er medlem, men ikke «aktiv» sammenlignet med familiemedlemmene. 

Anonymkode: 5e7e3...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er fordi du ikke er en del av menigheten. Så enkelt TS. Desverre mange som opplever dette. 

Så vil du bli inkludert må du nesten melde deg inn.

Anonymkode: e7604...0f5

Ja, og det kan de se langt etter. Det gjorde jeg klart tidlig i forholdet, da det ville vært feil for meg. Heldigvis ser det ut til at vi kan møtes på halvveien rundt hvor vi gifter oss etc.

Er denne turen som plager meg.

Anonymkode: 5e7e3...761

[AnonymBruker]

Det trenger ikke ha noe med menigheten å gjøre i det hele tatt. Hvis de skal på slektstreff så er det jo mer naturlig at du er hjemme enn at søsteren har med sin kjæreste. Hvorfor spør du ikke kjæresten din om hvorfor du ikke er invitert med? Jeg tipper nemlig det er han som har sagt nei på en eller annen måte. Hvor gamle er dere? Tenker det er stor forskjell på å være 21 og 40.

Anonymkode: e1b85...fe9

[Snok1]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjæresten min er forståelsesfull, og ofte enig med meg i mine synspunkter. Han har ingen utfordringer med å stå støtt i valget om å flytte med meg f.eks. 

Reiser kjæresten alene på disse feriene du ikke blir invitert på, eller er han solidarisk med deg?

[Nymerïa]

Men TS, hva er kjæresten din sitt synspunkt på dette? Det må da være mer interessant enn hva familien hans mener. Det er han du har valgt å være i forhold med. Hadde han ønsket at du var med eller mener han det er for tidlig? Trenger han å henge med familien på grunn av noe slags sære interesser du ikke deler? Har de en skikkelig provoserende tone seg i mellom som han fikser av vane men tror du vil mistrives med?

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Han har tatt det opp med sine foreldre, som antok at jeg skulle jobbe den uka.

Så sa han selvfølgelig at du ikke jobbet den uka. Hvorfor er du likevel ikke med hvis dere vil det begge to?

Hva er hans syn på dette fremover? Ser han for seg delte ferier fra neste år også? Kommer han til å dra på ferier uten deg hvis dere får barn? Skal barna i så fall være med og du sitte hjemme?

Hva slags forhold er dette egentlig hvis dere ikke kan ha en åpen prat om dette? Det handler ikke om svigers. Jeg lurer ikke på dem i det hele tatt, jeg lurer på deg og han.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er dere? Vår 18 år gamle datter har kjæreste (som vi liker), men det betyr jo ikke automatisk at vi vil invitere han med på ferie. 

Og, hvor gammel er søsteren? Hvor lenge har de vært sammen? 

Anonymkode: 84c7c...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har vært sammen i to år, og jeg har håpet litt på å bli invitert med på ferie i år. Søsteren hans har hatt med seg sin kjæreste nå i to år på rad, men jeg blir ikke spurt. Vi har vært på egen ferie sammen, men syns det hadde vært hyggelig å få bli kjent med familien hans ordentlig, og stusser litt på at de inviterer éns partner og ikke den andre. 

Jeg prøver å fortelle meg selv at alt har en naturlig forklaring, men er fortsatt sårt å sitte hjemme nå mens de er samlet i utlandet. 
De er alle medlem av en menighet, som jeg ikke er med i. Svigers er noe konservative, og ikke populært at vi nå skal bli samboere utenfor ekteskap.
Jeg er en stille og rolig person, ikke den som roper høyest. Har egentlig aldri følt meg dømt eller uglesett av noen, men nå føler jeg at de tenker jeg drar han inn i helvete. 
 

Kjæresten min forsøker å invitere meg der det lar seg gjøre, og jeg tar initiativ til å besøke dem. Føler jeg har prøvd alt for å bli «likt», men at jeg aldri kommer til å bli en av dem.  Og det gjør så vondt, når alt jeg vil er å ha et godt forhold til dem. Kjæresten min er forståelsesfull, og ofte enig med meg i mine synspunkter. Han har ingen utfordringer med å stå støtt i valget om å flytte med meg f.eks. 

Trengte bare å få det ut her jeg sitter og skammer meg over at jeg ikke er kristen nok for dem. 

Anonymkode: 5e7e3...761

Du kan tenke sånn at du er egentlig en fantastisk person, men fordi du ikke er i menigheten så kommer du aldri til å bli godtatt. Så du må leve med å være utenforstående av hans familie og samtidig vite at det er ikke noe galt med deg. Eller du må bli som de, håper ikke du blir som de bare for å bli godtatt. 

Anonymkode: e2e7a...a0e

[AnonymBruker]

Menigheten er større enn alt annet. 
 

Du vil for alltid bli nedprioritert så lenge du ikke er med i menigheten. 
 

Det har ingenting å si om de er BCC eller muslimer, menigheten har en høyere plass enn deg og du vil FOR ALLTID tape mot den. Enten så blir du med i den, eller så blir du alene. Sjansen for at kjæresten din kutter kontakt med både menighet og familien på grunn av deg er liten. Det er det bare å innse med en gang. Ønsker du å spille andrefiolin resten av ditt liv? 

Anonymkode: 35f21...961

[AnonymBruker]

Du skriver jo selv at du ikke ble invitert pga at de trodde at du skulle jobbe. Trodde kjæresten din også det? Tenker jo at denne misforståelsen burde blitt oppklart i sekundet kjæresten din mottok invitasjon til seg selv men ikke til deg. Hadde han villet ha deg med, så hadde jeg han jo sagt det til foreldrene, slik at de inviterte deg også, eller sa den virkelige grunnen til at du ikke er invitert. 

Anonymkode: 4edac...60c

[AnonymBruker]

Det er ingen som er så hyklersk som menighetsfolk. De har ingen skrupler for å stenge folk ute om de ikke anses som gode nok for de. 

Anonymkode: fc2ee...988