Jus, Medisin eller master i statsvitenskap?

[AnonymBruker]

Hvis du er 29 og ønsker deg familie og barn tar du masteren din og begynner å jobbe. Du er jo allerede over 30 når du er ferdig?

Å bruke flere år på å ta opp fag og begynne utdanning helt på nytt, da blir du jo aldri ferdig, og du tjener ikke opp full pensjon. Det er ikke verdt det, TS! Uansett hva du utdanner deg i innen disse retningene er en jobb en jobb, og den er ikke spennende hele tiden. Du kan evt bygge på med fag innen ledelse etter hvert, men utover det tenker jeg det skal holde med statsvitenskap. Da får du mest sannsynlig også både fleksitid og mulighet for hjemmekontor. 

Anonymkode: 59a6d...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig! Den klassiske legejobben i vakt på sykehus har lite fleksibilitet, krever at man gir fra seg eierskap til helger/kvelder og høytider når andre har fri, og er stort sett helt uforenelig med et familieliv med mindre partner stiller opp på omtrent alt. Det er normalisert å jobbe sinnsykt lange uker og generelt presse kroppen veldig hardt med kombinasjonen lite søvn og stort stress/høyt arbeidstempo med mange samtidighetskonflikter i veldig mange timer. livet.

Anonymkode: 74b9f...494

Kan skrive under på at dette stemmer. Hilsen hun som har vært nødt til å stille opp på omtrent alt for at han skal ha hatt mulighet til å jobbe…

Nå har han blitt utbrent OG fysisk syk pga stresset, og skal nå gå over til å jobbe BARE 40 timer i uka, ingen vakt. Og som lege er det BARE. Da tjener han plutselig ikke så mye mer enn meg lenger, gitt… 

Anonymkode: 1da61...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men; du er 29? Og må ta opp fag først- hva har du gjort til nå og hvor mange fag må du ta opp? Hvor lang tid regner du bruke på det? Du er fort 40 før du er ferdig- et det noe annet hvor du kan bygge på det du har i fra før av? 

Anonymkode: b603f...64f

Personen har gått statsvitenskap... Ikke alle begynner på skolen når de er 19 kjære deg. Som 40 åring har man 30 år igjen i arbeidslivet så det er ganske så mye. Man bør heller gå for det man vil tenker jeg, enn å drive på 30 år i et yrke man hater . 

Jeg ville gått for medisin hvis det var lidenskapen.  Hardt yrke på mange vis, men er ikke nødvendigvis bare lettere å være pleieassistent som ts har vært heller. Det er veldig fysisk tungt. Leger derimot har mye ansvar som kan tære  på en rent psykisk/stressmessig. Men man kan velge så mye forskjellig innenfor medisin. Vil man ha litt balanse mellom jobb og fritid kan man bli sykehjemslege (spørs litt på kommunen men noen steder er dette en 9-4 jobb). Vil man ha en litt fysisk sett roligere jobb, psykiater (også der muligheter for dagjobb). Vil man ha en spennende jobb med action, så kan man jobbe på legevakt. 

Er selv sykepleier og kunne ikke tenkt meg å gjort noe ren kontorjobb. Veldig tøft yrke til tider såklart, men givende. I likhet med medisin mange retninger man kan velge. Medisinstudiet er nok klart mye tøffere faglig og man må jobbe hardt for å komme inn men hvis ts er virkelig motivert vil jeg tro det går helt fint. 

Anonymkode: a4c93...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan skrive under på at dette stemmer. Hilsen hun som har vært nødt til å stille opp på omtrent alt for at han skal ha hatt mulighet til å jobbe…

Nå har han blitt utbrent OG fysisk syk pga stresset, og skal nå gå over til å jobbe BARE 40 timer i uka, ingen vakt. Og som lege er det BARE. Da tjener han plutselig ikke så mye mer enn meg lenger, gitt… 

Anonymkode: 1da61...dca

Men man MÅ ikke jobbe på sykehuset som lege 🤷 finnes muligheter på sykehjem og innen psykiatri (på feks DPS) der man ikke må jobbe seg halvt ihjel. 

Anonymkode: a4c93...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men man MÅ ikke jobbe på sykehuset som lege 🤷 finnes muligheter på sykehjem og innen psykiatri (på feks DPS) der man ikke må jobbe seg halvt ihjel. 

Anonymkode: a4c93...88a

Men det er litt verre når man har brukt mange år på en spesialisering som ikke kan brukes på hverken sykehjem eller innen psykiatrien. 
Dyrt for samfunnet er det også. Det er jo mye bedre å ha arbeidsvilkår på sykehus som er sånn at folk får brukt den MEGET dyre utdanningen OG spesialiseringen som STATEN har betalt for. 

Anonymkode: 1da61...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det er litt verre når man har brukt mange år på en spesialisering som ikke kan brukes på hverken sykehjem eller innen psykiatrien. 
Dyrt for samfunnet er det også. Det er jo mye bedre å ha arbeidsvilkår på sykehus som er sånn at folk får brukt den MEGET dyre utdanningen OG spesialiseringen som STATEN har betalt for. 

Anonymkode: 1da61...dca

Men hva mener du nå? Trådstarter har ikke begynt noe spesialisering innenfor medisin. Tror du ikke det trengs leger i psykiatri og på sykehjem? 😅 Kommentaren din gir ikke mening.

Anonymkode: a4c93...88a

[AnonymBruker]

Ønsker du familie og barn? For det rekker du kanskje ikke om du velger juss eller medisin.

Fordelen med juss er at det som regel er ganske fleksibelt, og at du kan velge om du vil ha en krevende godt betalt jobb med mye overtid, eller en dårlig betalt jobb i det offentlige.

Jeg har gått for sistnevnte, fordi det gir meg tid og overskudd til å være mor. Syns det funker Ville aldri vært lege eller advokat som småbarnsmor. 

Greit å være obs på at jusstudiet ofte blir for tungt for dem som ikke kom "rett inn". Tror det handler om hva man har anlegg for.

Anonymkode: 726ef...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ønsker du familie og barn? For det rekker du kanskje ikke om du velger juss eller medisin.

Fordelen med juss er at det som regel er ganske fleksibelt, og at du kan velge om du vil ha en krevende godt betalt jobb med mye overtid, eller en dårlig betalt jobb i det offentlige.

Jeg har gått for sistnevnte, fordi det gir meg tid og overskudd til å være mor. Syns det funker Ville aldri vært lege eller advokat som småbarnsmor. 

Greit å være obs på at jusstudiet ofte blir for tungt for dem som ikke kom "rett inn". Tror det handler om hva man har anlegg for.

Anonymkode: 726ef...cb7

Kan gå studier mens man har barn må bare ha en støttende partner 

Anonymkode: a4c93...88a

[AnonymBruker]

Hvordan kan du være 29 år og akkurat ferdig med bachelor? Jeg var ferdig med masteren da jeg var 24 og har opptjent pensjon siden da. Har i dag en godt betalt jobb, fleksitid, hjemmekontor når jeg ønsker det, lederansvar, mann og to barn. Som evig student ofrer du mye som det ikke virker som du tar helt innover deg nå.

Det virker kanskje ikke helt som du har anlegg for verken juss eller medisin.

Anonymkode: 4dfc1...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan du være 29 år og akkurat ferdig med bachelor? Jeg var ferdig med masteren da jeg var 24 og har opptjent pensjon siden da. Har i dag en godt betalt jobb, fleksitid, hjemmekontor når jeg ønsker det, lederansvar, mann og to barn. Som evig student ofrer du mye som det ikke virker som du tar helt innover deg nå.

Det virker kanskje ikke helt som du har anlegg for verken juss eller medisin.

Anonymkode: 4dfc1...614

Mange jobber, reiser, lever livet litt før de begynner på studiet. Virker ikke som du tar innover deg hvor utrolig snevert verdenssyn du har . Bare fordi man er 29 år og ferdig med studiet betyr ikke det at man ikke er moden. Er heller du som høres umoden ut . Sikker på at ts er mange ganger mer moden og egnet for slike yrker enn deg 

Anonymkode: a4c93...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Mange jobber, reiser, lever livet litt før de begynner på studiet. Virker ikke som du tar innover deg hvor utrolig snevert verdenssyn du har . Bare fordi man er 29 år og ferdig med studiet betyr ikke det at man ikke er moden. Er heller du som høres umoden ut . Sikker på at ts er mange ganger mer moden og egnet for slike yrker enn deg 

Anonymkode: a4c93...88a

Det handler ikke om modenhet, men om akademiske evner. TS har ikke gode nok karakterer til å komme inn på verken juss eller medisin. Verken jobber, reising eller "å leve livet" gir uttelling hos Samordnet opptak.

Enig med personen over som sa at de som seiler gjennom jusstudiet er de som tok fagene lett på videregående og har den type evner (god studieteknikk, tar ting lett, akademiske evner). Dette virker det som er i manko hos TS. Da blir veien veldig tung og lang - både når hun skal ta opp fag, og på selve studiet (dersom hun kommer inn).

Anonymkode: 4dfc1...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler ikke om modenhet, men om akademiske evner. TS har ikke gode nok karakterer til å komme inn på verken juss eller medisin. Verken jobber, reising eller "å leve livet" gir uttelling hos Samordnet opptak.

Enig med personen over som sa at de som seiler gjennom jusstudiet er de som tok fagene lett på videregående og har den type evner (god studieteknikk, tar ting lett, akademiske evner). Dette virker det som er i manko hos TS. Da blir veien veldig tung og lang - både når hun skal ta opp fag, og på selve studiet (dersom hun kommer inn).

Anonymkode: 4dfc1...614

Du vet ingenting om hva en person du aldri har møtt får til. Kanskje var karakterene fra vgs ikke helt representativt for evner fordi ts da manglet motivasjon? Du vet ikke om ts har manko på akademiske evner? For et dømmende svar . Men typisk kvinneguiden kvinnfolk det. Dømmer masse og skal rekke med på andre med minimum av info. De som holder på sånn kan umulig være særlig sikker på seg selv innerst inne. Hvis man forbedrer karakterer så kan man jo faktisk komme inn på studiet man vil... Mek man må jobbe hardt . Kanskje har ts evnene, kanskje ikke. Det vet ikke du noen ting om 

Anonymkode: a4c93...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du vet ingenting om hva en person du aldri har møtt får til. Kanskje var karakterene fra vgs ikke helt representativt for evner fordi ts da manglet motivasjon? Du vet ikke om ts har manko på akademiske evner? For et dømmende svar . Men typisk kvinneguiden kvinnfolk det. Dømmer masse og skal rekke med på andre med minimum av info. De som holder på sånn kan umulig være særlig sikker på seg selv innerst inne. Hvis man forbedrer karakterer så kan man jo faktisk komme inn på studiet man vil... Mek man må jobbe hardt . Kanskje har ts evnene, kanskje ikke. Det vet ikke du noen ting om 

Anonymkode: a4c93...88a

Hvis hun manglet motivasjon da hun var 16-19 år gammel, har hun hatt ti år på seg til å ta opp fag. Og la oss være realistiske her - de studentene som "manglet motivasjon" på vgs, er ikke de som seiler gjennom juss- eller medisinstudier. De fleste som kommer rett inn på juss- og medisinstudiene hadde gode evner, og har jobbet hardt. Å skylde på manglende motivasjon er bare en unnskyldning du har laget for deg selv. TS gir tvert imot uttrykk for at hun opplever dette som "et kall".

Anonymkode: 4dfc1...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis hun manglet motivasjon da hun var 16-19 år gammel, har hun hatt ti år på seg til å ta opp fag. Og la oss være realistiske her - de studentene som "manglet motivasjon" på vgs, er ikke de som seiler gjennom juss- eller medisinstudier. De fleste som kommer rett inn på juss- og medisinstudiene hadde gode evner, og har jobbet hardt. Å skylde på manglende motivasjon er bare en unnskyldning du har laget for deg selv. TS gir tvert imot uttrykk for at hun opplever dette som "et kall".

Anonymkode: 4dfc1...614

Hvem har sagt noen må "seile" seg gjennom? Det vanskeligste med medisin er ikke det akademiske nivået på noen måte... 

Hun har jo ikke hatt ti år på å ta opp fag hvis hun ikke har vært sikker på hva hun ville før nå?... Altså...

Jeg snakket om manglende motivasjon når hun gikk PÅ VIDEREGÅENDE.  Det dt hun nå føler et kall har ikke noe med resultat på vgs å gjøre... Men det kan gjøre noe med motivasjonen NÅ som kan gjøre at hun går bedre resultater? Tror du folk har akkurat samme motivasjon og vet akkurat hva de vil gjennom alle faser av hele livet? u virker som du har et utrolig snevert verdensbilde og ikke klarer å relatere til noen andre mennesker enn de som er helt A4.  

Anonymkode: a4c93...88a

[mimimi123]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan kan du være 29 år og akkurat ferdig med bachelor? Jeg var ferdig med masteren da jeg var 24 og har opptjent pensjon siden da. Har i dag en godt betalt jobb, fleksitid, hjemmekontor når jeg ønsker det, lederansvar, mann og to barn. Som evig student ofrer du mye som det ikke virker som du tar helt innover deg nå.

Det virker kanskje ikke helt som du har anlegg for verken juss eller medisin.

Anonymkode: 4dfc1...614

 Gratulerer med ekstra år med oppspart pensjon! Året etter videregående var jeg dypt deprimert da mamma var terminal. Siden da har jeg bodd et år i Tokyo, studert (noen litt tullete fag, det skal jeg innrømme) i Paris, backpacket i asia og mellom-amerika, kjørte opp solskinnskysten i australia med en kjekk australier jeg møtte på en fest i 47. etasje av en skyskraper i Bangkok, hatt et utvekslingsemester i Berlin som er noe av det mest spennende jeg har opplevd, og har altså gått bachelor og jobbet intensivt på sykehus mellom slagene. Jeg er fornøyd med livet mitt, og har ingen kvaler med å miste de årene med pensjonsoppsparing:) 

[mimimi123]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

100% riktig. Tror en spesialsykepleier i natturnus eks tjener vesentlig bedre per time arbeid enn en overlege. Satt veldig på spissen altså. Men leger jobber beinhardt for relativt lav lønn om man regner om til timer jobbet.

Anonymkode: 5c5c7...6d9

Jeg søkte faktisk sykepleie i år, og kom inn på det, så det er absolutt et alternativ! Greia er at jeg har to venninner som begge nå skal omskolere seg bort fra sykepleien, og det har naturligvis gjort meg litt skeptisk! Men som mange har sagt i denne tråden så er ikke nødvendigvis legeyrket noe lettere å stå i (kanskje bare tyngre å gå bort fra når man først har investert så mye for å komme seg dit, sunken cost fallacy osv)

[mimimi123]

Teknoil skrev (12 timer siden):

Samfunnet drukner i folk som tar mastergrad i statsvitenskap og jus, mange ender opp i "lavere" jobber som kun krever bachelorgrad, uten noe særlig høyere lønn for de ekstra årene man sløste bort på ubrukelig utdanning.

Så det er verdt å vite.

Tja, med så mange om beinet (for som du selv sier så er det flere statsvitere der ute enn vi strengt tatt trenger) så er ofte masteren det som kan gi deg et ‘leg up’. I tillegg elsker jeg å lære og å ha så mye kompetanse som mulig, en mastergrad kan være givende for en selv også, i tillegg til å være en fordel på jobbmarkedet. Og ja jeg vet jo som sagt at det er en «ubrukelig» utdanning, det er jo nettopp derfor jeg vurderer å gjøre noe helt annet:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan kan du være 29 år og akkurat ferdig med bachelor? Jeg var ferdig med masteren da jeg var 24 og har opptjent pensjon siden da. Har i dag en godt betalt jobb, fleksitid, hjemmekontor når jeg ønsker det, lederansvar, mann og to barn. Som evig student ofrer du mye som det ikke virker som du tar helt innover deg nå.

Det virker kanskje ikke helt som du har anlegg for verken juss eller medisin.

Anonymkode: 4dfc1...614

Jeg vil heller være rik på opplevelser og livserfaringer enn å leve i en verden som din. Et snevert virkelighetssyn, og et liv som er formet som et A4 ark. Tragisk.

Som arbeidsgiver ville jeg heller ha ansatt noen med en bakgrunn som TS, enn noen som ble ferdig med skolen tidlig. Folk som har reist, studert i utlandet og bare levd livet har med seg erfaring og kompetanse som er verdifull i arbeidslivet. Versus de som kun har perspektiver fra studiet, og som har bare levd i en boble.

Det er fullt mulig å spare til pensjon, samtidig som man reiser og lever livet.

Anonymkode: 17a6a...950

[ben47]

mimimi123 skrev (På 20.7.2025 den 4.03):

Hei! Jeg har utrolige vansker med å bestemme meg, og ber om hjelp fra alle som har lyst å legge inn sin vurdering! Jeg har akkurat fullført en bachelor i statsvitenskap. Min umiddelbare plan var å gå videre på en relatert master, men nå har jeg begynt å lure:

Så lenge jeg kan huske har jeg tenkt på å bli lege, jeg har alltid elsket sykehus, og etter å ha jobbet der som pleieassistent ved siden av studiene de siste årene, så elsker jeg det enda mer. Jeg forstår jo åpenbart at min hverdag som assistent er svært mye lettere enn det ville blitt å jobbe som lege, og jeg er litt redd for at jeg har et litt glorifisert bilde av legeyrket. Tanken på mer fleksibilitet/hjemmekontor som man kan få som jurist er veldig forlokkende - drømmen er å etterhvert flytte litt landlig til. Å bare gå master i statsvitenskap er jo helt klart den raskeste og enkleste stien, men jobbsikkerhet og økonomisk trygghet betyr mye for meg - og det er ikke noe en statsviter er like garantert som de to andre. Jeg er 29 år, og føler ting haster. Jeg må ta opp karakterer for både medisin og jus, men med nordnorsk kvote på juss i Tromsø så er jeg faktisk ikke så langt unna snittet. Medisin blir desidert mest arbeid, og sannsynligvis tyngst jobb, men så er det liksom dette "kallet" jeg har følt hele livet. Skal jeg dog gå medisin er my best bet å klare toppkarakter i alle realfagene i løpet av det neste året, slik at jeg rekker siste søknadsåret med alderspoeng og 23/5 (om ikke må jeg ta opp nærmest alle fag eller søke i utlandet). Om noen har noen som helst innspill eller erfaringer i de forskjellige yrkene (og studiene), så veldig gjerne del! På forhånd stooor takk!<3

Statsvitere tror jeg vi har nok av.... Sats på juss eller medisin. Tunge teoretiske, men likevel praktiske fag. Som vi vil trenge mer av fremover. 

 

[AnonymBruker]

mimimi123 skrev (3 timer siden):

Jeg søkte faktisk sykepleie i år, og kom inn på det, så det er absolutt et alternativ! Greia er at jeg har to venninner som begge nå skal omskolere seg bort fra sykepleien, og det har naturligvis gjort meg litt skeptisk! Men som mange har sagt i denne tråden så er ikke nødvendigvis legeyrket noe lettere å stå i (kanskje bare tyngre å gå bort fra når man først har investert så mye for å komme seg dit, sunken cost fallacy osv)

Sykepleie er et alternativ. Går ann å ta videreutdanning i operasjon, intensiv, anestesi, psykiatri alt etter hva som interesserer deg.  Men vær forberedt på tunge løft, stell (dette vet du jo fra du var pleieassistent). Det verste med å være sykepleier er at det forventes at du er alle steder på en gang. Du skal  ha ansvar for medisinering og pasientgruppen som helhet men du skal også stelle, dele mat osv. Mye samtidighetskonflilter og stress. Og turnus såklart. Vanskeligere å finne seg en spennende jobb som ikke innebærer natt enn som lege men til gjengjeld kortere arbeidsuke.  Kortere utdanning og lettere å kombinere med familieliv 

Anonymkode: a4c93...88a