Jus, Medisin eller master i statsvitenskap?

[mimimi123]

Hei! Jeg har utrolige vansker med å bestemme meg, og ber om hjelp fra alle som har lyst å legge inn sin vurdering! Jeg har akkurat fullført en bachelor i statsvitenskap. Min umiddelbare plan var å gå videre på en relatert master, men nå har jeg begynt å lure:

Så lenge jeg kan huske har jeg tenkt på å bli lege, jeg har alltid elsket sykehus, og etter å ha jobbet der som pleieassistent ved siden av studiene de siste årene, så elsker jeg det enda mer. Jeg forstår jo åpenbart at min hverdag som assistent er svært mye lettere enn det ville blitt å jobbe som lege, og jeg er litt redd for at jeg har et litt glorifisert bilde av legeyrket. Tanken på mer fleksibilitet/hjemmekontor som man kan få som jurist er veldig forlokkende - drømmen er å etterhvert flytte litt landlig til. Å bare gå master i statsvitenskap er jo helt klart den raskeste og enkleste stien, men jobbsikkerhet og økonomisk trygghet betyr mye for meg - og det er ikke noe en statsviter er like garantert som de to andre. Jeg er 29 år, og føler ting haster. Jeg må ta opp karakterer for både medisin og jus, men med nordnorsk kvote på juss i Tromsø så er jeg faktisk ikke så langt unna snittet. Medisin blir desidert mest arbeid, og sannsynligvis tyngst jobb, men så er det liksom dette "kallet" jeg har følt hele livet. Skal jeg dog gå medisin er my best bet å klare toppkarakter i alle realfagene i løpet av det neste året, slik at jeg rekker siste søknadsåret med alderspoeng og 23/5 (om ikke må jeg ta opp nærmest alle fag eller søke i utlandet). Om noen har noen som helst innspill eller erfaringer i de forskjellige yrkene (og studiene), så veldig gjerne del! På forhånd stooor takk!<3

[mimimi123]

En til ting jeg kom på er at jeg muligens vil ut av Norge på et tidspunkt, og det vil jo bli mye lettere som lege (evt statsviter) enn jurist som er meget spesifikt for landet du er utdannet i!

[AnonymBruker]

Etter at det åpnet så mange nye studiesteder for jus så kommer det til å utdannes alt for mange jurister, og sannsynligvis vil det dermed være vanskeligere å få seg relevant jobb etter utdanningen med mindre du er veldig dyktig. Både jus og statsvitenskap er nok også mer i fare som yrker når det gjelder KI enn medisin er, selv om det er usikkert hvordan det vil utvikle seg. Hvis jeg skulle valgt igjen i dag hadde jeg valgt medisin av de tre du nevner. Bygda skriker jo etter fastleger, så selv om du ikke får hjemmekontor kan du nok fint bo landlig til som lege og.

Gikk selv jus i Tromsø, var bra plass og miljø. Da jeg var ferdig var det null problem å få jobb umiddelbart etterpå, og jobber nå i staten med fleksitid og hjemmekontor to ganger i uka.

Anonymkode: 4ad3b...6b6

[AnonymBruker]

Du må nesten kjenne etter selv hva du helst vil. Jus, statsvitenskap og medisin er vidt forskjellige studier. Jeg vet ikke hvordan studiemiljøet er i Tromsø, men i Oslo er jeg i alle fall kjempeglad for at jeg ikke valgte jus. Jeg har flere venner som studerer det, og Domus Juridica må være et av de tristeste stedene på denne jorda.

Jeg kan love deg at de som studerer jus også må jobbe beinhardt dersom de vil ha gode jobber som advokater i fremtiden. Det er langt flere som sitter på Juridica og leser sent på en lørdagskveld enn det er på Medica, for å si det sånn.

Legeyrket er ganske oppskrytt, spør du meg. "Kallet" er nok noe vi alle kjenner på som mennesker – det er det mest stereotype svaret du får av en førsteårs medisinstudent på spørsmålet: "Hvorfor vil du bli lege?"

Legeyrket er beinhardt: seks år med tunge studier, for så kanskje å være heldig og få en LIS1-stilling i en by du har null tilknytning til – før du skal fortsette å lese og jobbe beinhardt resten av ditt yrkesaktive liv. Er heller ikke bare bare å få toppkarakterer i realfagene, det krever mye innsats. 

Anonymkode: 5c5c7...6d9

[Brunello]

Selvsagt medisin. Vi trenger leger. Sikreste jobben man kan ha. I tillegg god lønn og høy status.

[AnonymBruker]

Gå for det du vil mest. Hvor mange fag må du ta opp? 

Anonymkode: be53a...387

[AnonymBruker]

Dersom du er så usikker på to vidt forskjellige yrker, så hadde jeg gitt det et par år å modne på. Det er et stort valg, og du er trolig stuck i yrket resten av livet. Når det er sagt, så merkes det godt hvilke leger som har valgt yrket ut i fra et oppriktig behov for å hjelpe mennesker, og de som har tatt valget ut i fra status. Verdt å tenke på. Det er et yrke med mange offer, men det er jo verdt det dersom du er flink og elsker å hjelpe.

Anonymkode: 566a1...6e6

[AnonymBruker]

Medisin.

Anonymkode: bb955...a3e

[AnonymBruker]

Medisin, og så juss og samfunnsvitenskap på si. Lurt å ha noe i bagasjen som gjør at du kan komme deg bort fra pålagt utvidet overtid og vaktkjøret på sykehus. Med en sånn kombinasjon skriver du din egen billett til en interessant jobb innenfor forvaltningen/utenfor klinikken og en spesialisering innen samfunnsmedisin. Du må bare komme deg gjennom de 1-3 flyttingene og arbeidskjøret i LIS1.

Anonymkode: bec20...873

[AnonymBruker]

Men; du er 29? Og må ta opp fag først- hva har du gjort til nå og hvor mange fag må du ta opp? Hvor lang tid regner du bruke på det? Du er fort 40 før du er ferdig- et det noe annet hvor du kan bygge på det du har i fra før av? 

Anonymkode: b603f...64f

[NakenPanda]

Nye regler for opptak slår ned som en bombe i 2026/2027 så alder er ikke lengre en fordel, har du ikke allerede gode nok karakterer for medisin kan du trygt slå det fra deg.

Alderspoeng, kjønn blir fjernet i sin helhet, kvoten for førstegangssøkere økes fra 50 til 70%

Fan på tide mye 35 årige legestudenter

[AnonymBruker]

Ville ikke ha gått for medisin. Du kan finne flere innlegg her inne av leger som angrer på valget sitt. Spesielt sykehusleger. 12-14 timers arbeidsdag, høyt press, jobben blir en livsstil, får aldri tid til familie og venner etc. Men det spørs jo selvsagt på spesialisering man tar - og hvilket sykehuset man jobber på også. Hvis det er det du ønsker, kjør på.

Selv ville jeg ha valgt master i statsvitenskap av disse tre, og heller tatt juridiske enkeltemner innen det du interesserer deg for.

Anonymkode: 17a6a...950

[Teknoil]

Samfunnet drukner i folk som tar mastergrad i statsvitenskap og jus, mange ender opp i "lavere" jobber som kun krever bachelorgrad, uten noe særlig høyere lønn for de ekstra årene man sløste bort på ubrukelig utdanning.

Så det er verdt å vite.

[AnonymBruker]

Skal også sies er utrolig mange godt betalte jobber i helse som går innenfor dette "kallet" så mange føler på som ikke er medisin, med mulighet for hjemmekontor ikke tar 6 år + lis flaskehalsen og ikke krever 6 i snitt fra vgs.  

Anonymkode: 5c5c7...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skal også sies er utrolig mange godt betalte jobber i helse som går innenfor dette "kallet" så mange føler på som ikke er medisin, med mulighet for hjemmekontor ikke tar 6 år + lis flaskehalsen og ikke krever 6 i snitt fra vgs.  

Anonymkode: 5c5c7...6d9

I tillegg er det faktisk ikke så godt betalt å være lege, i alle fall ikke som ansatt. Sykehusleger tjener bare greit fordi de jobber mye mer enn 37,5 timer i uka, og har tillegg for natt, helg etc. I tillegg er full stilling 40 timer i uka, ikke 33,5 eller 35,5 timer, som den er for sykepleiere i turnus. 

Anonymkode: 1da61...dca

[AnonymBruker]

Skal du ta ALLE realfagene i løpet av ett år? Og du må ha seks i alle? Har du tatt noen av dem før? Det kan bli veldig tøft, for å si det mildt. 
I tillegg er det mange «eldre» som kommer til å følge samme plan: Satse beinhardt på det siste opptaket for alderspoengene (heldigvis!!) forsvinner. 

Anonymkode: 1da61...dca

[AnonymBruker]

Skal du tjene godt som lege må du enten jobbe i private foretak som Aleris/volvat og lignende, eller fastlege, ikke kommunalt. Min mann er fastlege med stor liste, han tjener veldig bra. Men utifra arbeidsmengden så kan det vel diskuteres hvor bra det er. 'Han har ikke jobbet legevakttjeneste på mange år. Det er vanvittig krevende og lange dager. Han tar ikke ut så mye fri gjennom året, bortsett fra 4 uker på sommeren

Anonymkode: c9fa2...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I tillegg er det faktisk ikke så godt betalt å være lege, i alle fall ikke som ansatt. Sykehusleger tjener bare greit fordi de jobber mye mer enn 37,5 timer i uka, og har tillegg for natt, helg etc. I tillegg er full stilling 40 timer i uka, ikke 33,5 eller 35,5 timer, som den er for sykepleiere i turnus. 

Anonymkode: 1da61...dca

100% riktig. Tror en spesialsykepleier i natturnus eks tjener vesentlig bedre per time arbeid enn en overlege. Satt veldig på spissen altså. Men leger jobber beinhardt for relativt lav lønn om man regner om til timer jobbet.

Anonymkode: 5c5c7...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

I tillegg er det faktisk ikke så godt betalt å være lege, i alle fall ikke som ansatt. Sykehusleger tjener bare greit fordi de jobber mye mer enn 37,5 timer i uka, og har tillegg for natt, helg etc. I tillegg er full stilling 40 timer i uka, ikke 33,5 eller 35,5 timer, som den er for sykepleiere i turnus. 

Anonymkode: 1da61...dca

Ikke så vanlig med tillegg for natt eller helg (eller helligdag). Det er et flatt tillegg for vakt, som er likt uansett om det er en torsdag kl 18 eller en lørdag kl 04.

Anonymkode: bec20...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ville ikke ha gått for medisin. Du kan finne flere innlegg her inne av leger som angrer på valget sitt. Spesielt sykehusleger. 12-14 timers arbeidsdag, høyt press, jobben blir en livsstil, får aldri tid til familie og venner etc. Men det spørs jo selvsagt på spesialisering man tar - og hvilket sykehuset man jobber på også. Hvis det er det du ønsker, kjør på.

Selv ville jeg ha valgt master i statsvitenskap av disse tre, og heller tatt juridiske enkeltemner innen det du interesserer deg for.

Anonymkode: 17a6a...950

Enig! Den klassiske legejobben i vakt på sykehus har lite fleksibilitet, krever at man gir fra seg eierskap til helger/kvelder og høytider når andre har fri, og er stort sett helt uforenelig med et familieliv med mindre partner stiller opp på omtrent alt. Det er normalisert å jobbe sinnsykt lange uker og generelt presse kroppen veldig hardt med kombinasjonen lite søvn og stort stress/høyt arbeidstempo med mange samtidighetskonflikter i veldig mange timer. Tenk gjennom om du ønsker/takler slikt ubehag i åresvis. Fritiden selges ganske billig også, i motsetning til den gjengse oppfatningen av høy lønn (begynn å regne på timelønn gitt ansvar, ukurant arbeidstid og kompetanse). 

Som sykehuslege i et meget praktisk fag som utenfra helt sikkert virker spennende, kan jeg skrive under på at 80% av arbeidet jeg gjør er mindre interessant (dokumentering, konfereringer/telefoner hit og dit, logisitkk, svare ut prøvesvar og prøve å holde ryggen fri).

Hadde aldri valgt det samme igjen, og har en følelse av at man kan oppleve langt mer autonomi, bedre lønn og ålreit arbeidshverdag hvis man legger inn like mange timer i arbeidet sitt i bransjene du nevner - hvertfall mitt inntrykk basert på bekjente med bakgrunn fra både jus/statsvitenskap eller finans. Det er mulig jeg er pessimistisk, men det er en trend nå der nyutdannete leger velger seg i retning bort fra pasientrettet arbeid, og særlig sykehus, nettopp fordi man innser at sykehustilværelsen krever at man gir avkall på for mye av resten av livet.

Anonymkode: 74b9f...494