Master i utlandet uten kostnader?

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

En fast regel er som gjelder og som har blitt enda mer gjeldende de siste årene er: Om du må betale en del, så er ingen skole verdt det om man skal jobbe og leve i Norge. 

Men så stiller saken seg litt annerledes når du slipper å betale noe, det er en kategori man sjeldent havner i. 

Likevel vil jeg fortsatt si at det er bedre om du blir uteksaminert fra de tre skolene du har nevnt, nemlig NHH, NTNU eller BI siden disse tre samlet sett dominerer totalt innenfor norsk næringsliv på ulike nivåer. Slenger du på UiO i tillegg, så er det knapt nok plass til noen andre. Ledere liker dessverre å ansette de som ligner mest på dem selv, spesielt med tanke på utdanning. Men sånn sett skiller ikke norske arb.givere seg fra arb.givere i Sør-Europa heller for de i Sør-Europa (som du vurderer) vil aldri la NTNU, NHH og BI kommer foran deres egne handelshøyskoler i Sør-Europa. 

La meg ta et rimelig estimat her, når du sier Sør-Europa, så regner jeg med at du tenker på Italia, Spania og Portugal. 

Så da kan det være snakk om skoler som Bocconi som ligger i Milano, IE Business School som er i Madrid, ESADE, NOVA School of Business and Economics eller Catolica Lisbon School of Business and Economics. 

Av disse er det så vidt jeg vet bare IE i Madrid som har et full scholarship spesifikt for norske studenter i og med at det er støttet av en viss kapitalist fra Norge. Så jeg tipper at det er denne skolen her med minst 99% sannsynlighet.

Det er en meget god skole, uten tvil, så det er ingen som sier noe imot det. Men du er dessverre ikke spansk statsborger som snakker flytende spansk og har et spansk navn, så selv om Spania er med i EU, og det er ingen restriksjoner på å bo der med norsk statsborgerskap, så må man likevel estimere hvor man egentlig havner etter å ha gått ved denne skolen. Skolen er selvsagt veldig god hvis man skal være i Spania eller andre spansk-talende land i Latin-Amerika, men jeg regner med at det ikke er Latin-Amerika du ser for deg, nei. Så da blir det i hovedsak, ja, Spania. 

Her ser du "svart på hvitt" av artikkelen som ble publisert i fjor (2024) at norske arbeidsgivere ikke er noe særlig fan av utdanning fra utlandet. 

https://www.khrono.no/arbeidsgivere-ser-ingen-fordel-i-utdanning-fra-utlandet/846072

Så kan man ignorere artikkelen på egen risiko, men man kan ikke komme her og si at man ikke har nå fått med seg at norske arbeidsgivere ikke er stor fan av utdanning fra utlandet. 

Det er viktig å påpeke dette hver gang, for det kan ikke sies mange nok ganger: du gir opp muligheten til å bygge nettverk i Norge når du vurderer utlandet, så hvis du skal tilbake til Norge, så konkurrerer du ikke bare mot NTNU, NHH og BI (som du korrekt har pekt ut), men du konkurrerer mot disse folkene som har "networket" i Norge, mens du er altså (som jeg estimerer) i Madrid. 

Du ser av artikkelen, helt på slutten at de foretrekker helt klart en norsk utdanning. Sånn er det dessverre, men jeg har sagt det mange ganger: Norge er som alle andre land, laget slik at de utdanningsstedene landet har er best for egne statsborgere.

De eneste som leker "mobile" verden rundt er de som allerede har penger fra før av i den ene kategorien, og den andre kategorien er blant annet desperate indere, som anser hvilken som helst jobb i Vesten som massiv oppgradering i forhold til India uansett. Men du er ikke fra India, så du må måle ditt utgangspunkt ut fra at du har tilgang til Norge, og da blir fort så godt som alt fra utlandet en "step down" for en person med norsk statsborgerskap. 

Det er dermed ikke sagt at det blir umulig å få jobb i Norge, men du gjør det betydelig vanskeligere for deg selv. Så du må finne ut hva som er viktig for deg, men jeg hadde anbefalt å holde seg til Norge. 

Hun ene blonde og etnisk norske som de markedsfører fra Madrid (uten at jeg skal nevne navn) tok masteren i Business Analytics og den traff midt i da pandemien begynte. Hennes "inngang" til arb.livet i Norge under pandemien var å vinne en av disse trainee stillingene i en av disse ut-i-gokk fylkene og det er greit nok, men det er ikke den vanlige måten å søke jobb på som man hadde regnet med er å være på blant annet FINN og sende søknader uten at noe trainee ordning er med i bildet. 

Straks hun fikk fotfeste gjennom trainee ordningen, så gikk hun videre til et annet tekno- og konsulent selskap som er lokalisert i Stavanger, fra det jeg kan se. Igjen, god flaks med tanke på at IT-markedet er så dødt nå at det er verre enn et uttørket esel i ørkenen 😂 Og det er ganske ille at det er blitt slik selv med en master i Business Analytics, da man kastet stillinger etter nyutdannede som hadde denne masteren nettopp rundt pandemiens start. Men det er andre boller nå. 

Så dette viser at det lett kunne gått galt for hennes del, hun var heldig med timing og at hun brøt gjennom som trainee og timet akkurat overgang til selskapet jeg henviser til (uten å nevne navn) da det fortsatt var stor IT- og konsulent hype. 

Jeg synes også at det er interessant at hun skyndet seg til Norge så raskt som mulig, så det betyr indirekte at man møter nok på utfordringer i Spania også. Ikke fordi det er noe galt med skolen jeg snakker om i Madrid, men fordi du ikke kan flytende spansk og er ikke spansk.

Problemet heter vel å "falle mellom to stoler", nemlig at du ikke kan flytende spansk samtidig som du gir bort muligheten til å bygge nettverk i Norge. 

Either way, it's your call som man sier, men jeg hadde holdt meg til Norge og du har artikkelen jeg har lagt ut som påpeker hvordan synet er blant veldig mange norske arbeidsgivere og det er at de setter pris på en norsk utdanning. 

 

Anonymkode: 9b1f7...2fe

TAKK! Et såpass utfyllende svar settes meget stor pris på!

Jeg ventet ærlig talt på at noen skulle finne ut av hva det dreiet seg om, ga jo mer enn nok info til det, så var ikke alt for overraskende 😅. Har kommet bort i profilen til hundu snakket om, vedkommende hadde da en litt uortodoks vei til hvor hun er nå, men poenget står fremdeles. Har jo sett "suksesshistorier" gjennom skolen også, men har prøvd å ha en sunn mengde med skepsis for å ikke bli blendet helt av "drømmen", artikkelen du sendte var nettopp en bekreftelse på dette.

Utdanningen og skolen er en ting, og hvordan disse blit mottatt i Norge er jo ukjent, men hadde et inntrykk av at det er selve stipendet som gjør at man vil kunne skille seg ut ved tilbakekomst i Norge, mer enn noe annet. Noe formeninger/tanker omtrent dette?

Igjen, takk for et såpass utfyllende svar, setter pris på at hver og en av dere tar dere tid til dette!

Anonymkode: 4f0db...eca