Datter flytter for å studere

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mine foreldre hjalp meg med å kjøre flyttelasset. 
 

(de har også hjulpet oss med flytting i voksen alder. Helt normalt i min familie å hjelpe til når noen flytter).

 

Om det ikke er noe flyttelass, så ville jeg flydd sammen til nytt sted, og dratt på en skikkelig handletur. Det er jo så mye man trenger første gang man flytter for seg selv, så da vil vi sponse med det. 
Ville også hjulpet til med å skru møbler og slik.

Anonymkode: b5e38...46d

Men halve moroa er jo å handle inn alene, bestemme alt selv, lære å skru møbler, finne ut hvor ting er..... Sponsing er greit, men det er jo så deilig å få gjøre alt alene, på sin måte. Føle seg voksen.

Anonymkode: c1d0d...8f8

[AnonymBruker]

Nå er det noen år siden jeg flyttet hjemmefra for å studere, men jeg kjørte alene, med bilen full av ting jeg trengte, som jeg hadde fått til jul og bursdag de siste årene før jeg flyttet. Ble ikke sponset med en eneste krone. Følte meg veldig voksen da jeg dro. Har inntrykk av at det er mye mer vanlig for foreldre å bli med nå

Anonymkode: f9fd5...102

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn som er studenter, vi kjørte begge to med flyttelasset. Og handlet inn alt på forhånd, de leier umøblerte hybler, stundethybler men ikke møblert eller med noe utstyr. Eget kjøkken og bad. Men vi bor ikke så langt fra studiestedet.

Men har flere venninner som har kjørt barna sine fra oslo området til både Bergen,  Kristiansand, Trondheim osv. Tror ikke noen av de har tenkt at dette var en kostnad for oss foreldre, det er sånt en gjør for barna sine, selvom om de er voksne så er de kun 18-19 år

Anonymkode: d6919...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men halve moroa er jo å handle inn alene, bestemme alt selv, lære å skru møbler, finne ut hvor ting er..... Sponsing er greit, men det er jo så deilig å få gjøre alt alene, på sin måte. Føle seg voksen.

Anonymkode: c1d0d...8f8

For deg er kanskje det halve moroa, for andre betyr det ikke så mye, og setter ingen stopper for å føle seg voksen selv om Man får litt hjelp.

Livet alene starter fort nok selv om Man får litt hjelp til å skru inn noen skruer eller hjelp til å bære noen møbler.

Anonymkode: b5e38...46d

[AnonymBruker]

Hadde absolutt tatt det som en kosetur. Hadde angret livet ut om jeg ikke hadde gjort det.  Minner for både foreldre og barn.

Anonymkode: 01d0a...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 selvom om de er voksne så er de kun 18-19 år

Anonymkode: d6919...c63

Barna våre blir "aldri" voksne.  Jeg  er fortsatt barnet til min mor,hun er 84 og jeg 51. Vi er til for hverandre. 

Jeg trenger tips og råd fra en klok kvinne,hun trenger hjelp til å borre i betong Etc.

Har to gutter på 20 og 27. Er fortsatt "barn" -begge er selvstendighet i full jobb.  Men er barn....

Anonymkode: 01d0a...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men halve moroa er jo å handle inn alene, bestemme alt selv, lære å skru møbler, finne ut hvor ting er..... Sponsing er greit, men det er jo så deilig å få gjøre alt alene, på sin måte. Føle seg voksen.

Anonymkode: c1d0d...8f8

Synes du, man kan føle seg voksen selv om man får hjelp også

Anonymkode: c4d2a...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

For deg er kanskje det halve moroa, for andre betyr det ikke så mye, og setter ingen stopper for å føle seg voksen selv om Man får litt hjelp.

Livet alene starter fort nok selv om Man får litt hjelp til å skru inn noen skruer eller hjelp til å bære noen møbler.

Anonymkode: b5e38...46d

For meg var det det, ja. Og min sønn er likedan. Oppdratt til å være selvstendige, liker å klare selv, og liker å få bestemme selv 😄. Flyttet noen ganger som ung voksen, og husker fortsatt spenningen og gleden ved å komme til et totalt fremmed sted, og finne seg tilrette. 

Et vennepar av meg fulgte alle tre barna til studiested, og ble der en uke, minst. De ordnet selvfølgelig med bolig for barna også. Bestemte sikkert alle innkjøp osv. Ikke så sikker på at barna syns det var sånn stas å ha foreldrene sine der i fadderuka 😉

Anonymkode: c1d0d...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For meg var det det, ja. Og min sønn er likedan. Oppdratt til å være selvstendige, liker å klare selv, og liker å få bestemme selv 😄. Flyttet noen ganger som ung voksen, og husker fortsatt spenningen og gleden ved å komme til et totalt fremmed sted, og finne seg tilrette. 

Et vennepar av meg fulgte alle tre barna til studiested, og ble der en uke, minst. De ordnet selvfølgelig med bolig for barna også. Bestemte sikkert alle innkjøp osv. Ikke så sikker på at barna syns det var sånn stas å ha foreldrene sine der i fadderuka 😉

Anonymkode: c1d0d...8f8

Så nedlatende du er i svarene dine 

Anonymkode: c4d2a...39d

[Viki6]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så nedlatende du er i svarene dine 

Anonymkode: c4d2a...39d

Fordi jeg sier at vi er oppdratt til å være selvstendige, og liker å fikse ting selv? Da beklager jeg det. Det var bare sannheten for oss. Er vel en kjensgjerning at mange unge voksne i dag absolutt ikke er oppdratt til selvstendighet. Så, ja, folk er forskjellige. Det finnes garantert 19-åringer som syns det er skummelt å flytte hjemmefra. Da trenger de selvfølgelig at mor og far følger. (Det var ikke slemt ment, bare fakta).

[AnonymBruker]

Pappa kjørte meg motsatt vei, altså fra Tromsø til Oslo, da jeg begynte studier.

Det er et av de beste minnene jeg har med pappa. Skikkelig pappa-datter tid. ❤️

Om det er vanlig vet jeg ikke, men jeg satte skikkelig pris på at pappa gjorde det. 

Anonymkode: 609b7...795

[AnonymBruker]

Vi kjørte barna våre fra Oslo til Trondheim når de begynte å studere. Begge leide umøblert, så vi hjalp dem med å flytte møbler fra pike/gutterommet. Ikea hadde noen fine «begynner-kit» med kjøkkenutstyr for det mest nødvendige. 

Noen år senere så hjalp vi dem med å få flyttelasset tilbake til Østlandet når de fikk seg jobb. Vi synes det er helt naturlig å hjelpe hverandre i familien. Nå er det oftere de som hjelper oss enn motsatt. Jeg vil ikke si at jeg er lite voksen eller selvstendig fordi barna stiller opp og hjelper oss 😂

Anonymkode: 75dbd...3dd

[AnonymBruker]

Viki6 skrev (14 minutter siden):

Fordi jeg sier at vi er oppdratt til å være selvstendige, og liker å fikse ting selv? Da beklager jeg det. Det var bare sannheten for oss. Er vel en kjensgjerning at mange unge voksne i dag absolutt ikke er oppdratt til selvstendighet. Så, ja, folk er forskjellige. Det finnes garantert 19-åringer som syns det er skummelt å flytte hjemmefra. Da trenger de selvfølgelig at mor og far følger. (Det var ikke slemt ment, bare fakta).

Du får lese gjennom innleggelse dine å se om du forstår hvorfor!

Anonymkode: c4d2a...39d

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å kjøre helt til Tromsø! Det er langt! Du må jo faktisk hjem igjen og. 

Hilsen nordlending ( ikke så langt som Troms) ..som flyr. 

Anonymkode: b2406...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi kjørte barna våre fra Oslo til Trondheim når de begynte å studere. Begge leide umøblert, så vi hjalp dem med å flytte møbler fra pike/gutterommet. Ikea hadde noen fine «begynner-kit» med kjøkkenutstyr for det mest nødvendige. 

Noen år senere så hjalp vi dem med å få flyttelasset tilbake til Østlandet når de fikk seg jobb. Vi synes det er helt naturlig å hjelpe hverandre i familien. Nå er det oftere de som hjelper oss enn motsatt. Jeg vil ikke si at jeg er lite voksen eller selvstendig fordi barna stiller opp og hjelper oss 😂

Anonymkode: 75dbd...3dd

Det er forskjell på å kjøre til Trondheim og Tromsø..

Anonymkode: b2406...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg var det det, ja. Og min sønn er likedan. Oppdratt til å være selvstendige, liker å klare selv, og liker å få bestemme selv 😄. Flyttet noen ganger som ung voksen, og husker fortsatt spenningen og gleden ved å komme til et totalt fremmed sted, og finne seg tilrette. 

Et vennepar av meg fulgte alle tre barna til studiested, og ble der en uke, minst. De ordnet selvfølgelig med bolig for barna også. Bestemte sikkert alle innkjøp osv. Ikke så sikker på at barna syns det var sånn stas å ha foreldrene sine der i fadderuka 😉

Anonymkode: c1d0d...8f8

Man kan da vel være selvstendig og klare ting selv, selv om man får hjelp av sine foreldre? Det er en fin mellomting mellom å bli på studiestedet en hel uke og hjelpe med å få på plass det praktiske før man tar farvel.  

Anonymkode: 210cc...6d1

[AnonymBruker]

Hva som er normalt? Kommer vel helt an på forhold dere har det. For meg er det en selvfølge, uavhengig om det er normalt eller ikke.

Anonymkode: df6c2...934

[AnonymBruker]

Jeg hadde elsket å kjørt henne på. Hjulpet henne på plass, og kost oss gløgg! I tillegg hadde jeg fått et inntrykk av stedet hun kom til å bo i årevis fremover. 

Anonymkode: e7d48...c94

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (4 timer siden):

De fleste student boligene har jo enkle møbler så er vel ikke så mye som trengs å skaffes, TV, kjøkken ting dekor sengetøy, alt kan kjøpes lokalt når dere kommer opp, hvis det er blokk er det vel Prestvannet studenthjem.

Fly er horribelt dyrt nordover i feriesesongen, men siden det tar 2 dager med kjøring hver vei er det fremdeles billigere.

Til tro at én flybillett er billigere enn at 1-2 foreldre skal kjøre avkommet fra Oslo til Tromsø og ned igjen. Kostnaden som påløper da er slitasje på bil, drivstoff, overnatting for 2-3 pers og evt tapt arbeidsinntekt viss foreldre må ta fri. 

Anonymkode: 87a1b...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du må ikke finne på å kjøre helt til Tromsø! Det er langt! Du må jo faktisk hjem igjen og. 

Hilsen nordlending ( ikke så langt som Troms) ..som flyr. 

Anonymkode: b2406...838

ånei.. jeg som hadde roadtrip fra Oslo-området og til enda mer Nord tur-retur😰 neste gang jeg skal på tur skal jeg huske på å kun fly fordi det er langt! 

Anonymkode: 320e8...b47