Regler for skjerm og hvorfor

[AnonymBruker]

Hva er husreglene deres for skjerm hos dere, og hva er grunnen til at det er akkurat slik hos dere? Både i hverdagen, og i ferien. Hvordan gjør dere det? 

Hvor opptatt er barna deres av skjerm? Merker meg jo at barn har veldig ulik anlegg for avhengighet og dragning til skjermen.. 

Her har vi 2 gutter som er ganske gæærne etter gaming.. Til mor og fars både frustrasjon og glede. De er kjempe engasjerte og hvis vi spør om hva som skjedde sist de spilte, kan de gå tur i flere timer og fortelle og snakke sammen om det, og hvis han yngste prøver seg på mer spilletid og ikke får det, tar han det ganske så tungt, det kan bli en del sinne og tårer, selvom vi har vært tydelige, det er en utfordring.. Han er 5, og det er tidlig for å begynne med noe så stimulerende som spill, det synes jeg virkelig, men med en storebror på 10 har vi ikke klart å holde han unna det lenger…

Men de må spille spill som passer hans alder når de spiller sammen. Ca 30 min - 1 time spilletid hver dag nå i ferien, 30 min etter de har ordnet seg om morgenen, (tannpuss, vaske seg, kle på seg etc.). Grunnen til at de må vente er fordi jeg har lest at når vi våkner trenger hjernen ca 30 min på å våkne helt, og hvis man setter skjermen på med en gang da, er ikke det helt heldig. Veldig greit også å bare være ferdig med maset om spilling fra morgenen av, så vet de at det ikke blir noe mer. Det kan bli noe vanlig TV på kvelden om det passer seg sånn, går litt opp og ned hvor sent vi er utenfor huset nå om dagen.

I hverdagen får eldstemann spille 1 time etter skole, lekser og mat, før lillebror kommer hjem fra bhg, fordi lillebror får bare spille i helgene når det ikke er ferie tid, da også ca 30 min-1 time. Da får også han spilt de spillene som ikke passer lillebror. 

Umulig å overholde tiden til eldstemann når han er hos andre barn da.. men han får ikke være med andre hjem mer enn 2 dager i uken, men får lov til å ta med seg venner hjem alltid. Veldig mange barn spiller veldig mye, og vi merker stor forskjell på oppførselen når det blir mye spilling, derfor denne regelen.. I tillegg til at lekser og mye sklir ut om han er med venner mer enn det, han har jo treninger også. Også vil vi jo se han litt da..

Og vi holder oss unna iPad, kun PS og switch, med ordentlige spill som må runnes før du kan snakke om å få ett nytt. For å ikke bli en sånn som hopper fra det ene til det andre, mister fokus fordi det blir vanskelig etc. Det er på disse plattform spillene hvor du får utfordringer hvor det faktisk kan være en positiv ting å spille, ikke sånne små spill med en million valgmuligheter, som Roblox. Fortnite med venner er det eneste unntaket for det. Det unntaket måtte vi gjøre fordi kompisene spiller det og de møtes på spillet og det er sosialt, så da ville vi ikke ha en regel som gjorde at sønnen vår ble utenfor.. men jeg liker ikke det spillet noe særlig, veldig avhengighetsskapende med nye skins som liksom forsvinner etter så og så lang tid, i tillegg til det at det er ett rent skytespill..

Vil tro mange der ute har like mye tanker rundt dette temaet, som er kanskje vår tids største utfordring som foreldre, som ingen generasjoner før oss kommer i nærheten av å ha måttet finne ut av..

Anonymkode: e28cb...508

[AnonymBruker]

Mitt barn har fri tilgang til skjerm. Han regulerer seg fint selv. Nå i ferien de dagene vi ikke er ute på reise. Er han litt til og fra spillinga, ute med kompiser, vi er på stranda å mye forskjellig. 

I hverdagen så skal lekser være gjort, også er det fotballtrening 4 dager i uken som han skal møte på i tillegg til kamp og cup. 

Anonymkode: def8a...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mitt barn har fri tilgang til skjerm. Han regulerer seg fint selv. Nå i ferien de dagene vi ikke er ute på reise. Er han litt til og fra spillinga, ute med kompiser, vi er på stranda å mye forskjellig. 

I hverdagen så skal lekser være gjort, også er det fotballtrening 4 dager i uken som han skal møte på i tillegg til kamp og cup. 

Anonymkode: def8a...f06

Sånn er det her og. Og ja, noen dager kan det bli mye og andre dager er det lite skjerm. Vi prøver på en sunn balanse. 

Anonymkode: dd2cc...f42

[AnonymBruker]

Bare så det er sagt, vi har prøvd å gi eldstemann mye mer spilletid, men det fungerte svært dårlig. Vanskelig å gi fri tilgang når det er ett lite barn hjemme også som hadde bare blitt sittende vedsidenav eller med noe annet på en skjerm i timesvis, helt paralysert.. 

TS

Anonymkode: e28cb...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Bare så det er sagt, vi har prøvd å gi eldstemann mye mer spilletid, men det fungerte svært dårlig. Vanskelig å gi fri tilgang når det er ett lite barn hjemme også som hadde bare blitt sittende vedsidenav eller med noe annet på en skjerm i timesvis, helt paralysert.. 

TS

Anonymkode: e28cb...508

Det er jo veldig urettferdig at han eldste skal straffes pga han yngste. 

Da får du/dere finne på noe med yngste, sende han ut for å leke mens eldste får spille litt mer da.

Viktig at barna lærer seg at livet er urettferdig. 

Anonymkode: def8a...f06

[TypiskMann]

Skjerm hos oss har vært alt fra kilde til konflikter til gode verktøy i en ellers så slitsom hverdag for et barn som strever.

Jeg landet på å holde meg til behovs- og modenhetsstyrt tilgang til nett- og apper, og uregulert skjermtid med visse unntak. Det har ført til selvregulering, og jeg ser at skjermen er mindre viktig når man har tilgang på venner.

Det er vanskelig å forklare på en ordentlig måte, men her er noen av de fordelene skjerm har gitt mitt barn:

– Den gir trygg forutsigbarhet når alt annet er kaotisk.

– Den hjelper henne regulere seg når følelsene tar overhånd.

– Den gir læring, mestring, glede og fellesskap når skolen oppleves vanskelig.

– Den skaper kontaktflater til venner hun ellers ikke ville orket å møte fysisk.

– Den gir henne pauser fra sitt eget indre stress, uten at det nødvendigvis blir unngåelse.

– Den gir oss som foreldre et lite pusterom i en hverdag som krever konstant tilstedeværelse.

Jeg sier ikke at skjerm er løsningen på alt. Langt ifra. Men i en virkelighet der barnet mitt har ekstra store behov, har skjerm ikke vært fienden. Den har vært en støttespiller når vi har brukt den klokt. Og det er mer enn man kan si om mye annet vi har prøvd.