Hjelper du dine foreldre og besteforeldre?

[AnonymBruker]

Mine foreldere og besteforeldre har vært døde i mange år. Før svigerfar døde i fjor  så kjørte vi 3 timer en vei hver 14 dag ca for å hjelpe han med forskjellige ting som feks plenklipping, og for å tilbringe tid med han. Da kjørte vi dit på fredag og hjem igjen på søndag. 

Anonymkode: feebb...498

[AnonymBruker]

Er da normalt å hjelpe hverandre,alt fra å skifte takstein til å vaske dem nedentil.

Anonymkode: 70397...35e

[AnonymBruker]

Min mor og stefar er under 70 og ved god helse, så der hjelper vi lite til- de styrer og ordner hele tiden selv. De er ikke digitale analfabeter heller, den "nye" generasjonen eldre er jo ikke det på samme måte. Min bestemor bor rett ved, så de hjelper henne en del. Handler, inviterer på middag, kjører til legetimer osv.

Vi bor et stykke unna og har fremdeles småbarn og full jobb selv, så vi bidrar ikke så mye annet enn å besøke bestemor hver 2. - 3. uke og "dekke opp" når mor og stefar er bortreist. Men jeg antar det blir mer på oss når de blir eldre og mer skrøpelige.

Anonymkode: ba5ea...ec3

[Mayamus]

Jeg hjelper de langt mer enn de hjelper meg. Nå er det ikke mange igjen som lever da. Men ovenfor søskene mine og de kommende svigerforeldrene mine er jeg alltid den som tilbyr hjelp, og også bare gjør ting for de som jeg ser trenger å bli gjort. Litt ulike avstander men hjelper med alt fra barnepass, utvask, sjåfør, maling av hytte, gressklipping osv. Sånn har jeg alltid vært. Hjelper alltid der jeg kan uten å forvente noe tilbake. Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har hatt barnevakt iløpet av mine 20 år som mor, ei heller har det vært annen type hjelp i retur. Så er litt enveiskjørt den hjelpen dessverre. Mine kommende svigerforeldre deler økonomiske goder noen ganger da, noe jeg ikke forventer. Og i tillegg lar de meg bruke hytten deres så mye som jeg og mine barn ønsker.  Så de hjelper og bidrar på den måten som de kan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det har vært mange tråder med fokus på hvilken støtte og hjelp småbarnsfamilier ønsker fra generasjonene over, særlig fra besteforeldre. Det dreier seg om barnepass, barnebarn på overnattinger, barnepass i feriene, besteforeldre som henter i barnehagen på faste dager, penger og forskudd på arv, hjelp med egenkapital til bolig osv osv. Det er fint at generasjonene hjelper hverandre. Så derfor lurer jeg på hvordan du hjelper dine foreldre, svigers eller besteforeldre med ting de kan trenge hjelp med? Noen som måker snø, beiser hytta, kjører til legetimen, rydder i hagen eller på loftet? Hører så lite om dette. Virker som middelaldrende ofte hjelper foreldrene sine, men at de yngre generasjonene ikke har tid til sånt lenger. Eller tar jeg feil? Hva bidrar du med?

Anonymkode: afadf...763

Du glemte at de unge også forventer hjelp til masse oppussing, snekring osv. Jeg kjenner bestefedre i full jobb som fyker rundt til voksne barn for å gjøre masse sånt i uker om gangen. De sier at de er slitne, og at de gjerne skulle fått gjort noe hjemme hos seg selv også.

Jeg tok meg med glede av min mor daglig i 6 år etter at hun ble syk. Hjemmetjenesten pluss mitt søsken og jeg gjorde det mulig for henne å bo hjemme. Glad for at vi hadde mulighet til det. Da snakker vi om to timer daglig tilsammen. Mest for selskap og småting.

Anonymkode: 0acef...7aa

[AnonymBruker]

Har ikke besteforeldre. 

Foreldrene mine klarer seg selv i det daglige. Begge har blitt operert før og da har jeg hjulpet med matlaging, handling, vasking osv. 

Anonymkode: 5eaac...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så mange hittil som har skrevet at de hjelper både foreldre og besteforeldre, så fint! Dere som hjelper der dere kan - hvor gamle er dere?

Anonymkode: afadf...763

Midten av 30årene. Gift og har 3 barn i barnehagealder. Foreldre er rundt 70 

Anonymkode: a2b52...39f

[AnonymBruker]

Yngste barnet vårt er 3. Foreldrene mine har nylig pensjonert seg, og besteforeldrene mine er døde for flere år siden. Foreldrene mine er jo ganske unge da, og trenger egentlig ikke noe spesiell hjelp. Kommer selvfølgelig til å hjelpe med det jeg kan når det blir behov, og da er jo egne barn blitt litt større også  

Anonymkode: 8f091...e44

[AnonymBruker]

Har ingen besteforeldre, eller foreldre. Men hjalp mine foreldre gjennom kreftsykdom og angrer ikke et sekund. Fulgte dem gjennom alt. 

Nå har jeg bare en onkel igjen, og han er relativt frisk, nærmer seg 90. Han bor et lite stykke unna, men han vet at jeg kommer den dagen han trenger mer hjelp. 

 

Anonymkode: 1b6c6...60f

[AnonymBruker]

Har foreldre som nærmer seg 60 og besteforeldre som er litt over 80. Foreldrene mine trenger ikke hjelp med noe særlig, men bidrar nå litt der og. Hender at min mor finner noe på finn i nærheten av meg, og da kan jeg hente det f.eks. Ellers inviterer vi ofte på middag og drar på besøk bare for å besøke.

Besteforeldrene mine er veldig spreke og trenger lite hjelp i hverdagen, men der tar vi og i et tak ved behov. De insisterer på å gjøre alt selv, men det er ting vi ser er tyngre for de nå. Snømåking og gressklipping f.eks, de gjør det selv, men vi tar det også når vi ser det er behov om vi er innom.

Anonymkode: 99a2c...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det har vært mange tråder med fokus på hvilken støtte og hjelp småbarnsfamilier ønsker fra generasjonene over, særlig fra besteforeldre. Det dreier seg om barnepass, barnebarn på overnattinger, barnepass i feriene, besteforeldre som henter i barnehagen på faste dager, penger og forskudd på arv, hjelp med egenkapital til bolig osv osv. Det er fint at generasjonene hjelper hverandre. Så derfor lurer jeg på hvordan du hjelper dine foreldre, svigers eller besteforeldre med ting de kan trenge hjelp med? Noen som måker snø, beiser hytta, kjører til legetimen, rydder i hagen eller på loftet? Hører så lite om dette. Virker som middelaldrende ofte hjelper foreldrene sine, men at de yngre generasjonene ikke har tid til sånt lenger. Eller tar jeg feil? Hva bidrar du med?

Anonymkode: afadf...763

De yngre har vel gjerne foreldre som er yngre og ikke trenger så mye hjelp? Det ville vært snodig å dra hjem for å hjelpe en 60 år gammel far som jobber fulltid og løper maraton som hobby med snømåking, for å sette det på spissen. 

Derimot er det ganske vanlig å hjelpe til med å vanne blomster eller passe kjæledyr når foreldrene er bortreist. Å f.eks. male hytter på familiedugnad er også forholdsvis vanlig.

Det er de som klager man hører fra. De som bare hjelper til der det er naturlig uten å gjøre så stort vesen av det legger man ikke merke til på samme måte.

Anonymkode: 1f988...0a6

[AnonymBruker]

Mine foreldre er fremdeles unge og trenger ikke praktisk bistand. Den dagen de vil trenge det, må de betale for hjelpen de trenger. De har ikke pleier nok omgang med barn og barnebarn, at de er en del av livet deres. Deres valg. 

Besteforeldre har jeg ikke hatt etter jeg ble voksen. Men hadde nok stilt opp for dem, da jeg hadde et nært forhold til besteforeldrene mine. Vi stiller opp for svigerfar, når trenger det. Det handler mest om kjøring/henting til festlige lag. 

Anonymkode: 72bd3...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mine foreldre er fremdeles unge og trenger ikke praktisk bistand. Den dagen de vil trenge det, må de betale for hjelpen de trenger. De har ikke pleier nok omgang med barn og barnebarn, at de er en del av livet deres. Deres valg. 

Besteforeldre har jeg ikke hatt etter jeg ble voksen. Men hadde nok stilt opp for dem, da jeg hadde et nært forhold til besteforeldrene mine. Vi stiller opp for svigerfar, når trenger det. Det handler mest om kjøring/henting til festlige lag. 

Anonymkode: 72bd3...e28

Hva mener du med at de ikke har pleiet nok omgang med barn og barnebarn? Passet barnebarna? Dette blir jo fort en vond sirkel. De passer ikke barnebarna. Som straff vil ikke du hjelpe dem når de eldes. Og som straff tilbake kan de lett gjøre deg arveløs. Og sånn går no dagan. Tenk om man kunne hjelpe hverandre i stedet. Skape gode sirkler. Vinn-vinn for alle  

Anonymkode: afadf...763

[AnonymBruker]

Har vært mor for min egen mor mer eller mindre siden jeg var 12 år. Psykisk sykdom gjorde sitt til at jeg raskt måtte ta ansvar.

Min far døde da jeg var 11, ingen besteforeldre som lever.

Det ble mitt lodd i livet å hjelpe min mor; alt fra praktiske gjøremål til helserelaterte utfordringer. Belastningen ble større jo eldre hun ble. Jeg har fortsatt "telefonskrekk", for hjemmesykepleien ringte både morgen og kveld hvis det var noe spesielt.

I dag har jeg vært på grava til mine foreldre og luket/vannet. Det ble mye på slutten, men er tross alt glad for at jeg gjorde det jeg kunne i nesten 40 år. 

Anonymkode: 0aa3a...a82

[AnonymBruker]

Ja, jeg stiller opp for mine foreldre. Min mor er veldig frisk og rask og ønsker lite hjelp, men vi har hjulpet litt i hagen og med husmaling. Min far lever ikke lenger, men jeg har bl.a. oppdratt og tatt meg av barnet hans i 19 år. Stiller opp ved behov. Akkurat nå er det mer kontakt og samvær mor ønsker, og det sørger jeg for. 

Begge mine svigerforeldre og mine besteforeldre er døde. 

Anonymkode: 60c0e...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg stiller opp for mine foreldre. Min mor er veldig frisk og rask og ønsker lite hjelp, men vi har hjulpet litt i hagen og med husmaling. Min far lever ikke lenger, men jeg har bl.a. oppdratt og tatt meg av barnet hans i 19 år. Stiller opp ved behov. Akkurat nå er det mer kontakt og samvær mor ønsker, og det sørger jeg for. 

Begge mine svigerforeldre og mine besteforeldre er døde. 

Anonymkode: 60c0e...d4b

Jeg er forresten tidlig i 40-årene, og har ikke bedt om barnevakt, hjelp til oppussing eller forskudd på arv/egenkapital. Har dog fått både økonomisk, psykisk, fysisk og emosjonell støtte opp igjennom. 

Anonymkode: 60c0e...d4b

[AnonymBruker]

Vi har nok med vårt å da vi har blitt dolket i ryggen av både foreldre/ svigerforeldre x antall ganger, hjelper vi kun om det er noe ytterst spesielt 

Anonymkode: 11076...46e

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre er forlengst døde, de siste døde for over 20 år sia. Bestemødrene mine var begge litt skrøpelige, og så orka ikke bestefedrene å leve så lenge etterpå, de ble raskt syke og døde de også.

Mora mi døde for noen år tilbake av langt framskreden sykdom, før det hjalp jeg henne og pappa MYE. Eksen og jeg krangla om dette, han skjønte ikke hvorfor det var viktig å hjelpe dem. Jeg vet at jeg var med på å forlenge mammas liv med flere år, pluss kunne hjelpe pappa til å akseptere og sørge. Dette var vondt, men viktig for meg. Jeg har aldri angra på at jeg prioriterer som jeg gjorde. Det er foreldrene mine, liksom. Men eksen var ikke tett og nær med foreldrene på samme måte. Vi var hos mamma natt og dag de siste ukene før hun døde på sykehjemmet.

For tida bor søstera mi med pappa, så hun hjelper ham mye. Jeg kommer innom iblant og hjelper til med praktiske ting. Den andre søstera vår arrangerer enkle familiemiddager nesten ukentlig, med fokus på å ivareta pappa. Jeg arrangerer bursdager, høytider og større ting i familien, og gjør mest på hytta. Pappa er ganske sprek og aktiv pensjonist, men han kjenner litt på alderen, og savner mamma såklart. 

Vi har et par onkel og tante som har tatt seg av alle i alle år, vi har nettopp snakka om at det er på tide at vi tar oss av dem og ber på middager etc. De er 90 om få år, og har barn og barnebarn selv, og er i grunnel spreke for alderen, men jeg føler likevel vi bør stille mer opp framover. De har gitt oss så mye.

K45

Anonymkode: f099d...2fc

[AnonymBruker]

Jeg har ingen besteforeldre, men har alltid blitt opplært til å hjelpe eldre, så det gjør jeg. Er jeg hos mine tanter og onkler, spør jeg alltid om det er noe de trenger hjelp med før jeg går. 

Jeg hjelper familie med maling, gulvlegging, oppussing osv dersom de ber om hjelp, vasker for mine foreldre på fast basis, og hjelper med annet de trenger hjelp til. Det ser jeg som en selvfølge. 

Jeg er 40 år. 

Anonymkode: 890a7...d19

[Furstina]

Jag är 50+ och maken 5 år äldre.
Våra föräldrar är 75-80 år gamla och vi hjälper lite.

Svigers bor i Norge, 15-16 timmer bort med bil.
Vi hjälper till med rydding och hagearbeid mm till hytten när vi är där men inte annars. Makens syskon som bor nära, hjälper till en del, även deras barn ibland. Ganska naturlig fördelning. Vi har inte fått mycket hjälpe genom åren eftersom vi inte bor där, och de har inte heller kunnat hjälpa oss av samma anledning.

Min far bor 50 mil bort, och har gjort så i 25 år. Han har inte behövt hjälp av oss, och vi har inte heller begärt någon hjälp av honom. Nu är han frisk och jobbar lite fortfarande, men eftersom jag är enda barnet så räknar jag med att behöva bli involverad om han blir permanent dålig. Han har fru med flera vuxna barn som bor nära och kan hjälpa till med dörrbyte och annat som kan behövas.

Min morbor nära. Vi har fått lite hjälp genom åren, men firar inte jul eller blir bjudna på middagar mm. Hon bor i samboerns hus som han tydligt sagt är hans och hans barn ska ärva. Inget till oss. Helt OK, men då hjälper jag inte till med det huset heller.
Jag hjälper min mor med datorting, har hjälpt till med räkningar och bankting. Nu senast bad hon om hjälp att komma i gång med träning. 
Jag hjälper henne.
Vi hjälper inte till med samboerns hus. (de hjälper inte heller oss med vårt)