Hjelper du dine foreldre og besteforeldre?

[AnonymBruker]

Det har vært mange tråder med fokus på hvilken støtte og hjelp småbarnsfamilier ønsker fra generasjonene over, særlig fra besteforeldre. Det dreier seg om barnepass, barnebarn på overnattinger, barnepass i feriene, besteforeldre som henter i barnehagen på faste dager, penger og forskudd på arv, hjelp med egenkapital til bolig osv osv. Det er fint at generasjonene hjelper hverandre. Så derfor lurer jeg på hvordan du hjelper dine foreldre, svigers eller besteforeldre med ting de kan trenge hjelp med? Noen som måker snø, beiser hytta, kjører til legetimen, rydder i hagen eller på loftet? Hører så lite om dette. Virker som middelaldrende ofte hjelper foreldrene sine, men at de yngre generasjonene ikke har tid til sånt lenger. Eller tar jeg feil? Hva bidrar du med?

Anonymkode: afadf...763

[AnonymBruker]

Jeg er eneste datter, har 3 brødre. Følger opp alt av min fars helserelaterte utfordringer samt daglige utfordringer med teknologi osv. Bistår også praktisk med noe personlig stell når tiden strekker til. Ellers har vi ordnet privat avtale for renhold og transport til handling. 

Flere diagnoser, både fysiske og kognitive. Mottar ingen kommunal hjelp, enda det er søkt av fastlege og spesialist. Dette er en mann i slutten av 60 årene som har slitt med sykdom siste 10 år. 

Konstant dårlig samvittighet og føler aldri det er tilstrekkelig. Men det er alt hverdagen strekker til når det også er full jobb og eget barn med helseutfordringer. 

Anonymkode: cf3dd...aef

[AnonymBruker]

Jeg har hjulpet far og stefar med alt fra handling til følge til legetimer. Jeg har laget middager, vasket tøy og betalt regninger. For ikke å snakke om å være teknisk bistand på alt fra tv til telefon og pc. Jeg bor to timer unna, og på det meste har jeg besøkt to ganger i uken. Min far har aldri hjulpet meg med noe som helst, men min stefar har tidligere stilt opp med alt fra å ta med ungene mine på ferier, hente de på skolen, hjelpe med lekser og etterhvert øvelseskjøring. Derfor hjelper jeg han med glede. Faren min (død nå) var mer plikt.

Anonymkode: b61eb...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er eneste datter, har 3 brødre. Følger opp alt av min fars helserelaterte utfordringer samt daglige utfordringer med teknologi osv. Bistår også praktisk med noe personlig stell når tiden strekker til. Ellers har vi ordnet privat avtale for renhold og transport til handling. 

Flere diagnoser, både fysiske og kognitive. Mottar ingen kommunal hjelp, enda det er søkt av fastlege og spesialist. Dette er en mann i slutten av 60 årene som har slitt med sykdom siste 10 år. 

Konstant dårlig samvittighet og føler aldri det er tilstrekkelig. Men det er alt hverdagen strekker til når det også er full jobb og eget barn med helseutfordringer. 

Anonymkode: cf3dd...aef

Du gjør jo masse for din far, og det setter han sikkert stor pris på. Dårlig samvittighet trenger du i hvert fall ikke ha. Og dine tre brødre - overlater de alt til deg?

Anonymkode: afadf...763

[Snok1]

Tilbyr meg hele tiden å hjelpe mine gamle foreldre, men de er stolte og skal gjøre ting selv eller kjøper hjelp. Jeg besøker dem nesten så ofte som jeg kan, og har alltid dårlig samvittighet samtidig som jeg setter mer og mer pris på den faktiske tiden med dem.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (3 minutter siden):

Tilbyr meg hele tiden å hjelpe mine gamle foreldre, men de er stolte og skal gjøre ting selv eller kjøper hjelp. Jeg besøker dem nesten så ofte som jeg kan, og har alltid dårlig samvittighet samtidig som jeg setter mer og mer pris på den faktiske tiden med dem.

Kanskje de ikke ønsker å være til bry og derfor velger å kjøpe hjelp i stedet? Tror det har blitt litt sånn hos mange og egentlig er det jo litt trist. Tidligere hjalp generasjonene hverandre mye mer, og det tror jeg har stor verdi. 

Anonymkode: afadf...763

[AnonymBruker]

Min far har gått bort. Mor mi bor 35 mil unna og i omsorgsbolig. Så der hjelper jeg ikke så mye til.

Svigers hjelper vi . Vedlikehold, gressklippere, hjelper til med ved, vask av hus. Fordeles på mannen, meg, søstre hans og de 4 barnebarna de har.

Vi hjelper og tanta og onkelen til mannen, de har ingen barn så da hjelper vi dem også.

Anonymkode: e54ba...b32

[AnonymBruker]

Hjalp min bestemor, bestefar og min svigerfar i sin tid, der er alle døde nå. 

Bestemor fikk hjelp til husvask, handling og ved og sykehusbesøk, så fikk de hjelp til å flytte i aldersbolig i sin tid, der fortsatte jeg og vaske og handle og det de måttw ha behov for. 

Min svigerfar bodde relativt nær og ble etterhvert ganske dement. Der måtte jeg også vaske og handle og passe på att han spiste, fikk inn hjemmesykepleien til medisinsk hjelp, fikk tak i div hjelpemidler osv. Men han ble dårligere ganske fort, begynte å rote med natt og dag, vandret avgårde mitt på natten og rotet seg bort, han ramlet mye og ble liggende til vi tok turen innom, slo seg fælt innimellom, han sov dårlig, så syner og var redd og mistenksom, jeg stjal fra han mente han, og det ble ekstremt vanskelig å ha overoppsyn, - etter ett år fikk vi sykehjemsplass. Da sov jeg min første natt på lang tid. 

Min svigerinne som bor langt borte, var rasende for dette, for det var absolutt ingenting i veien med faren, og det var jeg som hadde jagd han innpå sykehjemmet enda han ikke ville, for å bli kvitt ett problem. Han ville jo slett ikke på sykehjemmet, for han mente jo han var frisk også, og de rotta jo seg ihop de to så det sang de to. Dette fortalte de til alle som ville høre, for ho melket den historien for å "støtte sin stakkars far" 

Det var ei tung tid. - kuttet all kontakt med svigerinnen etter den tiden der 

Anonymkode: 112d5...43f

[AnonymBruker]

Selv om både mine og mannens foreldre har passert 90, er de i utgangspunktet selvhjulpne i dagliglivet. De bor i lettstelte leiligheter, så hagearbeid og ytre vedlikehold er unødvendig. 

Jeg er innom mine foreldre minst en gang i uka. Mannen er innom tilsvarende innom sine. Av og til er vi der begge to. Våre barn tar også en tur innom, men sjeldnere. Når jeg er der, hjelper jeg med småting. Det kan være å skifte lyspærer, gjøre noe i nettbanken eller annet. Videre vasker jeg badet kanskje annen hver uke. Det samme gjør broren min.

Vi kjører også svigers på hytta, og hjelper dem med praktisk arbeid der. Større vedlikeholdstjenester kjøper de.

Vi tar dem men på kulturaktiviteter, selv om det er blitt sjeldnere. De hører og ser litt dårlig 😅

Anonymkode: b1b58...c98

[AnonymBruker]

Har aldri fått hjelp av mine foreldre eller besteforeldre (som alle er døde nå) som voksen (og så vidt som barn), og de får like mye tilbake nå. De bor dessuten på andre siden av landet. 

Anonymkode: 91f15...6c4

[AnonymBruker]

Har ingen besteforeldre igjen og min mor gidder jeg seriøst ikke bry meg om. 

Anonymkode: 6c0cb...85b

[Queen19]

Har ikke gjort noe annet enn å hjelpe hele livet, sikkert en stor grunn til at jeg ikke vil ha barn i dag. 

[Aragon]

Ja, hjelper mine foreldre og sviger foreldre med mye. Har bare en beste forelder i livet mitt nå, og hun er delvis dement, så blir en del hjelp med henne også. 
Vi kjører de når det trengs, vi har flyttet for de, vasket ut før jul. Vi måker og handler for dem jevnlig . 
mine foreldre har alltid vært til god hjelp med barnebarn som kan komme innom de, ellers har vi ikke brukt de som mye hjelp . Men å hjelpe de som trenger hjelp nå ligger helt naturlig for meg . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det har vært mange tråder med fokus på hvilken støtte og hjelp småbarnsfamilier ønsker fra generasjonene over, særlig fra besteforeldre. Det dreier seg om barnepass, barnebarn på overnattinger, barnepass i feriene, besteforeldre som henter i barnehagen på faste dager, penger og forskudd på arv, hjelp med egenkapital til bolig osv osv. Det er fint at generasjonene hjelper hverandre. Så derfor lurer jeg på hvordan du hjelper dine foreldre, svigers eller besteforeldre med ting de kan trenge hjelp med? Noen som måker snø, beiser hytta, kjører til legetimen, rydder i hagen eller på loftet? Hører så lite om dette. Virker som middelaldrende ofte hjelper foreldrene sine, men at de yngre generasjonene ikke har tid til sånt lenger. Eller tar jeg feil? Hva bidrar du med?

Anonymkode: afadf...763

Hjelper foreldre med stell av hytte vindusvask i bolig og andre ting som er tungt for de. 

Anonymkode: e4c2a...9f7

[AnonymBruker]

Generelt sett så får man vel den hjelpen man fortjener.  

Min mor vil aldri få noe av meg.

Ellers så hadde min far fått hjelp om han trengte og ikke var død og mine besteforeldre på min fars side hadde jeg og stilt opp for om de fortsatt var her.  Har bare en slektning igjen på rette siden og jeg stiller opp det om det trengs.

 

Anonymkode: 10179...b37

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg! 

Anonymkode: 9c846...e88

[AnonymBruker]

Jeg hjalp bestemor av og til med praktiske ting - da var jeg selv rundt 20 år. Min mor var eneste søsken (av mange) som bodde nært nok til at det var naurlig - da husker jeg mor sa at hun ikke forventa at vi stilte opp for henne... men hva har skjedd, joda - forventer jo nesten mer. Et stort problem er at hun har "støv på hjernen" i så stor grad at jeg har blitt helt motsatt - jeg orker ikke denne overdrevne ryddigheten - og det verste er at en stor hage også skal være prikkfri. Så slites litt mellom dårlig samvittighet for å ikke stille opp og irritasjon over at alt skal være så pertentlig. F.eks. skal en flekk på bordet på balkongen vaskes bort med alle midler - de fleste har da flekker på utebord. Grunnleggende irrtiasjon dukker opp når jeg er hjemme - jeg føler vel at mor er mer opptatt av å holde orden enn å være hjertelig til stede og bry seg om folk. Kontrasten til en del andre hjem i nabolaget er slåede. Det er vel derfor jeg selv har det rotete og setter andre ting høyere. Heldgivis har jeg to søsken som bidrar mer. .

Anonymkode: b2d05...718

[AnonymBruker]

Ja, hjelper når jeg er i hjembyen. Vi (mannen og jeg) har nettopp hjulpet foreldrene mine å pusse opp det meste av huset deres i helgene. Jeg lager alltid middag når jeg er hos dem. Ikke så mye i hverdagen ellers da vi bor et stykke unna. 
 

hjalp bestemor mye da jeg bodde i hjembyen. Kjørte henne på butikken for å handle hver lørdag formiddag. Hjalp å skifte sengetøy. Hjalp med klesvask. Ringte alltid da jeg var på butikken om hun trengte noe med det samme. Var med henne på en del sosialt da hun flyttet i eldrebolig. Da jeg flyttet til mannens hjemsted så hadde hun allerede flyttet på hjem, og da hjalp jeg mye mindre til med praktiske gjøremål. Når jeg er hjemme nå så sitter jeg alltid hos henne noen timer i slengen, og vi ringes minst en gang i uka. 
 

syns det er kjempetrist å bo så langt borte fra min egen familie da vi har et mye større «hjelpegen» enn det svigerfamilien har. Der er det ofte store ord om hjelpsomhet, men svært lite i praksis. De bor 5 minutt kjøring borte fra oss, men da jeg skulle føde vårt andre barn så måtte min mamma kjøre 2 timer for å være barnevakt fordi svigermor hadde planer om å kjøpe gardiner dagen etter (helt sann historie….) 

store ord bruker de til barna også om alt de vil finne på med dem, ha dem med på osv, men nå har barna også begynt å gjennomskue dem dessverre…. 

Anonymkode: a2b52...39f

[AnonymBruker]

Så mange hittil som har skrevet at de hjelper både foreldre og besteforeldre, så fint! Dere som hjelper der dere kan - hvor gamle er dere?

Anonymkode: afadf...763

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er rundt 70 år og bor en drøy time med fly unna. De bor i en leilighet og har ikke hytte osv. så det er ikke veldig mye å gjøre sånn sett, og de ber heller aldri om hjelp (og sier nei takk når jeg tilbyr). De er begge pensjonerte og i god form da, også pleier vi i vår familie å leie inn noen om det trengs å gjøre noe utover hva vi selv makter.

Om de var i dårlig form og ikke hadde råd til å leie inn folk så hadde ting nok vært annerledes. Men den som trenger hjelp bør jo helst da flytte nærmere hjelpen, altså nærmere meg/et av mine søsken siden alle må fly for å dra ‘hjem’. 

Anonymkode: 268d0...d36