Gå til innhold

Hvor mange her er personlig kristne?


Anede

Anbefalte innlegg

Sliter litt med begrepet personlig kristen.....jeg ber til Gud, og føler at det hjelper meg.....og da tror jeg vel også på ham...(?)....men har ikke vært så heldig å oppleve å bli "frelst" som noen opplever.......lengter egentlig etter det, å ha troen på at man kommer til himmelen og sånn.......går heller ikke i kirken, annet enn til jul og påske - og er litt usikker på om jeg kan være kristen om jeg ikke gjør det ....

Men jeg føler at det hjelper å be, og at det på en måte gir meg trygghet......selv om jeg savner å det virkelig "se lyset".....håper jeg får oppleve det en gang.

Det ble i grunnen litt rotete dette her ser jeg , så jeg avslutter nå før jeg vaser enda mer  :)  .....

Lille meg2

Forstår godt korleis det er, eg - har det på same måte sjølv. Når eg høyrer andre som blir frelst og kjenner forandringa tydeleg, då lengtar eg av og til litt etter den kjensla sjølv.

Skjønt, kanskje eg allereie gjer det; tanken på at det ikkje finst nokon Gud er så totalt framand for meg. Synest at eg får bevis på at han finst stadig, eg. Kanskje den tryggheten eg har er den andre beskriv? At det er kjensla av eit liv utan Gud eg ikkje greier å forestilla meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:kul: jaa ja har vi hat faenskapen i 2000 år rom ble ikke bygd på 1 dag men tenk dere virkleig gott om før dere driter dere selv aldeles så ille ut.Kom med fakta ikke rør rundt i skoddeheimen Fatter ikke alle son har lært matte i 1 klasse skønner att den svada dere serverer ikke holder mål.Gør alle slags krumspring teologisk og hal og dra men den bitre sannhet vil ta rotta på deg uansett taper.Våg å lev livet som deg selv ikke ligg inpå andre eller releegion ta ansvar for deg selv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest indiangranny
Indianlady..  

Det har aldri skjedd no kirkehistorisk i Nikosia. Det var et kirkemøte i Nikea i 387 og et nytt et i Kalkedon i 450.  Der beskrives barnedåp , men det beskrives på en slik måte som om det skulle være en lang tradisjon.  

I tekster fra kirkefedrene skrives det om at hele familier ble døpt også barn.

Hei på deg Bertie :D

Rett skal være rett vettu flott at du rettet meg der ja,jeg synes at dde skal holde seg til det rene ord fra bibelen jeg enn det som ble vedtatt på de forskjellige kirkemøtene.En skal ikke trekke fra eller legge noe til står det i bibelen og slik ser jeg på det.Jeg tror det står i Åpenbaringsboken.

hilsen

indianlady :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Du er lite opplyst Knut.... Det er ikke religionen i seg selv som er opphav til alt dette onde, men makthaverne i den og det faktum at prester og imamer misbruker den makten og tilliten deres verv fører med seg. Makthavere som vrenger og vrir på det som står i Bibel og Koranen til sin egen fordel.

Men på den annen side Knut så har du kanskje rett..... hadde det ikke vært for religionen så hadde det ikke vær noe som het: La riset stå og du hater din sønn; bruk det flittig og du elsker han. Hadde heller ikke vært noe som het Jihad eller Hellig Krig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne her kristendomen og all annen tro er ophav til alt for mye djevelskap,terror,krig,æresdrap det eneste dere presterer er å bevise menneskets ondskap /dårskap.

Syns du ikke at det er LITT for lettvint å skylde på religion? :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hverken døpt eller konfirmert, men mine barn er døpt,det av tradisjon. Min far ble veldig syk da jeg skulle døpes og dåpen ble utsatt og i ettertid ble det ikke gjort. Ble ikke konfirmert da jeg ikke var døpt!

Personlig kristen? Tror ikke på gud som en "hjelper" , men går i kirken ved dåp,bryllyo,konfirmasjoner og om det skal være noe helt spesielt.

Lykke til på din vei du :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Syns du ikke at det er LITT for lettvint å skylde på religion? :evil:

Jeg synes ikke det er for lettvint å skylde på religion i forbindelse med

en del terrorhandlinger og kriger....Såklart er ikke alt det tragiske som skjer i verden knytta til akkurat dette, men jeg mener at hver enkelt burde få tro på det man vi uten at andre skal bry seg, og aller minst lage kriger av det.

På grunn av at verden har blitt et sted der det hender så masse fæle ting klarer jeg ikke å tro på at det faktisk finnes en Gud. Kan bare tro at en Gud hadde villet gjort verden til en bedre plass å leve.

Likevel er jeg medlem av statskirken :oops: er døpt og konfirmert og skal gifte meg i kirka. Sambisen er døpt i kirka, konfirmert borgerlig, og snart gift i kirka. Vi har også bestemt at våre barn skal døpes i kirka for så senere velge om de vil være medlemmer eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:kul: jaa ja har vi hat faenskapen i 2000 år rom ble ikke bygd på 1 dag men tenk dere virkleig gott om før dere driter dere selv aldeles så ille ut.Kom med fakta ikke rør rundt i skoddeheimen Fatter ikke alle son har lært matte i 1 klasse skønner att den svada dere serverer ikke holder mål.Gør alle slags krumspring teologisk og hal og dra men den bitre sannhet vil ta rotta på deg uansett taper.Våg å lev livet som deg selv ikke ligg inpå andre  eller releegion ta ansvar for deg selv.

jaja knut, du snaker om matte. men hadde du ikke norsk, eller sov du i timene kanskje? for den stavinga di, den bør du alvorlig gjøre noe med :hoho:

tilbake til religion: jeg er heller ikke kristen, helelr mer "new age". tror på reinkarnasjon og heller vel også mer til "wicca".

det jeg reagerer litt på når det gjelder mange kristne, og som også Anede skriver i hovedinnlegget, er at de er på "vei tilhimmelen". betyr det at Gud stenger døren for alle som ikke tror på ham, men som allikevel kanskje er verdens snilleste og varme mennesker? hvem kommer til himmelen av disse to feks: en strengt kristen mann som tukter sine barn i jesu navn, eller en homofil ateist som er verdens snilleste og mest omsorgsfulle menneske? det er den tanken jeg ikke er helt med på. jeg vil heller tro på en Gud som ser på hele mennesket og ikke på feks homofili eller at en ikke tror på Gud.

Knut: det du snakker om, at de som tror er idioter (du sa det indirekte), det er DIN mening. men du kan ikke nekte for at det finnes en høyere makt, for det vet du ikke. ingen vet. vi måalle godta hverandre som vi er, og for det vi tror på. alle sammen!

klem Iset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte slik att man i mangel på gode argumenter går til personangrep og den fella gidder jeg ikke gå i.Selvom det er flere enn jeg som sov i norsktimene,min feilskrivning kommer snarere av att jeg er full og ikke vant til å skrive på tastatur.

Over til saken nettop denne tilbedelse av enhver religion (tror det er menneskets frykt for å være alene med diverse tanker og ikke minst døden som skaper slike grupper)danner grunlag for ekstremiteter slik som prester og imaner ja dere vet sikkert flere navn på sentrale personer innen den slags.Forøvrig dere som sier dette er for enkel konklusjon kom med argumenter imot ikke bare synsing od din egen enkle lille tro,forsvar deg på en saklig måte uten å ty til billige personangrep!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ateist.

Ble døpt selv om mine foreldre ikke var/er troende.

Valgte selv å ikke konfirmere meg.

Synes at det er litt sykt med alle disse borgelige konfirmasjonene.

Er det noe som unge gjør KUN for gavene?

Jeg valgte å hoppe over hele sullamitten jeg.

Hvis/når jeg skal gifte meg, så vil jeg nok gjøre dette på en "ikke-kristen" måte, men har ikke satt meg inn i hvordan dette fungerer.

Hvis/Når jeg får barn kommer jeg muligens ikke til å døpe dem i kirken. Det er også tvilsomt om jeg kommer til å døpe dem på annen måte (navnefest?).

Jeg mener at dåp og konfirmasjon er en kristen greie. Hvis man ikke vil døpe barna sine eller konfirmere seg i kirken, så er det ikke noen grunn til å utføre disse handlingene/tradisjonene i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte slik att man i mangel på gode argumenter går til personangrep og den fella gidder jeg ikke gå i.Selvom det er flere enn jeg som sov i norsktimene,min feilskrivning kommer snarere av att jeg er full og ikke vant til å skrive på tastatur.

Over til saken nettop denne tilbedelse av enhver religion (tror det er menneskets frykt for å være alene med diverse tanker og ikke minst døden som skaper slike grupper)danner grunlag for ekstremiteter slik som prester og imaner ja dere vet sikkert flere navn på sentrale personer innen den slags.Forøvrig dere som sier dette er for enkel konklusjon kom med argumenter imot ikke bare synsing od din egen enkle lille tro,forsvar deg på en saklig måte uten å ty til billige personangrep!

hmm det var ikke et personangrep på deg knut, det var ment som en spøk. men den ble vel litt for vanskelig å skjønne for deg tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at det er litt sykt med alle disse borgelige konfirmasjonene.  

Er det noe som unge gjør KUN for gavene?

Heilt einig med deg, Lea. Er det eit anna, offisielt namn i staden for "borgerleg konfirmasjon"? Det bør det jo vera, sidan konfirmasjon betyr "bekreftelse" (kor mange tenker over det?) - og sidan dei ikkje skal bekrefta dåpen/at dei vil tilhøyra Gud, kva er det då som ligg bak?

I kristen samanheng er det jo verd å feira ei slik bekrefting :-) I borgarleg (human-etisk...) samanheng - er det berre at dei vil ha festen og gåvene, utan forpliktelsen? Rein misunning på den "verdslege delen" av konfirmasjonen?

Hvis/når jeg skal gifte meg, så vil jeg nok gjøre dette på en "ikke-kristen" måte, men har ikke satt meg inn i hvordan dette fungerer.

Berre å gå til sorenskrivaren og få ordna dei offisielle papira det. Så kan ein heller stå for ein liten seremoni rundt det sjølv.

Hvis/Når jeg får barn kommer jeg muligens ikke til å døpe dem i kirken. Det er også tvilsomt om jeg kommer til å døpe dem på annen måte (navnefest?).  

Jeg mener at dåp og konfirmasjon er en kristen greie. Hvis man ikke vil døpe barna sine eller konfirmere seg i kirken, så er det ikke noen grunn til å utføre disse handlingene/tradisjonene i det hele tatt.

Der er eg heilt einig. Igjen. Vel, andre religionar har jo dåp, òg - men det går ut på det same: At dei vil ta i mot Gud og leva etter hans vilje.

Barnedåp: Foreldrene vil at barnet skal veksa opp i den kristne trua, og fadrane skal hjelpa til med dette. Så kjem konfirmasjonen då, når barnet er vaksen nok til å ta avgjerder for sitt eige liv. Då skal vedkommande bekrefta sitt forhold til Gud - eller la vera.

Dei borgarlege alternativa er noko heilt anna. Dei er berre ei markering av andre ting, som ikkje blir markert i kristen tradisjon. (Som t.d. at ein får eit namn - eller er "blitt vaksen". Det siste kan nok bli nemnd i fleire konfirmasjonstalar, men det er ikkje det som blir markert; konfirmanten ER vaksen - og har teke kanskje det viktigaste valget i livet. Det er det valget som blir markert - og feira.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er litt rart er at enkelte foreldre "presser" tenåringene sine til å konfirmere seg. Har sett dette hos familier som ikke er kristne også.

Jeg var 1 av 2 i min klasse på skolen som ikke konfirmerte meg. Den andre valgte borgelig konfirmasjon.

Jeg nekter å tro at alle de andre konfirmerte seg fordi de er kristne. Flere av mine venninner og klassekamerater har selv sagt at de ikke er kristne.

Dette med dåp kan jeg til nød forstå. De aller fleste døper jo barna sine og barnet har da et valg. Når de kommer i konfirmasjonsalderen må de ta et standpunkt.

Jeg tror at dette med borgelig konfirmasjon og dåp er en slags unnskylding for å kunne holde en fest og motta gaver.

I mitt tilfelle kom presset fra besteforeldrene i.f.m. konfirmasjon. De var delvis kristne og de ga oss barnebarna bunad til konfirmasjonen. Jeg valgte å stå på mitt, fikk bunad likevel.. men jeg vet at de var skuffet.

Jeg fikk også gaver fra andre. Aner ikke hvorfor de ga meg smykker og ting, men jeg fikk tilbakemeldinger på at de syntes at det var greit at jeg ikke konfirmerte meg, og at jeg "fortjente" det likevel.

Jeg vet at jeg "gikk glipp av" noen tusenlapper da jeg tok dette valget.

Men i dag er jeg glad for at jeg sto på mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Der er eg heilt einig. Igjen. Vel, andre religionar har jo dåp, òg - men det går ut på det same: At dei vil ta i mot Gud og leva etter hans vilje.

Alle kulturer, religiøse eller ikke, markerer at barn blir født. Lenge før kristendommen pleide faren å "knesette" barnet, han aksepterte barnet som sitt, ga det navn og tok det opp i familien. Jeg synes det er litt smålig å ikke unne mennesker å markere den store begivenheten det er å få et barn selv om de ikke er religiøse.

Har aldri tenkt over at det er noe stort gavehysteri rundt dåp eller navnefest, men vi er kanskje litt "rare" i min familie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at man skal markere at et barn blir født. Men det behøver ikke å være noen kristen eller humanetisk seremoni synes jeg.

Og i min familie er det gavehysteri. Det er forventet at man gir mellom 500 og 1000 kroner pr pers. Mange gir mer.

Men i utgangspunktet er jeg positiv til "barnedåp" i en eller annen form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crazee skrev:

Heilt einig med deg, Lea. Er det eit anna, offisielt namn i staden for "borgerleg konfirmasjon"? Det bør det jo vera, sidan konfirmasjon betyr "bekreftelse" (kor mange tenker over det?) - og sidan dei ikkje skal bekrefta dåpen/at dei vil tilhøyra Gud, kva er det då som ligg bak?  

Trøtt som jeg er, så tillater jeg meg å sitere en som svarte på dette på Dagbladets livsssynside.

Professor i klassisk filologi Emil Smith svarte pastor Sverre Risøen i en artikkel i Dagbladet i 1952 følgende:”Det latinske ord confirmare betyr ganske enkelt å gjøre sterk eller fast.... Mer overført betydde det å sette kraft i eller mot i en....Borgerlig konfirmasjon er derfor god klassisk latin, og betegner at man vil sette kraft og mot i unge mennesker til å ta opp livskampen og løse de oppgavene som møter dem som voksne borgere.”  

Det var i 1952, men har fortsatt gyldighet. Ordet konfirmasjon er altså ikke et ord ”oppfunnet” av kirken for sin konfirmasjonsordning. Begynnelsen på sitatet over viser til romerske soldater. Kirken tok det i bruk fordi det kunne beskrive den kirkelige konfirmasjonen. Ordet confirmare (latin) betyr i tillegg til å bekrefte også å styrke og å støtte. Human-Etisk Forbund legger disse to siste betydningene til grunn for den borgerlige konfirmasjonen.  

I dag er det aller viktigste med den borgerlige konfirmasjonen at vi skal styrke og støtte unge mennesker – på et humanistisk grunnlag. Konfirmasjon som fenomen er en kulturbegivenhet med lange tradisjoner i vårt land, og Borgerlig konfirmasjon er en del av denne. Den har kommet for å bli.  

Jeg var den eneste i min klasse som ikke konfirmerte meg. De andre hadde kirke-konfirmasjon, med unntak av ei som ikke var døpt, og hadde livssynsundervisning (eneste i klassen, å som jeg misunte henne...).

Når sønnen min kommer i den alderen er det opp til ham hva han velger, ingenting, borgelig eller kirkelig (inkluderer dåp). Uansett vil jeg prate med ham om grunnen til hans valg.

Jeg hadde ikke navnefest for min sønn, men vurderte det. Får jeg flere barn kommer jeg kanskje til å ha det.

---

"(eneste i klassen, å som jeg misunte henne...). " Tenkte bare jeg skulle presisere at det var livssynsundervisningen jeg misunte, ikke den borgerlige konfirmasjonen.. Jeg følte tidlig at jeg hadde "feil" fag, siden jeg aldri følte meg som en kristen selv om jeg var døpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

OK, ser ut til at eg får trekka tilbake påstanden min om kva "konfirmere" betyr - men elles står eg for det eg skreiv. (Forsåvidt første gong eg har sett nokon - human-etikar eller ei - kome med ei forklaring og ikkje samanlikning med kristen konfirmasjon.)

For å sikra meg mot mistydingar: Eg unnar absolutt folk å markere spesielle dagar, sjølv om det ikkje er noko som helst religiøst i det. Ei venninne av meg (og mannen) arrangerte sin eigen "navnefest" for dottera dei - og kalla det "velkommen-i-familien-dag" - koseleg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke konfirmere meg. Dette er noen (les: ganske mange!) år siden - Human Etisk forbunds alternativ var lite kjent - ikke kjent av meg.

Foreldrene mine lovte å holde et selskap for meg likevel. De syntes jeg skulle ha det, som vennene mine og at det ikke hadde noe med hva jeg valgte å tro på eller ikke. Kirkelig konfirmasjon var utelukket.

Så fikk jeg vite om borgelig konfirmasjon, leset litt om det, noen fortalte litt mer - og da syntes jeg det var et ok alternativ. Vi var 6 stykker av 4 klasser som valgte det alternativet. Som dere skjønner, de fleste gikk i flokk til kirken.

Gaver? Javisst fikk jeg gaver. Men overhodet ikke i de dimensjoner som er i dag. Ungene får jo penger i titusenvis-kronersklassen...! Og jada - vi hadde et trivelig selskap med familien. Om jeg valgte det for gaver? Nei, jeg valgte vekk kirken.

Og så kom resten av seg selv, initiativet fra foreldrene mine og min nyfunne kunnskap om Human Etisk forbund.

Jeg må si at den "undervisningen" vi fikk da - var noe alle tenåringer skulle hatt. Vi lært jus, sex, prevensjon, om menneskets frihet til å tro og en masse ting som jeg ikke husker nå, emn som jeg vet jeg tenkte var noe alle burde lært. Og mine venner som konfirmerte seg i kirken hadde definitivt ikke noe om dette.

Om det skal hete borgelig konfirmasjon eller noe annet - vel - strengt tatt er det vel ikke det, men er det ikke innholdet som er viktigst da? Ikke navnet?

Jeg skulle melde meg ut av statskirken. Men har i voksen alder tatt et bevisst valg på å bli stående. Ja, jeg tror - personlig eller upersonlig krisetn? Njaaa... jeg velger i hvert fall å bli i kirken - og dte er et bevisst valg. Vi giftet oss i kirken - det var viktig for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Grunnen til at jeg skrev personlig kristen, var fordi det er mange som sier de er kristne, men ikke lever slik.

jeg er helt enig at det ikke burde vært slik "inndeling", men pga folk som sier de er det og gjør en annen ting, så er det blitt slik!

Er du personlig kristen så har du tatt imot Jesus som din Herre og frelser og følger Ham hver dag! Dvs at du leser i Bibelen, ber og lever slik Han vil du skal leve. Hver dag!!!

Å være frelst vil si at du har tatt imot Jesus som din Herre, du har bekjent dine synder og bedt om tilgivelse for dem, og fra den stunden du har gjort det så ber du, leser i Bibelen og følger Ham. Du er blitt en Jesu disippel! Det er ikke alle som kjenner en forandring med engang, men for noen kommer den etterhvert!

Men en ting skal jeg si: DET ER HERLIG Å VÆRE FRELST!!

send meg en PM hvis du lurer på noe!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er både medlem av statskirken, døpt og konfirmert. Men er HUMAN ETIKER av livstil, holdninger, moral og verdier. Jeg tror på menneske og dens egenhet, unikhet og dens autonome livsvei.

At enkelt mennesker lever "etter" bibelen og ikke makter å finne sin egen måte å lever på er helt ok for meg. Selv har jeg lenge tenkt på å melde meg ut av statskirken. Årsaken til dette er deres forhold til homofile og kvinnelige prester.

Gang på gang ser man at disse menneskene er de mest intolerante og trangsynte av oss alle.

Det er som regel de som ikke klarer å godta andre, som ikke har godtatt seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...