Hvorfor er folk redde for barnevernet?

[AnonymBruker]

Men TS, er det barnevernet som er rett instans for deg? Kanskje de ikke gjør noe på grunn av at dette ikke er en barnevern-sak? Det er mer en fastlege-sak (sykemelding?), eller helsestasjon-sak, snakke med helsesøster eller noen i kommunen om avlastning, litt avhengig av hvor gamle barna dine er?

Anonymkode: 6bd44...e3c

[Million]

For å svare på spørsmålet i overskriften; nei, jeg har aldri vært redd for barnevernet. Kan ikke huske jeg noengang har tenkt tanken en gang etter at jeg ble mor og oppover årene i oppveksten. Vi var en helt vanlig familie, ingen som kunne "ta oss på noe" uansett.

Når det gjelder deg selv, ts, må jeg spørre; er du i jobb? Hvis ja, gå til fastlegen, legg ut om alt og at du faktisk er i ferd med å klikke helt og havne på felgen. Utbrent sier du at du er, men er det en diagnose du selv har kommet frem til, eller har du allerede vært hos lege og fått den diagnosen der?

Har du ikke vært hos lege, gå dit straks, få sykemelding og behold den i ett år. Det tar tid å komme seg fra utbrenthet. Hvile, hvile, og atter hvile, noen rolige gåturer mens barna er ute (barnehage, skole) og lad opp batteriene til de kommer hjem. 

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er fortvilet, men barnevernet er der for de barna som opplever omsorgssvikt i hjemmet. Ikke utslitte foreldre.

Er du utbrent og i jobb, må du få deg en sykemelding. På den måten kan du få litt alenetid og hentet deg inn når barna er på jobb/skole. Ta kontakt med familiens hus i din kommune i forhold til foreldreveiledning. Det kan være noe å hente på å få en bedre struktur i hverdagen. Den er vanskelig å opprettholde når man er utslitt i fra før. Finnes det homestart, eller noe tilbud hos frivillighetssentralen? 

Hvis ikke må du nok dessverre betale for den avlastningen du trenger. En anbefaling er å ta kontakt med den videregående skolen i nærheten som har barne og ungdomsarbeiderlinjen. Kanskje noen av disse kan være barnevakt noen timer, sånn at du får litt tid til deg selv. 

Det er tøft nå. Men det vil bli bedre. Barna blir større og vil klare seg mer selv. 

Anonymkode: b095d...ca2

[Xfreya]

Hvor bor du? Lettere å komme med anbefalinger om hvilke hjelpetiltak som finnes hvis du oppgir bosted. Send meg gjerne en pm hvis du bor i Oslo 👍

[AnonymBruker]

Du er jo bra dum som har satt deg i en sånn situasjon. Man må virkelig ta på sin egen maske først når man har ansvar for barn. Hva om du spør noen i familien om avlastning?

Anonymkode: 12e59...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er utbrent 3barns mor uten nettverk og avlasting. Har sendt 3 bekymringsmeldinger på meg selv uten at noe har skjedd hos bv. Hvor ille står det da til hos de som faktisk mister omsorgen?

Anonymkode: 08653...65b

For at noen skal miste omsorg må saken gjennom en sak i nemnda, som en rettssak med advokater og vitner og dommere. Det er et veldig strengt lovverk, og barnevernet må vise til at foreldrene har fått nok veiledning og muligheter for å endre seg. Det skal med andre ord mye til for å bli fratatt barnet sitt. Tror også det skal en del til for å få innvilget frivillige hjelpetiltak. 

Anonymkode: 9e40f...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har du sendt anonyme meldinger på deg selv, eller aktivt tatt ansvar og sagt at du ikke klarer selv og ønsker hjelp for barnas del. For kjære deg, det er vesentlig forskjell.

Anonymkode: 1e8ee...4c7

Jeg har gjort det samme som TS. Meldt meg selv og tatt aktivt initiativ for å få hjelp. Sakene blir bare henlagt, etter utmattende undersøkelsesrunder som krever så mye at jeg er mer sliten i etterkant enn før. Og det uten at det resulterer i hjelp. 
 

Det verste er likevel å lese referat og vedtak som ligger i saken. Hvor lite faglige begrunnelser som er der, men heller flust av synsing og «vi mener» og «vi vurderer», uten noe om hvorfor. Ingen konsekvensutredning ved avgjørelser, ingen gjennomgang av alternativer. Gjengivelser av samtaler der vesentlige ting er utelatt. En noe negativ vinkling i alle omtaler av meg som mor, så liten at jeg ikke kan peke på det og si bytt ut ordet, men fortsatt såpass at du får et visst inntrykk av å lese sakspapirene. Og det er av forskjellige saksbehandlere. 
 

(F.eks. konkret eksempel fra min sak: Jeg fikk et svært sykt familiemedlem og måtte akutt dra på sykehuset med denne, da jeg var eneste pårørende. Jeg fikk ordnet henting og barnevakt til barna, avlyst morgendagens møte med barnevernstjenesten, informert skole om barnevakt og gitt kontaktinfo der, organisert både hjemlevering av mat og alt annet som var nødvendig. Det var noe uvisst når jeg kunne dra fra sykehuset igjen, så jeg holdt barnevernet oppdatert løpende via sms, og hadde også en telefonsamtale. Dette var altså med mål om å få avtalt et møte.
 

Jeg var utilgjengelig i fire dager, samt én dag uken etter. Og fikk deretter avtalt møte og dro på dette. I sakspapirene står det «pga mors prioriteringer og utvidede ansvarsområder, er det vanskelig å få avtalt møter og følge opp barna. Vi vurderer at det er problematisk at mor ikke ser egne begrensninger og hvordan det går utover barna.» 

Dette kunne vært skrevet både mer nøytralt  og mer positivt ovenfor meg, for jeg synes jo jeg tok godt ansvar i en akuttsituasjon, slik at det nettopp ikke gikk utover barna. 

Men da jeg sa jeg var uenig i at jeg «ikke innser egne begrensninger», så svarte de at da hadde jeg vel heller ikke behov for avlastning som jeg har søkt om. 🙃 

 

Det føles mest som jeg må smiske og stryke hunden med hårene, og at jeg må balansere veldig for å vise at jeg har behov for hjelp, men samtidig ikke så mye hjelp at de overkjører oss. Jeg synes det mildt sagt er skremmende at dét kan være så lavt faglig nivå på saksbehandlingen, når de jobber med noe så alvorlig som å avgjøre om barn skal få bo hjemme. 
 

Så uforutsigbarheten her er det som skremmer meg. Og jeg har nå forsøkt i flere år å få avlastning, så jeg har trosset frykten og kontaktet de igjen og igjen. Men det at det virker som de slår mynt for å finne ut om de skal vinkle deg positivt eller negativt, det føles bare utrygt. 
 

 

Anonymkode: f10ce...9bc