Sliter meg ut?

[Gjest Thae]

Hei!

Er ei jente på 28, men føler meg dobbelt så gammel. Familien min har blitt rammet av grusomme sykdommer, min mor som bor i en annen by har MS og er mer eller mindre fanget i sitt eget hjem, mens min far som er gift og bor i samme by som meg, hadde hjerneslag for kort tid siden, og har mistet evnen til å snakke og trenger litt tilsyn. Begge foreldrene mine er midt i 50-årene. Dette er en veldig tungt for meg psykisk, og føler at jeg på ett eller annet tidspunkt burde fått tilbud om profesjonell hjelp, men det har jeg ikke.

På toppen av det hele er jeg gravid og sykemeldt pga bekkenløsning, stress og høyt blodtrykk. Det blir vanskelig for meg å prioritere barnet i magen og meg selv, føler at jeg aldri kan slappe av fordi det forventes at jeg skal stille opp både her og der siden jeg er sykemeldt slik at andre familiemedlemmer kan jobbe og fortsette som før. Jeg synes det er veldig vanskelig å snakke med folk om dette, og det siste jeg vil er jo at faren eller moren min skal føle seg som en belastning.

Hvordan kommer man eventuelt i kontakt med profesjonelt personale som man kan snakke med? Er jeg bare egoistisk? Er oppdradd til å stille opp for andre + at man skal ha dårlig samvittighet dersom man er egoistisk og "bare tenker på seg selv".

Takk for at du tok deg tid til å lese alt dette. Blir glad for alle synspunkter!

[AUF]

hei,

Du bør absolutt tenke mer på deg selv! Det er strevsomt nok å gå gravid, det er en kjempeomveltning for kropp og sinn... Sier ikke at du IKKE skal bry deg om familie, men lytt litt mer til deg selv, det er bare DU som vet hvor mye du takler.Du kan prate med legen om dine problemer. Han henviser deg videre om nødvendig.

Du skulle også absolutt tatt en prat med noen av de andre i nærmeste familie. Fortell dem at det er en grunn til at du er sykemeldt, og at du trenger litt fred innimellom, både psykisk og fysisk! Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å prate om det, men alle andre kan jo ikke "lukte" hvordan du har det...

Jeg synes absolutt de andre i familien skulle tatt hensyn til deg, jeg ville i alle fall gjort det! Jeg ville tenkt at jeg som er frisk har mest overskudd til å ta meg av andre...men det er nå meg da...

Jeg håper du finner ut av dette, jeg synes virkelig synd på deg. Det er ikke noen hyggelig situasjon du er i!

For familiens, din og barnets skyld kan det ikke fortsett slik!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Ta kontakt med en psykolog. Systemet i Norge fungerer ikke sånn at en får time selvom en burde hatt det. En må ta kontakt selv...

Det er jo ikke bra for barnet at du stresser. Er det kanskje noen andre i familien din som kan ta i et ekstra tak når det gjelder foreldrene dine? Det skader ikke spørre... Sånn som du beskriver det kan det ikke fortsette...