Besteforeldre lite interessert i barnebarn

[AnonymBruker]

Hovedlærdommen her må være å ikke love mer enn man kan holde. Og om man nå likevel har gjort det (som foreldrene til TS) må man være ærlig om det og hjelpe til med å finne fram til en løsning, ikke komme med stikk og hint og forsøke å komme seg ut av avtalen på den måten. 

Anonymkode: 5dfb0...b3c

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som reagerer på at svært mange småbarnsforeldre klager på besteforeldrene fordi de ikke hjelper nok? Klarer dere ikke å ta vare på barn, hus og hjem? Det har alle klart før dere siden 70 tallet da mødrene også gikk ut i jobb. Helt ubegripelig, kjenner ei som var alene med to barn fra de var 1 og 4 år, hun hadde full jobb, bygde hus, hadde omtrent aldri barnevakt, fulgte opp ungene med fotball og andre aktiviteter, hun var skilt fra pappaen som ikke kunne ha dem fordi han "hadde så dårlig rygg". De klarte seg kjempefint, idag er barna voksne med gode utdannelser og egne familier. Må si jeg beundrer det menneske, alt hun klarte, finnes ikke mange sånne..Og vet dere hva, jeg driter langt i at det kommer noen spydige kommentarer på dette innlegget. 

Anonymkode: c7dd4...aa8

[Al34n0nym1]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Er det bare jeg som reagerer på at svært mange småbarnsforeldre klager på besteforeldrene fordi de ikke hjelper nok? Klarer dere ikke å ta vare på barn, hus og hjem? Det har alle klart før dere siden 70 tallet da mødrene også gikk ut i jobb. Helt ubegripelig, kjenner ei som var alene med to barn fra de var 1 og 4 år, hun hadde full jobb, bygde hus, hadde omtrent aldri barnevakt, fulgte opp ungene med fotball og andre aktiviteter, hun var skilt fra pappaen som ikke kunne ha dem fordi han "hadde så dårlig rygg". De klarte seg kjempefint, idag er barna voksne med gode utdannelser og egne familier. Må si jeg beundrer det menneske, alt hun klarte, finnes ikke mange sånne..Og vet dere hva, jeg driter langt i at det kommer noen spydige kommentarer på dette innlegget. 

Anonymkode: c7dd4...aa8

Nei, du er ikke alene. Virker som dagens foreldre er ganske så svake, noe som også resulterer i barna deres. Maken til uselvstedighet, gråter bare man får litt kritikk/tilsnakk. Selvinnsikt? Nei, det har vi ikke hørt om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Stor forskjell på barn under 3 og på 5 og 7. 

Anonymkode: 68711...b1d

Bestefar har da vært der hele veien, ikke brått nå som de er 5 og 7. Passet jevnlig fra eldste var 1 år. 

Anonymkode: 25f87...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hovedlærdommen her må være å ikke love mer enn man kan holde. Og om man nå likevel har gjort det (som foreldrene til TS) må man være ærlig om det og hjelpe til med å finne fram til en løsning, ikke komme med stikk og hint og forsøke å komme seg ut av avtalen på den måten. 

Anonymkode: 5dfb0...b3c

Uansett har besteforeldre lov til å angre og trekke seg tilbake når det blir for mye for dem. 

Besteforeldrene er da ikke en del av løsningen.

 

Anonymkode: e5e22...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Uansett har besteforeldre lov til å angre og trekke seg tilbake når det blir for mye for dem. 

Besteforeldrene er da ikke en del av løsningen.

 

Anonymkode: e5e22...ae5

Det hadde vært lettere for TS om de bare sa det rett ut. Da kunne hun gått videre til plan B eller C, nå blir alt hengende i limbo. 

Anonymkode: 5dfb0...b3c

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk du får ganske mye hjelp… vi har hjelp ca 1 time i mnd (henting i barnehagen 14.30 - vi er hjemme 15.30.
Klart jeg kan føle litt på det når jeg er sliten, men det stopper der. Prøver å ikke ha forventninger til andre enn mannen min, man blir bare skuffet.

En dag er det besteforeldrene som trenger hjelp - what comes around, goes around🤞🏻

Anonymkode: c4873...faf

[Brunello]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Veldig enig i dette med dagens besteforeldre. I tillegg er det litt tiltaksløse i lekingen. Sitter mest passivt å ser på at barna leker

Anonymkode: 7160c...a2b

Dette er etter min erfaring bare tull. Dagens besteforeldre er langt mer aktive enn tidligere tiders besteforeldre. De er mye mer sammen med barnebarna, er med de på aktiviteter og mye mer. Men et moment som gjør at besteforeldre ofte blir litt mindre aktive etter hvert er at de stort sett er ganske gamle. Den besteforeldregenerasjonen jeg ser mange her inne sammenligner med var gjennomsnittlig døde da de var 72 år. I dag flyr mange 72 åringer rundt med  barnebarn i barneskolealder.

[AnonymBruker]

Kjenner til et annet tilfelle der besteforeldre var ivrig men trakk seg tilbake da eldste var rundt 1 år. Tenker det har noe med at det er gøy og spennende med en ny baby i starten. Spesielt når det er første gang på en stund med små barn i familien.

Dette var også folk som spurte mye om hjelp pga studier kombinert med jobb osv. Tror besteforeldre i slike tilfeller kan trekke seg tilbake fordi de straks opplever at det er mer krevende enn hva de har tenkt med små barn og de er redd for å bli bundet opp på nytt.

Nå er jo dine foreldre 70 år også, og etter en helg med 8 timer sammenhengende hver dag er de nok ekstremt slitne. I den alderen kjennes nok til og med 3 timer som mer enn nok med 2 små.

Anonymkode: 98468...2e6

[AnonymBruker]

Jeg får ett inntrykk av at du kan være fornærmet for ett eller annet ? Kanskje di føler at di andre besteforeldrene kommer foran dem ? Bare en tanke ? 

Anonymkode: eeb70...cb3

[AnonymBruker]

Mine foreldre passet mine små da de var 50-55 år. Jeg fikk tidlig. Når mine søsken fikk senere, da de var i 70 årene, så var det en helt annen ting.

De er for gamle. 1,5 og 3 år. Det er jo utrolig krevende alder. 

Anonymkode: b3997...f35

[AnonymBruker]

De må få lov å ha sitt eget liv også, nå når de er ferdige med egne barn. Den tida hvor man (særlig kvinner) ofret hele livet sitt for først egne barn og så rett på barnebarn og oldebarn, er over. Tenk på det; jeg vedder på at mange av dagens småbarnsforeldre kommer til å gripe sjansen til å leve sitt eget liv som aldri før når barna flytter ut! Mange vil faktisk ikke ha lyst til å bli besteforeldre i det hele tatt. De kommer ikke til å sitte i gyngestolen og strikke resten av livet. Anbefaler forøvrig den norske boka Evil Grandma - der ser man det mye fra besteforeldrenes synspunkt 😉

Anonymkode: 5ae24...791

[AnonymBruker]

Lukris skrev (På 10.7.2025 den 22.09):

 

Her kommer et altfor langt innlegg som jeg har kortet ned (hvertfall prøvd) ved å putte ekstra informasjon i første kommentar under.

 

Jeg og min mann (begge i midten av 30-årene) har 2 barn, 1,5 år og 3 år. Mannens foreldre bor i flyavstand og er begge i full jobb. Mine er noen minutters bilkjøring unna, og jeg har alltid vært svært tett med dem.

Mine foreldre er jevngamle, pensjonert for hhv 1 og 5 år siden. De har god økonomi, er friske og nyter pensjonisttilværelsen. Før siste besteforelder ble pensjonert var det veldig mye snakk om hvordan de gledet seg til å bruke tid med barnebarn.

 

Vi var mye sammen med mine foreldre inntil eldstemann var litt over 1 år. I første mammaperm gikk jeg og min far mange turer med baby i vogn, det var mye besøk begge veier på alles initiativ og det vanket telefoner fra dem med spm om å møtes hvis det gikk mer enn 1 uke. Ca 6 mndr før barn nr 2 kom endret seg. De spurte ikke lenger om å komme på besøk, inviterte oss til dem kanskje 2-3 ganger på ett år, og jeg og min far har ikke vært på noen trilleturer ila min perm med nr 2. Vi har knapt bedt om barnepass før barn nr 2 ble født, kanskje 10 ganger på litt over 1,5 år. Da i form av et par timer på dagtid eller en kveld her og der pga jobb. Aldri for f.eks kjærestetid, det har vi ikke hatt i det heletatt utenfor huset siden 2023.

 

Før siste baby kom visste jeg at jeg i forbindelse med jobb på et tidspunkt ble nødt til å dagpendle i ett år. I åpen dialog med mine foreldre sa de at de gledet seg til å stille opp i denne perioden, at dette var noe de selvfølgelig skulle stille opp på. Derfor ble pendlejobben planlagt å starte nokså tett etter endt foreldreperm, da minstemann var ca 16 måneder. Det er 2 måneder siden. De har så langt for det meste hjulpet oss med et par timer pass av yngstemann fra 12-tiden på dagen til mannen er hjemme i 15-tiden, ca 2 ganger per uke i løpet av 6 uker hvor vi har trengt hjelp. I tillegg fra kl 6 på morgenen til 7.30 5 ganger i løpet av den samme perioden. En helg har de passet begge barn i 8 timer både lørdag og søndag pga jobb. Alle gangene er de begge tilstede.

 

Vi ønsker ikke være så avhengige av hjelp, men valgte likevel gjøre det sånn nettopp fordi mine foreldre var så positive. Vi føler vi ellers har strukket oss langt for å slippe og bruke besteforeldre der det går, ved å komme for sent/dra tidlig fra jobb, ta ut alt vi har rett på av ferie uten noe overlapp til faktisk familietid i løpet av det neste året og å legge inn ulønnet permisjon det alt annet har vært umulig.

 

Nå kommer det hele tiden små stikk om hvor slitsomme eller høylytte ungene er, uten at jeg klarer bli klok på om de gjør dette bevisst. Jeg har ikke inntrykk av at mine barn på noen måte er ekstreme for alderen. Det sagt så er jeg som mor absolutt inneforstått med at det tar på å være lenge/ofte med så små barn, spesielt når de ikke er ens egne og besteforeldrene tross alt har passert 70 år.

 

I sommer har de planlagt båttur i relativt nærområde i 4 uker fra starten av juli. Vi hadde allerede søkt ferie for å dekke denne perioden med barn hjemme, og har ikke spurt om pass. Allikevel presiserer de gang på gang at de kommer til å være utilgjengelige, at vi ikke kan forvente noe hjelp fra dem. I skrivende stund er de en 30 min biltur fra oss, 2 uker inn i ferien sin. Jeg sitter hjemme med 2 små mens mannen jobber, og snart bytter vi hvem som går hjemme i «ferie». 

Det er helt forståelig at de ønsker å nyte pensjonisttilværelsen, og det har helt klart vært mye plikter for dem med oss de siste 6 ukene. Samtidig syns jeg også det  sårt at de ønsker bruke absolutt all tid alle 4 ferieukene uten oss, at de ikke en gang ønsker å ha besøk på en dagstur for at barna kan oppleve båtsommer med sine besteforeldre. 
 

Jeg kjenner overhodet ikke igjen mine foreldre fra sånn de var da eldstemann var baby, eller fra hvordan de har oppdratt meg og min bror mtp. familieverdier. Jeg har snakket mye med min bror om dette, han også er såret og sjokkert over deres prioriteringer og måte å snakke om ungene på. 
 

Jeg har forsøkt å ta dette opp med dem, for hvertfall å få et inntrykk av deres tanker, men har så langt ikke lyktes. Jeg er livredd for å fremstå utakknemlig. I tillegg er vi jo fullstendig avhengige av hjelpen deres i minimum 10 måneder til.

 

Jeg ønsker deres tanker/innspill på hva som kan bedre situasjonen de neste 10 månedene og evt forslag for å få åpnet kommunikasjonen med mine foreldre så vi kan forstå hverandre bedre og forhåpentligvis komme ut på andre siden av dette året med besteforeldre som fortsatt er interessert i å tilbringe tid med barnebarna sine.

Herregud så bortskjemt tankegang!!!! La de nyte pensjonisttilværelsen!!!!!! 

Anonymkode: c5f7c...9fc

[Al34n0nym1]

Flytter opp, så TS som laget "svigerdatter fra helvete"-tråden kan lese. 

 

Vedder på at noen av dem som har svart i den andre tråden har sagt noe annet her.