Besteforeldre lite interessert i barnebarn

[AnonymBruker]

Du får helt avsindig mye hjelp

Anonymkode: 7160c...a2b

[AnonymBruker]

Jeg er bestemor selv til to, og det ER unektelig slitsomt å løpe etter dem men det er også givende, og vi bruker mye tid sammen MEN vi har også en klar forståelse for og en felles forventning oss voksne mellom på hva som er og ikke er "akseptabel oppførsel" og hvilke regler som gjelder i fht alder osv. Det virker som om TS og foreldrene ikke er på samme bølgelengd rett og slett på hva det å stille opp går ut på og hva som er forventet. 

Jeg syns ikke TS sine foreldre ikke viser interesse, men de sier at de også har egne ønsker for sin fritid og det er helt greit og bør respekteres. 

Kanskje dere bør finne en praktikant, dagmamma, barnepike TS siden det virker som om dere trenger noen å stille opp ganske mye i perioder? 

Anonymkode: bca44...58b

[AnonymBruker]

Jeg er mormor til 2 flotte gutter på nå 6 & 4 år, og de er verdens beste spesielt når vi er alene. 

Skulle ønske jeg hadde kapasitet og ork til å være mer med de, da vi bare bor ca 1 time fra hverandre.

Men 2/3 timer alene med de gjør at jeg er helt utslått i 2 dager. Kroppen min er rett og slett ikke som den var da mine barn var små. 

Kan det være at foreldrene dine rett og slett nå trenger å hvile seg etter å ha hatt barna dine så mye ? 

Anonymkode: 4931c...c38

[AnonymBruker]

Lukris skrev (9 timer siden):

 

Her kommer et altfor langt innlegg som jeg har kortet ned (hvertfall prøvd) ved å putte ekstra informasjon i første kommentar under.

 

Jeg og min mann (begge i midten av 30-årene) har 2 barn, 1,5 år og 3 år. Mannens foreldre bor i flyavstand og er begge i full jobb. Mine er noen minutters bilkjøring unna, og jeg har alltid vært svært tett med dem.

Mine foreldre er jevngamle, pensjonert for hhv 1 og 5 år siden. De har god økonomi, er friske og nyter pensjonisttilværelsen. Før siste besteforelder ble pensjonert var det veldig mye snakk om hvordan de gledet seg til å bruke tid med barnebarn.

 

Vi var mye sammen med mine foreldre inntil eldstemann var litt over 1 år. I første mammaperm gikk jeg og min far mange turer med baby i vogn, det var mye besøk begge veier på alles initiativ og det vanket telefoner fra dem med spm om å møtes hvis det gikk mer enn 1 uke. Ca 6 mndr før barn nr 2 kom endret seg. De spurte ikke lenger om å komme på besøk, inviterte oss til dem kanskje 2-3 ganger på ett år, og jeg og min far har ikke vært på noen trilleturer ila min perm med nr 2. Vi har knapt bedt om barnepass før barn nr 2 ble født, kanskje 10 ganger på litt over 1,5 år. Da i form av et par timer på dagtid eller en kveld her og der pga jobb. Aldri for f.eks kjærestetid, det har vi ikke hatt i det heletatt utenfor huset siden 2023.

 

Før siste baby kom visste jeg at jeg i forbindelse med jobb på et tidspunkt ble nødt til å dagpendle i ett år. I åpen dialog med mine foreldre sa de at de gledet seg til å stille opp i denne perioden, at dette var noe de selvfølgelig skulle stille opp på. Derfor ble pendlejobben planlagt å starte nokså tett etter endt foreldreperm, da minstemann var ca 16 måneder. Det er 2 måneder siden. De har så langt for det meste hjulpet oss med et par timer pass av yngstemann fra 12-tiden på dagen til mannen er hjemme i 15-tiden, ca 2 ganger per uke i løpet av 6 uker hvor vi har trengt hjelp. I tillegg fra kl 6 på morgenen til 7.30 5 ganger i løpet av den samme perioden. En helg har de passet begge barn i 8 timer både lørdag og søndag pga jobb. Alle gangene er de begge tilstede.

 

Vi ønsker ikke være så avhengige av hjelp, men valgte likevel gjøre det sånn nettopp fordi mine foreldre var så positive. Vi føler vi ellers har strukket oss langt for å slippe og bruke besteforeldre der det går, ved å komme for sent/dra tidlig fra jobb, ta ut alt vi har rett på av ferie uten noe overlapp til faktisk familietid i løpet av det neste året og å legge inn ulønnet permisjon det alt annet har vært umulig.

 

Nå kommer det hele tiden små stikk om hvor slitsomme eller høylytte ungene er, uten at jeg klarer bli klok på om de gjør dette bevisst. Jeg har ikke inntrykk av at mine barn på noen måte er ekstreme for alderen. Det sagt så er jeg som mor absolutt inneforstått med at det tar på å være lenge/ofte med så små barn, spesielt når de ikke er ens egne og besteforeldrene tross alt har passert 70 år.

 

I sommer har de planlagt båttur i relativt nærområde i 4 uker fra starten av juli. Vi hadde allerede søkt ferie for å dekke denne perioden med barn hjemme, og har ikke spurt om pass. Allikevel presiserer de gang på gang at de kommer til å være utilgjengelige, at vi ikke kan forvente noe hjelp fra dem. I skrivende stund er de en 30 min biltur fra oss, 2 uker inn i ferien sin. Jeg sitter hjemme med 2 små mens mannen jobber, og snart bytter vi hvem som går hjemme i «ferie». 

Det er helt forståelig at de ønsker å nyte pensjonisttilværelsen, og det har helt klart vært mye plikter for dem med oss de siste 6 ukene. Samtidig syns jeg også det  sårt at de ønsker bruke absolutt all tid alle 4 ferieukene uten oss, at de ikke en gang ønsker å ha besøk på en dagstur for at barna kan oppleve båtsommer med sine besteforeldre. 
 

Jeg kjenner overhodet ikke igjen mine foreldre fra sånn de var da eldstemann var baby, eller fra hvordan de har oppdratt meg og min bror mtp. familieverdier. Jeg har snakket mye med min bror om dette, han også er såret og sjokkert over deres prioriteringer og måte å snakke om ungene på. 
 

Jeg har forsøkt å ta dette opp med dem, for hvertfall å få et inntrykk av deres tanker, men har så langt ikke lyktes. Jeg er livredd for å fremstå utakknemlig. I tillegg er vi jo fullstendig avhengige av hjelpen deres i minimum 10 måneder til.

 

Jeg ønsker deres tanker/innspill på hva som kan bedre situasjonen de neste 10 månedene og evt forslag for å få åpnet kommunikasjonen med mine foreldre så vi kan forstå hverandre bedre og forhåpentligvis komme ut på andre siden av dette året med besteforeldre som fortsatt er interessert i å tilbringe tid med barnebarna sine.

Ut fra svarene  dere har fått, så høres det it som dere spør om for mye. De hadde nok tenkt at de  skulle stille opp når dere har bedt om det. Og høres ut som dere har tatt dem litt som en selvfølge.  Å ta en pendlerjobb basert på dem, hadde jeg aldri i verden gjort. Fordi det låser dem fast, og påvriker en ellers god dynamikk. Max en eller to dager på sånt.og ved høyst krise anleding. 

Besteforeldre bør i hovedsak  få stille på egne premisser. Snakket med en bestemor må3, som er veldig  glad i barn og barnebarn.  Men føler seg litt skuffet over å ikke bli bedt på middag,  nå da hun er syk. Selv har hun stilt opp i timesvis med barnepass  middager etc. Men barna inviterer aldri dem på sånt. Så hvis noen yter mye til deg, er det også fint å vise litt kjærlighet og omsorg tilbake. 

Hvis de føler på at de kun er bra nok fordi dere  hsr praktisk  behov for dem, og ser på dem kun som praktisk hjelp, så vil de trekke seg vekk. 

Jeg fikk to barn,  og ba kun om hjelp nær jeg hadde behov  for det.  Kanskje  3-4 ganger i året.  Ved tilfeller med syke barn,  og ikke kunne dra fra jobb. Av og til kun meg på jobb. Og en eller to kvelder med feks julebord  ol. Har aldri basert mine eller hans foreldre som en del av hverdagen slik du beskriver.  Men barna har vært der mye, med meg, eller fordi besteforeldre  har spurt om å få ha dem, eller de har spurt om å komme dit.

Våre foreldre har aldri blitt spurt om å male huset etc. De får lov om de spør, og vi har aldri vært sure for ar de ikke har tilbudt  seg. I tillegg  har jeg kjørt min mor og svigermor på butikken  hver uke. Bedt de på middag, og invitert de på julemiddag, nyttårs aften etc.

Man kan ikke bare  ta og ta, selv om det er evne foreldre,  men også gi litt tilbake. 

Høres ut som det ble for mye for disse foreldrene.  Så da blir det din/desres oppgave,  å rette dette opp permanent  . Første steget er å invitere dem på grilling,  og de skal ikke hjelpe til med noe  som helst, bare sitte  og det skal du også presisere

Anonymkode: 67d56...1b2

[AnonymBruker]

Min mor er 70, og var utrolig flink med mine barn da hun var i 50 årene. Hadde jeg fått barn nå, hadde jeg ikke hatt samvittighet til å latt henne passe ungene noe særlig. Hun er mer sliten enn før, litt små-vondt rundt om, hørselen er mer svekket osv. hun er fortsatt sprek for alderen, men har mindre kapasitet. 

Anonymkode: 7d0b6...167

[Wor]

Jeg har aldri hørt om noen som får så mye hjelp med barna som du får. Hos oss er barna med besteforeldre noen timer i mnd når det passer for de. Vi har heller ikke hatt kjærestetid på mange år. Alle mine venner og kollegaer beskriver det på samme måte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Gratulerer ts, du er det mest utakknemlige og selvsentrerte menneske jeg har lest innlegg fra her inne siste år. 

Tenk å bli beskyldt for å være "lite interessert i barnebarn" med alt det de har gjort for dere. Og nå er de så "frekke" at de vil unne seg fire ukers ferie uten det helvetes maset det jo er med en 1.5 og en treåring.

Anonymkode: 62c8a...2dc

Nesten rart å oppfatte et innlegg så ulikt. 😂 Jeg leser TS som takknemlig for all hjelp, men at de trekker seg veldig bort. Nesten bedre om besteforeldrene sier de synest det ER for slitsomt å passe barna. 

Anonymkode: cb657...d98

[AnonymBruker]

Jeg eier ikke konfliktskyhet, og hadde rett ut konfrontert mine foreldre med at det er greit å ønske å prioritere egentid, ro og flekkfrie vegger, men at det ikke da er greit å gi inntrykk av at de ønsker å stille opp masse. Det er bedre for alle at dere er helt tydelige med hverandre slik at ingen trenger å bli skuffet. 
 

Dersom du er konfliktsky TS, har du sannsynligvis arvet dette av dine foreldre. 

Anonymkode: 533d7...1ba

[AnonymBruker]

Jeg er bestemor. Jeg elsker å være med mitt barnebarn. Jeg har henne på overnatting av og til, og nyter det. Men jeg er helt utslitt etterpå. Jeg har passert 60, er i jobb, men innser at det er svært gode grunner til at vi slutter å produsere barn etter en viss alder. Vi har rett å slett ikke kapasiteten. Det er enorm forskjell på å være 50 og 60 år, når det kommer til energi. Og barna i dag må passes på hele tiden. Når min bestemor passet barn, så klarte vi barna oss stort sett selv, vi fikk brødskive i hånden og lekte mye ute. I dag er det ikke slik. Dere må prøve å forstå at å passe barn er rett å slett mye for oss som er eldre. Det er ikke at vi ikke vil, men det krever ofte mer enn vi har. 

Anonymkode: c1a58...07c

[AnonymBruker]

Du kaller det å ikke være interessert i barnebarna når de faktisk har hjulpet dere flere flere ganger i uka samt hele dager i helgen. Dette er jo kjempe mye.

Det å hjelpe betyr ikke at de skal stille beredt når enn du knipser og da gjerne hver dag. De hjelper jo masse, m en du mente kanskje å passe barna fulltid da du først planla å dagpendle det dette året.

Du kan virkelig ikke forvente mer, det er deres barn.

Anonymkode: 8ee7a...21d

[Mymlen]

Du er ikke utakknemlig, du forventer ikke for mye. Så de kommentarene fra anonyme kan du ignorere, de er bare ute etter å gi deg vonde følelser for at de selv er bitre. 

Virker som at det er dårlig kommunikasjon mellom dere og foreldrene dine, siden de heller klager på oppførselen på barna enn å si at de er gamle å slitne. Det jeg trekker frem utfra det du skriver er at de ikke er interessert i å henge med barna utenom barnepass, og det kan være sårt. Spesielt for broren din som bor langt unna. 

Her er også besteforeldre interessert i å skryte og legge ut bilder, men mens de er på besøk så irriterer de seg over at barna vil herje, løpe og leke. Besteforeldrene vil helst sitte på tlf sin, og synes det er mas å engasjere seg. Det er sånn dagens besteforeldre har blitt

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (4 minutter siden):

Du er ikke utakknemlig, du forventer ikke for mye. Så de kommentarene fra anonyme kan du ignorere, de er bare ute etter å gi deg vonde følelser for at de selv er bitre. 

Virker som at det er dårlig kommunikasjon mellom dere og foreldrene dine, siden de heller klager på oppførselen på barna enn å si at de er gamle å slitne. Det jeg trekker frem utfra det du skriver er at de ikke er interessert i å henge med barna utenom barnepass, og det kan være sårt. Spesielt for broren din som bor langt unna. 

Her er også besteforeldre interessert i å skryte og legge ut bilder, men mens de er på besøk så irriterer de seg over at barna vil herje, løpe og leke. Besteforeldrene vil helst sitte på tlf sin, og synes det er mas å engasjere seg. Det er sånn dagens besteforeldre har blitt

Veldig enig i dette med dagens besteforeldre. I tillegg er det litt tiltaksløse i lekingen. Sitter mest passivt å ser på at barna leker

Anonymkode: 7160c...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig enig i dette med dagens besteforeldre. I tillegg er det litt tiltaksløse i lekingen. Sitter mest passivt å ser på at barna leker

Anonymkode: 7160c...a2b

Skal ikke barna kunne leke selv? 

Anonymkode: c1a58...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skal ikke barna kunne leke selv? 

Anonymkode: c1a58...07c

Er jo hyggelig å leke med barnebarna dine og ikke bare passivt være i samme rom/hus

Anonymkode: 7160c...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Veldig enig i dette med dagens besteforeldre. I tillegg er det litt tiltaksløse i lekingen. Sitter mest passivt å ser på at barna leker

Anonymkode: 7160c...a2b

Eh nei. Her er da mormor med å sparker fotball, hoppe på trampolinen, sitter på gulvet bygger lego, bilbane etc.. det er kjempe gøy -men kroppen er rimelig utslitt når en er har passert 60.

Anonymkode: 4931c...c38

[AnonymBruker]

TS får ekstremt mye hjelp; langt mer enn det noen med rimelighet kan forvente. Hvis man velger å sette barn til verden, må man være forberedt på å ta det ansvaret som følger med. Å forvente at folk på 70+ , som har tatt sin tørn med egne barn, skal fungere som dagmamma, er helt ute på viddene. Besteforeldre må få være besteforeldre. 2-3 timer et par-tre ganger i året tror jeg de fleste synes er greit, men noe utover det blir meningsløst å forvente.

Anonymkode: cdd8d...f06

[Carrot]

Mymlen skrev (7 minutter siden):

Du er ikke utakknemlig, du forventer ikke for mye. Så de kommentarene fra anonyme kan du ignorere, de er bare ute etter å gi deg vonde følelser for at de selv er bitre. 

 

altså, jeg er uenig med deg, det handler ikke om at de er bitre men at de har en annen opplevelse enn TS

Jeg er selv bestemor til to, jeg har selv full jobb og jeg passer alikevel barna ganske ofte på eget initiativ, men jeg også tenker at TS bør ha noen forventningsavklaringer med sine foreldre. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de andre her, dere får faktisk mye mer hjelp enn mange andre får i småbarnsperioden. 

Jeg vil bare skyte inn dette med at du føler de setter barna opp mot hverandre, jeg tror gjerne bare det er en måte å snakke på. Min mormor var sånn med oldebarna, da vi var der var det ikke måte på skryt om det andre oldebarnet, men da jeg sa det til min søster så sa hun "så rart, når vi er der er det alltid ditt barn hun skryter over!" 

Anonymkode: f9e7e...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er jo hyggelig å leke med barnebarna dine og ikke bare passivt være i samme rom/hus

Anonymkode: 7160c...a2b

Ja, men en stund. Å sitte på gulvet i lange tider er ikke noe særlig når man er oppi årene. Dessuten tenker jeg det er viktig at barn kan leke selv, og ikke må aktiviseres av voksne hele tiden, det gjør jo barnet passivt.

Anonymkode: c1a58...07c

[AnonymBruker]

Eneste jeg skjønner du reagerer på er at de var veldig positive til pass også trekker seg unna uten å egentlig si det. 

Men besteforeldrene hos deg stiller virkelig opp. De er masse tilstede og bidrar! Her har vi 4 besteforeldre hvor alle er skilt. Kun min mor som stiller opp. De andre er mer eller mindre fraværende. De kommer når de blir bedt og det gjør vi ikke så ofte da det ikke virker lystbetont. De er alle over 70 og jeg tror livet endrer seg litt da (også verdier tydligvis). Har en her som har vært utrolig opptatt av familietid, men det ble brått borte for 4-5 år siden og kom aldri tilbake. 

Anonymkode: 01f5a...767