Mødre ser ikke barns overvekt.

[Blackjack]

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/21/461369.html

Merkelig, men ikke forbausende.

[Gjest Gjest_mamsen_*]

Jeg kan godt se at jenta mi har en mage, men foreløpig er hun såpass ung og spiser sunt og godteri kun på lørdager så jeg bekymrer meg ikke ennå. Jeg hadde også mage da jeg var på hennes alder og så kom jeg i voksealderen og det ekstra på magen forsvant som dugg for solen. Hun hopper og spretter og danser og klarer ikke å sitte stille, svømmer og turner så det er ikke mangel på aktivitet akkurat.

Det er litt rart at brødrene som spiser mer enn henne og som er mindre i aktivitet enn henne er radmagre og det har de vært hele tiden. Forskjell på jente- og guttekropper.

[Gjest Gjest_King James_*]

Det er ikke noe sjokk...Mødre er blinde når det gjelder sine egen barn.

Dette gjelder foreldre blinde barna er perfekte...Vel det må foreldrene innse. Barna er langt fra perfekte.

Jeg sier som Dronning Victoria av England....Barn er som små frosker som bare spreller..

[Freyja]

Det forundrer meg ikke at mange mødre er blinde for sine barns overvekt. Men det som skremmer meg er at de lettere ser at jentene er overvektige...

Uansett, man må skille mellom "valpefett" og overvekt. Det er en veldig stor forskjell!!

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer på overskriften til dette innlegget: "MØDRE ser ikke barns overvekt"... Hvorfor ikke "foreldre ser ikke barns overvekt"?

Jeg reagerer også på overskriften i artikkelen: "i mors øyne er du aldri tjukk"...

Det står ingenting om fars oppfatning av egne barns vekt og aktivitetsnivå.

Men over til saken, jeg er ikke overrasket over resultatet av denne undersøkelsen.

Når man ser et menneske til daglig, så blir en så vant til personens utseende at en anser dette for normalen. (Så fremt ikke overvekten er ekstremt vel og merke).

Mange barns overvekt vil vanligvis være 2-5 kilo over normalkurven, noe som vil være ganske mye for en liten kropp, men som vil være lite synlig når en er vant til barnets "fasong".

Derfor vil det være vanskelig å se barnas tyngde.

Dessuten tror jeg mange foreldre ser at barnet kanskje har en "valk" for mye, men at de tenker det vil rette seg når barnet strekker seg 10 cm til sommeren, eller at "det er bare litt hvalpefett".

Selv fokuserer jeg veldig lite på vekt, jeg fokuserer heller på sunt kosthold, gode spisevaner, og aktiviteter... så får vekt være vekt!

[Gjest Gjest]

Dessuten tror jeg mange foreldre ser at barnet kanskje har en "valk" for mye, men at de tenker det vil rette seg når barnet strekker seg 10 cm til sommeren, eller at "det er bare litt hvalpefett".

←

Det var jeg som skrev dette i innlegget over.

Jeg er av de foreldrene som ser på min datters lille mage, og ser at det er "hvalpefett".

Dette var ikke kritikk av andre foreldre, men jeg ser at det kunne forståes slik..

[Gjest Gjest]

Da jenta mi var liten, altså fra 2 klasse og mindre var hun tynn,jeg hadde prob med å finne klær,som 2 klassing veide hun 21 kg.

3 år senere kan man nesten doble denne vekten.

Jeg ser dette.

Og jenta mi ser det,vi snakker om å spise fornuftig og ikke småspise.

Hun får av og til kommentarer på skolen som sårer.

Jeg kan ikke trylle,jenta mi synes dette er vanskelig selv også.

Min jobb er å gi henne et godt selvbilde,lære henne å gå med nesa i sky,ta igjen og være stolt av den hun er.

Ingen skal komme å si til henne at hun ikke er mer verdt eller få henne til å føle seg som annenrangs pga vekta.

Og dette har jeg på god vei klart.

Hun var 3 kg da hun ble født.

8 kg da hun var 1 år og vektutviklingen var helt normal i noen år også etter et sykehusopphold i 2 klasse eksploderte vekten.

Men uansett kg og gram så er hun min datter.

Hvilke signaler gir jeg hvis jeg sier at nå skal vi slanke deg??

At hun ikke er bra nok.

At hun skal skjems.

At de andre i klassen og uti gata har rett.

Og at de modellene hun ser på tv og i blader er de som egentlig betyr noe??

Nei vi mødre er ikke så blinde som dere tror.

Vi jobber mye i kulissene i hjemmet, men de som ser kraftige barn ser kun det.

[Gjest Liten Tapir]

Da jenta mi var liten, altså fra 2 klasse og mindre var hun tynn,jeg hadde prob med å finne klær,som 2 klassing veide hun 21 kg.

3 år senere kan man nesten doble denne vekten.

Jeg ser dette.

Og jenta mi ser det,vi snakker om å spise fornuftig og ikke småspise.

Hun får av og til kommentarer på skolen som sårer.

Jeg kan ikke trylle,jenta mi synes dette er vanskelig selv også.

Min jobb er å gi henne et godt selvbilde,lære henne å gå med nesa i sky,ta igjen og være stolt av den hun er.

Ingen skal komme å si til henne at hun ikke er mer verdt eller få henne til å føle seg som annenrangs pga vekta.

Og dette har jeg på god vei klart.

Hun var 3 kg da hun ble født.

8 kg da hun var 1 år og vektutviklingen var helt normal i noen år også etter et sykehusopphold i 2 klasse eksploderte vekten.

Men uansett kg og gram så er hun min datter.

Hvilke signaler gir jeg hvis jeg sier at nå skal vi slanke deg??

At hun ikke er bra nok.

At hun skal skjems.

At de andre i klassen og uti gata har rett.

Og at de modellene hun ser på tv og i blader er de som egentlig betyr noe??

Nei vi mødre er ikke så blinde som dere tror.

Vi jobber mye i kulissene i hjemmet, men de som ser kraftige  barn ser kun det.

←

Tenk om alle hadde vært så heldige å ha foreldre som deg...

[Gjest Gjest]

Nei vi mødre er ikke så blinde som dere tror.

Vi jobber mye i kulissene i hjemmet, men de som ser kraftige  barn ser kun det.

←

Tror også at det er mange mødre som ser barnas overvekt, og gjør det de kan i det skjulte m.h.t. kosthold og aktiviteter.

Vet at det er mange små barn som har blitt satt på slanking av helsestasjonen, og det er vel og bra at foreldre blir opplyst, men jeg tenker på hvor tidlig barn lærer seg å bli kroppsfiksert. Den dagen kommer tidsnok der barn begynner å fokusere på kropp og utseende, så må vi voksne dytte det på de så altfor tidlig?

Selv var mitt barn 2400 g ved fødsel, h*n er nå 9 år å veier 21 kg. Vi har ett kjempeproblem når h*n skal ha klær. Dette er også med på å legge fokus på kropp hos de som er tynne.

[Lille frk Tussi]

Da jenta mi var liten, altså fra 2 klasse og mindre var hun tynn,jeg hadde prob med å finne klær,som 2 klassing veide hun 21 kg.

3 år senere kan man nesten doble denne vekten.

Jeg ser dette.

Og jenta mi ser det,vi snakker om å spise fornuftig og ikke småspise.

Hun får av og til kommentarer på skolen som sårer.

Jeg kan ikke trylle,jenta mi synes dette er vanskelig selv også.

Min jobb er å gi henne et godt selvbilde,lære henne å gå med nesa i sky,ta igjen og være stolt av den hun er.

Ingen skal komme å si til henne at hun ikke er mer verdt eller få henne til å føle seg som annenrangs pga vekta.

Og dette har jeg på god vei klart.

Hun var 3 kg da hun ble født.

8 kg da hun var 1 år og vektutviklingen var helt normal i noen år også etter et sykehusopphold i 2 klasse eksploderte vekten.

Men uansett kg og gram så er hun min datter.

Hvilke signaler gir jeg hvis jeg sier at nå skal vi slanke deg??

At hun ikke er bra nok.

At hun skal skjems.

At de andre i klassen og uti gata har rett.

Og at de modellene hun ser på tv og i blader er de som egentlig betyr noe??

Nei vi mødre er ikke så blinde som dere tror.

Vi jobber mye i kulissene i hjemmet, men de som ser kraftige  barn ser kun det.

←

Du høres ut som du har en flott holdning til dette.

[Gjest Bodillen]

Det jeg hadde synes var interessant, er om disse "blinde" mødrene selv er overvektige...? Det sier artikkelen ingenting om. Jeg har erfart at overvektige foreldre er mindre villige til å innse at barna er overvektige enn det normalvektige foreldre er. Sikkert flere forskjellige grunner til det, men skyldfølelse er sannsynligvis en av dem.

[la Flaca]

Det jeg hadde synes var interessant, er om disse "blinde" mødrene selv er overvektige...? Det sier artikkelen ingenting om.

←

Mannen min har ei datter på 8 som bare blir mer og mer overvektig, godt og vel 12 kg for øyeblikket vil jeg tro. Pappan syns dette er vondt og har prøvd å ta det opp med mor, som er veldig lite lydhør. Hvorfor forstår vi ikke helt, hun virker bare ikke engasjert. Selv trener hun og er flink til å holde et greit kosthold. Særlig etter at hun fikk samboer som er 10 år yngre.

Men datteren melder hun ut av fotballklubben og inn i kor, lar henne gå og kjede-seg-spise så ofte hun vil, og putter Nugatti i matpakken hver dag. Enten så er hun faktisk blind for datterns overvekt, eller så gir hun blaffen. Lurer på om det kan være det første...!?

[Gjest Gjest]

Mannen min har ei datter på 8 som bare blir mer og mer overvektig, godt og vel 12 kg for øyeblikket vil jeg tro. Pappan syns dette er vondt og har prøvd å ta det opp med mor, som er veldig lite lydhør. Hvorfor forstår vi ikke helt, hun virker bare ikke engasjert. Selv trener hun og er flink til å holde et greit kosthold. Særlig etter at hun fikk samboer som er 10 år yngre.

Men datteren melder hun ut av fotballklubben og inn i kor, lar henne gå og kjede-seg-spise så ofte hun vil, og putter Nugatti i matpakken hver dag. Enten så er hun faktisk blind for datterns overvekt, eller så gir hun blaffen. Lurer på om det kan være det første...!?

←

Fy flate, hun høres ut som en superegoist!

[Gjest Gjest]

Det jeg hadde synes var interessant, er om disse "blinde" mødrene selv er overvektige...? Det sier artikkelen ingenting om. Jeg har erfart at overvektige foreldre er mindre villige til å innse at barna er overvektige enn det normalvektige foreldre er. Sikkert flere forskjellige grunner til det, men skyldfølelse er sannsynligvis en av dem.

←

Jeg er mamma... og jeg er veldig overvektig.

Er det noe jeg tenker mye på så er det at jeg IKKE vill at ungene mine skal bli overvektige.

Jeg gjør hva jeg kan for og unngå dette. # barn har jeg satt til denne verden og alle 3 har forskjellig vekt utvikling. Min elste sønn er en robust liten kar.. for at han skulle få mere aktivitet i livet sitt valgte jeg til tross for at jeg er hjemme med ungene og sende han i barnehage hvor han får mere aktivitet. Jeg er streng på godis. Sjokoladepålegg får de bare i helgene...

Jeg er overvektig, men ikke blind. Jeg gjør alt jeg kan for at ungene ikke skal streve med mye av det jeg har gått gjennom som lubben liten jente.

Men skulle jeg misslykkes ( det kommer en tid hvor jeg mister kontrollen feks. tennårene) og ungene mine ble så store som hus så er de mine barn uansett og jeg kommer til og være like glad i og stolte av dem!!!

[la Flaca]

Fy flate, hun høres ut som en superegoist!

←

Hm, ja jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det jeg da. Kan det være hyggelig å ha ei datter om alle ser på som "feit" liksom? Man har da stolthet når det gjelder ungene sine også... Kanskje hun bare er dumsnill og lar datteren følge sin egen vilje i for stor grad? Nei, jeg skjønner meg ikke på det, men jeg tror ikke det er noe direkte ondsinnet som ligger bak.

[Gjest Gjest_Knut_*]

Mødre er gjerne slik at de sier til barna sine "du er vakker" og det sier de uansett. Så viser det seg i virkeligheten at barnet ser ut som et fettberg og det er ikke kult.

[tobo]

Jeg har en gutt jeg tror er overvektig. Han må jeg nå begynne å stoppe matinntaket på. Han er nå 5 år. Han har alltid hatt enorm appetitt. Får han velge selv spiser han like mye som meg til middag. Vil alltid ha mer. Hjemme får han sunn mat. Spiser ikke utenom måltider. Godteri på lørdager.

Han er kjempeaktiv. Så aktiv at det blir kommentert i barnehagen. Han er veldig sterk og utholdende.

Men jeg er bekymret. Han er arvelig disponert. Far var overvektig i barne- og ungdomsår. Jeg var ikke akkurat noen sylfide i oppveksten. Men nå er jeg slank. Og far også.

Vanskelige greier. Men til nå har vekten hans gått i rykk og napp. Legger på seg litt - strekker seg - legger på seg- strekker seg osv. Må vel se det litt an

[Gjest Gjest]

Mødre er gjerne slik at de sier til barna sine "du er vakker" og det sier de uansett. Så viser det seg i virkeligheten at barnet ser ut som et fettberg og det er ikke kult.

←

Det finnes mange vakre overvektige mennesker! Å være overvektig er ikke synonymt med å være stygg! Det finnes også mange tynne mindre pene mennesker! Nå er idealet å være tynn i vår del av verden, det har ikke alltid vært slik. Problemet med overvekt er ikke at man ikke er pen nok, men at det er en risikofaktor for endel helseproblemer. Det er mange risikofaktorer, overvekt er kun en av dem.

[Gjest Gjest_Carolina_*]

Det er mange risikofaktorer, overvekt er kun en av dem.

←

Ja. Men nå snakker vi om overvekt..

(og ikke alle de andre risikofaktorene. Forøvrig henger de alle gjeren sammen i en helhet).

[Gjest Gjest]

Nå er gutten min bare tre år og 15 kg enda, men dette er noe jeg er bevisst på og har vært siden han ble født, fordi det blir mer og mer vanlig at barn er overvektige.

Prøver å ha et normalt, sunt kosthold her hjemme. Er heldig på den måten at han elsker det meste av frukt og grønnsaker, og spiser det mange ganger om dagen.

Sjokoladepålegg får han nesten aldri (skriver nesten, fordi han har fått det på brødskiva èn gang siden han ble født- og det var hos besteforeldrene), syltetøyet vi kjøper er sukrosefritt (Nora 100%), vi har veldig sjelden kaker og usunne desserter hjemme hos oss.

Han får en liten skål med snacks/snop hver lørdag, til barne-tv.

En liten avsporing dette, kanskje; men: Hvordan lærer man et barn måtehold med søtsaker? Ved å være måteholden selv? (Ikke noe problem, forøvrig)