Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Isolert sett ville jeg tenkt at dersom du ønsker å spytte på bestevenninnen din må du jo gjerne velge venninnetreff over begravelsen til mannen hennes. 

Når det er sagt lurer jeg på hvor nære dere egentlig er siden du oppdaget via facebook at mannen hennes er død? Kanskje er du ikke på hennes topp 5 likevel? Hvis du ikke er viktig nok til at hun ringer eller sender seg melding når mannen hennes dør, blir du sannsynligvis ikke savnet om du dropper å stille opp i begravelsen heller.

Anonymkode: 900ac...8bb

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Litt forhistorie:

Jeg har slitt med angst og depresjon i noen år, vært veldig isolert og ikke truffet særlig venner eller familie. Bare sitter hjemme på sofaen. Vært utenfor arbeidslivet også i noen år.

Har avlyst og latt være å møte opp på alt sosialt både med venner og også familie. Så forståelig nok har folk sluttet å spørre.

Skal på søndag reise bort på et opphold på institusjon. Blir borte i flere måneder. Håper det kan være en ny start. Noen av venninnene mine skrev i en felles chat at de skal treffes en av dagene. Bare en liten gåtur/ kaffe/ stranda / lunsj lignende.

Siden jeg skal bort så har jeg sagt bestemt at jeg blir med. Jeg både gleder og gruer meg masse.... 

I forberedelsene har jeg blitt enig med DPS at jeg ikke skal ha andre planer rundt da, og kunne forberede meg best mulig. Og da mener jeg helt små ting som dere tar for gitt som å ikke ha planer om å handle på butikken dagen før eller ikke ei gang særlig husarbeid. Hvis jeg har for mye å gjøre blir jeg helt overveldende, og ender helt katastrofalt opp med kollaps. 

Utfordringen min er nå at jeg ser på fjesboka at mannen til ei annen nær venninne er nylig gått bort. Og gjett om ikke begravelsen er også denne uken, så må skjer det to ting to dager etterhverandre. 

Dette er ei barndomsvenninne jeg har kjent siden barnehagen, bestevenner i alle år, men vi har nok glidd litt fra hverandre de siste 10 årene. Ingenting galt skjedde, men hun fikk barn, jeg bodde borte noen år osv. Men jeg vil nok anse henne som mine nærmeste venn likevel.. (Jeg er nok topp 5 hos henne).

Jeg kjente også mannen hennes. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå ! ? 

Jeg kommer aldri til å klare å gjennomføre noen av tingene hvis jeg planlegger å delta på begge. Det kommer sannsynligvis aldri til å bli noe av noen av delene da.

En begravelse bør gå forran noe sosialt vennetreff. Og venner kan man alltid treffes. Egentlig... Så jeg bør jo droppe vennetreffet igjen også heller møte i begravelsen? Det er det riktige ikke sant ?

Jeg vet at jeg og min psyke har det best med vennetreffet, men tror jeg hadde angret om jeg ikke deltok i begravelsen. 

Føler dette er en tap tap situasjonen. Hva skal man gjøre?

 

Anonymkode: 35e45...4f7

Støtt venninna di og gå i begravelsen, du hadde sikkert satt pris på det hvis det var motsatt. For henne å høre etterpå at du valgte å møte venninner må være veldig sårende.

Anonymkode: 574a9...cb0

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Støtt venninna di og gå i begravelsen, du hadde sikkert satt pris på det hvis det var motsatt. For henne å høre etterpå at du valgte å møte venninner må være veldig sårende.

Anonymkode: 574a9...cb0

Men hvis man snakker så sjeldent at man får vite om dødsfallet via facebook, så snakker man neppe så ofte at man sier at akkurat den dagen valgte man venninnetreff? 

Anonymkode: 3bb4e...6e7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvis man snakker så sjeldent at man får vite om dødsfallet via facebook, så snakker man neppe så ofte at man sier at akkurat den dagen valgte man venninnetreff? 

Anonymkode: 3bb4e...6e7

Hvis dine nærmeste venninner ikke kommer i begravelse til mannen din uten å ha en god grunn (som de forteller om), så vil de nok ikke være nærmeste venninner mer.

Anonymkode: 804fd...d7f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Isolert sett ville jeg tenkt at dersom du ønsker å spytte på bestevenninnen din må du jo gjerne velge venninnetreff over begravelsen til mannen hennes. 

Når det er sagt lurer jeg på hvor nære dere egentlig er siden du oppdaget via facebook at mannen hennes er død? Kanskje er du ikke på hennes topp 5 likevel? Hvis du ikke er viktig nok til at hun ringer eller sender seg melding når mannen hennes dør, blir du sannsynligvis ikke savnet om du dropper å stille opp i begravelsen heller.

Anonymkode: 900ac...8bb

har du ikke noe pent å si... 

Video | Facebook

Anonymkode: 75f2f...8b7

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Begravelse først, og så ser du om du er sterk nok til venninnetur etterpå. Du klarer begge om du ikke overtenker for mye nå. 

Anonymkode: 21f89...d07

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville planlagt begravelsen, og hvis du skulle ha noe igjen etterpå, så orker du kanskje venninnetreffet også? Jeg synes uansett at begravelsen før være prioritert. 

Anonymkode: 6c2a4...246

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Begravelse først, og så ser du om du er sterk nok til venninnetur etterpå. Du klarer begge om du ikke overtenker for mye nå. 

Anonymkode: 21f89...d07

Hvilken spesialekspertise og innsikt sitter du på, som får deg til å tro at du vet bedre enn både TS og behandlerne hennes hva som fungerer og er lurt og gjennomførbart for henne?

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvis dine nærmeste venninner ikke kommer i begravelse til mannen din uten å ha en god grunn (som de forteller om), så vil de nok ikke være nærmeste venninner mer.

Anonymkode: 804fd...d7f

Men hvordan vet venninnen at ts tilfeldigvis har sett dette på facebook, når hun ikke har giddet å fortelle det?

Anonymkode: 900ac...8bb

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men hvis man snakker så sjeldent at man får vite om dødsfallet via facebook, så snakker man neppe så ofte at man sier at akkurat den dagen valgte man venninnetreff? 

Anonymkode: 3bb4e...6e7

Ts vet vel selv om det er ei venninne hun vil ha i livet sitt, og hvis hun vil det, må begravelsen gå foran venninnetreff. 

Anonymkode: 574a9...cb0

Skrevet

Da min mor ble begravet ble jeg veldig overrasket og takknemlig for hvor mange av mine venninner som kom. Det betyr mye for meg, selv 10 år etter. Men, det var også en venn som ikke kunne komme pga tilsvarende utfordringer som du beskriver. Han sendte melding, kondolerte og beklaget at han ikke kunne komme, men at kan veldig gjerne skulle vært tilstede. Ikke noe mer info enn det (heldigvis), men mer enn nok for meg. En begravelse er krevende for alle (i ulik grad), så for min del var jeg uansett takknemlig for at han faktisk ønsket å komme. 

Du er i behandling av en grunn. Ta vare på deg selv og gjør det du kan for å bli frisk igjen ❤️

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men hvordan vet venninnen at ts tilfeldigvis har sett dette på facebook, når hun ikke har giddet å fortelle det?

Anonymkode: 900ac...8bb

Ikke har goddet å fortelle det?! Dersom mannen min faller om og dør i morgen så orker jeg nok ikke å snakke med andre enn familien. Det handler ikke om å gidde. Ts skriver at venninnen har barn også, så hun er kanskje litt OPPTATT med å passe på barn, trøste dem, passe på seg selv, snakke med begravelsesagenten, velge kiste, bårebukett, sanger, spørre folk om de vil bære kista. 

Jeg antar at hun (eller noen i familien hennes, for henne) har lagt det it på facebook for å slippe å ringe rundt og si igjen og igjen at mannen hennes er borte for ALLTID. 

Anonymkode: 7f9c3...219

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Skrevet
Phoenix Heart skrev (1 time siden):

Venninner kan du treffe når som helst. Hadde valgt begravelsen. 

Samme her. Den får man aldri sjansen til å gå i igjen. Venninner kan man avtale å treffes med når som helst. Også etter DPS-oppholdet. Jeg ville medlt avbud til dem, forklart situasjonen, og dratt i begravelsen. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Takk for alle innspill alle sammen. Det har hjulpet å lese litt gjennom alt her, selv om jeg ikke ble videre klok på en direkte avgjørelse så vet jeg at begge prioriteringer er viktige, men må lande på noe. 

Til dere som tviler på at vi er nære så står jeg ganske stødig i den relasjonen. Vi er nok den hverandre prater og lener seg mest på. Fra å være sammen flere ganger i uken, så blir man naturlig fra hverandre når livet går ulike veier. 

Jeg chatter og fjaset med henne daglig ( vi har nok kontakt daglig i form av en enkel snap eller lignende) og etter et par dager så stusset jeg på at jeg ikke hadde fått noen bilder av henne og familien på et par dager, men hun hadde svart på mine bilder, og sendte da en sms til henne og spurte om alt sto bra til. 

Fikk da tilbake at mannen var gått bort, alt var litt kaos nå, og hun likte de 30 sekunder med bilder eller videoer fra meg og da kunne hun glemme litt hva som skjedde i hennes verden..

Så, jeg visste om dødsfallet før fjesboka annonserte det. MEN jeg visste ikke om begravelsen, hun har ikke sagt noe om den, men via sosiale medier ser jeg jo når begravelsen skal finne sted.

Hun har også ringt meg et par ganger i etterkant. 

Men hun har mange flere venninner som er i lik situasjon som henne. Derav har de nok flere familievenner eller par med barn på samme alder som de tilbringer mer tid med enn meg, dette er jo ganske naturlig. Jeg var også mer sammen med de før, men med min sykdom og barnas økende alder så har de mer treff eller venner i samme situasjon som de da oftere tilbringer mer tid med enn meg. Er det virkelig så merkelig? 

Ja, jeg har vært i bursdager tidligere, eller lekeland med de. Men nei, de har nok andre de oftere drikker kaffe med mens barna leker sammen, og hvor det da har naturlig utviklet seg vennskap. 

 

 

Anonymkode: 35e45...4f7

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde valgt begravelse. Selv om venninnetreffet er best for deg akkurat nå, så hadde iallefall jeg slitt med dårlig samvittighet for å droppe begravelsen lenge etterpå, og kan jo bli en ekstra belastning for deg? Om du har gode venninner så forstår de at du prioriterer som du gjør. 

Anonymkode: 3fef4...dc9

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Litt forhistorie:

Jeg har slitt med angst og depresjon i noen år, vært veldig isolert og ikke truffet særlig venner eller familie. Bare sitter hjemme på sofaen. Vært utenfor arbeidslivet også i noen år.

Har avlyst og latt være å møte opp på alt sosialt både med venner og også familie. Så forståelig nok har folk sluttet å spørre.

Skal på søndag reise bort på et opphold på institusjon. Blir borte i flere måneder. Håper det kan være en ny start. Noen av venninnene mine skrev i en felles chat at de skal treffes en av dagene. Bare en liten gåtur/ kaffe/ stranda / lunsj lignende.

Siden jeg skal bort så har jeg sagt bestemt at jeg blir med. Jeg både gleder og gruer meg masse.... 

I forberedelsene har jeg blitt enig med DPS at jeg ikke skal ha andre planer rundt da, og kunne forberede meg best mulig. Og da mener jeg helt små ting som dere tar for gitt som å ikke ha planer om å handle på butikken dagen før eller ikke ei gang særlig husarbeid. Hvis jeg har for mye å gjøre blir jeg helt overveldende, og ender helt katastrofalt opp med kollaps. 

Utfordringen min er nå at jeg ser på fjesboka at mannen til ei annen nær venninne er nylig gått bort. Og gjett om ikke begravelsen er også denne uken, så må skjer det to ting to dager etterhverandre. 

Dette er ei barndomsvenninne jeg har kjent siden barnehagen, bestevenner i alle år, men vi har nok glidd litt fra hverandre de siste 10 årene. Ingenting galt skjedde, men hun fikk barn, jeg bodde borte noen år osv. Men jeg vil nok anse henne som mine nærmeste venn likevel.. (Jeg er nok topp 5 hos henne).

Jeg kjente også mannen hennes. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå ! ? 

Jeg kommer aldri til å klare å gjennomføre noen av tingene hvis jeg planlegger å delta på begge. Det kommer sannsynligvis aldri til å bli noe av noen av delene da.

En begravelse bør gå forran noe sosialt vennetreff. Og venner kan man alltid treffes. Egentlig... Så jeg bør jo droppe vennetreffet igjen også heller møte i begravelsen? Det er det riktige ikke sant ?

Jeg vet at jeg og min psyke har det best med vennetreffet, men tror jeg hadde angret om jeg ikke deltok i begravelsen. 

Føler dette er en tap tap situasjonen. Hva skal man gjøre?

 

Anonymkode: 35e45...4f7

Hvor mange ganger kan du møte i begravelsen ? 1 

hvor mange ganger kan du møte venninnene dine igjen? Flere enn 1? 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for alle innspill alle sammen. Det har hjulpet å lese litt gjennom alt her, selv om jeg ikke ble videre klok på en direkte avgjørelse så vet jeg at begge prioriteringer er viktige, men må lande på noe. 

Til dere som tviler på at vi er nære så står jeg ganske stødig i den relasjonen. Vi er nok den hverandre prater og lener seg mest på. Fra å være sammen flere ganger i uken, så blir man naturlig fra hverandre når livet går ulike veier. 

Jeg chatter og fjaset med henne daglig ( vi har nok kontakt daglig i form av en enkel snap eller lignende) og etter et par dager så stusset jeg på at jeg ikke hadde fått noen bilder av henne og familien på et par dager, men hun hadde svart på mine bilder, og sendte da en sms til henne og spurte om alt sto bra til. 

Fikk da tilbake at mannen var gått bort, alt var litt kaos nå, og hun likte de 30 sekunder med bilder eller videoer fra meg og da kunne hun glemme litt hva som skjedde i hennes verden..

Så, jeg visste om dødsfallet før fjesboka annonserte det. MEN jeg visste ikke om begravelsen, hun har ikke sagt noe om den, men via sosiale medier ser jeg jo når begravelsen skal finne sted.

Hun har også ringt meg et par ganger i etterkant. 

Men hun har mange flere venninner som er i lik situasjon som henne. Derav har de nok flere familievenner eller par med barn på samme alder som de tilbringer mer tid med enn meg, dette er jo ganske naturlig. Jeg var også mer sammen med de før, men med min sykdom og barnas økende alder så har de mer treff eller venner i samme situasjon som de da oftere tilbringer mer tid med enn meg. Er det virkelig så merkelig? 

Ja, jeg har vært i bursdager tidligere, eller lekeland med de. Men nei, de har nok andre de oftere drikker kaffe med mens barna leker sammen, og hvor det da har naturlig utviklet seg vennskap. 

 

 

Anonymkode: 35e45...4f7

Wow, da må du jo i hvert fall velge begravelsen. Noe annet ville vært helt uhørt. 

Anonymkode: 92ce6...f12

  • Liker 3
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Litt forhistorie:

Jeg har slitt med angst og depresjon i noen år, vært veldig isolert og ikke truffet særlig venner eller familie. Bare sitter hjemme på sofaen. Vært utenfor arbeidslivet også i noen år.

Har avlyst og latt være å møte opp på alt sosialt både med venner og også familie. Så forståelig nok har folk sluttet å spørre.

Skal på søndag reise bort på et opphold på institusjon. Blir borte i flere måneder. Håper det kan være en ny start. Noen av venninnene mine skrev i en felles chat at de skal treffes en av dagene. Bare en liten gåtur/ kaffe/ stranda / lunsj lignende.

Siden jeg skal bort så har jeg sagt bestemt at jeg blir med. Jeg både gleder og gruer meg masse.... 

I forberedelsene har jeg blitt enig med DPS at jeg ikke skal ha andre planer rundt da, og kunne forberede meg best mulig. Og da mener jeg helt små ting som dere tar for gitt som å ikke ha planer om å handle på butikken dagen før eller ikke ei gang særlig husarbeid. Hvis jeg har for mye å gjøre blir jeg helt overveldende, og ender helt katastrofalt opp med kollaps. 

Utfordringen min er nå at jeg ser på fjesboka at mannen til ei annen nær venninne er nylig gått bort. Og gjett om ikke begravelsen er også denne uken, så må skjer det to ting to dager etterhverandre. 

Dette er ei barndomsvenninne jeg har kjent siden barnehagen, bestevenner i alle år, men vi har nok glidd litt fra hverandre de siste 10 årene. Ingenting galt skjedde, men hun fikk barn, jeg bodde borte noen år osv. Men jeg vil nok anse henne som mine nærmeste venn likevel.. (Jeg er nok topp 5 hos henne).

Jeg kjente også mannen hennes. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå ! ? 

Jeg kommer aldri til å klare å gjennomføre noen av tingene hvis jeg planlegger å delta på begge. Det kommer sannsynligvis aldri til å bli noe av noen av delene da.

En begravelse bør gå forran noe sosialt vennetreff. Og venner kan man alltid treffes. Egentlig... Så jeg bør jo droppe vennetreffet igjen også heller møte i begravelsen? Det er det riktige ikke sant ?

Jeg vet at jeg og min psyke har det best med vennetreffet, men tror jeg hadde angret om jeg ikke deltok i begravelsen. 

Føler dette er en tap tap situasjonen. Hva skal man gjøre?

 

Anonymkode: 35e45...4f7

Ingen merker om du er i begravelsen eller ikke.

 

Anonymkode: 6a7c2...648

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ingen merker om du er i begravelsen eller ikke.

 

Anonymkode: 6a7c2...648

Der tar du jammen feil. Klart man merker om de nærmeste ikke er tilstede. 

Anonymkode: 804fd...d7f

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ingen merker om du er i begravelsen eller ikke.

 

Anonymkode: 6a7c2...648

Selvfølgelig legger man merke til hvem som møter i en begravelse!

Anonymkode: 06aa1...5be

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...