Begravelsen eller venninnetreff?

[AnonymBruker]

Litt forhistorie:

Jeg har slitt med angst og depresjon i noen år, vært veldig isolert og ikke truffet særlig venner eller familie. Bare sitter hjemme på sofaen. Vært utenfor arbeidslivet også i noen år.

Har avlyst og latt være å møte opp på alt sosialt både med venner og også familie. Så forståelig nok har folk sluttet å spørre.

Skal på søndag reise bort på et opphold på institusjon. Blir borte i flere måneder. Håper det kan være en ny start. Noen av venninnene mine skrev i en felles chat at de skal treffes en av dagene. Bare en liten gåtur/ kaffe/ stranda / lunsj lignende.

Siden jeg skal bort så har jeg sagt bestemt at jeg blir med. Jeg både gleder og gruer meg masse.... 

I forberedelsene har jeg blitt enig med DPS at jeg ikke skal ha andre planer rundt da, og kunne forberede meg best mulig. Og da mener jeg helt små ting som dere tar for gitt som å ikke ha planer om å handle på butikken dagen før eller ikke ei gang særlig husarbeid. Hvis jeg har for mye å gjøre blir jeg helt overveldende, og ender helt katastrofalt opp med kollaps. 

Utfordringen min er nå at jeg ser på fjesboka at mannen til ei annen nær venninne er nylig gått bort. Og gjett om ikke begravelsen er også denne uken, så må skjer det to ting to dager etterhverandre. 

Dette er ei barndomsvenninne jeg har kjent siden barnehagen, bestevenner i alle år, men vi har nok glidd litt fra hverandre de siste 10 årene. Ingenting galt skjedde, men hun fikk barn, jeg bodde borte noen år osv. Men jeg vil nok anse henne som mine nærmeste venn likevel.. (Jeg er nok topp 5 hos henne).

Jeg kjente også mannen hennes. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå ! ? 

Jeg kommer aldri til å klare å gjennomføre noen av tingene hvis jeg planlegger å delta på begge. Det kommer sannsynligvis aldri til å bli noe av noen av delene da.

En begravelse bør gå forran noe sosialt vennetreff. Og venner kan man alltid treffes. Egentlig... Så jeg bør jo droppe vennetreffet igjen også heller møte i begravelsen? Det er det riktige ikke sant ?

Jeg vet at jeg og min psyke har det best med vennetreffet, men tror jeg hadde angret om jeg ikke deltok i begravelsen. 

Føler dette er en tap tap situasjonen. Hva skal man gjøre?

 

Anonymkode: 35e45...4f7

[AnonymBruker]

Nå kan ikke jeg sette meg inn i din situasjon og utfordringer, men jeg hadde valgt begravelsen uten tvil

Anonymkode: 36988...633

[AnonymBruker]

Kan du ikke gjøre begge deler da? Først begravelsen også møte venninnen etterpå?

Anonymkode: 52e46...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan du ikke gjøre begge deler da? Først begravelsen også møte venninnen etterpå?

Anonymkode: 52e46...463

Har du ikke lest innlegget til ts? Problemet er at hun ikke kommer til å orke å gjøre noen av delene om hun planlegger å delta på begge deler. Det er 2 forskjellige dager, men det blir for mye for ts. 

Anonymkode: 251c4...dec

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å skulle si hva du skal velge. Mentalt så er vel det beste venninnetreffet. Samtidig så er gjerne begravelsen noe du burde gå i også. 

Anonymkode: 251c4...dec

[AnonymBruker]

Her blir det plikt ovenfor venninne(din samvittighet) eller plikt ovenfor ditt velvære. Hvis ikke du setter deg selv først så vil ingen gjøre det. Men hva er best for deg? Hva gir deg mest glede/byrder i ettertid, å slippe å ha dårlig samvittighet og skyldfølelse over at du droppet begravelsen eller leve med skyldfølelse og dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 906c4...dca

[AnonymBruker]

Når ens næreste venn mister sin ektefelle, da tenker jeg begravelsen er det som må prioriteres. I hvert fall hvis man ønsker at den vennen skal forbli en nær venn. 

Anonymkode: 9a6af...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når ens næreste venn mister sin ektefelle, da tenker jeg begravelsen er det som må prioriteres. I hvert fall hvis man ønsker at den vennen skal forbli en nær venn. 

Anonymkode: 9a6af...261

Enig. Her tenker jeg du får ta avgjørelsen om hun var en venn eller er en venn. Jeg synes uansett at du heller burde gå i begravelsen. 

Anonymkode: 92ce6...f12

[Mrs. Random Nick]

Jeg ville prioritert begravelsen. Det er litt lettere for hodet å forstå at den personen ikke finnes nå mer, når du har vært i begravelsen til den avdøde, enn hvis du ikke drar dit.

[AnonymBruker]

Når jeg mistet min far så var det tre venner av barneskolen som møtte opp. Det betydde utrolig mye for meg at dem møtte opp. Lell om at jeg ikke har snakka med dem på over 15 år. Men så tenker jeg kanskje at ei venninnetreff er noe for deg mentalt også. Så jeg forstår dilemmaet ditt. Ikke enkelt det der. Gjør det som gir deg selv mest. 

Anonymkode: 168f8...05b

[AnonymBruker]

I et dps-løp vil det å være sosial m venninner sees på som en del av behandlingen. Bygge nettverk er viktig.

Venninna vil trenge deg etter begravelsen, også når savnet tar skikkelig grep.

 

Anonymkode: d1c75...6c4

[AnonymBruker]

Du må vurdere litt ut i fra vennskapet med denne venninnen din. 
Du sier dere har glidd fra hverandre de siste ti årene, og at du har oppdaget at hun er blitt enke via facebook. 
Hvor ofte har dere egentlig kontakt? Når sist møtte du dem? Bor dere langt fra hverandre? 
Har de annonsert begravelsen på facebook, eller har du snakket med henne? 
 

Anonymkode: 3bb4e...6e7

[Verbena]

Jeg hadde nok valgt begravelsen. Det er stor trøst å se gode venninner, selv om det er en stund siden det var kontakt i en sånn stund. Vil tro din venninne blir veldig glad for å se deg der.

[MiominMio]

Jeg ville tenkt slik. Hvem er det som har mest behov for at du er der akkurat denne dagen?

Personlig så tror jeg at jeg hadde sagt din venninne som har mistet sin ektemann. Et venninnetreff kan man få til siden, men jeg skjønner ved å lese din bakgrunn at det er vanskelig. 

[AnonymBruker]

Vet hun venninnen med begravelsen om ditt dps løp? 

Anonymkode: 45546...716

[AnonymBruker]

Valget ville vært kjempeenkelt for meg. Du støtter selvsagt din venninne i en av de vanskeligste dagene i hennes liv. 

Treffe venner kan du gjøre resten av ditt liv. Begravelse er virkelig bare en gang i livet 

Anonymkode: 804fd...d7f

[AnonymBruker]

Jeg tenker også egentlig at begravelsen er det "riktige" valget her. Du sier selv at du ville hatt dårlig samvittighet om du stod over den, du sier at dette nok fortsatt er din beste venninne og det er den antagelig tyngste situasjonen hun har stått i noen gang. 

Så tenker jeg samtidig at hvis du likevel ender med å gå på vennetreffet, da er vel antagelig det nettopp fordi ditt behov for å sette deg selv først denne gangen er så stort og gjennomgripende at det er forståelig det også. Men jeg ville nok planlagt for begravelsen her. 

Jeg tenker uansett at det å møte opp i begravelsen, være en god venn for din bestevenninne som nå også vil trenge mer støtte enn på lenge, i seg selv også vil gi deg en mestringsfølelse. Jeg tenker også at din tilstedeværelse på det at en vennegjeng tar en lunsj eller går en tur neppe, om flere måneder, vil ha reell betydning for hvor involvert du vil være i dette fremover.

Jeg tenker også at det kan være en mulighet å nettopp si det rett ut. At du hadde tenkt å henge deg på denne gangen, også fordi du skal bort lenge, men du må dessverre heller prioritere å stille best mulig opp for en som har mistet mannen sin. Det er jo sant. Enten det faktisk kolliderer i kalenderen eller ei. At du derfor håper veldig å kunne bli med neste gang, bare at ting som dette nesten må gå foran. Så får du selv kjenne på om du tør å være såpass åpen. Men jeg hadde i hvert fall aldri tenkt "men herregud, det er jo ikke samme dag som begravelsen" hvis noen sa de måtte prioritere omsorg for en god venninne som hadde mistet ektefellen.

Anonymkode: 66256...211

[Daria]

Hvor mye vet venninnen som har mistet mannen om dine utfordringer og planer? Kan du skrive et brev til henne, hvor du i tillegg til å uttrykke all mulig sorg og medfølelse (og ønske om å treffe henne så snart anledningen byr seg), forteller om hva du står i og står foran, og hvorfor du prioriterer som du gjør?

Under normale omstendigheter ville jeg sagt at du selvfølgelig skulle gå i begravelsen, men av og til er hensynet til en selv og egen helse viktigere (og jeg har selv valgt bort begravelser av den grunn). Institusjonsopphold er krevende, det er viktig å være best mulig rustet. 

[Carrot]

Jeg ville valgt begravelsen av to grunner,
1) det er ikke behov for å sosialisere noe særlig med de andre som er der ut over nikk og kanskje et "kondolerer"
2) men det betyr garnatert mye for de som er familie til den avdøde at du er der

[Phoenix Heart]

Venninner kan du treffe når som helst. Hadde valgt begravelsen.