Spisevaner ved middagsbordet

[Helene]

Jeg passer innimellom en liten gutt som er 2,5 år. Han spiser middag hos meg ca 2 ganger pr uke. I begynnelsen pleide han å spise litt, så sa han at han var mett, og ville gå fra bordet. Jeg synes det er greit at et lite barn går fra bordet når han er ferdig, slik at vi andre kan få matro til å spise ferdig. Men så kom han tilbake etter 5 minutter og ville spise litt til, for så å gå ut å leke litt, for så å komme tilbake til maten igjen. Dette synes jeg er uakseptabelt.

Jeg har siden vært streng på dette med at når vi spiser, så spiser vi ferdig før vi går fra bordet. I dag når han sier at han er mett og går i fra, så fjerner jeg fatet hans, og det blir ikke mer middag (eller dessert) denne dagen. Synes dere jeg er for streng?

Jeg har snakket med hans mor, og hun forteller at i hennes oppvekst var det vanlig å få gå fra bordet for så å komme tilbake å spise mer etterpå. Jeg mener hun må stramme inn på bordvanene, og gjøre som meg. Dette har jeg sagt til henne. Hun er ung og usikker på hva hun bør gjøre, men tar gjerne imot gode råd.

Hva mener dere? For meg er dette en viktig del av oppdragelsen. Er det flere meninger der ute?

[Gjest gjesten]

Jeg er enig med deg i hvordan man oppfører seg rundt middagsbordet. Etter min mening er ungen så stor at den fint kan klare å lære seg å spise ferdig for så å leke. En ting er at barnet er fortere mett og da ferdig med å spise fortere enn de andre og da får lov å gå fra bordet, men å springe til å fra matbordet for en ny tygge mat er for meg uakseptabelt.

Når det kommer til barneopdragelse mener jeg at man må være tydelig, og å la konsekvens følge handling hele tiden. Barn lærer fort og forstår mer enn man tror, tidligere enn man tror.

[Gjest Gjest]

Synes du gjør det riktig jeg!

[liv]

I barnehagen der jeg jobber sitter alle barna til alle andre er ferdig, samme som de er ett eller seks år! Barn på to år forstår at det er mat når det er mat, og har ingen problemer med å lære seg å sitte i ro til maten er spist.

[Gjest Turi]

Syns du gjør det riktig, men også at det er viktig at barnet har forutsigbarhet for regler. Greiest med like regler hjemme og borte, ihvertfall på slike grunnleggende ting, så om moren ber om råd, kan du jo si det slik? Det er jo noe barnet må lære før eller siden uansett.

Men en toåring skjønner godt forskjell på hjemme og borte også, så du kan uansett fortsette som du gjør syns jeg.

[Trampe]

Jeg har et tantebarn på samme alder, og jeg har samme regel som deg. Hjemme spiser hun der hun vil når hun vil, men hun vet at når hun er hos tante må hun belage seg på at maten forsvinner hvis hun går fra bordet.

[Kosejenta]

Syntes du gjør helt rett!!!

Poden vår er litt over 2 år og må sitte ved bordet til alle er ferdig. Han har stort sett alltid gjort dette.Han har nå lært at det går an å ta en pause i spisinga,og slappe av mens han sitter ved bordet. Det blir mye koseligere for oss alle!!

Da nr 2 kom(han er 8mnd) var vi litt slappe til å begynne med og han gikk fra bordet og kom tilbake for å spise mer.Noe som passet ham utmerket,men for oss ble det bare mas og tjas, for å ikke snakke om at slik syntes vi ikke unger skal få oppføre seg!!

Nå er vi tilbake til vanlig og det er så bra!!

[Floja Felíz]

Jeg synes du gjør det helt riktig! Jeg synes i alle fall at gode bordvaner er veldig viktig, og har brukt mye tid på dette med min sambos datter. Vi sitter til vi er ferdige, skal ikke smatte og slurpe, og ikke grise men prøve å bruke bestikket riktig.

[Gjest gjest1]

Jeg synes du gjør det helt riktig! Jeg synes i alle fall at gode bordvaner er veldig viktig, og har brukt mye tid på dette med min sambos datter. Vi sitter til vi er ferdige, skal ikke smatte og slurpe, og ikke grise men prøve å bruke bestikket riktig.

←

Helt enig, dette er god bordskikk.. Man merker det veldig godt i barnehagen hvem som har foreldre og foresatte som ikke godtar dårlig bordskikk. De ungene som sitter og griser med maten og ikke sitter i ro blir faktisk et irritasjonsmoment for de ungene med bordskikk.

[Belit]

Jeg mener du gjør det rette mht bordskikk. Selv små barn vet godt forskjell på hjemme og borte, så jeg tror heller ikke det er noe stort problem om det er ulike regler hos deg enn det er hjemme.

[suzie]

Enig med deg -

Her må man sitte til en er ferdig å spise, og så er det greit å gå fra bordet. Har vi andre barn på besøk må alle barna vente til alle barna er ferdig å spise.

Men - har vi dessert (ikke så ofte), blir de hentet tilbake til bordet, og får selvfølgelig også dessert.

[Gjest Gjest]

Syntes du gjør helt rett!!!

Poden vår er litt over 2 år og må sitte ved bordet til alle er ferdig. Han har stort sett alltid gjort dette.Han har nå lært at det går an å ta en pause i spisinga,og slappe av mens han sitter ved bordet. Det blir mye koseligere for oss alle!!

Da nr 2 kom(han er 8mnd) var vi litt slappe til å begynne med og han gikk fra bordet og kom tilbake for å spise mer.Noe som passet ham utmerket,men for oss ble det bare mas og tjas, for å ikke snakke om at slik syntes vi ikke unger skal få oppføre seg!!

Nå er vi tilbake til vanlig og det er så bra!!

←

Dette er jo flott

Men når man får nr tre og fire kan det begynne å skli litt ut...!

Det har det ihvertfall gjort hjemme hos oss, og jeg bekymrer meg ikke særlig av den grunn. Barna lærer seg det de skal når de må! Ser ikke for meg at femtenå¨ringen sitter og griser med maten, eller går fram og tilbake...

Men minsten på to år, som aldri sitter stille hjemme hos oss, sitter som et lys i barnehagen. Så at barn forstår forskjellen på regler synes å være åpenbart.

Trådstarter- ha dine regler hjemme hos deg, og sørg for at barnet følger dem.

Hva barnet gjør hjemme har du ingenting med- så lenge han ikke er direkte slem da - men la dine egne regler gjelde i ditt eget hus, for han skjønner det nok!

[salsera]

Er også "bare" barnevakt, men jenta jeg pleier å passe, sitter sammen med oss mens vi spiser. Hvis hun begynner å tulle fælt eller gå fra bordet, spør jeg om hun har lyst til å spise mer. Hvis svaret er ja, ber jeg henne sitte ved bordet til hun er ferdig og sier ellers at jeg rydder av bordet. Det fungerer ganske bra.

En gang vi hadde kiwi til "dessert", ville hun plutselig ikke spise maten jeg (på hennes ønske) hadde laget til henne. Hun var i tullehumør, og kjæresten min ble utålmodig og spiste kiwien sin før vi var ferdige. Litt senere ga jeg opp og delte kiwien hennes. Det ble et ramaskrik! "ææææh, ikke spis kiwien, den er min, jeg vil ha den!" Det var jo det som var meningen, så jeg tok bort den andre tallerkenen og ga henne kiwien som hun spiste veldig fornøyd. Da hun ble hentet senere, fortalte mor at hun ikke hadde ville hatt kiwi i det siste og alltid sagt at hun ikke likte det. Unger er rare :klø:

[Gjest Maddy]

Her hos oss trenger ikke 2 åringen å spise opp, men hun må fint vente med å gå fra bordet til vi andre er ferdige med middagen. Vil ikke være en som tvinger mat i ungens munn heller.

[Kosejenta]

Her hos oss trenger ikke 2 åringen å spise opp, men hun må fint vente med å gå fra bordet til vi andre er ferdige med middagen. Vil ikke være en som tvinger mat i ungens munn heller.

←

Helt enig, det sies jo at man aldri skal tvnge i barnet mat!!!De spiser når de er sultne, og kan i perioder ikke ha særlig matlyst! Poden gikk fra å spise ALT som ble satt frem,særlig middag og kveldsmat, mens nå spiser han kun en grei posjon middag og et lite knekkebrød evn en yougert til kvelds.

[Freyja]

Man skal selvfølgelig ikke tvinge barnet til å spise opp. (Med mindre det hele tiden ber om en brødskive til, og absolutt ikke vil ha den når den kommer. Da kan man jo si at "du må ta et par biter først", men... Man skal være veldig forsiktig med det!) Jeg vet om i alle fall ei som har fått et forstyrret forhold til mat og overspiser fordi foreldrene var altfor strenge mot henne med hensyn til å spise opp.

Men selv små barn har forståelse for hva som er lov og ikke lov. Og de skjønner også at regler ikke alltid er like fra sted til sted.

Og en annen ting; det er viktig å lære de bordskikk når de er små. En liten historie om min eks: Hvis jeg sa at det var middag klokken seks, kunne han gjerne komme klokken åtte. For det var da han var sulten. Og når vi satt og spiste, kunne han plutselig si "nå er jeg mett" og gå fra bordet (uten å rydde etter seg), mens jeg var midt i maten. Og han gjorde det ikke fordi han var slem, men han hadde aldri lært hjemme at man sitter til alle er ferdig og kommer når det er middag - og det slet jeg med, 20 år etter. (kommer kanskje litt an på sosiale antenner også, men... det er et skrekkeksempel - sånn kan det gå!)

Så til dere som tar det som det kommer; det er ikke sikkert dine barns potensielle partnere har lyst til å leke oppdrager for barna dine når de er voksne. Så pass litt på...

[Gjest Gjest]

Jeg passer en lite knert på fire år og jeg er helt matt av mangelsen på oppdragelse og folkeskikk - både ved bordet og ellers! Mat-tid er showtime for han. Han fjaser og diller og kan ikke sitte stille, spiser han brødskive forsvinner alltid pålegget først og svært ofte ligger skiva igjen. Så kan han komme en halvtime etterpå og be om mer mat...

Jeg orker ikke det styret ved bordet! Jeg forlanger at man sitter stille til alle er ferdig, meg armer og bein i noenlunde ro. Man spiser helst alt, men gjør man det ikke får man ikke dessert og man kan ikke komme en halvtime etterpå å forlange mer mat. Skiver man har bedt om, men likevel ikke spiser fordi man ikke fikk nugatti på, blir lagt i kjøleskapet til neste måltid.

Og jeg gidder IKKE eviglange diskusjoner om enhver ting man blir bedt om: Man må kunne motta en enkel beskjed om at nå er det mat uten diskusjoner om at man bare skal leke det, eller se den filmen først. Og han setter seg ned å hylgrine hvis han ikke får viljen sin. Jeg ber han gå på rommet til han er ferdig å ule for jeg orker ikke det der.

Hjemme hos han blir de faktisk klappet i hendene når han en sjelden gang spiser opp maten!!! Da ber man om problemer, spør du meg! Mat er noe man spiser for egen del - det er ikke en prestasjon ogheller ikke et maktmiddel!

Blir helt sjokkert over hvordan enkelte foreldre unnlater å oppdra ungene sine og i tillegg presterer å sitte å klage over at de er så slitne. Jeg er også sliten av den ungen - han sliter deg ut i løpet av en time eller to. Jeg har passet mange unger, men aldri vært borti maken! Og føler meg heller aldri så streng som når jeg passer han der - føler jeg sier nei hele tiden.

I tillegg har pjokken forkynt at han ikke vil til farmor og farfar mer fordi det ikke er noe trivelig der. Og moren hører på han og tar han ikke dit mer og sier masse om hvor strenge og fæle besteforeldrene er - problemet er jo at de kun forlanger noenlunde folkeskikk av en såpass står unge!

Tenker med skrekk på hvordan det blir når han blir tenåring og hvordan han vil fungere som voksen!

[Gjest Gjest]

Jeg har skrevet dette i et innlegg før:

Er bordskikk blitt helt ut, eller har jeg bare truffet på feil familie???

Har nemlig vært på ferie med en venninne og hennes familie. De har tre barn på 5 år, 7 år og 9 år. I en uke har vi spist alle måltid sammen, og jeg tror aldri jeg har sett verre flokk.

Det var fingrer i syltetøy skålen, det ble slikket på smørpakken og alle brukte o`boy skeia i glasset, så i o`boyboksa i gjen.

De tygde med åpen munn og snakket med maten fossende ut. Geipet og viste hverandre og oss voksne matinnholdet i munnen... Det var like mye brødsmuler oppi melkeglasset som på fatet.

Når det var middag, ble alt fra karbonader til koteletter til poteter spist med fingrene (eller kniven) og noe som var kjempegøy, det var å putte isbiter i middagen, slikke på isbiten og putte den i glasset igjen.

Det ble veltet minst tre glass pr dag, det ble knust 3 glass og to fat på en uke. Servietten ble ikke rørt, men duken ble brukt til å tørke av fingrene.

Denne gjengen er desidert den verste jeg har sett ved et matbord, og jeg sitter igjen med følelsen av at Tv3`s Nanny burde ha kommet til familien Det ble sagt lite eller ingenting til barna om å spise pent, bare et og annet halvhjertet sukk om at de spiser som noen griser, menmen slik er vel alle unger......

At uhell kan skje, og at det smuler rundt barn osv er normalt, men dette kan da virkelig ikke være vanlig???

[Freyja]

Det er det verste jeg har hørt!!!

Jeg blir helt kvalm!!!

Foreldrene burde blitt sent på kurs.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke foreldre at ungene skal ut blandt andre mennesker en dag? At folk flest faktisk liker å ha matro? At folk flest foretrekker å være sammen med mennesker som viser hensyn?

Virker som foreldre skal være så kompis med ungene og at alt skal bare være kos og gøy hele tiden, at de ikke tør oppdra de - ikke tør/orker ta konfrontasjonene...