Planlagt keisersnitt - noen som angrer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men siden du var redd for å bli skjært i så kan du skjønne min tankegang litt, det virker gjerne å ønske det.

jeg var så redd for tanken å føde at jeg besvimte når damene på pauserommet snakket om fødsler, men når jeg ble gravid 1 gang så kom det en aksepterende følelse i meg at dette MÅ jeg. 

om det er snakk om liv og helse for mor og barn så skjønner jeg, men for at noen kvinner er redd for hønemor, så skjønner jeg ikke logikken

Anonymkode: 94e5e...200

Jeg vurderer selv (sammen med helsepersonell) om jeg skal få planlagt KS eller settes i gang (det må bli en av delene). Jeg ble satt i gang forrige fødsel og endte med KS etter fire dager. Jeg er ikke det spøtt redd for hønemor, og det tror jeg ærlig talt de færreste kvinner er ifbm med spørsmålet om planlagt KS kontra vaginal fødsel. Jeg er mye mer redd for følgene av en krevende, fire dagers lang fødsel som kanskje uansett ender i KS med påfølgende restitusjon, enn hvordan høna evt ender opp. Aller helst ønsker jeg vaginal fødsel, men hvis det å ta PKS fører til at jeg i realiteten er oppe og nikker raskere enn ved forrige fødsel, er det i min situasjon mye bedre. 

Anonymkode: 8bc18...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men siden du var redd for å bli skjært i så kan du skjønne min tankegang litt, det virker gjerne å ønske det.

jeg var så redd for tanken å føde at jeg besvimte når damene på pauserommet snakket om fødsler, men når jeg ble gravid 1 gang så kom det en aksepterende følelse i meg at dette MÅ jeg. 

om det er snakk om liv og helse for mor og barn så skjønner jeg, men for at noen kvinner er redd for hønemor, så skjønner jeg ikke logikken

Anonymkode: 94e5e...200

Som sagt, det er ikke slik at man får keisersnitt i Norge bare fordi man ønsker det - det ligger medisinske årsaker bak, enten somatiske eller psykiske. Å være «redd for hønemor» er verken eller.

Jeg tror rett og slett ikke på at det finnes norske kvinner som lyver på seg angst og/eller traumer for å få innvilget planlagt keisersnitt. At noen kan sitte litt flåsete å si det rundt et middagsbord som en slags forsvarsmekanisme fordi man ikke vil snakke om nevnte angst og/eller traumer - det kan jeg forstå fordi der finnes latterlig mange sosialt inkompetente folk der ute som stiller alle mulige spørsmål av privat karakter. Men til syvende og sist…nope.

Anonymkode: db201...c4f

[AnonymBruker]

Angrer ikke, hadde to planlagte keisersnitt etter det første akutte keisersnittet. Veldig traumatisk opplevelse. Jeg kunne i og for seg ikke føde vaginalt igjen, så for meg var det ikke et reelt valg. Men det var så tøff psykisk etter første fødsel og under andre svangerskap, at jeg ikke tror jeg hadde maktet det. Var så redd for en gjentakelse av forrige gang. 
Begge keisersnittene gikk helt fint. Rolig og trygt. Et av barna trengte litt CPAP i noen minutter etter fødsel (vanlig etter ks), ellers fint. Det gjør selvsagt vondt etterpå. Like vondt som etter akutt ks, selv om jeg hadde vært i fødsel i mer enn to døgn, injisert fire timer med full åpning, da keisersnittet ble tatt.

Anonymkode: 61846...c37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 21.27):

Jeg har fått innvilget planlagt keisersnitt, i hovedsak med bakgrunn i tidligere traumer fra fødsel. Jeg er egentlig ganske trygg på at det er riktig valg, men siden jeg føler at «alle» rundt meg har forsøkt å overbevise meg om at vaginal fødsel er myyye bedre, har jeg blitt i tvil. Forrige fødsel forløp absolutt ikke normalt - åpningsfasen min var nok ekstremt mye verre for meg enn de fleste andre, også endte det i et akutt keisersnitt før jeg kom videre. Er det noen av dere som gikk for planlagt keisersnitt som har angret dere i ettertid? 

Anonymkode: 563fd...c7a

Jeg var på sykehuset i 6 dager før fødsel uten at barnet mitt ville komme ut. Stresset fra veene og sikkert min engstelse, gjorde at barnet også var stresset. Det endte i et keisersnitt etter to dager med veer og til slutt rier (etter igangsetting); noe jeg er veldig glad for. Hvis du har fått innvilget et keisersnitt, ville jeg tatt det, siden du har hatt trøbbel med fødsel tidligere. 

Anonymkode: 5ba83...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 14.21):

Tenkte bare å kommentere et par ting. Ved planlagt keisersnitt er det ikke narkose, man er våken.

 

Jeg fikk begge mine opp på brystet mens jeg lå på operasjonsbordet, etter en rask sjekk på et annet rom. Jeg fikk også ha babyen hos meg på postoperativ, hvor jeg måtte ligge til jeg hadde full følelse i begge beina. Så lenge babyen er frisk og partner er der for å hjelpe til, skal man få ha babyen hos seg på postoperativ for å komme i gang med amming og hud mot hud.

Din opplevelse av formen etter keisersnitt høres kjip ut, føler med deg! Tenkte bare å fortelle om min opplevelse for å nyansere litt og vise at det ikke er noen fasit på hvordan man har det etter keisersnitt. Spennet er stort og det er selvfølgelig vanskelig å forutsi, men mitt inntrykk er at de fleste har det bedre etter planlagt keisersnitt enn etter hastesnitt. Da har jo heller ikke kroppen brukt krefter på fødsel først, så den er kanskje mer i stand til å bruke energi på å hele seg?

Jeg har i alle fall vært på beina samme dag begge ganger og dusjet selv dagen etter begge ganger. Hadde bare behov for paracet og ibux på sykehuset, og sluttet med smertestillende da jeg kom hjem. Gikk hjem fra sykehuset begge ganger (bor ca en km unna) og kunne raskt dra ut på trilletur. 2-3 uker etterpå merket jeg egentlig ikke noe til operasjonen lenger, kunne bevege meg helt som normalt og måtte bare huske på å begrense hvor mye jeg løftet. 

Anonymkode: 6a81f...f26

Vil bare si at dette ikke er en selvfølge. Jeg fikk ikke ha barnet mitt hos meg på postop, selv om det var friskt og faren var der. Årsaken var at det var så travelt på føden at de ikke kunne avse noe personell derfra. Far kunne ikke overvåke barnet, og de ansatte på postopen hadde kun ansvar for meg, ikke for noe barn. Det hører med til historien at far er lege. 
Dermed måtte baby være på barsel i stedet. Jeg var uten barnet i tre-fire timer. 
Dette var på et mor-barn-vennlig sykehus. 🤡🤡🤡 Skulle likt å se at de holdt mor og barn (begge friske) separert i så mange timer rett etter en vaginal fødsel. 🤡

Anonymkode: 61846...c37

[AnonymBruker]

Hadde en traumatiserende første fødsel. Lang latens med smerter i flere dager, ble innlagt flere ganger for å få smertestillende og deretter sendt hjem. Etter 5 dager gikk det endelig igang. Gikk veldig langsomt, fikk epidural, rie-medisin som de bare økte og økte, følte jeg måtte trykke fra 5 cm uten at hode kom ned. Tok nesten 9 timer fra 9 cm til baby var født (mente den var feil innstilt og brukte lang tid på å rotere). Fikk infeksjon og måtte ha antibiotika. Ble vakuum, klipp, grad 3b rift, blødning på over 2 liter og fastsittende morkake som di måtte ta ut på operasjon i tillegg til å sy rift på operasjon. Forferdelig opplevelse.

Med nr 2 fikk jeg samtaler og måtte tilslutt ha planlagt keisersnitt fordi morkaka lå foran der babyen skulle ut. Hadde ikke noe valg. 
Fikk infeksjon i etterkant og hadde store smerter i mange mnd i operasjonssåret. Nå 3 år senere plages jeg mye med stikninger og smerte i bestemte posisjoner. Det iler. Synes det er grusomt!

 

helt ærlig ville jeg nok valgt vaginal fødsel en gang til og satset på at det gikk mye bedre. Har forstått det slik at det skal godt gjøres å få en så grusom fødsel som jeg hadde første gang.

Anonymkode: 172d8...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 6.35):

Har hatt tre vaginale fødsler og en åpen mage operasjon (på leveren, ikke forbundet med graviditetene). Etter operasjonen sa jeg at jeg aldri vil bli skjært frivillig. Det tok meg flere måneder å komme tilbake til normalen. 

Vaginal fødsel, tror jeg er mye vondere der og da, men helling er mye kortere. To-tre uker og  jeg er som et nytt menneske.

Anonymkode: 5a721...a3f

Det var ikke dette ts spurte om.

Anonymkode: 52bfa...231

[Tanuki]

jeg har hatt 2 keisersnitt, første var hastesnitt, og ble lagt i narkose så fort baby var ute. syntes det var veldig ekkelt etterpå, ikke smerter, men det å våkne fra narkose. 

Hadde planlagt keisernsitt i 2023, var våken under operasjonen, kunne fått narkose men jeg ville heller være våken. Syntes selve operasjonen gikk helt fint, kjente at noe "skjedde" der nede, men ikke noe ubehag. Var dårlig etterpå, kvalm og sånn, men var oppe av senga neste dag, syntes jeg kom meg veldig fort. Det første døgnet er var værst, men så gikk det veldig fint. Kunne lett ha gjort det igjen.  

tenker slik at har man fått inviglet KS så er det liten vits i å lytte til meningene til andre. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det var veldig skummelt å ligge våken med epudural, men det gikk kjempefint og jeg synes det gikk lettere enn jeg trodde også. Jeg fikk ikke løfte babyen selv like etterpå, så du må få hjelp til det den første tiden og så synes jeg det var skummelt med stingene, men de tar dem etter 10 dager. 

Måtte pumpe melken fordi du får smertestillende etterpå, men jeg fikk også til ammingen etterpå. En fin opplevelse. Har du sett keisersnitt arr? Jeg ble overasket over hvor lite snittet er. Ikke gru deg. Dette kommer til å gå kjempefint 😊

Anonymkode: 31b3b...9ba

[AnonymBruker]

Hadde traumatisk vaginal fødsel av første. Planlagt keisersnitt på nummer to. Hadde UTEN TVIL valgt keisersnitt på nytt. Jeg var mye kjappere i form igjen etter keisersnittet. Jeg hadde veldig vondt første gang jeg reiste meg fra senga. Ellers slutta jeg med oxicontin etter 3 dager, og ferdig med paracet etter ei uke. 
Rier er et helvete til sammenligning, og tilhelning av rifter……

Kan virkelig ikke fremsnakke planlagt keisersnitt nok. Var rolig og kontrollert stemning. Spinalbedøvelse, så kom samboeren inn i rommet, så legene. Så startet de snittet og babyen var ute på max 5 min   Arret grodde fint og har ikke vært noe problem. Har ingenting negativt å si om det rett og slett. Superfin opplevelse   Alle de jeg kjenner som har hatt planlagt keisersnitt har sagt det samme.

Anonymkode: d7b59...c4c

[katties]

Med mindre du vet at du blåste opp hvor ille første fødsel var så ER det nok en grunn til at du valgte planlagt keisersnitt. Prøv å huske på det. Fødsler kan gå på så mange måter, og du kan ikke forutse hvordan en vaginal fødsel ville vært instedet denne gangen. Det er mye som kan gå helt fint, også keisersnitt. Kjenner flere som syntes det var en helt fin måte å få babyen ut på. 

[AnonymBruker]

Har en normal fødsel og et planlagt keisersnitt bak meg. Jeg ville uten tvil valgt keisersnitt igjen. Ja det er vondt i snittet etterpå, men det var absolutt vondt nedentil etter fødsel også.
 

Du trenger i det minste ikke tisse og bæsje ut av magen etterpå 😂 det går greit å vondt der. 

Anonymkode: ee2fa...ea0

[AnonymBruker]

Hadde en traumatisk første fødsel, hvor det holdt på å gå riktig galt med både meg og barnet. Vurderte å be om keisersnitt ved andre fødsel, men etter mange fødselsforberedende samtaler på sykehuset, bestemte jeg meg for å gå for vaginal fødsel. Det som skjedde under første fødsel var nokså uvanlig og legen mente jeg hadde uflaks, så det ville nok gå bra andre gang.

Andre gang ble enda verre, og endte i katastrofesnitt. Slo full alarm (gjorde de første gangen også, men ble ikke keisersnitt) og ble hastet av gårde til operasjonsbordet. Komplikasjonene var annerledes, og enda mer sjelden enn første gang.

Ved tredje graviditet var det ingen som forsøkte å presse meg til vaginal fødsel igjen, og jeg fikk mer eller mindre velge planlagt keisersnitt. Hadde til og med samtale ved sykehuset før vi forsøkte å bli gravid for å forsikre meg om at jeg ville få keisersnitt. Hadde jeg ikke fått den forsikringen, hadde det blitt med de to barna vi hadde. 

Det planlagte keisersnittet gikk strålende, både for babyen og meg. Angrer ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 41249...786

[AnonymBruker]

Ikke hør på andre, følg din egen magefølelse. Hva er riktig for deg? Jeg støtter deg uansett!! 
 

Jeg hadde en helt forferdelig første fødsel, skulle derfor ha planlagt ks med nr 2. Det ble styrtfødsel med nr 2 istedenfor og alt gikk bra. Men tror det hadde gått helt fint med KS også. Men du bestemmer ❤️

Anonymkode: f4be3...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 21.27):

Jeg har fått innvilget planlagt keisersnitt, i hovedsak med bakgrunn i tidligere traumer fra fødsel. Jeg er egentlig ganske trygg på at det er riktig valg, men siden jeg føler at «alle» rundt meg har forsøkt å overbevise meg om at vaginal fødsel er myyye bedre, har jeg blitt i tvil. Forrige fødsel forløp absolutt ikke normalt - åpningsfasen min var nok ekstremt mye verre for meg enn de fleste andre, også endte det i et akutt keisersnitt før jeg kom videre. Er det noen av dere som gikk for planlagt keisersnitt som har angret dere i ettertid? 

Anonymkode: 563fd...c7a

Har aldri angret på mitt planlagte keisersnitt❤️

Anonymkode: 9e60a...2a8

[selma89]

Så fint å lese de ulike opplevelsene her da jeg også vurderer å søke om å få innvilget keisersnitt. Hadde en forferdelig første fødsel med en rekke ting som var uheldige underveis og som endte med at de trykte på den røde alarmknappen og opererte meg rett etter at babyen var ute, jeg mistet store mengder blod, rifter i livmoren++

Dette svangerskapet har jeg i tillegg fått diagnostisert svangerskapsdiabetes som krever insulin og betyr at jeg vil bli igangsatt i uke 38 med fare for stor baby og morkakesvikt. Har blitt advart om igangsettelse av så mange at jeg ikke klarer å snu det til noe positivt..

[AnonymBruker]

Jeg har to vaginale fødsler og et keisersnitt bak meg. Ville valgt 10 vaginale fødsler på rappen fremfor keisersnitt igjen. 
jeg opplevde hele prosessen med å ikke kunne røre meg, ikke ha noe som helst kontroll på operasjonsbordet, smertene i etterkant (har fremdeles ikke full følelse igjen nederst på magehuden etter 1 år) somMYE verre. Første fødsel enda i vakuum fordi hjerterytmen til baby ble lavere og lavere, og kan ikke si at det var kult å se en godt voksen mannlig lege ta spenntak i fødesenga og tre pleiere holde meg fast ellers mens de drog ut en slapp baby. Men for meg var det verre følelse rundt alt med operasjon enn det. 

Anonymkode: de59f...ffd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 21.27):

Jeg har fått innvilget planlagt keisersnitt, i hovedsak med bakgrunn i tidligere traumer fra fødsel. Jeg er egentlig ganske trygg på at det er riktig valg, men siden jeg føler at «alle» rundt meg har forsøkt å overbevise meg om at vaginal fødsel er myyye bedre, har jeg blitt i tvil. Forrige fødsel forløp absolutt ikke normalt - åpningsfasen min var nok ekstremt mye verre for meg enn de fleste andre, også endte det i et akutt keisersnitt før jeg kom videre. Er det noen av dere som gikk for planlagt keisersnitt som har angret dere i ettertid? 

Anonymkode: 563fd...c7a

1 vaginal fødsel, 1 haste keisersnitt og 1 planlagt keisersnitt.   Mitt planlagte keisersnitt var 100% den fineste fødsels opplevelsen jeg har hatt. Skal ha planlagt med nr 4 også. Drit i alle andre. Gjør det du syns er best for deg! 

Anonymkode: 1bc60...76a

[AnonymBruker]

En vaginal fødsel og ett keisersnitt her. Fikk pks grunnet fødselsangst med nr.2. Det var egentlig en kjempe fin opplevelse; trygt, rolig og oversiktlig. Min kroppstemperatur sank veldig etter at barnet var ute, så jeg var ekstremt slapp og sløv de første timene. Fikk rett og slett hypotermi, noe som kan være en farlig komplikasjon. Jeg opplevde at de hadde full kontroll, så jeg var ikke redd.  Det kan jo også være pga. den nedsatte bevisstheten at jeg opplevde det slik. 

Barnet var med far mens jeg lå på oppvåkning. Det tok vel et par timer før jeg var klar til å treffe dem, men jeg var så "borte" at det gikk helt fint. Hadde heldigvis håndmelket en god del råmelk før fødselen og tatt med til sykehuset, så far fikk gitt dette til babyen. De fikk noen fine timer sammen før jeg var klar.

Tiden etter ks var selvfølgelig vond. Lå på sykehuset i fire dager. Var oppe å gikk på kvelden dag 1, men det var absolutt ingen behagelig opplevelse. Fikk inntrykk av at det slettes ikke var vanlig å gå så tidlig etter ks, til stor kontrast fra det inntrykket jeg hadde etter å ha lest alle historiene til folk som har tatt ks. Dag 4 når vi dro hjem, hadde jeg fortsatt så vondt at jeg måtte sitte ned to ganger på vei ut av sykehuset. Jeg trengte hjelp for å kunne komme meg i og ut av senga hjemme. Samtidig ble det bedre for hver dag. Etter 1 uke gikk det adskillig bedre. Fysisk kom jeg meg raskere etter dem vaginale fødselen. Psykisk hadde jeg det bedre etter ks. 

Vi tenker å få en til. Jeg er usikker på hva løsningen blir, men jeg tror det blir enda et ks. Det er mulig at jeg, med flere samtaler, kan gjennomføre en vaginal fødsel. 

 

 

Anonymkode: 8429b...dfc