Planlagt keisersnitt - noen som angrer?

[AnonymBruker]

Jeg har fått innvilget planlagt keisersnitt, i hovedsak med bakgrunn i tidligere traumer fra fødsel. Jeg er egentlig ganske trygg på at det er riktig valg, men siden jeg føler at «alle» rundt meg har forsøkt å overbevise meg om at vaginal fødsel er myyye bedre, har jeg blitt i tvil. Forrige fødsel forløp absolutt ikke normalt - åpningsfasen min var nok ekstremt mye verre for meg enn de fleste andre, også endte det i et akutt keisersnitt før jeg kom videre. Er det noen av dere som gikk for planlagt keisersnitt som har angret dere i ettertid? 

Anonymkode: 563fd...c7a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to keisersnitt og aldri angret. Hadde en spesiell risiko for noe som gir adgang til å søke om keisersnitt. Det hadde aldri verdt verdt å ta sjansen på vanlig fødsel for min del. Det var utrolig godt å få det innvilget, og slippe å gå å grue seg til vanlig fødsel.

Lykke til med planlagt keisersnitt ❤️

Anonymkode: 16d47...7be

[AnonymBruker]

Nei. Har hatt planlagt keisersnitt på begge mine. Begge gangene har jeg tenkt litt på det at jeg ikke får oppleve en vaginal fødsel, og at jeg på en måte gjerne skulle ha følt på hvordan kroppen min taklet den opplevelsen. Men så har babyene kommet ut, og fra det sekundet jeg har fått dem på brystet, har det ikke spilt noen rolle lenger. Det viktigste er at de har kommet trygt ut. Jeg har hatt fine opplevelser under mine keisersnitt, og har kommet meg raskt. Selv om det føles litt klinisk akkurat i det man reiser inn til sykehuset på en oppsatt dato, har det vært en veldig forbigående følelse for meg i alle fall.

Anonymkode: 6a81f...f26

[AnonymBruker]

Har hatt tre vaginale fødsler og en åpen mage operasjon (på leveren, ikke forbundet med graviditetene). Etter operasjonen sa jeg at jeg aldri vil bli skjært frivillig. Det tok meg flere måneder å komme tilbake til normalen. 

Vaginal fødsel, tror jeg er mye vondere der og da, men helling er mye kortere. To-tre uker og  jeg er som et nytt menneske.

Anonymkode: 5a721...a3f

[Anonym6789]

Jeg hadde planlagt KS med ene fordi jeg måtte, så hadde på en måte ikke mulighet til å angre. Men fødsel er en opplevelse som er vanskelig å kontrollere og jeg var ganske nervøs og redd begge gangene. Så da vil man kanskje alltid tvile litt på eget valg ? "Tenk visst"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har hatt tre vaginale fødsler og en åpen mage operasjon (på leveren, ikke forbundet med graviditetene). Etter operasjonen sa jeg at jeg aldri vil bli skjært frivillig. Det tok meg flere måneder å komme tilbake til normalen. 

Vaginal fødsel, tror jeg er mye vondere der og da, men helling er mye kortere. To-tre uker og  jeg er som et nytt menneske.

Anonymkode: 5a721...a3f

Du representerer ikke flertallet, vil jeg tro. Få dager etter keisersnitt var jeg i stand til å gjøre absolutt alt med baby og alt husarbeid osv. Jeg hadde attpåtil hastekeisersnitt, men null komplikasjoner både under og etter. Fikk til amming fra start osv. Man skal selvfølgelig være forsiktig med mageområdet den første tiden, men det er fint forenelig med å være hjemme med baby.

Anonymkode: 876d3...adf

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ønsket keisersnitt i det hele tatt, tvert imot har jeg vært redd for det. Åpne opp magen for å få ut baby, har hørtes uvirkelig ut, og noe jeg har villet unngå for alt i verden. 

Første kom vaginalt, men måtte forløses med vakuum. Der brakk halebeinet mitt i fødsel og jeg brukte nærmere 2 måneder før jeg klarte å sitte skikkelig.

Nr 2 var drømmefødsel, aktiv fødsel i 4t, 5minutter pressing før jeg fikk baby på brystet, ingen rifter. 700ml blodtap, så var preget av det.

Når nr 3 skulle ut, kom navlesnoren først, så det ble katastrofesnitt med han. Det var grusomt første døgnet, dette pga traume det endte opp med å bli for meg, og at baby endte på nyfødtintensiven i starten.

Jeg hadde mindre smerter etter keisersnittet enn etter fødsel med første. Arret har grodd fint, jeg har ikke noen komplikasjoner etter dette. Jeg hadde mye heller hatt ett keisersnitt til enn enda en vakumforløsning.

Anonymkode: 44367...b21

[AnonymBruker]

Ble akutt keisersnitt på meg, her er mine tanker: 

1. babyen blir ikke lagt på brystet med en gang, jeg fikk kun se et sekund før baby forsvant på et annet rom, og der var de en stund før baby og pappa kom tilbake 

2. det å ligge der uten noe som helst kontroll på kroppen, du kjenner at legene driver på, men det er ikke vondt. Du skal kanskje i narkose? Jeg har hvertfall ALDRI følt at jeg har hatt mindre kontroll på hva som skjer rundt meg, og det er meget ubehagelig. 
 

3. baby og far forsvinner og du blir lagt på et overvåkningsrom til du får tilbake følelsen i beina. Far får første hud mot hud med babyen til du er klar for å ta i mot. Da ligger du alene på et rom og er nybakt mor. Det er en kjip følelse. I tillegg til underkroppen ikke fungerer. 
 

4. smertene etter keisersnittet er noe annet. Magemusklene virker ikke og det er utrolig vanlig å få luftsmerter etter operasjonen. Det er helt sinnsykt smertefullt, og var for meg vondere enn rier. Jeg klarte omtrent ikke ha baby på brystet fordi smertene var i hele magen/brystet. 
 

5. samme kveld og dagen etter var jeg totalt pleiepasient og måtte ha hjelp av 2 pleiere for å komme meg opp av senga. Måtte få hjelp til å skift og vask nedentil, da renselsen uansett skjer etter keisersnitt og det var mye blod. Takk gud for innlagt kateter slik at jeg slapp å gå på toalettet. 
igjen, smertene etter keisersnittet og hvor ubrukelig man blir og føler seg som mamma var intense, jeg klarte ingenting. Far tok fremdeles hud mot hud i noen dager, jeg hadde for vondt. 
 

6. når du kommer hjem fungerer fremdeles ikke kroppen/magemusklene veldig bra, vær obs på hosting, latter og nysing. Bruk en pute til å presse i mot magen om det skal skje for å passe på innvendige sting. 
du får kun løfte det baby veier, så du blir også veldig låst hjemme i de neste 6 ukene. Du får ikke trille vogn annet enn på flatmark, så her jeg bor fikk jeg ikke trille min egen baby på første tur ut. 
 

7. det tok omtrent 6 uker før jeg klarte å gå ut av senga normalt. Har bedside crib, så måtte da lenger ned i senga før jeg kom meg ut. Vondt og vanskelig å skifte stilling. Vondt å reise seg generelt. Vondt å bøye seg. 
 

nå er det 12 uker siden og jeg begynner endelig å føle meg mer normal i overkroppen. Personlig ville jeg unngått keisersnitt for en hver pris om jeg hadde hatt mulighet. Jeg er dønn ærlig nå og, og det at far var hjemme i to uker etter fødsel er ikke egentlig nok når man har tatt et keisersnitt. Det er en stor bukoperasjon og det tar tid å komme seg, men det å da skulle ta vare på en baby samtidig er skikkelig tøft, fysisk og mentalt. Så forbered deg mentalt på alt du ikke får gjort som mor og hvor mye mer vanskelig alt blir fysisk. 
 

Jeg følte mye på at jeg ikke fikk så mye hud mot hud og det påvirket nok melkeproduksjonen min også, som bruke lang tid på å komme i gang, og for minner aldri kom helt i gang heller. Men dette er min erfaring og andre opplever det sikkert helt annerledes. Nå spør du etter erfaringer og jeg vil dele min opplevelse også, selv om den ikke er så positiv og rosenrød. 

Anonymkode: cf1a9...043

[AnonymBruker]

Nå har jeg bare født vaginalt, men jeg svarer likevel. Min fødsel gikk egentlig veldig fint, mye fordi den var rask og "smertefri" nok til at jeg klarte å beholde roen og snakke og puste meg gjennom det. Når din forrige fødsel var såpass traumatisk pga ting sykehuset ikke kan gjøre noe med (altså pga mer fysiske ting, ikke bare kjip jordmor eller feil behandling/hjelp), så ville jeg hvertfall vært redd for å ha full panikk under fødsel, og det høres ikke ålreit ut. Å føde vaginalt er jo best for kropp/unge når alt går som det skal, men planlagt keisersnitt er mye bedre enn hastekeisersnitt, og det ville jeg tenkt at det fortsatt er en risiko. Og ikke tenk at du vil "oppleve å føde normalt", fødselen min var som sagt grei, men det er ikke akkurat noe jeg ville valgt igjen hvis jeg kunne fått ungen uten noe sånt. Du velger det som er riktig for deg<3 

Anonymkode: 80901...436

[AnonymBruker]

Ett pks på grunn av morkake foran åpningen og en vaginal fødsel bak meg. Kunne når som helst født vaginalt igjen, keisersnitt håper jeg på å slippe 🫣

Anonymkode: ae629...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ble akutt keisersnitt på meg, her er mine tanker: 

1. babyen blir ikke lagt på brystet med en gang, jeg fikk kun se et sekund før baby forsvant på et annet rom, og der var de en stund før baby og pappa kom tilbake 

2. det å ligge der uten noe som helst kontroll på kroppen, du kjenner at legene driver på, men det er ikke vondt. Du skal kanskje i narkose? Jeg har hvertfall ALDRI følt at jeg har hatt mindre kontroll på hva som skjer rundt meg, og det er meget ubehagelig. 
 

3. baby og far forsvinner og du blir lagt på et overvåkningsrom til du får tilbake følelsen i beina. Far får første hud mot hud med babyen til du er klar for å ta i mot. Da ligger du alene på et rom og er nybakt mor. Det er en kjip følelse. I tillegg til underkroppen ikke fungerer. 
 

4. smertene etter keisersnittet er noe annet. Magemusklene virker ikke og det er utrolig vanlig å få luftsmerter etter operasjonen. Det er helt sinnsykt smertefullt, og var for meg vondere enn rier. Jeg klarte omtrent ikke ha baby på brystet fordi smertene var i hele magen/brystet. 
 

5. samme kveld og dagen etter var jeg totalt pleiepasient og måtte ha hjelp av 2 pleiere for å komme meg opp av senga. Måtte få hjelp til å skift og vask nedentil, da renselsen uansett skjer etter keisersnitt og det var mye blod. Takk gud for innlagt kateter slik at jeg slapp å gå på toalettet. 
igjen, smertene etter keisersnittet og hvor ubrukelig man blir og føler seg som mamma var intense, jeg klarte ingenting. Far tok fremdeles hud mot hud i noen dager, jeg hadde for vondt. 
 

6. når du kommer hjem fungerer fremdeles ikke kroppen/magemusklene veldig bra, vær obs på hosting, latter og nysing. Bruk en pute til å presse i mot magen om det skal skje for å passe på innvendige sting. 
du får kun løfte det baby veier, så du blir også veldig låst hjemme i de neste 6 ukene. Du får ikke trille vogn annet enn på flatmark, så her jeg bor fikk jeg ikke trille min egen baby på første tur ut. 
 

7. det tok omtrent 6 uker før jeg klarte å gå ut av senga normalt. Har bedside crib, så måtte da lenger ned i senga før jeg kom meg ut. Vondt og vanskelig å skifte stilling. Vondt å reise seg generelt. Vondt å bøye seg. 
 

nå er det 12 uker siden og jeg begynner endelig å føle meg mer normal i overkroppen. Personlig ville jeg unngått keisersnitt for en hver pris om jeg hadde hatt mulighet. Jeg er dønn ærlig nå og, og det at far var hjemme i to uker etter fødsel er ikke egentlig nok når man har tatt et keisersnitt. Det er en stor bukoperasjon og det tar tid å komme seg, men det å da skulle ta vare på en baby samtidig er skikkelig tøft, fysisk og mentalt. Så forbered deg mentalt på alt du ikke får gjort som mor og hvor mye mer vanskelig alt blir fysisk. 
 

Jeg følte mye på at jeg ikke fikk så mye hud mot hud og det påvirket nok melkeproduksjonen min også, som bruke lang tid på å komme i gang, og for minner aldri kom helt i gang heller. Men dette er min erfaring og andre opplever det sikkert helt annerledes. Nå spør du etter erfaringer og jeg vil dele min opplevelse også, selv om den ikke er så positiv og rosenrød. 

Anonymkode: cf1a9...043

Tenkte bare å kommentere et par ting. Ved planlagt keisersnitt er det ikke narkose, man er våken.

 

Jeg fikk begge mine opp på brystet mens jeg lå på operasjonsbordet, etter en rask sjekk på et annet rom. Jeg fikk også ha babyen hos meg på postoperativ, hvor jeg måtte ligge til jeg hadde full følelse i begge beina. Så lenge babyen er frisk og partner er der for å hjelpe til, skal man få ha babyen hos seg på postoperativ for å komme i gang med amming og hud mot hud.

Din opplevelse av formen etter keisersnitt høres kjip ut, føler med deg! Tenkte bare å fortelle om min opplevelse for å nyansere litt og vise at det ikke er noen fasit på hvordan man har det etter keisersnitt. Spennet er stort og det er selvfølgelig vanskelig å forutsi, men mitt inntrykk er at de fleste har det bedre etter planlagt keisersnitt enn etter hastesnitt. Da har jo heller ikke kroppen brukt krefter på fødsel først, så den er kanskje mer i stand til å bruke energi på å hele seg?

Jeg har i alle fall vært på beina samme dag begge ganger og dusjet selv dagen etter begge ganger. Hadde bare behov for paracet og ibux på sykehuset, og sluttet med smertestillende da jeg kom hjem. Gikk hjem fra sykehuset begge ganger (bor ca en km unna) og kunne raskt dra ut på trilletur. 2-3 uker etterpå merket jeg egentlig ikke noe til operasjonen lenger, kunne bevege meg helt som normalt og måtte bare huske på å begrense hvor mye jeg løftet. 

Anonymkode: 6a81f...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenkte bare å kommentere et par ting. Ved planlagt keisersnitt er det ikke narkose, man er våken.

 

Jeg fikk begge mine opp på brystet mens jeg lå på operasjonsbordet, etter en rask sjekk på et annet rom. Jeg fikk også ha babyen hos meg på postoperativ, hvor jeg måtte ligge til jeg hadde full følelse i begge beina. Så lenge babyen er frisk og partner er der for å hjelpe til, skal man få ha babyen hos seg på postoperativ for å komme i gang med amming og hud mot hud.

Din opplevelse av formen etter keisersnitt høres kjip ut, føler med deg! Tenkte bare å fortelle om min opplevelse for å nyansere litt og vise at det ikke er noen fasit på hvordan man har det etter keisersnitt. Spennet er stort og det er selvfølgelig vanskelig å forutsi, men mitt inntrykk er at de fleste har det bedre etter planlagt keisersnitt enn etter hastesnitt. Da har jo heller ikke kroppen brukt krefter på fødsel først, så den er kanskje mer i stand til å bruke energi på å hele seg?

Jeg har i alle fall vært på beina samme dag begge ganger og dusjet selv dagen etter begge ganger. Hadde bare behov for paracet og ibux på sykehuset, og sluttet med smertestillende da jeg kom hjem. Gikk hjem fra sykehuset begge ganger (bor ca en km unna) og kunne raskt dra ut på trilletur. 2-3 uker etterpå merket jeg egentlig ikke noe til operasjonen lenger, kunne bevege meg helt som normalt og måtte bare huske på å begrense hvor mye jeg løftet. 

Anonymkode: 6a81f...f26

Absolutt, det er helt klart ulike opplevelser. Men føler det er viktig å dele de kjipe opplevelsene også, sånn at man enten er forberedt eller kanskje ombestemmer seg. For det er virkelig ikke alle som er på beina så raskt som deg, heldig er du som sitter igjen med den opplevelsen. Det er ikke for å skremme, men jeg må svare som en motvekt for alle som sier keisersnitt er tipp topp, realiteten for mange er veldig annerledes. 

Anonymkode: cf1a9...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 6.35):

Har hatt tre vaginale fødsler og en åpen mage operasjon (på leveren, ikke forbundet med graviditetene). Etter operasjonen sa jeg at jeg aldri vil bli skjært frivillig. Det tok meg flere måneder å komme tilbake til normalen. 

Vaginal fødsel, tror jeg er mye vondere der og da, men helling er mye kortere. To-tre uker og  jeg er som et nytt menneske.

Anonymkode: 5a721...a3f

Det er nok veldig individuelt. Jeg har 3 ks, 2 akutt og 1 planlagt. Jeg var oppe på bena samme dag, ble godt smertelindrende,og helt fin og funksjonell fra dag 3.

 

Anonymkode: 094f3...7d1

[AnonymBruker]

Jeg hadde en heftig første fødsel som endte i akutt ks. Var veldig nervøs for å føde andre gang, og fikk velge selv om jeg ville ha planlagt snitt eller føde vaginalt. Etter en runde med overlege, der jeg fikk planlegge fødsel, så valgte jeg vaginalt. Andre fødselen gikk så bra! Kunne ikke blitt bedre. Jeg fikk satt epiduralen inn veldig tidlig i fødsel, slik at den var klar og bare til å aktivere. Så når jeg ville ha epidural, så gikk det 5 minutt og den var på. Det var en stor trygghet! Aktiverte den når jeg hadde 8 cm åpning og resten av fødsel var smertefri:)

Anonymkode: 8a44f...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 7.05):

1. babyen blir ikke lagt på brystet med en gang, jeg fikk kun se et sekund før baby forsvant på et annet rom, og der var de en stund før baby og pappa kom tilbake 

Fikk hilse på babyen umiddelbart, og alt stell foregikk i vinkel som jeg også kunne følge med.

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 7.05):

2. det å ligge der uten noe som helst kontroll på kroppen, du kjenner at legene driver på, men det er ikke vondt. Du skal kanskje i narkose? Jeg har hvertfall ALDRI følt at jeg har hatt mindre kontroll på hva som skjer rundt meg, og det er meget ubehagelig. 

Dette oppfattes forskjellig. Jeg syntes det var underholdende og lå og lo.

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 7.05):

3. baby og far forsvinner og du blir lagt på et overvåkningsrom til du får tilbake følelsen i beina. Far får første hud mot hud med babyen til du er klar for å ta i mot. Da ligger du alene på et rom og er nybakt mor. Det er en kjip følelse. I tillegg til underkroppen ikke fungerer. 

Fikk babyen til meg idet jeg kom på oppvåkningen. Kunne nesten høre de løp ned korridoren med den. Så barnet som jeg fikk etter planlagt KS er vel det jeg har fått raskest og finest kontakt med. 

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 7.05):

4. (+ 5, 6 og 7) smertene etter keisersnittet er noe annet. Magemusklene virker ikke og det er utrolig vanlig å få luftsmerter etter operasjonen. Det er helt sinnsykt smertefullt, og var for meg vondere enn rier. Jeg klarte omtrent ikke ha baby på brystet fordi smertene var i hele magen/brystet. 

Ingen smerter som ikke Paracet fikset, og var mye kvikkere enn etter vaginal fødsel. Var oppe og gikk uten noe problem få timer senere. Fant raskt en måte å sette meg opp/ komme ut av sengen ved å rulle meg rundt istedenfor å sette meg rett opp. Så kunne gjøre alt jeg gjorde med babyen etter den vaginale fødselen til søskenet.

 

 

Har hatt både hastesnitt, planlagt snitt og vaginal fødsel. Ville uten tvil valgt planlagt snitt igjen.

 

Anonymkode: e57dc...831

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke logikken bak andre kvinner som tror det å skjære 7 lag i magen er bedre enn å føde, de har jo vondt etter fødselen, for det er jo en operasjon.

ja kroppen spretter ikke tilbake på sekundet for oss som har født vanlig, men jeg bare forstår ikke logikken, jeg er mye mer redd for å bli skjært opp

Anonymkode: 94e5e...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg forstår ikke logikken bak andre kvinner som tror det å skjære 7 lag i magen er bedre enn å føde, de har jo vondt etter fødselen, for det er jo en operasjon.

ja kroppen spretter ikke tilbake på sekundet for oss som har født vanlig, men jeg bare forstår ikke logikken, jeg er mye mer redd for å bli skjært opp

Anonymkode: 94e5e...200

For noen vil det faktisk være bedre å bli skåret i enn å føde vaginalt. Det er heller ikke slik at man får keisersnitt i Norge bare fordi man ønsker det - det ligger medisinske årsaker bak, enten somatiske eller psykiske.

Jeg var selv livredd for å bli skåret i, men det viste seg å være det tryggeste valget for både barnet mitt og meg. Så jeg gråt mine modige tårer og gjennomførte – fordi det er nettopp det en god forelder gjør: setter barnets behov og trygghet først.

Anonymkode: db201...c4f

[pennyless]

Jeg hadde ikke noe valg, staten tvang meg til det. Helt forjævlig. Så ble jeg forkjølet etterpå. Du kan tenke deg å hoste med åpent sår. Angrer på at jeg ikke si fra at jeg ville ha vanlig fødsel. Men jeg var medisinert til døde.

[tankebobla]

Jeg har 3 snitt bak meg og alle var planlagte, og nei jeg angrer ikke et sekund. Jeg har en traumebakgrunn bak meg som gjør at dette ble anbefalt og som sagt jeg angrer ikke et sekund. jeg var raskt på beina alle 3 gangene og jeg klarte meg selv fra starten av,

 

Endret 8. juli av tankebobla

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

For noen vil det faktisk være bedre å bli skåret i enn å føde vaginalt. Det er heller ikke slik at man får keisersnitt i Norge bare fordi man ønsker det - det ligger medisinske årsaker bak, enten somatiske eller psykiske.

Jeg var selv livredd for å bli skåret i, men det viste seg å være det tryggeste valget for både barnet mitt og meg. Så jeg gråt mine modige tårer og gjennomførte – fordi det er nettopp det en god forelder gjør: setter barnets behov og trygghet først.

Anonymkode: db201...c4f

Men siden du var redd for å bli skjært i så kan du skjønne min tankegang litt, det virker gjerne å ønske det.

jeg var så redd for tanken å føde at jeg besvimte når damene på pauserommet snakket om fødsler, men når jeg ble gravid 1 gang så kom det en aksepterende følelse i meg at dette MÅ jeg. 

om det er snakk om liv og helse for mor og barn så skjønner jeg, men for at noen kvinner er redd for hønemor, så skjønner jeg ikke logikken

Anonymkode: 94e5e...200