Gå til innhold

Blir kjeftesmelle på ferie


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Du får slutte å ta med toåringer eller småbarn på ferier av typer som ikke er trygge eller bra for de da. Tilrettelegg ved å feriere der det er tryggere og bedre for småunger. 

Anonymkode: 461a4...07b

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner at jeg får så dårlig samvittighet og føler meg som verdens verste mamma. Hadde gledet meg til ferie med toåringen, men føler jeg konstant må si nei eller fjerne han fra ting som er farlige når vi er ute. På turistattraksjoner så vil han helst ned i ting som ikke er lov eller ikke er trygt. Eller løpe mot kanten av «stup». Føler jeg løper etter og sier nei nei nei hele tida. Får ikke noe særlig koselig tid hvor vi kan leke eller se på ting sammen. Er vi steder som er for barn finner han allikevel ting som ikke bør gjøres for eksempel putter skarpe steiner i munnen eller forsøker å løpe mot veien. To slutt er jeg så sliten at jeg bare føler for å gå og legge meg. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: fbc7a...ce6

Ikke reise på slike steder med en som er for liten. 

Anonymkode: 09efe...049

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Velg steder med omhu. Strand er bra.

Anonymkode: eded9...2d5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sånn er det dessverre en liten stund. Blir bedre med alderen,

Anonymkode: 3a455...c1d

Dette sa folk til meg også, men her var det kraftig ADHD, gitt. Alle småbarn må passes på, men jeg syns min var ganske ekstrem og ble ikke trodd av familie og venner. Det de følte var å passe på konstant, var tydeligvis ikke faktisk konstant. 

Det var først da barnehagen reagerte at Jeg ble trodd. 

Anonymkode: 930c2...f04

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette sa folk til meg også, men her var det kraftig ADHD, gitt. Alle småbarn må passes på, men jeg syns min var ganske ekstrem og ble ikke trodd av familie og venner. Det de følte var å passe på konstant, var tydeligvis ikke faktisk konstant. 

Det var først da barnehagen reagerte at Jeg ble trodd. 

Anonymkode: 930c2...f04

Vel, ikke alle barn har adhd, og vi må ta utgangspunkt i at det ikke foreligger noen diagnose her. De aller fleste to-tre-åringer har mye energi helt uavhengig av diagnoser. Premissene for et diagnosebarn er ikke likt en ikke-diagnosebarn uansett, så det kan sånnsett ikke sammenlignes. Bra du ble trodd av barnehagen og at ungen får hjelp. Det er det viktigste🤗

Anonymkode: 3a455...c1d

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Unnskyld at jeg sier det, men spørsmålet er i kategorien ekstrem "selvfølgelighet". Alle foreldre forstår at den alderen innebærer enorm mye aktivitet fra barna, de skal oppleve og utforske absolutt alt samtidig som de ikke ser noen farer eller begrensninger. Det er med andre ord ikke en eneste forelder som slipper unna å være ekstra påpasselig, ekstra på vakt, ekstra engstelig for at noe kan skje, ekstra av alt i grunn. 

Når ts (og også andre) avslutter spørsmålet, "er det flere som har det sånn?" så undres jeg om hun er skikket til å være mor. Kanskje barnevernet burde være i bildet? 

Men hvorfor kjefte, hvorfor ikke veilede og forklare.. Jo færre diagnoser barnet har jo færre ganger  må man repetere. 

Anonymkode: 8608d...aff

Det er jeg ikke enig i. Jeg har barn av typen som ikke utsatte seg selv for farer hele tiden i den alderen. På nye steder ville de gjerne holde meg i hånda, peke på ting og ha meg med bort for å se på. De var redde for høye kanter, og til og med forsiktige i bratte trapper. Sommerferiene da de var 1-3 år tenker jeg tilbake på som nydelige, men nå er det et par år siden, så noe har jeg nok "fortrengt" noe av det også. 

Jeg jobber med småbarn, og vet at det er store variasjoner. Det er enkelte av barna vi må passe ekstra godt på når vi er på tur, og jeg gjetter at TS kan ha et av de mer viltre barna. Og det er fint med viltre barn, bare så det er sagt. De får utforsket og lært mye. Men de som skal passe på dem, blir svette. 

Det er flere ganger det har vært foreldre på jobb som har spurt meg om det "er normalt", og jeg har bekreftet at det er det. Men samtidig skjønt at de har spurt, fordi de ser andre, med roligere barn rundt seg, som ser avslappede ut. Er man sliten og stresset og sammenligner seg med andre, så er det også gjerne de idylliske, tilsynelatende lykkelige man legger merke til også, og ikke moren som bærer en sprellende toåring i fullstendig meltdown over skulderen. 

Anonymkode: e60a9...1c0

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Har du ikke merket hjemme at du må løpe etter et lite barn som ikke eier konsekvenstankegang enda?

Du må jo tilpasse ferien etter barnet, ikke forvent at barnet tilpasser seg det du vil. Strand, barnevennlig leilighet, lekeplass - eller evt bli hjemme og ta en dagstur til skog/strand/… eller dra på hytta på fjellet. Du må bestemme deg for om du vil ha en enkel ferie eller dra med et lite barn på noe som tydeligvis ikke er tilrettelagt. Velger du det siste blir det slitsomt for deg. Sånn er det i en del år til, det barn synes er gøy er ikke nødvendigvis det samme som du har lyst til. Og omvendt, ikke minst. Snart byttes nysgjerrigheten ut med «Er vi snart fremme», «det er så kjeeeedelig», «gidder ikke», «orker ikke», og det varer til de begynner på videregående 😅

For en 2-åring sin del er ferie å få tid sammen med dere voksne og ikke skulle i barnehagen. Å være hjemme og ta noen spennende utflukter er mer enn nok. Da kan mangfoldet på rutinene og være et sted der alt er tilrettelagt og regler kjent. Det gjelder en stund til, TS, så ha det i bakhodet til neste ferie.

Anonymkode: 8240c...f68

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Dra steder der barnet kan løpe, utforske og herje rundt. 

Anonymkode: 80029...fc2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Sånn var min da hun var 2 i fjor også. Litt bedre som 3-åring i år :) 

Man må bare senke forventningene til "kos" og gjøre ting mye mer på barnets premisser eller om man skal ha med barnet på noe mindre barnevennlig være innstilt på at det blir litt stress. Og bytte på med andre voksne så mye man kan. 

Jeg ser venner med roligere barn gjøre ting som jeg aldri har orket med eget barn. Man må tilpasse til det barnet man har. Har man en som stikker av, hopper utfor kanter uten å se seg for osv så er det greit å droppe fjelltur feks. Jeg har en som alltid vil uti alt av vann så der andre har kost seg med tur rundt nærmeste lille vann med sine små eller har kost seg på stranda der barna har sittet fint i sanden og gravd, har jeg måttet tilpasse og funnet på andre ting eller dratt for å bade og så heller dratt hjem igjen når barnet er iskald men fremdeles ikke vil være på land. 

Anonymkode: 7a71c...1f5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Husker fra da min gikk i barnehage at de ansatte der snakket om at man i stedet for å si «Du får ikke lov til å gå der.» så burde man heller si «Kom, så går vi her i stedet vi.» Fokuser på å ha positivt ladede setninger, så blir stemningen hyggeligere. Men, det kan være vanskelig dette også, altså. Tvi, tvi. 🩷

Anonymkode: 32171...d5a

AnonymBruker
Skrevet

Dette er "løpe etter -året".

Blir noe helt annet neste sommer ❤️

Hilsen trebarnsmor 

Anonymkode: 2d042...daa

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du ikke merket hjemme at du må løpe etter et lite barn som ikke eier konsekvenstankegang enda?

Du må jo tilpasse ferien etter barnet, ikke forvent at barnet tilpasser seg det du vil. Strand, barnevennlig leilighet, lekeplass - eller evt bli hjemme og ta en dagstur til skog/strand/… eller dra på hytta på fjellet. Du må bestemme deg for om du vil ha en enkel ferie eller dra med et lite barn på noe som tydeligvis ikke er tilrettelagt. Velger du det siste blir det slitsomt for deg. Sånn er det i en del år til, det barn synes er gøy er ikke nødvendigvis det samme som du har lyst til. Og omvendt, ikke minst. Snart byttes nysgjerrigheten ut med «Er vi snart fremme», «det er så kjeeeedelig», «gidder ikke», «orker ikke», og det varer til de begynner på videregående 😅

For en 2-åring sin del er ferie å få tid sammen med dere voksne og ikke skulle i barnehagen. Å være hjemme og ta noen spennende utflukter er mer enn nok. Da kan mangfoldet på rutinene og være et sted der alt er tilrettelagt og regler kjent. Det gjelder en stund til, TS, så ha det i bakhodet til neste ferie.

Anonymkode: 8240c...f68

Jo, selvfølgelig. Og det er ikke som at vi går til Prekestolen. Det er snakk om helt vanlige turer på hytta eller hjemme. Om det skal være «tilrettelagt» må vi være hjemme i stua eller utenfor i barnehagen der det er gjerdet inne. 
 

takk til dere som har skjønt hva det går i og kommet med gode ord og tips ❤️ (mye grinebitere her)

Anonymkode: fbc7a...ce6

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du får slutte å kjefte på han da, og la han løpe og ramle ut av stupet. 

Nei, ingen andre føler det slik. Det sier seg selv. 

Anonymkode: 8608d...aff

Skjerp deg!

Anonymkode: cc5f9...dde

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Bruk sele på han når derr er ute. Det finnes også armbånd dere kan konøe sammen.

Anonymkode: 94401...419

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, selvfølgelig. Og det er ikke som at vi går til Prekestolen. Det er snakk om helt vanlige turer på hytta eller hjemme. Om det skal være «tilrettelagt» må vi være hjemme i stua eller utenfor i barnehagen der det er gjerdet inne. 
 

takk til dere som har skjønt hva det går i og kommet med gode ord og tips ❤️ (mye grinebitere her)

Anonymkode: fbc7a...ce6

Men da velger du det jo selv da. Kan du kanskje planlegge litt kortere turer så du selv også får litt fri? Sette ungen i bæremeisen? Skaffe plaskebasseng og vannleker? 

Jeg skjønner utmerket hva det går i, har tre barn selv og vet hvor slitsomt det er. Vi har vært mange somrer på hytta for å si det sånn. Med førstemann dro vi til syden noen ganger, men det er jo bare kaos så det ble ikke mange ganger før minste nådde skolealder. 

Hjemme må du vel klare å la barnet løpe fritt? Og ja, noen timer på inngjerdet lekeplass er ikke dumt, enten i egen barnehage eller andres barnehage. Man må tilrettelegge aktivitetene etter barna, det er ikke vits å klage på at man blir sliten når man absolutt MÅ gjøre ting som ikke fungerer for barnet. 

Anonymkode: 8240c...f68

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men da velger du det jo selv da. Kan du kanskje planlegge litt kortere turer så du selv også får litt fri? Sette ungen i bæremeisen? Skaffe plaskebasseng og vannleker? 

Jeg skjønner utmerket hva det går i, har tre barn selv og vet hvor slitsomt det er. Vi har vært mange somrer på hytta for å si det sånn. Med førstemann dro vi til syden noen ganger, men det er jo bare kaos så det ble ikke mange ganger før minste nådde skolealder. 

Hjemme må du vel klare å la barnet løpe fritt? Og ja, noen timer på inngjerdet lekeplass er ikke dumt, enten i egen barnehage eller andres barnehage. Man må tilrettelegge aktivitetene etter barna, det er ikke vits å klage på at man blir sliten når man absolutt MÅ gjøre ting som ikke fungerer for barnet. 

Anonymkode: 8240c...f68

Hjelp…! 
tror kanskje du trenger hjelp til sinnemestring og litt til…

Anonymkode: fbc7a...ce6

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jo, selvfølgelig. Og det er ikke som at vi går til Prekestolen. Det er snakk om helt vanlige turer på hytta eller hjemme. Om det skal være «tilrettelagt» må vi være hjemme i stua eller utenfor i barnehagen der det er gjerdet inne. 
 

takk til dere som har skjønt hva det går i og kommet med gode ord og tips ❤️ (mye grinebitere her)

Anonymkode: fbc7a...ce6

Jeg skjønner. Men må nesten legge til at å kjefte på 2-åringen funker jo ikke :) I perioder lekte vi omtrent bare i barnehager vi da, pga gjerdet 😄 Så ville lagt lista ennå lavere og så forsøkt å ikke kjefte :)  

Anonymkode: 7a71c...1f5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 8.16):

Haha.. Ja. Riktignok ingen småbarn.. Men ærlig talt, jeg føler jeg er den eneste som har tatt med meg hodet på ferie. Om de husker å ta på seg badetøy så har de gjort sitt for dagen 😂

Men nei, jeg kjefter ikke. Da mannen i går spurte hvor solbrillene hans var fikk han bare et blikk, og så ble det en noe ukomfortabel dag på stranda. I dag har han lagt ett sett briller i bilen. Og etter en natt med rød hud mot harde laken, så ble huden grundig smurt dagen etter 😅 "Vi er sultne!", "ok" - så tar jeg en nipp av vinglasset, og plutselig er alle inne på tripadvisor. 

Ikke at det hjelper med en 2-åring, altså. Men tror jeg har knekt koden (litt i alle fall). Jeg vet jeg ser ting tidlig, evner å planlegge, og at jeg har rett. Men gidder ikke bruke ferien min på å være "kjeftesmelle". Passer på at det er vin i kjøleskapet, at eget badetøy og handkle henges til tørk, at leiebilforsikring er trukket fra kredittkortet, og at døra er låst om natten. Ellers får det bare være. 

Anonymkode: d5a47...51b

👍😂

AnonymBruker
Skrevet

Ferie og ferie med barn er to helt ulike ting. 

Ferie med barn handler om å finne aktiviteter som gir små lommer med hvilepuls, og å utnytte seg maks av disse. 

Mannen min og jeg ramlet over en utendørs lekepark mens vi var på ferie i Danmark. Ungene havnet raskt i god lek, og vi så vårt snitt til å kjøpe oss hver vår kaffe og drikke den mens vi fikk servert både det ene og det andre fra ungenes sandkjøkken. Ganske likt som hjemme, men skifte av lokasjon gir feriefølelsen. En halvtimes hvilepuls med middels take away-kaffe henger i lenge. 😂

Anonymkode: c54d8...33a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hei! Jeg har selv syv barn. To tette med ett år mellom hver, og tre tette som kom på under 2,5 år. Klart det var slitsomt til tider, mye logistikkutfordringer- bare for å få handlet med de tre tette (da jeg kun hadde en tvillingvogn). Eldste på knappe 2,5 år måtte da gå/ bæres- og var en slik som kunne finne på å løpe rett på veien idet jeg skulle lete etter vårservietter i stelleveska eller at jeg måtte hjelpe ett av barna i vogna. Husker en gang jeg skulle hente eldstemann på leir, og da vi kom til bilen var jeg uheldig å snu hodet bort en liten tur for å sette babybilstolen inn i bilen- og der løp hun midt i veien! Ja, jeg ropte, fordi jeg ble redd! Det har heldigvis gått bra med alle barna, men kjenner meg godt igjen i at det er slitsomt. Stranda var et mareritt- tre barn som gikk hver sin vei, og en barnefar som løp i vannet med de eldste barna- og ikke skjønte hvorfor jeg ble sur! Barnas far mente jeg var alt for overbeskyttende, og stemningen ble deretter.. Jeg har vel ikke så mange tips å komme med, men kan det være mulig å snakke med barnet- komme det noe i forkjøpet? Feks lage små «fortellinger» om hva som venter i parken, forsøke få barnets oppmerksomhet rettet mot noe, feks kom- så skal vi gå sammen og lete etter gull/ apekatt, førstemann til brua etc. Er det en mulighet å lage avtale om å holde hånd? For oss har vogna blitt mye brukt i den alderen, vi hadde ikke hatt sjans løpe etter tre barn som gikk hver sin vei i parker osv. Ja, jeg endte opp med å trille to vogner samtidig- slik at jeg hadde kontroll😂 

jeg skjønner godt at det er slitsomme år nå, og det blir bedre etterhvert som barna blir eldre. Velg dine kamper, overse det som ikke er farlig- og stå på ditt i de situasjoner du anser som farlige. 
 

masse lykke til😊

Anonymkode: ff170...2de

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...