Å være singel

[Anglofil]

Jeg ville nok blitt overlykkelig om en jente av ditt kaliber viste interesse i meg Yvonne.

Det finnes nok en der ute for deg, men kan godt hende du leter på alle de feil plassene.

←

Oi, tusen takk for et flott kompliment, blir nesten flau her jeg sitter.

Ja, du har kanskje rett, jeg leter kanskje på feil plass.

Mvh Yvonne

[Gjest Geir]

20 år er ingen alder. Selv er jeg en kjekk mann på snart 30 som aldri har hatt en ordentlig kjæreste. Jeg har til gjengjeld hatt mange sexpartnere. Så ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Det gjelder å se lyst på tilværelsen

[Anglofil]

20 år er ingen alder. Selv er jeg en kjekk mann på snart 30 som aldri har hatt en ordentlig kjæreste. Jeg har til gjengjeld hatt mange sexpartnere. Så ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Det gjelder å se lyst på tilværelsen

←

Sant nok, men det kommer litt ann på hva man ser etter også. Jeg kunne aldri vært fornøyd med bare sex, det er ikke derfor jeg vil gå inn i et forhold.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Ja, sant det. Jeg kommer nok aldri til å være den som rusher, er altfor sjenert til det. 

←

Si ikke det. Jeg var også sånn, sjenert og ventet på at andre skulle ta initiativ. Men til slutt ble jeg vel så lei av å være helt "uberørt", kombinert med at sevtilliten vokste pga andre hendelser i livet, at jeg torde å ta litt initiativ. Man trenger jo ikke å bli helt masete heller, bare vise tydelig hva man vil. Du kommer nok dit du også:-)

Jeg vil finne meg noen jeg er trygg på og som gjør meg trygg. Klart å det å inngå et forhold på grunnlag av ensomhet ser jeg ikke er idéelt. Men det at jeg har vært ensom ser jeg ikke på som noe negativt, egentlig liker jeg meg bedre alene. Det er når jeg er ufrivillig ensom, i den forstand at jeg blir holdt utenfor at det gjør vondt. Så helt enig med deg, for at jeg skal inngå noe som helst kommer trygghet til å være noe av det viktigste for meg, kunne stole på personen, forutenom forelskelsen osv.

←

Trygghet er viktig, selv om man ikke alltid vet helt hvor sikker den tryggheten er i begynnelsen. Enig i at det ikke er noe lurt å gå inn i et forhold fordi man er ensom, men jeg har også kjent den følelsen av at man savner noen (en kjæreste) i perioder, uten at det i seg selv har gjort meg mer "mottagelig" for tilnærmelser, eller mer desperat, tror jeg. Unntatt i en kort periode - hehe - men da møtte jeg til gjengjeld en som var veldig sjarmerende... men ikke noe å satse på.

Jeg var forøvrig helt singel til jeg var 21, og min første ordentlige kjæreste fikk jeg ikke før jeg var tjuefem. Det var noe som var interessert før den tid også, men det funket bare ikke, dessuten var jeg veldig tilbaketrkket. nå i ettertid gjør det meg ingenting at det tok såpass lang tid. da blir man godt kjent med hvordan man vil ha det selv også, og det tror jeg er viktig.

[Gjest Gjest]

Liker ikke å være alene jeg - savner inderlig noen å dele tilværelsen med.

Noen å DELE med. Blir så ensomt og tungt å være alene om alt. *sukk*

Tykkjer eg

[Anglofil]

Si ikke det. Jeg var også sånn, sjenert og ventet på at andre skulle ta initiativ. Men til slutt ble jeg vel så lei av å være helt "uberørt", kombinert med at sevtilliten vokste pga andre hendelser i livet, at jeg torde å ta litt initiativ. Man trenger jo ikke å bli helt masete heller, bare vise tydelig hva man vil. Du kommer nok dit du også:-)

Det har jeg allerede gjort og blitt avvist.(..)

Jeg var forøvrig helt singel til jeg var 21, og min første ordentlige kjæreste fikk jeg ikke før jeg var tjuefem. Det var noe som var interessert før den tid også, men det funket bare ikke, dessuten var jeg veldig tilbaketrkket. nå i ettertid gjør det meg ingenting at det tok såpass lang tid. da blir man godt kjent med hvordan man vil ha det selv også, og det tror jeg er viktig.

Selvsagt, jeg føler allerede jeg er der, derfor har jeg også de ønsker som jeg har. Mendet betyr ikke at jeg angrer på noe av det som jeg har gjort eller gjør. For jeg er faktisk stolt av å tørre å si at jeg er villig til å vente, det betyr derimot ikke at jeg synes det er så veldig hyggelig å være singel. Nå har en ny epoke i livet mitt begynt, jeg har blitt voksen og jeg har et ønske om å gå videre.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Det har jeg allerede gjort og blitt avvist.(..)

←

Hei yvonne! Jeg fulgte med deg i den gamle tråden din som ble slettet. Lurte på om det er denne forelskelsen din til en trener du mener her? Var ikke det ganske mange år siden nå? Har du hørt ordtaket i forbindelse med å ramle av en hest? Get back up! Jeg tror du kan ha havna litt i "fella" der med å rett og slett la det gå for lang tid etter det der og slikke sårene og pleie skuffelsen på en måte. Er det ikke på tide å gå videre og prøve igjen?

Det er da verdt det å bli avvist 10 ganger hvis den 11 du tar initiativ til å snakke med viser seg å være prinsen

Lykke til!

[Anglofil]

Nei, det var ingen i den tråden. Det er en historie som utspilte seg for akkurat 2 år siden. Det er ikke slik at jeg akkurat nå ikke gjør noe og sitter og ser på, men det har tatt lang tid å i det hele tatt bygge opp en viss sterkhet igjen. For meg er avvisninger veldig personlig, så derfor er jeg ytterst forsiktig med å si noe slikt igjen. Kanskje er det helt riktig slik du skriver at det er verdt å bli avvist 10 ganger hvis den 11. viser seg å være prinsen, men jeg er rett og slett ikke der enda. Nå er jeg jo i en slik situasjon at jeg forsåvidt har funnet ham og vi har klart å bli ganske gode venner. For tiden er jeg ganske fornøyd med det, for jeg vil legge et vennskap til grunn først før eventuelt noe mer. Dessuten er ikke tiden moden for det enda. Men jeg ser meg om, har ikke tenkt å vente evig på ham, men jeg vil ikke gi slipp på ham riktig enda.

Mvh Yvonne

Endret 16. mai 2006 av yvonne

[Gjest Gjest]

Ja, det er jo ikke noe morsomt å bli avvist. Selv tror jeg jeg var såpass indirekte i begynnelsen at jeg aldri følte jeg var blitt helt avvist, bare oversett.. Hehe. Etter det første stranda forholdet var det verre, riktignok, og det tok lang tid å komme over det (helt til han tok initiativ igjen og JEG kunne avvise HAN). Men det er jo sånt man lærer av. Man lærer å ta det litt mindre personlig, ta forbehold og ikke minst å satse når det kan være verdt det, selv om man da også risikerer å gå på trynet.

[Anglofil]

Vel, for meg er det litt vanskelig å se at jeg skal etterhvert ta det mindre personlig, tross alt sier jeg ikke slikt direkte face to face til en person jeg ikke har vært forelsket i mange år. Det betyr jo noe for meg, derfor er avvisning for meg noe av det verste jeg kan oppleve. Joda, man lærer, jeg har lært at jeg ikke burde ha gjort det og at jeg var dum nok til å tro at noen kunne være glad i meg på den måten jeg var i personen.

Mvh Yvonne

Endret 16. mai 2006 av yvonne

[Gjest Gjest]

Da har du lært feil, da. Du er ikke dum som sier til noen hva du føler for dem. Man kan kanskje tenke at man ikke burde sagt det, at man burde sett at de ikke føler det samme osv, men det er jo ike så lett bestandig. Det å si noe eller konfrontere den andre med noe er uansett en måte å komme seg videre på for deg, selv om det gjorde vondt.

[Anglofil]

Sant nok, men fyren var med på det helt til jeg sa det direkte til ham. Til og med de rundt meg sa at de trodde det var meg han likte, også "lurer" han meg på den måten. Han avviste meg ikke engang, han bare satt der, uten å si noe! Så man kan jo trygt si at det tar litt tid før jeg bygger opp en del tid før jeg i det hele tatt stoler på noen gutt igjen.

Mvh Yvonne

[Gjest lizaminelliiloveyou]

tja, liker å være singel, men liker det likevel ikke..

Nå har d seg slik at etter min eneste, faktisk, forelskelse er jeg singel. Det var jævlig å komme over, men slik ble det, og nå, etter 2 år, mener jeg at jeg er klar til ett nytt forhold.

Men det er ekstremt vanskelig å finne noen potensielle..Har meget høye krav, eller egentlig ikke, men det er så mange der ute som ikke passer. Kanskje det er pga at jeg ikke vil de skal passe..

Hadde ett slags forhold, hemmelig for omverdenen sådann i ca ett halvt år. Det var supert, men noe som ikke kunne vare, ei heller komme ut offentlig, selv om folk sikkert fikk sine anelser.

Men det var altså mine 2 store forelskelser i løpet av mine 27 år, og jeg tror faktisk jeg sliter litt med å finne den rette, eller rettere sagt - jeg er uhyre redd for å brenne meg atter igjen, noe som har skjedd mer enn 2 ganger.

Men selvfølgelig, det er alltid godt å ha en ved ens side;)

[Gjest Gjest]

Sant nok, men fyren var med på det helt til jeg sa det direkte til ham. Til og med de rundt meg sa at de trodde det var meg han likte, også "lurer" han meg på den måten. Han avviste meg ikke engang, han bare satt der, uten å si noe! Så man kan jo trygt si at det tar litt tid før jeg bygger opp en del tid før jeg i det hele tatt stoler på noen gutt igjen.

←

Hei igjen, det var jeg som skrev litt lenger opp at jeg hadde fulgt med deg i en annen tråd. Det var akkurat denne episoden jeg mente. Det er jo to år siden! Jeg skjønner at det gikk innpå deg og alt sånt, men... Kan du ikke se at det var en ungdomsforelskelse? Og avstandsforelskelser som sådan, ja.. Er det ikke på tide å glemme og gå videre nå? Skaffe deg noen "skikkelige" opplevelser? Jeg håper du har en fantastisk 17 mai og at du finner noen å rope hurra for

Og du - når det gjelder å bli venner først - så kan det sikkert funke det, men er det ikke noen gnist der, så kan det bli vanskelig. Det må nesten være tegn til flørtings i alle fall... Stå på sier nå jeg! Heia!

:rosasmil:

[Anglofil]

Hei igjen, det var jeg som skrev litt lenger opp at jeg hadde fulgt med deg i en annen tråd. Det var akkurat denne episoden jeg mente. Det er jo to år siden! Jeg skjønner at det gikk innpå deg og alt sånt, men... Kan du ikke se at det var en ungdomsforelskelse? Og avstandsforelskelser som sådan, ja.. Er det ikke på tide å glemme og gå videre nå? Skaffe deg noen "skikkelige" opplevelser? Jeg håper du har en fantastisk 17 mai og at du finner noen å rope hurra for

Og du - når det gjelder å bli venner først - så kan det sikkert funke det, men er det ikke noen gnist der, så kan det bli vanskelig. Det må nesten være tegn til flørtings i alle fall... Stå på sier nå jeg! Heia!

:rosasmil:

←

En vanlig ungdomsforelskelse? Absolutt ikke. Jeg faller aldri lett for noen. Jeg var forelsket i fyren i over 4 år da jeg tok motet til meg. Vi møttes omtrent hver eneste dag, det var ingen "avstandsforelskelse" på den måten, jeg trodde virkelig det skulle bli noe. Jeg har allerede gått videre jeg, i over 1 år har jeg ikke vært forelsket i ham på den måten, jeg er forelsket i en annen og det har jeg også sagt før hvis du fulgte med i tråden. Jeg har ikke sagt at det ikke er tegn til flørting, vennskap og flørting kan man ha begge deler av. Det betyr dermed sagt ikke at man trenger å inngå noe mer enn et vennskapelig forhold med en gang. Og det er det som er poenget mitt.

Mvh Yvonne

Endret 17. mai 2006 av yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg mente ungdomsforelskelse og avstandsforelskelse i den forstand at dere var jo ikke sammen.

Og jeg mente ikke at du ikke har likt andre gutter og kanskje hatt lignende følelser i ettertid, men du må jo gjøre noe konkret, ikke bare sitte og drømme

[Anglofil]

Nei, det er derfor jeg også har gått inn for å bli venn med han i første omgang. Det er neimen meg ikke lett å bli godt kjent med fyren og det er kjent at han er glad i damer, altså når han selv ikke har dame. Det er ganske så vanskelig å konkurrere med damer som ser 10 000 ganger bedre ut enn meg sjøl. Derfor har jeg funnet ut at for at jeg skal i det hele tatt få noe oppmerksomhet fra ham, så må jeg gå veien gjennom et vennskap og det passer meg egentlig best også. Kanskje det aldri blir noe, men da har vi ihvertfall noe stabilt som et vennskap.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Lykke til

[Anglofil]

Takk for det. Sommeren ser litt lys ut allikvel har jeg funnet ut. Må bare finne troen på meg selv, hehe.

Mvh Yvonne