Dere med samboer/ektefelle og som skaffer flere dyr sammen

[AnonymBruker]

Ja, har selvsagt kapasitet til å beholde mine dyr uansett hva som skulle skje. For meg virker det helt sykt å kvitte seg med dyrene sine ved en skilsmisse eller noe så grusomt som et dødsfall. Hvis jeg mistet mannen min ville jo dyrene være den største redningen som hadde tvunget meg opp av sengen og ut på tur hver eneste dag. Og skiller vi oss blir det delt ansvar sannsynligvis, i alle fall i starten. Og så vil nok jeg overta dem 100% etter en stund siden jeg rett og slett er litt mer glad i å gå på tur, stelle med pels og klør og denslags. 

Anonymkode: 2b9b6...e17

[Perfume]

Det har man avklart på forhånd. 

[AnonymBruker]

Vi har katter, og det er vel egentlig en «stille avtale» på at kattene blir med meg om det skulle ende i brudd. Kattene har større tilknytning til meg, samt at jeg har tid til å følge dem opp og mer peiling enn han. Nå har vi også barn sammen, men han hadde fint fått kommet for å være med kattene med eller uten barna også. 😊

Anonymkode: 59f27...b8d

[AnonymBruker]

Vi har tre barn sammen og er på katt nr to. Forrige hadde vi i 17 år. Eldste barnet er 22 år. Så jeg regner med vi holder sammen🤣

skulle noe skje så er jeg redd katten vil måtte gå på omgang - for ingen ville gitt slipp på den. Den er et familiemedlem! 

Anonymkode: 9477e...d37

[Alice123]

Vi har flere hunder. Som en del av "skal vi ha (en ny) hund" diskusjonen var fordeling ved eventuelt brudd. Vi har også ordnet med hva som skjer med hver hund om min mann og jeg skulle dø, eller bli så syke at vi ikke lenger kan ha dyr (de blir splittet men kommer hver seg til fine familier som de kjenner), dette var også noe vi ordnet før vi fikk hundene.

Alt var avklart før vi valgte å få hund(er). Hva som skjer ved eventuelt brudd (og som en del av det, om man som singel har kapasitet) og at hundene er sikret om begge eierne dør.

Endret 4. juli 2025 av Alice123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 12.33):

en hund er faktisk bare et dyr.

‘Bare et dyr’… ved et samlivsbrudd skal det uansett avgjøres hvor dette dyret skal ha sitt bosted, hvem er den faktiske eieren av dyret. Selv om det ‘bare er et dyr’, har man et ansvar for det. 
 

Det er folk med holdningen ‘det er bare et dyr’ som ikke bør ha dyr… 

Anonymkode: ea9b3...3fd

[Gjest Gliffy]

Vi har i samboeravtale hva som kommer til å skje med dyrene hvis vi går fra hverandre. Men om han ikke vil så tar jeg gjerne alle sammen, jeg vet at jeg klarer det.

[AnonymBruker]

Skulle jeg og min partner gått fra hverandre hadde jeg helt klart tatt med med dyret mitt. Hun er like mye barnet mitt som mine menneske barn. Jeg skaffet meg henne fordi jeg elsker å ha dyr rundt meg, og klarte fint å ta meg av henne selv når jeg var utbrent. For meg er det en selvfølge

Anonymkode: 1f6b3...5c1

[AnonymBruker]

Vi har en hund. Men på papiret er han min.

Anonymkode: 1be54...721

[AnonymBruker]

Ja, det tenker jeg på - så derfor har vi bare en liten hund, selv om jeg har lyst på en til….. så sier fornuften at jeg må tenke på om jeg har råd til å ha 2 hunder dersom jeg blir enslig💔

Anonymkode: a7b95...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 11.26):

Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld.

Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? 

Anonymkode: 006b7...9d5

Vi snakket om det på forhånd, ved brudd beholder han hunden. Sånn ble det. Han har hunden ennå, 6 år senere. 

Anonymkode: 0eb3f...66d

[AnonymBruker]

Mannen min jobber i ett yrke der han kan bli kalt ut i korte og lengre perioder på kort varsel og jobben kan være farlig. Jeg har alltid en plan! Har en plan for reise, sykdom og evt dødsfall. Nå begynner barna å bli så store at det å ta vare på en hund alene med barn ikke er så skremmende som før. Før hadde jeg feks back up med at noen satt her mens jeg luftet hunden, eller at noen tok hunden med på tur. Viktig med nettverk. Ved samlivsbrudd er og planen klar. Hunden skal ikke lide for vår del. 

Anonymkode: 09add...c68

[AnonymBruker]

Vi har dem teknisk sett sammen, men vi har betalt for dyrene vi selv ønsket. Så jeg for eksempel betalte og står som eier på hesten og hunden, mens samboer betalte for kattene. Ved et brudd, tar jeg hund og hest, og han kattene. 🤷‍♀️

Anonymkode: fa458...5c0

[Veggdyret]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 11.26):

Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld.

Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? 

Anonymkode: 006b7...9d5

Jeg har katter, ser for meg at det er null problem å ta meg av dem dersom mannen min forsvinner ut av bildet.

Jeg har 3 BARN og jeg har tatt akkurat samme vurdering der, jeg har valgt å ikke få flere barn enn jeg ser for meg at jeg skal klare 100% alene, både praktisk og økonomisk. Det anser jeg som betydelig viktigere enn å ha den tankegangen for kjæledyr. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 11.26):

Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld.

Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? 

Anonymkode: 006b7...9d5

Det var jo voldsomt så fordømmende avslutning på forholdet… Kyniske mennesker som omplasserer dyrene sine gjør jo gjerne det uavhengig av samlivsbrudd - typisk «åh, ny jobb, passer ikke lenger!» eller «flytter og ny hushai tillater ikke dyr» (da må man jo finne en annen bolig…), har fått barn så da gidder de ikke ta seg av dyrene lenger, etc etc.

Men ellers så hadde nok diskusjonen her vært mer «hvem skal få dyrene», aldri omplassering.

Både foreldrene mine og flere andre jeg kjenner har hatt 50-50 fordeling på hund/katt etter brudd.

Anonymkode: cd05d...813

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2025 den 11.33):

Ah måten man skriver på, fordomsfullt og forutinntatt.

alles situasjon kan andre seg. Man kan bli syk, man kan skade seg, barna kan bli syk, tiden kan spises opp.

en hund er faktisk bare et dyr.

med det sagt: jeg har hatt fire hunder og alle har blitt hos meg til livet endte. Men jeg har også satt bort alle av de i minst en eller to perioder pga skade/sykdom.

dette er ansvarsfullt dyrehold.

at man i en skilsmisse ikke kan håndtere det ansvaret et dyr eventuelt kn være, og spesielt med norsk hundehold hvor man mer enn ikke har adferdsvansker så forstår jeg behovet for bortplassering  og det er helt greit uten at folk som deg skal dømme. 

Anonymkode: 15374...b4a

Ved at du skriver at: de bare er dyr, prøver du å rettferdiggjøre overfor deg selv at du kan behandle de «umenneskelig». Utifra innlegget ditt her, så fremstår du korttenkt og direkte dømmende mot folk som spør folk som deg som tar til seg dyr uten ønske om å måtte tenke nøye over det. 

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 22.41):

Ja, har selvsagt kapasitet til å beholde mine dyr uansett hva som skulle skje. For meg virker det helt sykt å kvitte seg med dyrene sine ved en skilsmisse eller noe så grusomt som et dødsfall. Hvis jeg mistet mannen min ville jo dyrene være den største redningen som hadde tvunget meg opp av sengen og ut på tur hver eneste dag. Og skiller vi oss blir det delt ansvar sannsynligvis, i alle fall i starten. Og så vil nok jeg overta dem 100% etter en stund siden jeg rett og slett er litt mer glad i å gå på tur, stelle med pels og klør og denslags. 

Anonymkode: 2b9b6...e17

Jeg kan svare skikkelig på det du spør om, uten å ta meg nær av at du spør. Jeg og eks tok til oss en omplasseringshund da vi var sammen. Den hunden har vi nå 50/50 ish. Den er nå senior. Jeg har skaffet meg flere hunder etter brudd som kun er mine, og jeg slipper da å dele de med noen. Men jeg elsker alle mine hunder som mine barn. Jeg reiser ikke bort eller er borte fra de mer en jeg til nød må. 

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2025 den 13.19):

Vi har en hund. Men på papiret er han min.

Anonymkode: 1be54...721

Men det gjelder alle hunder. De står på en eier. Men moralsk sett bør begge få ha han/hun. Jeg står ikke som eier, men har min hund med eks 50/50