AnonymBruker Skrevet 3. juli #1 Skrevet 3. juli Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld. Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? Anonymkode: 006b7...9d5 2 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli #2 Skrevet 3. juli Ah måten man skriver på, fordomsfullt og forutinntatt. alles situasjon kan andre seg. Man kan bli syk, man kan skade seg, barna kan bli syk, tiden kan spises opp. en hund er faktisk bare et dyr. med det sagt: jeg har hatt fire hunder og alle har blitt hos meg til livet endte. Men jeg har også satt bort alle av de i minst en eller to perioder pga skade/sykdom. dette er ansvarsfullt dyrehold. at man i en skilsmisse ikke kan håndtere det ansvaret et dyr eventuelt kn være, og spesielt med norsk hundehold hvor man mer enn ikke har adferdsvansker så forstår jeg behovet for bortplassering og det er helt greit uten at folk som deg skal dømme. Anonymkode: 15374...b4a 4 2 6
AnonymBruker Skrevet 3. juli #3 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ah måten man skriver på, fordomsfullt og forutinntatt. alles situasjon kan andre seg. Man kan bli syk, man kan skade seg, barna kan bli syk, tiden kan spises opp. en hund er faktisk bare et dyr. med det sagt: jeg har hatt fire hunder og alle har blitt hos meg til livet endte. Men jeg har også satt bort alle av de i minst en eller to perioder pga skade/sykdom. dette er ansvarsfullt dyrehold. at man i en skilsmisse ikke kan håndtere det ansvaret et dyr eventuelt kn være, og spesielt med norsk hundehold hvor man mer enn ikke har adferdsvansker så forstår jeg behovet for bortplassering og det er helt greit uten at folk som deg skal dømme. Anonymkode: 15374...b4a Hvorfor er det greit å ikke ha tenkt gjennom dette på forhånd? Synes mange tar for lett på seg å påta seg ansvaret for andres liv. Sykdom rår man ikke over. Brudd og om man ønsker barn f.eks burde man ha tenkt over før anskaffelse. Men jeg ønsker seriøst å høre hva andre gjør her. Selv har jeg kapasitet til flere dyr i min nåværende situasjon og ønsker flere, men er usikker på om det er realistisk ved eventuelt brudd og da påfølgende dårligere økonomi. Anonymkode: 006b7...9d5 2 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli #4 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld. Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? Anonymkode: 006b7...9d5 Vi eier hver våre dyr. Så blir det slutt tar han med seg sin hund og jeg mine. De fleste jeg kjenner har slikt avklart. Du skriver forøvrig veldig nedlatende og framstår som en veldig enkel og lite reflektert person. Anonymkode: 7ba5b...271 6 6
AnonymBruker Skrevet 3. juli #5 Skrevet 3. juli Ja. Jeg er helt ferdig med eneansvar for hund etter 13 år med det, og det var i hovedsak partner som ønsket hund. Jeg godtok 50/50 ansvar for hunden så lenge vi er sammen mot at partner tar hunden dersom vi skulle gå fra hverandre, og jeg hadde ikke gjort det dersom jeg ikke trodde partner ville klare å ha hund alene. Anonymkode: 6956f...50d
AnonymBruker Skrevet 3. juli #6 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Vi eier hver våre dyr. Så blir det slutt tar han med seg sin hund og jeg mine. De fleste jeg kjenner har slikt avklart. Du skriver forøvrig veldig nedlatende og framstår som en veldig enkel og lite reflektert person. Anonymkode: 7ba5b...271 Og du fremstår som et svært lite empatisk på måten du snakker til andre på. Er du slik mot dine nære også? Jeg reflekterer for øvrig mye, nettopp derfor jeg har opprettet denne tråden. Alt rår man ikke over, men en mulighet for brudd i fremtiden burde streife tanken med tanken på liv man tar ansvaret for tenker jeg. Anonymkode: 006b7...9d5 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #7 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld. Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? Anonymkode: 006b7...9d5 Altså, tror du de som får barn sammen tenker på dette? Anonymkode: 5fba3...565 2 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli #8 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Altså, tror du de som får barn sammen tenker på dette? Anonymkode: 5fba3...565 Det burde de. Anonymkode: 1a029...77d 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #9 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Hvorfor er det greit å ikke ha tenkt gjennom dette på forhånd? Synes mange tar for lett på seg å påta seg ansvaret for andres liv. Sykdom rår man ikke over. Brudd og om man ønsker barn f.eks burde man ha tenkt over før anskaffelse. Men jeg ønsker seriøst å høre hva andre gjør her. Selv har jeg kapasitet til flere dyr i min nåværende situasjon og ønsker flere, men er usikker på om det er realistisk ved eventuelt brudd og da påfølgende dårligere økonomi. Anonymkode: 006b7...9d5 Jeg er enig, sånn egentlig, men ser at folk går altfor lett fra hverandre i dag…. Alt skal være perfekt i forholdet, ellers så blir barn skilsmissebarn og dyr kanskje gitt bort, men alt for at at matmor er lykkelig (for det er som regel konemor som vil bryte opp…) Anonymkode: 5fba3...565
AnonymBruker Skrevet 3. juli #10 Skrevet 3. juli Hunden følger min datter, så der hun er, vil hunden være. Når hun skal prøve sin egne vinger og reise ut for å studere, blir hunden igjen hos meg. Dette ble avklart når vi skaffet hunden. Anonymkode: 1ca0f...30a
Brunello Skrevet 3. juli #11 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (10 timer siden): Altså, tror du de som får barn sammen tenker på dette? Anonymkode: 5fba3...565 Jeg vil anta de fleste som får barn har tenkt gjennom dette og ikke får barn med noen de ikke stoler på at kan ta vare på barna alene. Neida, kødda bare. Har lest nok på kvinneguiden til å vite at det ikke stemmer. Regner med at det samme gjelder dyr.
AnonymBruker Skrevet 3. juli #12 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (10 timer siden): Har dere tenkt nøye gjennom at dere makter å ha ansvaret for dyrene ved et eventuelt samlivsbrudd? Eller bare ett dyr for den saks skyld. Eller tenker du bare at du skal klare å ha ansvaret akkurat i situasjonen du står i nå, og tenker det er helt greit å bidra med enda en hund f.eks til omplassering med begrunnelsen brudd? Anonymkode: 006b7...9d5 Ja det tenkte vi på. Da vi gikk fra hverandre, så hadde vi «delt omsorg» for hunden frem til den døde 4 år etterpå. Noen ganger ble hun lenger hos meg om eksen skulle noe spesielt der det ble vanskelig med hund og andre ganger hadde eksen hunden en uke ekstra. Dette fungerte utmerket for oss. Anonymkode: 09a36...209 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli #13 Skrevet 3. juli Katten vår blir her om det blir slutt. Hu har bodd her i 8 år nå, og det er et trygt sted for katt. Jeg og min eks hadde en hund sammen, den hadde vi delt omsorg for når vi flyttet fra hverandre. Det gjorde alt mye enklere med tanke på hvis en av oss skulle bort, i tillegg til at begge var like glade i hunden. Hunden hadde en egen bag med tingene sine og var alltid gira og glad når vi tok den frem, så den hadde ikke vondt av å ha to hjem 😅 Anonymkode: 08a23...6b6 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #14 Skrevet 4. juli Dette planla vi når vi skaffet hunden ja. Han er registrert på meg i nkk og jeg har alt av forsikring og evt papirer på han. Dersom det skulle bli slutt er han min. Anonymkode: ce27b...ab9
AnonymBruker Skrevet 4. juli #15 Skrevet 4. juli Det er bestemt hvem som skal ha katten ved brudd. Det er selvsagt alltid en sjanse for at bruddet blir så stygt at avtalen ikke blir holdt, men jeg er så trygg som jeg kan få blitt på at ingen av oss er så stygge mennesker at vi ville brukt et dyr som våpen og ikke holdt avtalen. Anonymkode: 0830f...cc1
AnonymBruker Skrevet 4. juli #16 Skrevet 4. juli Jeg synes folk er litt raske til å rope au over såre tær her. Har dere ikke fått med dere hvor esktremt mange dyr det er som omplasseres med nettop samlivsbrudd som årsak? Det er en sannhet at det er mange dyr som omplasseres og veldig mange av disse omplasseres fordi menneskene tok for lett på ansvaret de påtok seg frivillig og med åpne øyne. Jeg har selv hatt omplasseringshund som mista familien sin pga samlivsbrudd. Det er definitivt noe som preger mange dyr selv om de aldri så mye bare er et dyr. Nå er jeg der at jeg ikke lenger kan si med hånda på hjertet at jeg vil orke å stå alene med hund i kanskje 15 år, ikke mannen min heller og selv om forholdet vårt er kjempefint så er det en av årsakene til at vi nå er fosterhjem og hundepassere heller enn hundeeiere etter at hunden vår sovna inn etter hele 15 fine år sammen. Anonymkode: 19ed2...d26 1 1
AnonymBruker Skrevet 4. juli #17 Skrevet 4. juli Omplasseres dyr ved samlivsbrudd, så ville ingen egentlig ha dyret. De fleste mennesker som er aktive hundeeiere f eks, lever jo alene. Tro meg, det er mer givende å ha seks hunder som singel, enn prøve ha seks hunder og en mann i tillegg. Anonymkode: c8501...bd2 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #18 Skrevet 4. juli Det er hans hund, men jeg tror egentlig jeg hadde fått henne om det ble slutt mellom oss. På grunn av jobb har vi bodd fra hverandre en stund nå, og da ble vi enige om at hunden hadde det best hos meg i denne perioden. Vi skal flytte sammen igjen nå snart da, gleder meg til å være to om ansvaret igjen, men det var også fint å erfare at jeg hadde klart å ha henne alene om jeg måtte. Anonymkode: aa8c6...30a
SPOCA Skrevet 4. juli #19 Skrevet 4. juli Selvfølgelig har vi tenkt på det. Derfor har det stått i samboerkontrakt og senere ektepakt/testamente om dyrene og hva som vil skje med dem.
AnonymBruker Skrevet 4. juli #20 Skrevet 4. juli Livet skjer. Man kan ikke planlegge for alt. Jeg synes det er viktigere å ikke være så dømmende, det kommer man lenger med. Men ellers, vi er så ansvarlige dyreeiere begge to at dyrene våre ville fått det bra både hos meg og ham.Det hadde ikke hatt en utfordring. Hvis han hadde hatt et sterkt ønske om å beholde dem, hadde jeg vært helt trygg på at de hadde hatt det fint. Men vi ville nok delt dem mellom oss. Anonymkode: 2705c...e50
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå